B-Three = Musikalsk eleganse

B-Three serverer låtene  med en sånn løs og ledig eleganse at musikken har spasert med lettbeint og behagelig gange langt inn i kroppen før jeg registrerer den.

Trioen B-Three, med swingjazz eller jazzswing,  holder et vidunderlig høyt nivå. Det lekne kjennetegner jazzen, og disse tre har  en solid evne til å bruke hver eneste tone til å behage øregangene med leken musikalitet.

B-Three. Fra venstre: Svein Erik Pedersen, Sigrid Sørgaard og Kjell Tore Nordli. Foto: Rune Ottarsen

– Dette er det fineste jeg kan gjøre. I B-Three får jeg spille 100 prosent det jeg har lyst å spille, forteller Kjell Tore Nordli, motoren og den store drivkraften i trioen.

– Hvordan er det å få leke deg så mye?

– Det er fantastisk herlig. Jeg har en frihet som er helt enorm. Det finnes likevel grenser for hva jeg har lov å gjøre, selv om det er jazzmusikk, fordi vi spiller en type jazz som må holdes sånn passelig innenfor rammene.

God musikalsk kjemi mellom Sigrid Sørgaard og Kjell Tore Nordli. Foto: Rune Ottarsen

– Jeg hadde ikke trodd jeg kom til å gjøre jazz. Det er veldig artig, annerledes og utfordrende. Jeg må utfordre meg sjøl for å kunne henge med Kjell Tore, forteller vokalist Sigrid Sørgaard.

Sigrid Sørgaard trives i B-Three. Foto: Rune Ottarsen

– Sigrid er fantastisk. Jeg er veldig stolt av å spille med henne. Hun har utviklet seg enormt. Det er veldig lett å jobbe med henne. Jeg trenger å si veldig lite, skryter Nordli.

– Vi gjør det sjelden likt hver gang, og det er det som er så spennende med jazzmusikk, smiler han.

Målselving, perkusjonist og trommeslager Svein Erik Pedersen kom inn i B-Three i sommer, og har tilpasset seg en uvant musikkstil sammen med de to bardudølene.

– Swing har jeg vært borti, men jazzpreget har jeg ikke touchet så mye, forteller Pedersen.

Svein Erik Pedersen er ny i B-Three, og liker de nye utfordringene. Foto: Rune Ottarsen

-Hvordan er det å spille med Sigrid?

– Vi har fått flere kommentarer på at hun er i verdensklasse, og jeg er enig. Hun synger rent treffer alltid tonene.

– Enn han bak orgelet?

– Han er bare å henge på. Han er i verdensklasse – uten tvil.

Kjell Tore Nordli. Foto: Rune Ottarsen
Sigrid Sørgaard. Foto: Rune Ottarsen
Svein Erik Pedersen. Foto: Rune Ottarsen
Sigrid Sørgaard og Kjell Tore Nordli. Foto: Rune Ottarsen
B-Three. Foto: Rune Ottarsen
Sigrid Sørgaard. Foto: Rune Ottarsen
Jazzklubbstemning på Hugos Pub med B-Three. Foto: Rune Ottarsen

Aksjonerte mot nedleggelse av ambulansebåten

Sør-Senja er avhengig av ambulansebåten fra Harstad. Sammen med Sør-Troms-øyene markerte Tranøyfolket søndag ettermiddag at de er motstander av UNNs nedleggingsplaner. Sju anløp fikk besøk aksjonsgruppa, som filmet alle fakkeltogene.

I Skrolsvik var det rundt 150 mennesker som viste at de ønsker å beholde ambulansetilbudet. Med en reisevei på 20 minutter over havet til Harstad er det forståelig.

– Det er kort tid over sjøen til Harstad. Båten er viktig, fordi det skaper trygghet, og tar de bort ambulansebåten skapes det enorm utrygghet. Sykehjemmet og folk på Sør-Senja bruker ambulansebåten. Styret i UNN må tenke seg om, fordi de svekker beredskapen, og reversere det de tenker å gjøre, sier Birgit Andreassen.

Mange møtte opp for å markere at de ønsket å beholde ambulansebpåten fra Harstad.           Foto: Rune Ottarsen

– Vi skal jobbe for beredskapen innenfor helse og transport til sykehusene. Det er viktig å ha kortest mulig tid – responstida må være så kort som mulig, poengterer Martin Arne Jensen.

Fakler i mørket er godt redskap for å markere og demonstrere. Foto: Rune Ottarsen

– Dette er en så viktig sak, at vi må støtte opp. Vi er alle avhengig av ambulansesystemet, enten til sjøs, i lufta eller på veien. Myndighetene må ta dette på alvor, presiserer Gunn Langaas.

– Vi må sikre en trygg helse for folk som bor her. Selv har jeg hytte her, men tenker mest på de fastboende, forteller Liv Halldis Sandvik.

