I sin jobb i PPT følte Elisabeth Rognli at hun var for langt unna der læringen faktisk skjer. Mentor Nord AS ble løsningen for å hjelpe elever som ikke mestrer den standardiserte læringen i norsk skole.
– Jeg har lyst å jobbe direkte med mennesker, for at dette skal gi mening for meg. Det aller artigste er å se mennesker få trua på seg sjøl igjen; at de kan noe, at de har en verdi. Ofte når de kommer hit, så tenker de ikke det om seg sjøl, for de mestrer ikke det blir målt, og at det ikke er fokus på de positive kvalitetene, men fokus på det de ikke får til, opplyser Rognli.
Én til én undervisningen til Rognli har fokus på hvordan de ulike elevene lærer best.
– Jeg kan gjøre en forskjell for de enkelte, og det er artig når de mestrer. Her kan de lære på en annen måte. Det er for lite fokus i skolen på hvordan vi er skrudd sammen oppe i hodene våre. De må lære å lære. Verken barn, ungdom eller voksne som kommer hit aner hvordan de lærer best, forklarer pedagogen.

Gnisten
Og resultatene kommer raskt.
– Det å se den gnisten, at de vil lære, om de er ni år, eller 13, eller 18 år. Alle de gode møtene, de gode klemmene, og smilene når de føler at de har mer kontroll over sitt eget liv.
Rognli sa opp sin faste jobb i Pedagogisk Psykologisk Tjeneste i Midt-Troms. Nå er hun spesialpedagogisk koordinator ved Nordborg skole i Finnsnes. Hun stiftet selskapet Mentor Nord AS, leide lokaler i Finnsnes sentrum, og undervisningen gjøres i hennes fritid.
Rognli forteller at selskapet ikke har større inntjening enn at hun får betalt husleie og en regnskapsfører. Med ni års høyere utdanning har hun en solid kompetanse, og holder også foredrag og kurs.
– Dette er ikke noe stort utbyttefirma. Bakgrunnen for dette firmaet var å komme tettere på folk. Jeg koser meg med én til én undervisning. Jeg får reise over hele landet og holde kurs og foredrag om ting som jeg brenner for.

Nok til å rope: Alarm!
Det er ett fag som de aller fleste kommer for å få hjelp med.
– Nesten samtlige kommer hit for matematikken. Noen har strøket i videregående. Noen er i ferd med å stryke, og er desperat, mens andre booker undervisning for et helt år, eller noen velger et sommerkurs, som er ment å gi basisferdighetene. Ikke alle skal få fem eller seks, men de skal mestre. Bare det å ha nok ferdigheter til ikke å grue seg for å handle.
Og matematikkproblemene går langt nedover i klassetrinn, og følger elevene ut hele ungdomsskolen, og dette synes Rognli har fått altfor lite oppmerksomhet.

Selvoppfyllende profeti
Konsekvensene av matematikkvansker blir synlige i yrkeslivet, og privat.
– Det er et enormt handikapp i livet, for vi trenger matematikken til så mye. Det har så mange praktiske konsekvenser, og kjenner på en måte bare til lese- og skrivevansker. Men de som sliter innenfor matematikken hører vi ikke om, uten de som havner i luksusfellen. Det å ikke klare å legge sammen et enkelt regnestykke. Det er absolutt ikke greit. Sommerjobb i butikk, og de gruer seg til at folk skal betale kontant. Det er dumt å ha det slik, og det går ikke over så snart de blir 18 år. Ungdommene har akseptert å være dårlig i matematikk, for det er en selvoppfyllende profeti, siden foreldrene heller ikke fikk til matematikk.
Mestringen de føler hos Mentor Nord fører med seg både smil og tårer.
– Det smilet som kommer med mestring, og for noen kommer tårene, for det ligger mange års frustrasjon. Mange beskriver seg som dum eller idiot, og slik kan vi ikke ha det i Norge. At ungdommer frivillig ønsker å ta sommerkurs i matematikk sier sitt, mener Rognli.

Gleder seg til lange dager
Siste halvdel av skoleåret 2018/19 har det tært veldig på fritiden til Rognli, og fra og med januar til midten av mai har hun jobbet hver helg.
– Det er artig å se hva som skjer når mestringen kommer. Det er det som gir meg mening, og gjør at jeg gidder å undervise i helgene. Det blir lange dager, men det er kjempeartig, det er kokartig, for det gir meg energi. Det å skape endring og utvikling for mennesker. Det å glede seg til å gå på jobb, det er godt.
Rognli presiserer at hun ikke driver leksehjelp, men kan hjelpe elevene i fagene. Og kan også hjelpe med tips og triks til enkelte barn eller familier.
– Når de kommer hit har de allerede gjort seg sårbar, og jeg er veldig takknemlig for at de vil komme hit. De legger utfordringen, hjertet eller sårbarheta i hendene mine. For noen er jeg det siste håpet, og jeg må forvalte den tilliten riktig. Jeg føler jeg er heldig. Jeg elsker det jeg gjør. At jeg får jobbe så tett på mennesker. Jeg står veldig stødig på føttene i det faglige. Jeg kan utrede. Ikke for å få en merkelapp, men finne ut hvordan jeg kan hjelpe.