Geir Bertheussen Blues Express har aldri vært på det kvalitetsnivået de er nå, og Vossa Rebels lagde musikalsk hurrastemning under Finnsnes-Bluesen fredag kveld. SE BILDESERIE NEDERST!

Snakk om solid åpning av Finnsnes-Bluesen 2018. GB Blues Express lener seg komfortabelt på det skyhøye nivået på sisteplata. Med et slikt låtmateriale trenger de ikke jobbe for å nå publikum og de er imponerende samspilte.

Geir Bertheussen synger så smooth, er så cool på scenen og har tydeligvis funnet den musikalske godplassen. Kai Fjellberg har fingerferdigheter av de sjeldne. Kåre Amundsen viser seg fram som en allsidig trommeslager og moillkoser seg i alle sjangre. Vikar Gunnar Holmstad virker som han har spilt bass i bandet hele livet, og Rune Karlsen utfyller musikken fortreffelig med organisk materiale.

Vossa Rebels er noe så utradisjonelt og spennende som et ungt rockabillyband. Fullstappet av spilleglede, positiv energi og solid kvalitet lagde de liv og leven. En himmelsk fin booking, som tilfører festivalen en ekstra vitalitet. Et solid band som vil tilføre en hver festival det lille ekstra.

Senjakultur tok tidlig kveld, men vil du oppleve litt av det samme, og det som kom etter, er det bare å møte opp tidlig lørdag kveld og få med deg fem band: Cat2Go, 61 Southbound, Vossa Rebels, Reloaded og Geir Bertheussen Blues Express.

En festlig lørdag i Tranøy med Gatefesten på Stonglandseidet og underholdning i regi av Senja Mållag på Sazza, på én og samme dag. 

SE BILDER FRA BEGGE ARRANGEMENTER                                             Alle foto: Rune Ottarsen

Konsertkveld på Sazza i regi av Senja Mållag.

Hvis du skal kjøpe én bluesplate i år – er det denne. Southside er en plate som punkterer alle fastlåste bluestyper. Her er leken Chicago-blues, gruslagt Delta-blues og swingende Texas-blues. Hver låt med sitt eget avtrykk og sin egen tydelige identitet.

Med enkle grep nagler GB Blues Express deg fast fra første takt og slipper ikke taket før de 10 låtene er over. Lyden er ren, kvaliteten er høy og lydbildet detaljrikt med god miks av instrumentering.

Slippes på LP, CD og Spotify 1.september.

Det var på tide at Geir Bertheussen, Kai Fjellberg, Trond Hansen og Kåre Amundsen tok seg tida til å gjøre en skikkelig kvalitetsbevisst produksjon. Da de endelig gjorde det, endte de opp med en solid plate som minsker litt av savnet av John Campbell og Stevie Ray Vaughan.

Grunnpilaren i denne produksjonen er tekstforfatter og gitarist Kai Fjellberg. Med en variasjon fra følsomt gitarspill til gitarriff meislet i stein gir han musikken dybde, ømhet og råhet.

Trond Hansen med en basseleganse som hever hver eneste låt og sørger for at til og med balladene swinger heftig. Kåre Amundsen framstår som en trommeslager som behersker alle varianter innen bluesen. Med velkomponert rytme leder han ekspressen stilfullt gjennom plata.

Vokalist Geir Bertheussen synger forsiktigere og mer følsomt enn før. Han tar seg den lille ekstra tida i hver tone, i hvert ord, i hver følelse, i hver musikalske ytring. Her er det ikke noe jag mot slutten eller neste setning, selv om råheten fremdeles er tydelig til stede. Han utfordrer stemmen, og tar utfordringene med solide kvalitetshevinger gjennom hver eneste tone, gjennom hver eneste låt.

Variasjonen i låtene er store og fyller nesten hele bluesspekteret: Instrumentalen “Cakewalk” sender varme tanker til Stevie Ray Vaughan. “Born on the Southside” med herlig repeterende gitarriff i John Campbells ånd, spyttet ut fra kjernen av Delta-blues. Hoppende “King of My Castle”.

Det definitive høydepunktet “Steppin´Stone” som musikalsk vandrer elegant hånd i hånd med The Robert Cray Band. Den swingende up-tempo balladen “How We Roll”. Rockabillylåten “Hard Times”. Rockeren “Supergirl” med Kai Fjellberg som vokalist. Den dundrende “World is Shakin´” som fillerister sjela. En leken “Too Much of Nothing”. Den slepne “Lone Wolf”.