– Jeg er her for å protestere mot en veldig, veldig dårlig avgjørelse. Jeg ønsker at den skal reverseres, forklarer Einar Svendsby.

Aksjonsgruppa som besøkte de berørte øyene hadde med kamerateam. Foto: Rune Ottarsen

– Vi markerer misnøye mot at de skal legge ned noe som fungerer, forteller Tor Iver Benjaminsen.

– Det er kjempeviktig å markere at vi er sterkt uenig i at ambulansebåtene og den beredskapen som er i øyriket skal forvitres på en sånn måte, sier ordfører i Tranøy, Jan Fredrik Jenssen.

Aktive unger får venner

“4H skal utvikle en aktiv og samfunnsengasjert ungdom med ansvarsfølelse og respekt for dyr og mennesker.” Det klarer Gaupa 4H i Lenvik kommune helt fint.

De fire H-ene er: Klart Hode, Varmt Hjerte, Flinke Hender, God Helse skinner tydelig gjennom hos foreningen Gaupa 4H som er lokalisert i Nybygda på Senja.

Det er full aktivitet én time før årets høstfest, og det er medlemmene som har ansvaret for alt som skal skje denne dagen.

Isabel Bodin og Synne Engkrog presenterte fotoprosjekt under høstfesten til Gaupa 4H. Foto: Rune Ottarsen

Høstfesten er hovedsakelig presentasjon av årsprosjektene til de forskjellige gruppene i klubben. Isabel Bodin og Synne Engkrog viste fram bildene de hadde tatt innen temaet “Fotografi”.

– Vi har tatt fotokurs. Hovedmålet var å lære noe nytt med kamera, lære å bruke kamera, lære hvordan vi tar bilder, rett og slett, forklarer Bodin.

Men først og fremst så snakker medlemmene i Gaupa 4H varmt om vennskap.

– Vi kommer oss i aktivitet, sosialiseres, møter nye folk, forteller Bodin.

– Det er artig på leir og kurs, for da møter vi andre som har samme interesser, komenterer Engkrog.

4H har kurs og leir det første halvåret hvert år. Norgesleir, fylkesleir og nordisk leir.

Jan Birger Nordli med prosjektet Natursti som han har laget sammen med Tobias Eide. Foto: Rune Ottarsen

En annen som trives godt i Gaupa 4H er Jan Birger Nordli. Han og Tobias Eide har laget spørsmål med bilder og alternativer til en lokal natursti som åpnes til våren.

– Det er bra her, for jeg får mange nye venner, og får være med på kurs og leir. Også er det artig å lære, forteller Nordli.

Kurt Fredrik Andersen, Sofie Bodin, Adrian Bruun, Casiane Karlsen og Perylinn Nordli i “Bli med ut”. Foto: Rune Ottarsen

Det har blitt mange turer ute i naturen for “Bli med ut” – gruppa. De har vært på gårdsbesøk i Salangen, lekt mye ute, laget bål, stekt pizza med vedfyring, snekret fuglekasser og mye annet.

– Det er gøy og vi kan få nye venner. Vi leker, lager mat på bål og er på tur. Og lærer å være dyrevenn, oppsummerer Sofie Bodin og Casiane Karlsen.

– Jeg får gode venner. Vi har vært på en gård og melka geiter, strøk på geiter og ridd på hest, forklarer Perylinn Nordli.

– Jeg liker å være ute. Jeg har vært med dyr, laget fuglekasser og fått nye venner, forteller Kurt Fredrik Andersen.

Felicia Karlsen og Solveig Angelica Andersen hadde ansvar for underholdningen på høstfesten. Foto: Rune Ottarsen

Felicia Karlsen og Solveig Angelica Andersen hadde ansvaret for underholdningen. Det har vært deres prosjekt fram mot høstfesten i Midnattsli Bygdehus.

Solid spilleglede under framføring av sketsjer. Foto: Rune Ottarsen

Karlsen hadde satt sammen et solid knippe morsomme sketsjer, som hele medlemsgruppa var med og framførte. Andersen debuterte som konfransier med glans og klarte seg fint foran et passelig stort publikum.

Isabel Bodin med sang og ukulele. Foto: Rune Ottarsen

Organiseringen er tydelig demokratisk med kun barn og ungdommer i styret, mens de voksne kun er rådgivere. Styremedlemmene kurses av 4H Troms om hvordan være sekretær, kasserer, leder og nestleder.

Rådgiver og organisator Marianne Aanderbakk og undertegnede godkjente alle prosjektene til medlemmene i Gaupa 4H. Foto: Rune Ottarsen

Det viktigste er ikke å vinne

Du har sikkert hørt det før, men disse mener det: Det viktigste er ikke å vinne!

Volleyballgjengen som møtes hver mandag i Vangsvik ser på treningene som en fin sosial møteplass, og det å få til jevnt og godt spill er det viktigste. Nå skal de spille turnering i Gryllefjord – heller ikke der er det viktigst å vinne.

Roy Gunnar Olsen til venstre og Kjetil Adolfsen til høyre. Foto: Rune Ottarsen

– Dette er for trimmen, og selvfølgelig for at det er gøy. Og at vi endelig kan trene mot ei turnering, og få spille mot andre gjør det mer interessant, forteller Kjetil Adolfsen.

– Det å tape kamp gjør ingenting, så lenge det er jevnt og vi får til spillet. Det er artig å vinne, men godt spill er viktigere, forklarer han.

Nikolaj Nyheim. Foto: Rune Ottarsen

15-åringen Nikolaj Nyheim liker å spille med de eldre og erfarne.

– Det er artig, men utfordrende. Og når det er utfordende blir det enda artigere. Det artigste er å få til godt spill. Der det tar tid å få poeng og begge sider får godt spill. Det er da det er artig og jeg får adrenalin og det blir tempo, forklarer Nyheim.

Linn Elisabeth Nilsen. Foto: Rune Ottarsen

– Steikanes artig. Det viktigste er at begge lag får til et bra spill, konkluderer Linn Elisabeth Nilsen.

– Og et inkluderende spill, der alle får være med. Det er kjempeviktig, kommenterer Veronika Huseby.

Audun Sivertsen. Foto: Rune Ottarsen

– Det er sosialt, en positiv aktivitet i bygda og god trening, også binder det sammen nabobygdene. Vi gleder oss til høsten og volleyball etter pausen på sommeren. Også er det fint at det er ungdom og eldre, damer og herrer, oppsummerer Audun Sivertsen.

Vegard Johnsen til venstre og Nikolaj Nyheim til høyre. Foto: Rune Ottarsen

– Jeg er ofte på trening, men det er med ungene. Så det er artig å ha en egen aktivitet, selv om det blir mest innimellom. Det er artig å spille og fint å treffe kjentfolk jeg ikke ser til vanlig, forteller Vegard Johnsen.

Veronika Huseby. Foto: Rune Ottarsen

– Det er veldig givende, og godt for sjel og kropp. Dette er noe jeg virkelig brenner for. Også er det veldig sosialt og kjempeartig, forteller Veronika Huseby.

Praktisk skole og praktisk arbeid – det er viktig

Elever som liker praktisk arbeid og å være ute, og en skole som heldigvis har skjønt akkurat det.

Lørdag fikk elevene på Senja videregående skole avdeling Gibostad vise fram sine yrkesvalg på markedsdag.

Benjamin Broks, Markus Albert Olsen, Simen Brones og Edwind Johansen viste fram kveita de hadde fisket som en del av undervisningen innen faget Fiskeri og fangst.

– Jeg tenker å gå Fiske og fangst og jobbe i båt. Det er det som er mest artig. Artig å være ute på havet og fiske, smiler Benjamin Broks fornøyd.

– Jeg trives godt ute på havet, og føler at dette var riktig valg for meg. Jeg føler meg fri på havet. Også er undervisningen mye praktisk, forklarer Markus Albert Olsen.

– Det er dette jeg har lyst til å gjøre. Jeg trives på havet, og det er veldig artig, forteller Simen Brones.

Fem som liker praktiske skolefag. Fra venstre: Mariel Johansen, Markus Albert Olsen, Edwind Johansen, Simen Brones og Benjamin Broks. Foto: Rune Ottarsen

Mariel Johansen har valgt Akvakultur sitt andre år på skolen. Hun synes faget er spennede og er inne i en praksisperiode i bedrift.

– Jeg liker ikke å sitte inne på skolebenken, men liker å være mye ute, så dette er ei grei linje å gå, forklarer hun.

Kommende agronomer som solgte egenproduserte poteter og grønnsaker. Fra venstre: Maylen Pettersen Norum og Maiken Helen Pedersen. Foto: Rune Ottarsen

Også de som har valgt å være sine skoledager på landjorda, har praktiske dager.

– Hva synes dere om å selge det dere selv har produsert? Ligger det stolthet i dette?

– Det er artig. Ja, det er jo vi elever som har plantet og tatt opp alt av grønnsaker og poteter, forklarer Maylen Pettersen Norum.

Norum blir å bruke agronomutdanningen innen gårdsdrift, mens Maiken Helen Pedersen har valgt en annen retning.

– Hest. Jeg skal jobbe med hest. Jordbruk er ikke helt min greie, forteller Pedersen.

“Bærstatiske Egg UB. Fra venstre: Håvard Engum Pedersen, Agnete Elvebo Karlsen og Kaisa Skjemstad Larsen. Foto: Rune Ottarsen

Inne på “Gårdsbutikken” står Håvard Engum Pedersen, Agnete Elvebo Karlsen og Kaisa Skjemstad Larsen i ungdomsbedriften Bærtastiske egg. De har spesialisert seg på produksjon og salg av egg fra frittgående høner og syltetøy fra sjølplukket bær.