Mye folk, godt vær og god stemning på Husøydagan lørdag. Her er noen av de som var der.  Alle foto: Rune Ottarsen

Celine, Vilja, Leah, Jenny, Amalie og Sara på Husøydagan.

Mathias og Marte Hanssen Moe.

Kjell Adrian og Victoria Hoel.

Benedicte Myrbakk Larsen er fra øya og pleier å selge saker og ting hjemmefra hun ikke har bruk for sjøl.
– Jeg tjener penger. Det er ganske koselig. Også kan vi møte mange kjente folk, forteller hun.

Britt Venaas, Ingvald Johnsen, Svenn Hugo Sivertsen og Emmy Bonsaksen trives på Husøydagan.

– Det er for å treffe folk og ha det litt sosialt, og kanskje handle litt røykalaks og fisk, opplyser Sivertsen.

Kristin Olsen og Gunnar Torgersen.

– Vi har aldri vært her før, og ville se hva som skjer og høre litt på debatten. Det er den som drar oss hit, forteller Torgersen.

– Er det kjendisene som trekker?

– Det er jo litt artig å få det de sier live, i stedet for på TV, forklarer han.

Jan Ollén var på jobb for Kulta og sjonglerte litt mellom salgsbodene.

– Helt nydelig! Det er utrolig vakkert og en nice gig, så det er bare hyggelig, forteller han.

Jan Eirik Nordahl og Nils Foshaug, ordførere i Sørreisa og Målselv.

Benedicte Hansen og Emma Øseth Pettersen.

Sigrun Loe Sparboe og Julie Willumsen sørget for vakker sang på kaia.

Aleksander Walør på jobb for Salangen Nyheter.

Nicklas Johansen og August Sebulonsen fra Senja Arbeiderparti og nabobygdene Mefjordvær og Senjahopen deltok på politikerstand under Husøydagan. For dem er det politiske møtepunktet viktig.

– Dette er vår arena for å møte lokal ungdom og de som vi skal representere. Så dette er den viktigste arenaen som vi har her ute, forklarer Nicklas Johansen (22).

– Samtidig møter dere storkanonene også. Har det noe å si for dere?

– Det er selvfølgelig artig at det kommer storkanoner sørfra og hit til den nordnorske Arendalsuka og ønsker å diskutere viktige saker, sier August Sebulonsen (21).

Med statsminister Erna Solberg og AP-leder Jonas Gahr Støre på besøk trekkes mange til den lille øya i havgapet på Yttersia av Senja.

– Gjør de kjente politikerne at dere får lettere kontakt med lokale?

– Ja, helt klart. Etter at vi har etablert Senja Arbeiderparti så blir de et trekkplaster for at mange av våre medlemmer vil komme hit til Husøya. Jonas og Erna er de høyeste av de høye og vår arena for å ta opp viktige saker, så for oss er det helt perfekt at de kommer hit, forteller Johansen.

Ole Evensen og Sander Tøllefsen solgte tørrfisk og representerte det nystartede Senja Unge Høyre.

Sander Tøllefsen (13) har nylig startet Senja Unge Høyre, men har ikke et politisk forhold til Husøydagan.

– Jeg har stått i alle år og solgt tørrfesk. For meg er det en markedsplass hvor folk møtes og går rundt og kjøper og diskuterer politikk

– Hvorfor startet du ikke Senja Ungdomsparti? Hvorfor Høyre?

– De som går inn i Senja Unge Høyre trenger ikke å ende opp i Høyre i framtida. Det er noe med at faren min kjører inn til Finnsnes på kommunestyret og vi har hatt mye diskusjoner rundt middagsbordet, og jeg har vært medlem i Unge Høyre siden jeg var åtte-ni år, forklarer Tøllefsen.

Søstrene Hole ønsker med bedriften Senja Moments SA å gi folk gode øyeblikk og oppleve gledene ved naturen. (Tidligere publisert i Nordlys.)

– Naturen er vår religion, føler jeg. Det å bruke naturen, ta vare på naturen og være i takt med naturen. Vi ønsker å ta vare på det som er her; dyrelivet og naturen, sier Sissel Katrine Hole om hvorfor de har startet bedriften Senja Moments SA.