– Det er veldig bra og det har vært masse folk innom i dag, forteller Pedersen.

– Hvordan er det å selge det dere selv produserer?

– Det er jo artig at folk velger å kjøpe det som vi har produsert. En fin opplevelse, svarer Karlsen.

– Så vi er jo litt stolte, kommenterer Larsen.

– Hvordan er det å selge varene i et såpass gammelt lokale?

– Vi går jo tilbake noen år og det er koselig, svarer Larsen

– Det er noe annet å stå inne i et nytt og fint lokale, men det jeg synes det er koseligere her, forteller Karlsen.

Fra venstre: Stian Meland, Håkon Skjeggerud Hansen, Ingeborg, Kanchai, Oskar og Ida Akselsen. Foto: Rune Ottarsen

Håkon Skjeggerud Hansen går Villmarksliv. Faget er veldig praktisk orientert med turer, overnattingsturer, kajakk, kano, klatring, snøskuter, traktor og andre uteaktiviteter.

-Jeg synes det er artig med friluftsliv, og i tillegg får jeg studiekompetanse, så jeg får begge deler, forteller han.

Stian Meland har valgt Landbruk.

– Fordi faren min er bonde. Vi lærer om for eksempel skogbruk, og mye som er nyttig for en bonde. Det er interessant og her er mye fine folk, forteller Meland.

– Jeg går hest, kommer det kontant fra Ida Akselsen.

– Hva blir du av å gå hest?

– Det er et fordypningsfag innen Landbruk, så jeg blir uansett agronom hvis jeg går tre år.

– Hvordan er det å gå ei praktisk linje?

– Det er i hovedsak enkelt, fordi det er gøy og mye praktisk.

– Og likevel sitter du igjen med ei solid utdanning.

– Jeg blir agronom, og det kan jeg gjøre mye med, men jeg må gå påbygning for å få generell studiekompetanse.

– Så du liker ikke teoridelen?

– Ja, det stemmer.

Kinosjef og filmelsker – en fin kombinasjon

Kinosjef Kay Erling Ludvigsen er en filmelsker som også elsker de enkle og overfladiske filmene. Men de får aldri samme status som klassikerne. 

– Film har mange bruksområder. Film kan brukes til å skildre dype, alvorlige følelser; fine, flotte følelser eller tunge, mørke følelser, forteller kinosjef ved Finnsnes Kino, Kay Erling Ludvigsen.

– Ellers så kan film brukes til å få en velfortjent pause fra hverdagen, og synke ned i stolen eller sofaen og bare kose seg. Jeg kan se en helt ubrukelig amerikansk komedie, hvis det er det jeg har lyst å se.

– Er det deilig å se en film “uten mening”?

– Jeg tenker at du må se en film for det den er. Det vil si at jeg kan slappe av og kose meg til “Die Hard” og sette pris på den. Jeg kan også se en dramatisk film om en middelaldrende kvinne på TIFF (Tromsø Internasjonale filmfestival) og kose meg like masse. Det er alt til si tid.

– Hva kjennetegner en skikkelig god film, en klassiker?

– En film du ikke klarer å glemme, som ikke slipper taket i deg og som du jevnlig er nødt å komme tilbake til.

– Hver eneste høst seg jeg Gudfaren-trilogien. Det er klassikere for meg. Det er filmer som har absolutt alt; spenning, intriger, kjærlighet. Og de har mange karakterer som gjør dypt inntrykk på meg med sterke skuespillerprestasjoner. Det er noe med de personlighetene, slik som Michael Corleone, som fascinerer folk.

– Og på toppen av det er det filmingen, musikken og den stemningen som Coppola klarer å skape. Alt dette smeltet sammen og det ble helt fantastisk filmer.

– Hva kommer det av at i Norge er klassikerne filmer av typen Fjols til fjells og Tante Pose?

– Vi har aldri tatt norsk film alvorlig. De norske komediene var aldri ment å være alvorlig, så de ble akseptert. Det tok lang tid før det norske folk omfavnet de seriøse norske filmene.

Kay Erling Ludvigsen liker seg å mye film. Foto: Rune Ottarsen

Ludvigsen går gjennom 1970- og 1980-tallet med regisører som Wam og Vennerød og Vibeke Løkkeberg, som bommet på det norske publikummet.

– Vi hadde en periode med regisører som var inspirert av fransk og spansk film, men det ble fransk og spansk film på norsk, og det traff ikke publikum. For min del var de første norske filmene som traff meg laget av Pål Sletaune, som midt på 1990-tallet laget “Amatørene” og “Budbringeren”. Disse filmene ble gjort så norsk som mulig. “Budbringeren” er ei nitrist skildring av det norske postvesenet, og det traff publikum.

Internett er et godt verktøy for å finne ut hvilke filmer han vil vise i Finnsnes Kino. Foto: Rune Ottarsen

– Velger du kinofilmer ut fra at du må ha et visst antall innenfor spesielle sjangere innenfor en periode?

– Jeg har eksperimentert ganske mye med programmet og det er ikke lett å bli klok på hva folk vil ha, og ikke vil ha. Det er seks til ti premierefilmer er tilgjengelige hver helg og vi har ikke kapasitet til å vise alle. Vi må alltid ha en god barne/familiefilm på programmet og en god ungdoms/voksenfilm. Den største gruppa har vært barnefamilier. Den neste gruppa var de mellom 14 og 26 år.

I februar kommer Amundsen. Foto: Rune Ottarsen

– De siste par årene har vi fått flere voksne og det har blitt større bredde. Jeg klarer ikke å tegne den gjennomsnittlige kinogåer lenger.

– Seniorkino har slått an. Hvilken opplevelse har du av de kinogjengerne?

– Det er en annen type pensjonister vi har i dag. De er mye mer aktiv og har god helse, er kulturinteresserte. I starten var jeg forsiktig, slik at det ikke skulle bli for drøyt. Nå er jeg nesten ikke redd for noe og lurer på hva jeg skal utfordre dem med neste måned. De syntes for eksempel “Skjelvet” var kjempetøft. Vi skal ikke undervurdere dem, det har jeg skjønt.

En musikalsk maktdemonstrasjon

Det var ikke meningen å ta ett eneste bilde, ikke skrive ett eneste ord. Men – når noe er så kraftfullt, mektig, vakkert, engasjerende, følelsesmessig sterkt…

Konserten med Queen-låter ble en sjelden følelsesreise. Det er ikke lett å forklare hvordan musikk kan påvirke meg så intenst og sterkt, og trykke på nerveknapper jeg ikke visste eksisterte. Musikk jeg allerede hadde et nært og sterkt forhold til gikk gjennom et nytt filter, fikk nytt liv, ny mening og ga meg nye opplevelser.

Balladene plasserte følelsene i de ytterste cellene i kroppen. Noe så medrivende, ekstatisk og oppløftende som måten bandet, korpset og vokalistene serverte tempolåtene skal du lete lenge etter. Og de pompøse låtene ble holdt akkurat nok igjen. 40 musikere med en maktdemonstrasjon av en konsert.

Særdeles vellykket versjon av Bohemian Rhapsody, både visuelt og musikalsk. Foto: Rune Ottarsen

Lokal kvalitet i alle ledd og et elektrisk publikum som jublet, klappet takt, trampet takt og danset i Salangen Kulturhus lørdag kveld. Å kjenne at sanger jeg har et så sterkt forhold til blir behandlet på en så god måte, med så mange riktige valg i arrangementene, i detaljene kommer til å sitte lenge i kroppen.

Knut Erik Østgård og Tom Andersen. Foto: Rune Ottarsen

To vokalister, Tom Andersen og Knut Erik Østgård, som utfylte hverandre og gjorde hverandre gode. To vokalister med hver sine vokalmessige styrker løftet musikken og ga oss sine versjoner, sine tolkninger – og vi frydet oss. De tok oss med, ganske enkelt.

Dirigent Stian Davidsen Kleppe, vokalist Tom Andersen, koristene Kathrine Mari Nordgård, Trine Torgersen og Ruth Bente Aglen. Foto: Rune Ottarsen

Tre korister, Kathrine Mari Nordgård, Trine Torgersen og Ruth Bente Aglen, som ga akkurat den riktige mengden påfyll til hovedvokalen. Og da de selv sang solo gå de oss sjelfulle tolkninger på høyt nivå.

Daniel Rustad, Grethe Davidsen Kleppe, Geir Ove Mortensen, Stian Davidsen Kleppe, Tom Andersen, Kjetil Christensen, Knut Erik Østgård, Kathrine Mari Nordgård, Trine Torgersen og Ruth Bente Aglen. Foto: Rune Ottarsen

Bassist Geir Ove Mortensen, gitarist Daniel Rustad og pianist Tor Magnus Østvik viste et høyt kvalitetsnivå. Og dette herlige, fundamentale Salangen Musikkforening, som skaper nye opplevelser Queen sin veletablerte musikk.

Knut Erik Østgård, Tom Andersen og Stian Davidsen Kleppe. Foto: Rune Ottarsen

Hatten av og krona på for disse vanvittig musikalske menneskene. Og juvelen i krona: Stian Davidsen Kleppe. Mannen som har brukt all sin musikalske kompetanse i å arrangere disse klassikerne for korps. Han har truffet så sinnsykt godt, gitt låtene nye dimensjoner, detaljer og visualitet.