– Det er godt å komme hit. Det er noe med at det er så rolig og fredelig, og mulighet for å gå seg en tur i haugene og bare slappe av, forteller Wenche Jarlesdottir Hole.

Området de eier ligger idyllisk plassert på Sør-Senja med Tranøya som nabo. Det er her de har vokst opp, og det er her de ønsker å tilbringe fritid, og etter hvert også arbeidstid. Gjennom firmaet Senja Moments SA har de introdusert folket i Midt-Troms for en mulig kommende trend, nemlig  Stand Up Paddle (SUP), allerede i fjor høst. De har også et samarbeid med Kajakk Senja og instruktør John Rasmussen for kurs og utleie av kajakker.

– Denne eiendommen er perfekt for vannsport, for det er så rolig farvann, forklarer Sissel.

– Det ligger så skjermet bak øyene, langgrunt mange plasser og veldig fint for kajakker, utdyper søsteren.

Tidlig i sommer kom også en lavvo på plass.

– Folk drar jo hit for å bo i telt og ha bål. Vi ønsker å tilby overnattingsplasser etter hvert, så vi har startet med lavvoen, og så får vi se hvordan det baller på seg.  Også ønsker vi at alle skal ha tilgang til anlegget vi bygger opp, inkludert rullestolbrukere, forteller Sissel.

– Vi har akkurat startet, og selv om vi har tenkt på det lenge, så må vi prøve ut hva vi vil holde på med, sier Wenche.

Området er allerede et populært turområde, og har vært det i mange år.

– Dette er et kjent friluftsområde der allemannsretten råder. Det er lov å campe og folk kan gjøre det de har gjort i alle år. Nå øker turismen, og det kommer folk som ikke er så tilknyttet til området og ikke tar vare på det på samme måte som folk har gjort i mange år, forklarer Sissel.

– Vi har lyst å bruke eiendommen vi har vokst opp og vi vet at mange liker å være her ute. Det er et turområde, og vi vil gjerne ha litt oversikt hva som foregår. Med turister så kommer det søppel og rot, så vi vil ha litt kontroll, kommenterer Wenche.

– Det er mulig vi er påvirket av dem og visste at eiendommen har potensial. Vi har vokst opp her og er vant til at det er rolig rundt oss. Naturen betyr så mye og det er så fint på hele Senja, forteller Sissel.

– Vi liker å være ute og har lyst til å ha dette som en sidebedrift til de vanlige jobbene våre. Det er spennende på Senja med alle bedriftene som har startet opp, forklarer Wenche.

Kim Runar Klodiussen (25) har Tourettes syndrom og har en hverdag med konstante ukontrollerte lyder og rykninger. Nettopp derfor har han valgt seg skuespill som yrke.

Det er på scenen han holder ticsene i sjakk ved ikke å være seg sjøl. For 25-åringen fra Stonglandseidet i Tranøy kommune på Senja blir skuespiller et veldig naturlig yrkesvalg.

– Da er jeg i rolle og må låse meg sjøl ute, for jeg kan ikke la det komme fram. Det er noe med det presset publikum gir. Jeg kjenner det hele tiden, men klarer å holde det inne og delvis slippe det ut med småtriks som for eksempel å klemme kaffekoppen litt hardere og få små utløp, forklarer Klodiussen.

– Så du burde hatt flere personligheter?

– Ja, jeg har prøvd, men det fungerer dårlig i hverdagen. Det er noe med det publikumspresset eller hvis kamera går. Det er noe med den switchen der som gir meg det lille ekstra fokuset – at jeg må hele tida være i det. Det må være full fokus hele tida: Kroppen må være med, stemmen må være med.

Mestringsfølelse

– Er du helt utmattet etter en sånn teaterseanse? 

– Helt utslitt. Det er jævlig å stå der, på én måte, men det er så verdt det, for det er da jeg føler at jeg mestrer ting, og det er da jeg føler at jeg er normal. Det er da jeg ikke sliter med det jeg egentlig sliter med. Det er frispoten med mestringsfølelse, konkluderer han.

– Har du noen ganger en god dag, slik at du utpå kvelden oppdager at du ikke har hatt noen tics?