Og en heftig og begeistret hyllest til det fantastiske publikummet som løftet denne konserten på vinger.

Et engasjert publikum i Salangen Kulturhus. Foto: Rune Ottarsen
Salangen Musikkforening. Foto: Rune Ottarsen
Med originale Queen på veggen. Foto: Rune Ottarsen
Trine Torgersen og Ruth Bente Aglen med Love og My Life. Foto: Rune Ottarsen
Tom Andersen og Daniel Rustad. Foto: Rune Ottarsen
Queen-hyllest i Salangen Kulturhus. Foto: Rune Ottarsen

Swing innom for en swingom

Det swinger heftig hos Senja Swingklubb på Grasmyra tirsdagskveldene. En salig blanding av swingmusikk og rock´n´roll gir de riktige rytmene til det kursdeltakerne nettopp har lært.

Her er en god miks av instruksjon og dans, og en god miks av erfarne dansere og nybegynnere.

Robert Hundstad er en av de erfarne og er en trygg partner for de uerfarne, samtidig som han elsker å danse swing.

-Jeg synes det er veldig artig. Det er veldig givende å være her og danse, og veldig god trim. De nye lærer fort og det er fin progresjon, forteller Hundstad.

-Jeg liker å danse. Swing er veldig gøy, og god trim. Jeg føler meg fri. Godt for hele kroppen, også inni, smiler Somjai Siangwilai.

Robert Hundstad og Somjai Siangwilai fant rytmen. Foto: Rune Ottarsen

-Jeg blir i kjempegodt humør, og alle bekymringer fer ut av hodet, og jeg blir gladere, sier Mona Hagensen.

-Jeg har danset swing i mange år, men hadde lyst å lære meg noe nytt og noen nye steg. Dette er kjempetrim, forklarer Per Kyrre Berglund.

Per Kyrre Berglund og Mona Hagensen koser seg på dansegolvet. Foto: Rune Ottarsen

– Det er koselig. Jeg liker å danse, forteller Amporn Sonaya.

– Det er godt å få en rytmisk bevegelse og kjenne at kroppen er med i rytmen, og lære den kroppskontrollen. Utrolig artig å kjenne mestringsfølelsen og kjenne når teknikken stemmer, forklarer Svein Erik Sørensen.

Amporn Sonaya og Svein Erik Sørensen øver på detaljer. Foto: Rune Ottarsen

-Jeg synes det er artig og har hatt lyst å være med lenge. Nå passet det endelig. Det er godt å danse og være i aktivitet, også er det sosialt, sier Ronny Pedersen

Helene Ryvoll og Ronny Pedersen i full swing. Foto: Rune Ottarsen

– Det er artig, så lenge jeg får det til, men jeg blander min gamle swing inn i det nye og da blir det problematisk, forklarer Eva Isaksen.

 

To erfarne dansere: Christoffer Gschib og Eva Isaksen. Foto: Rune Ottarsen
Godt humør og danseglede: Amporn Sonaya og Per Kyrre Berglund. Foto: Rune Ottarsen
Instruktørene Brita Johansen og Leif Simonsen viser hvordan det skal gjøres. Foto: Rune Ottarsen 

Mektig og helhjerta i Salangen

25 legendariske Queen-låter er arrangert for korps og band. Salangen Musikkforening med 40 amatørmusikere på scenen i Salangen Kulturhus 12. og 13.oktober. 

Alle foto: Rune Ottarsen 

Repertoaret er økt med noen låter siden forrige to konserter samme sted i april i år. Selv om det er pirk og terping på detaljer de siste øvingene, er det humør og spilleglede som preger gjenget i Salangen.

-Jeg er med fordi det er artig å spille annet enn vanlig korpsmusikk, forteller Einar Harald Wold.

– Hvordan er det å øve på et sånt detaljnivå?

– Det viktigste er å lære melodiene, svarer Wold, før Steffen Masterbakk fortsetter.

– Når du kan sangen kommer mye av seg sjøl, men detaljene kommer ikke gratis og det er mye øving. Det er hobbyen vår, så det er artig øving, forklarer han.

– Hvordan er det å være med på dette?

– Vi får mulighet til å spille låter vi ikke klarer med vanlig besetning, så det er artig å komme utenfor grensa. Vi spiller mye artig rock og filmmusikk utenom dette prosjektet, men dette blir større og mer helhjerta, svarer Masterbakk engasjert.

Steffen Masterbakk. Foto: Rune Ottarsen

-Det er kjempeartig, veldig interessant og artig å gjøre noe annet. Også er det lærerikt og lærer stadig noe nytt, oppsummerer Grethe Davidsen Kleppe.

Repertoaret diskuteres. Fra venstre: Korpsleder Tonje Utmo, vokalist Tom Andersen, dirigent Stian Davidsen Kleppe og perkusjonist Grethe Davidsen Kleppe.

– Det er artig og tøft. Jeg får en inspirasjon fra de andre og da gir jeg mer sjøl. Når alle spiller samtidig blir det mektig, forklarer Kjetil Christensen.

– Dette er drømmen for en amatørmusiker. Ikke at jeg føler meg som en stjerne, men er med på noe som er svært, kommenterer Trine Torgersen.

Koristene. Fra venstre: Kathrine Mari Nordgård, Trine Torgersen og Ruth Bente Aglen.

– Hva sitter du igjen med etter ei øving.

– Vi er blitt en gjeng, som har det artig i lag. Det er ikke bare å nå målet med konserten, men det er artig hver eneste øving, hele prosessen, smiler Torgersen

– Dette er veldig mye på grunn av Queen. De er blant toppene, i alle fall i mitt hode. Det er fantastisk å være med på dette og spille med kjente og møte nye mennesker, forteller Tord Marthinsen.

Daniel Rustad er en av de som står i front på scenen.

– Hvordan er det å spille el-gitar foran et korps?

– Det er mektig, og får full uttelling av låtene. Det er en stor oppgave og jeg må gi 110 prosent,

– Det er helt fantastisk artig, forteller Wenche Olsen, som kjører helt fra Bjerkvik for å øve.

– Det kan være litt kjedelig å spille horn i korps, så det er godt å få noe som fyrer litt opp. Jeg får spille med band og sang, også er det artigere fordi vi vet at vi får mye publikum, så det blir mer underholdning, forteller Annbjørg Elvebakken, som bor på Setermoen.

Scenen er fullstappet med musikere også under øvingene.

Daniel Rustad med følsomt gitarspill.

Fra venstre: Koristene Kathrine Mari Nordgård, Trine Torgersen, Ruth Bente Aglen, vokalist Tom Andersen og dirigent Stian Davidsen Kleppe.

En god miks av blåseinstrumenter.

Dirigent Stian Davidsen Kleppe har satt sitt personlige preg på arrangementene.

Vokalist Tom Andersen.

Ellen Sæbbe er fra nabokommunen Dyrøy.

Konsentrerte perkusjonister. Fra venstre: Grethe Davidsen Kleppe, Kjetil Christensen og Tord Marthinsen.

Enkel bruksanvisning på trommepaden.

Tor Magnus Østvik på tangenter.

Det et er essensielt for prosejektet at dirigent Stian Davidsen Kleppe har godt humør.

Einar Harald Wold i saksofonrekka.

Vokalist Tom Andersen.

En fokusert Stian Davidsen Kleppe.

Fire som gleder seg til å ta imot publikum i Salangen Kulturhus 12. og 13.oktober. Fra venstre: Stian Davidsen Kleppe, Tom Andersen, Daniel Rustad og Tor Magnus Østvik.

En perkusjonistisk referanse til en legendarisk episode på Saturday Night Live med Christopher Walken.

Livsverket har gitt 40 år gode år

– Det viktigste er ikke at de skal bli store kunstnere, men at de blir duganes mennesker som tør å være seg sjøl resten av livet. Derfor er kulturskolen ei god utdanning, oppsummerer Oskar Larsen (62), etter 40 år som rektor i Sørreisa Kulturskole.

Oskar Larsen, har vært rektor siden første august 1978, like lenge som Sørreisa Kulturskole har eksistert. Larsen tok eksamen ved Musikkonservatoriet 7.juni 1978 og ble tilsatt som rektor samme dag.

Første august startet jobben og han tok tak i de miljøene som allerede eksisterte og ansatte lærere han fant lokalt. 21.september i år var det 40 år siden første undervisningsdag og antallet elever det første året var nesten 80.

– Jeg var 22 år og kjempeglad for å komme hjem igjen og begynne å jobbe. Jeg stilte med helt blanke ark, og hadde ingen forutsetninger: Hva er en kulturskole? Vi bygget gradvis opp til å bli en kjempestor kulturskole, og jeg vil påstå: Kjempegod! Vi lå på 190 elever, og et utrolig nivå. Det var sånn trøkk i bygda.

Kulturelt knutepunkt

Kultur ble et satsingsområde for Sørreisa kommune, og 20 til 30 år etter oppstart var Sørreisa kulturskole inne i sin glansperiode med nesten 200 elever innen musikk, dans, drama og film. Mange fortsatte med kultur inn i voksenlivet og skapte seg levebrød. Kulturskolens arbeid bar frukter på flere plan.

– Vi merket at ungdommene ble trygge på seg sjøl og at ungdommene fra Sørreisa gjorde seg bemerket.. Vi kunne se det på videregående skoler. År etter år med russepresidenter og i russestyrer. Det var elever som hadde lært seg å tørre stå fram og stole på seg sjøl. Det får du gjennom alt som en god kulturskole kan gi. Tryggheten i å stå fram og tørre er utrolig viktig for unger og ungdommer, opplyser Larsen.