– Jeg har det hver dag, og det er gode dager og onde dager, også er det gode perioder og dårlige perioder. Med mye stress blir det mer fordi blodet rusher og sånn, kontra rolige perioder, der det generelt er roligere i sjela.

Tok yrkesvalget tidlig

Klodiussen svarer konsentrert og virker fri for tics, men noen sekunders stillhet eller når jeg stiller spørsmål, kommer han med lyder og små utrop.

Det interessante spørsmålet er hvordan han klarer seg ute i det offentlige rom – omgitt av fremmede.

25-åringen fikk de første klare symptomene på Tourettes i sjuårsalderen og fikk diagnosen da han var ni år.

Det var en sjelden diagnose på den tiden, og han ble diagnostisert ved sammenfallende tilfeldigheter.

– Hvorfor valgte du yrket skuespiller?

– Fordi jeg fant ut tidlig på ungdomsskolen at jeg klarte å holde ticsene inne når jeg var foran kamera. Da kunne jeg spille bort mye av Tourettesen.

Forestilling om Tourettes

Senjaværingen har bachelor i drama og teater fra London, men det var mye teori for Klodiussen, så i stedet for å fortsette mot master går han utøvende skuespill på Teaterhøgskolen i Trøndelag.

Klodiussen har laget ei kort forestilling om Tourettes, som han har hatt to framvisninger med for et par år siden. Planen er å lage en lengre og komplett forestilling.

Ideen er å vise en dag fra morgen til kveld. Den baserer seg på monologer og er en presentasjon av hans liv med Tourettes, hans liv og hans Tourettes.

– Tourettes og tics er veldig forskjellig fra person til person. Det er et vidt spekter, og det kan forme seg på mange måter.

– Kan du trene deg i å holde det i sjakk?

– Tygge tyggis, holde på med fidget spinners, tegne i timen eller blinke sakte.

Trylling

Klodiussen forteller at det er mange som har lyst å snakke med han i selskaper og spørre om Tourettes.

– Så det er altså en icebreaker?

– Ja, det blir nesten en icebreaker, men jeg må uansett forklare så de ikke synes jeg er så veldig rar. Det er bedre å fortelle, slik at folk får lære litt om det.

– Hvilken innvirkning har Tourettes på skolesituasjonen din?

– Det verste jeg vet, er eksamen og tentamen, men det er ikke for min del, men jeg tenker at alle andre plages av at jeg bråker. Jeg har gått skole nesten hele livet, så jeg klarer å jobbe og fokusere. Det er slik at det gjør meg sterkere psykisk, fordi jeg må jobbe hele tida med å mestre utfordringer. Det bygger karakter.

Klodiussen har lært seg trylling med kort og mynter. Han tar de letteste triksene og framfører dem slik at folk føler at de er kjempeavanserte.

– Jeg tar de grunnleggende triksene og gjør de kjempebra og nesten helt automatisk. Jeg liker å framføre de triksene som alltid går bra, og som jeg kan improvisere rundt. Jeg ticser ikke like mye. Jeg er i performance-mode, men er en versjon av meg sjøl, og så lenge jeg er meg sjøl, så har jeg tics. Men performance-Kim har ikke like mye tics som hverdags-Kim.

Tidligere rådmann går fra senterleder til å være humorist og underholder på heltid. Oppskrifta er klar: 

– Jeg har en teori om at når folk ler av meg så ler de egentlig av seg sjøl. Det handler om referanser og du lever deg inn i min situasjon. Selv om du ikke har opplevd akkurat det samme så er det en grunn til at det utløser latter: Det ville du også ha gjort eller det har du nesten gjort eller det har du også tenkt.

– Gjenkjenning?

– Ja, man flirer fordi det er sant. Da er vi i kjernen og visjonen til humoren: Hvorfor humor er så viktig og virkningsfullt.

Dette forteller Roy Arne Johannessen som flyttet tilbake til Tromsø etter år som rådmann i Torsken kommune og daglig leder i Målselv Næringshage.

8.juni er han tilbake i Midt-Troms og kjører standup på Hugos Pub sammen med Øystein Isaksen fra Lunheim Standupforening.

Nå er det humor og underholdning på heltid. Etter årevis med revyerfaring ble det en ny verden for Johannessen med stand-up.

– Det spesielle med stand-up er at i formen er den ekstrem enkel og direkte – så rett på. Alt handler om tekst og framføring. Ingen kostymer. Ikke i rolle. Skrevet alt material sjøl. Framfører alt sjøl. Og langt på vei regisserer det sjøl. Sjokkerende langt fra revy til stand-up.