Kulturskolen arrangerte LiveZone. Det kom band fra Balsfjord i nord til Evenes i sør.

– Den massesuggesjon og denne iveren etter å spille og se og høre. Vi hadde seks,sju slike arrangementer i året. Kjempe, kjempe, kjempe flott!

Politikken

– Hvordan var det å stå midt oppi det?

– Det var fantastisk å se den myldringen av unger og ungdommer som kom og trøkka på og hadde det fint. Filmframvisning, bildeutstilling og konserter. Det var ei fantastisk fin tid. Vi fikk utvidet tilbudene og fikk drive som en kulturskole, og ikke bare som en musikkskole.

Men så snudde det, og elevtallet gikk fra 170 ene høsten til 38 den neste.

– Hva skjedde?

– På budsjettmøte i 2007 var det ei politisk gruppering som fant ut at: Nei, nå har kulturskolen vokst seg stor nok. Nå må vi prioritere annerledes. Kulturbudsjettet ble redusert med halvannen million kroner og kulturskolen fikk halvert budsjettet. Det var et politisk kjør jeg i ettertid har kalt en tragedie for Sørreisa. De ruinerte alt. Et knips å legge ned, og 10-15 år å bygge opp igjen, sier rektoren oppgitt.

Hjertet i Sørreisa

Det som var bygget opp på systemnivå ble stående; paraplyorganisasjonen Sørreisa Sang- og Musikkråd, som samler og organiserer de musikalske foreningene i kommunen.

– Hjertet i Sørreisa, føler jeg, er et veldig godt og aktivt foreningsliv, som ivaretar alle aldersgrupper, og som etter hvert har fått en god evne til å jobbe ilag. Det er noe jeg tror har kjempestor betydning for Sørreisabygda og Sørreisa kommune.

-Kultuskolen sin kompetanse er inne i så mange ledd og uten det hadde systemet blitt svekket masse. Det er viktig å bruke de ressurspersonene som finnes innenfor de forskjellige områdene. Det har utviklet seg mye i antall foreninger, men samtidig er vi i en situasjon der rekrutteringen ikke er særlig stor, særlig til voksenaktiviteter.

Innenfor sang og musikk har Sørreisa trekkspillklubb, danseband, bluesband, korps og kor. Hver uke er det seks ulike grupperinger som ikke tilhører kulturskolen som øver i lokalene, mens korpsene øver på Sørreisa Sentralskole.

– Vi har et system jeg synes vi skal være stolte av. Vi legger til rette for øvingsrom i kulturskolen. Værsågod, kom og øv. Det fungerer kjempegodt.

Korps

Samarbeidet mellom korps og kulturskole er sterkt. 20 stykker fra kulturskolen er med i aspirantkorpset. Skolekorpset og voksenkorpset kjøper dirigenttjenester hos kulturskolen, som skaper heltidsstillinger for lærere.

– Sørreisa har en sterk tradisjon i korpsbevegelsen, og kulturskolen kan trekke veksel på samspilloppdrag. All aspirantopplæring til skolekorpset skjer i kulturskolen. Alle som vil begynne i skolekorpset er nødt å begynne i kulturskolen. Og 90 prosent av skolekorpset er i kulturskolen og da er det en kjempestyrke for skolekorpset at vi i kulturskolen har holdt de faglig oppdatert. Vi kan lære dem tekniske detaljer på instrumentet som en dirigent ikke får tid til.

– Hvordan er det å møte igjen elever som voksne og etter hvert godt voksne?

– Det kommer tilbakemeldinger om den fine tida de hadde, og det er en kjempegod følelse.

40 år er ganske lenge

Våren 2019 avslutter Oskar Larsen sin karriere som ansatt i Sørreisa og Sørreisa kulturskole.

– 40 år er 40 år, og det er ganske lenge, og jeg har med hånda på hjertet stått på for kommunen og for kulturlivet i Sørreisa. Det er sånn jeg er, og det er jeg stolt av.

Rådet han gir til kommende kulturskolerektorer vil nok overraske mange, men viser en progressiv og nytenkende musikklærer.

– Jeg er spent på hva framtida blir for Sørreisa Kulturskole. Den måten ungdommer opplever musikk på og skaper musikk på i dag er en helt annen verden enn det som vi gjorde. Det med å sette seg ned å terpe på et instrument er det ikke så mange som gjør. Vi kaller det Kygo-effekten; en lettvint måte å skape musikk. Der tror jeg mange kulturskoler har problemer med å følge med i tida. De må rett og slett være i forkant av eleven og gi dem input på opplæringssida, konkluderer rektor Larsen.