-Humor har en viktigere funksjon enn mange ser. Poengene synker inn og har ei utrolig sterk virkning. Det viktigste med humor er at humor er ikke bare samfunnskritikk, men mye dypere enn man tror. Ting som er hysterisk artig kan også være hysterisk tragisk.

Johannessen har ikke bare forbilder fra stand-up. Programmet “Du skal høre mye”, der humor og tragedie gikk hånd i hånd, har vært en stor kilde til inspirasjon.

– Den beste humoren er det som rører tragedien. Det gjør humor viktig. Jeg synes Rorbua er fantastisk og helt hysterisk artig. For meg er det sittende stand-up. Folk som forteller historier fra levd liv som de kanskje trekker litt lenger.

Lunheim Standupforening ble første steg på veien mot stand-up på heltid. Der fikk han prøvd seg på scenen, og de satte noen grenser for humoren.

– Vi har et utrykk som vi bruker : Vi har lyst å være personlig, men ikke privat. Vi berører ting som handler om livene våre, men får ikke lov å selge ut folk. Jeg har snakket om mine barn på scenen, men aldri på en sånn måte at de kommer dårlig ut av det. Fokuset er på meg og min manglende evne på å være far. Sånne tema rører noe ved folk.

Etter ni produksjoner med stor suksess med Lunheim Standupforening tok Johannessen steget og gjorde aksjeselskap av Nordnorsk Scenekompani og satser fullt og helt på humor og underholdning.

– Du er nødt å bruke tid og fokus for å bli skikkelig god. I humor, slik som alle kulturelle uttrykk, er det en kombinasjon av vilje og evne. Det er ikke nok å være født morsom. Du er nødt til å jobbe hardt og trene på å være morsom. For å bli god må du være mye på scenen.

Skrivestua i hagen brukes flittig. Johannessen er tro mot vedtaket i Lunheim Standupforening: De skal ikke reprodusere gammelt stoff.

– Nye forestillinger – nytt materiale. Mange vil krampeholde på humor som fungerer, men det første vi gjør er å hive det og gå videre. Det setter store krav til å være produktiv.

Ungdomshuset i Fjordgård er det bygdehuset, ungdomshuset og samfunnshuset på Senja med flest offentlige arrangementer i løpet av året.

– Jeg synes det er kjempeviktig for bygda, for å kunne ha et tilbud til folket som bor her. Dette huset er samlingsplassen vår, forteller leder i Ungdomslaget Fjellheim, Nell Olsen.

– Huset betyr mer enn bygdefolket tenker over, sier Kay Martin Seglsten.

– Hvordan er følelsen når huset fylles og folk prater og sjårrer?

– Det er en herlig følelse! Og da veit vi at vi får til nåkka, svarer Nell Olsen smilende.

– Vi får alt til, men folket kan likevel svikte, kommenterer Seglsten.

Aktiviteten er stor med fester, konserter og pubkvelder.

– Det er for å ha et festlig tilbud til bygdefolket og bygdene rundt, og for å holde liv i huset, forklarer Seglsten.

– Jeg får ikke til å lage andre arrangementer enn fest og musikk, flirer han.

Seglsten forteller om et godt samarbeid med nabobygda like ute i fjorden.

– Husøyværingan er veldig flinke å komme over hit, og vi er flinke å fare over dit.

Ungdomshuset ble reist i 1972 og utbygd for omtrent 15 år siden. Da kom det som er scenen og kjelleren. Inntektene går til å oppgradere og det ble gjort en kraftig oppgradering da kledning og vinduer på havsiden nylig ble skiftet.

– Det blir lagt ned bra mye timer her oppe i dugnad, konstanterer Seglsten.

– Blir det som en hobby å dra opp hit og fikse litt?

– Ja, det blir det, svarer han.

Senja Gospel synger gospel fordi det gir dem glede. Nå har de gledet publikum med en helaftens konsert.

– Gospel gjør deg glad. Gospel gjør deg fornøyd, sier Cathrine Schjølberg.

– Det er en veldig fengende musikk med mye glede, forteller Anita Foshaug.

Senja Gospel har øvd mye og godt, og har dyktige solister. Og de har en musikalsk trollmann av en dirigent og musikalsk leder i Erling Svegre. De viste seg fram på en flott måte for over 80 tilskuere i Vangsvik kirke søndag kveld.

Gode og dynamiske arrangementer, sangglede og god variasjon i sjanger. Det siste kan virke litt merkelig, men her var det puttet mye spennende inn gospelpakken – og det fungerte frydefullt.

– Det er herlig! Dette har jeg savnet etter at jeg flyttet fra Tromsø. Det ikke å synge gospel er helt feil, opplyser Cathrine Schjølberg.

– Sangglede! Det er nesten som å ta seg ei treningsøkt. Du får en gladfølelse i kroppen etterpå, sier Børge Lindberg.

– Det er en musikk som gjør at du danser mens du synger, så du bruker jo hele kroppen. Det er mye artigere å synge gospel enn i vanlig kor. Du viser gleden i musikken også gjennom bevegelse, forteller Astrid Myrvang Hagen.

– Fine tekster som rører hjerte og sjel, forteller Jill Johansen.

– Det er noe med gleden i musikken og budskapet. Det å være god, smiler Wibeche Svegre.

– Det gir en glede og en fryd i musikken. Det er noe helt eget med gospel som gir en god følelse innvendig, noe som føles godt, forteller Erling Svegre.

Bygdelaget Samhold ønsker leietakere og bygdehuset står klart til store og små arrangementer. Først ut er Melodi Grand Prix på lørdag.

– Jeg synes det er grufullt at huset bare står her, kommenterer Thorhild Olsen, som representerer de som har driftet huset på Bryggerhaugen siden midt på ´70-tallet.

Renate Hansen og Roy Gunnar Olsen representerer “ungdommene” fra nabobygda Svanelvmoen som kommer inn og “overtar”.

– Vi må forsøke å få det mer utleid, og gjøre noe for at det skal være interessant å leie, forteller Hansen.

Bygdelaget vil gjerne være en god samarbeidspartner for de som ønsker å bruke huset.

– Vi arrangerer gjerne på bestilling etter hva folk ønsker, utdyper Roy Gunnar Olsen.

– Gjerne faste utleieavtaler til jaktlag og årsfester.

Førstkommende lørdag er det Melodi Grand Prix på storskjerm. Det er et forsøk. En start. Et forsøk på å tenke nytt. Et forsøk på å samle folk på huset.

De vil gjerne gi nytt liv til et tidligere velbrukt hus.

– Vi prøver å få med flere yngre. Noe må vi prøve å gjøre for å se om det er liv laga, forklarer Hansen.

Bygdehuset ligger idyllisk plassert oppi bakken like før du starter nedkjøringen mot Svanelvmoen. Sprossevinduer gir en hytteaktig følelse. Muligheten for å dele lokalet i to gjør det ideelt for intime selskaper, samtidig som det er god plass til større selskaper som bryllup og konfirmasjon.

De siste årene har det kun vært julemessa som offentlig arrangement på bygdehuset, og håndarbeidskvelder en gang i uka.

Pensjonistene på Bryggerhaugen gir gjerne stafettpinnen videre til driftige folk i generasjonene under.

– Pensjonistkjerringer som styrer her, praktisk talt. Da vi åpnet etter utbyggingen i 1976 sa vi: Når vi blir pensjonister så slipper vi å holde huset i gang. Men vi er nå her fremdeles, forteller Thorhild Olsen.

Bygdehuset var i god drift på ´70 og ´80-tallet, men det ble stor belastning for den harde kjernen, samtidig som inntektene ble mindre. Olsen forklarer hva som skjedde.

– Vi ble gammel og lei, for det var mye. Her var både bingo én gang i uka og fester rundt en gang i måneden. Vi er ikke ei stor bygd. Det er jo begrenset hva du klarer å stille opp på år etter år.

– Det gikk ikke og vi måtte slutte. Orkester var dyrt og vi måtte ha mye folk for ikke å få underskudd. Da festene begynte å gi underskudd var det ikke noe vits. Bingoene ga også lite inntekt. Det sa seg sjøl. Det gikk til et punkt, og så ble du lei.

– Vi har prøvd så godt vi har kunnet å få huset til å gå og betalt strøm og forsikring. 20.000 kroner bare i ansvarsforsikring. Det er mye penger som skal inn.