B-Three serverer låtene  med en sånn løs og ledig eleganse at musikken har spasert med lettbeint og behagelig gange langt inn i kroppen før jeg registrerer den.

Trioen B-Three, med swingjazz eller jazzswing,  holder et vidunderlig høyt nivå. Det lekne kjennetegner jazzen, og disse tre har  en solid evne til å bruke hver eneste tone til å behage øregangene med leken musikalitet.

– Dette er det fineste jeg kan gjøre. I B-Three får jeg spille 100 prosent det jeg har lyst å spille, forteller Kjell Tore Nordli, motoren og den store drivkraften i trioen.

– Hvordan er det å få leke deg så mye?

– Det er fantastisk herlig. Jeg har en frihet som er helt enorm. Det finnes likevel grenser for hva jeg har lov å gjøre, selv om det er jazzmusikk, fordi vi spiller en type jazz som må holdes sånn passelig innenfor rammene.

– Jeg hadde ikke trodd jeg kom til å gjøre jazz. Det er veldig artig, annerledes og utfordrende. Jeg må utfordre meg sjøl for å kunne henge med Kjell Tore, forteller vokalist Sigrid Sørgaard.

– Sigrid er fantastisk. Jeg er veldig stolt av å spille med henne. Hun har utviklet seg enormt. Det er veldig lett å jobbe med henne. Jeg trenger å si veldig lite, skryter Nordli.

– Vi gjør det sjelden likt hver gang, og det er det som er så spennende med jazzmusikk, smiler han.

Målselving, perkusjonist og trommeslager Svein Erik Pedersen kom inn i B-Three i sommer, og har tilpasset seg en uvant musikkstil sammen med de to bardudølene.

– Swing har jeg vært borti, men jazzpreget har jeg ikke touchet så mye, forteller Pedersen.

-Hvordan er det å spille med Sigrid?

– Vi har fått flere kommentarer på at hun er i verdensklasse, og jeg er enig. Hun synger rent treffer alltid tonene.

– Enn han bak orgelet?

– Han er bare å henge på. Han er i verdensklasse – uten tvil.

Det var ikke meningen å ta ett eneste bilde, ikke skrive ett eneste ord. Men – når noe er så kraftfullt, mektig, vakkert, engasjerende, følelsesmessig sterkt…

Konserten med Queen-låter ble en sjelden følelsesreise. Det er ikke lett å forklare hvordan musikk kan påvirke meg så intenst og sterkt, og trykke på nerveknapper jeg ikke visste eksisterte. Musikk jeg allerede hadde et nært og sterkt forhold til gikk gjennom et nytt filter, fikk nytt liv, ny mening og ga meg nye opplevelser.

Balladene plasserte følelsene i de ytterste cellene i kroppen. Noe så medrivende, ekstatisk og oppløftende som måten bandet, korpset og vokalistene serverte tempolåtene skal du lete lenge etter. Og de pompøse låtene ble holdt akkurat nok igjen. 40 musikere med en maktdemonstrasjon av en konsert.

Lokal kvalitet i alle ledd og et elektrisk publikum som jublet, klappet takt, trampet takt og danset i Salangen Kulturhus lørdag kveld. Å kjenne at sanger jeg har et så sterkt forhold til blir behandlet på en så god måte, med så mange riktige valg i arrangementene, i detaljene kommer til å sitte lenge i kroppen.

To vokalister, Tom Andersen og Knut Erik Østgård, som utfylte hverandre og gjorde hverandre gode. To vokalister med hver sine vokalmessige styrker løftet musikken og ga oss sine versjoner, sine tolkninger – og vi frydet oss. De tok oss med, ganske enkelt.

Tre korister, Kathrine Mari Nordgård, Trine Torgersen og Ruth Bente Aglen, som ga akkurat den riktige mengden påfyll til hovedvokalen. Og da de selv sang solo gå de oss sjelfulle tolkninger på høyt nivå.

Bassist Geir Ove Mortensen, gitarist Daniel Rustad og pianist Tor Magnus Østvik viste et høyt kvalitetsnivå. Og dette herlige, fundamentale Salangen Musikkforening, som skaper nye opplevelser Queen sin veletablerte musikk.

Hatten av og krona på for disse vanvittig musikalske menneskene. Og juvelen i krona: Stian Davidsen Kleppe. Mannen som har brukt all sin musikalske kompetanse i å arrangere disse klassikerne for korps. Han har truffet så sinnsykt godt, gitt låtene nye dimensjoner, detaljer og visualitet.

Og en heftig og begeistret hyllest til det fantastiske publikummet som løftet denne konserten på vinger.

25 legendariske Queen-låter er arrangert for korps og band. Salangen Musikkforening med 40 amatørmusikere på scenen i Salangen Kulturhus 12. og 13.oktober. 

Alle foto: Rune Ottarsen 

Repertoaret er økt med noen låter siden forrige to konserter samme sted i april i år. Selv om det er pirk og terping på detaljer de siste øvingene, er det humør og spilleglede som preger gjenget i Salangen.

-Jeg er med fordi det er artig å spille annet enn vanlig korpsmusikk, forteller Einar Harald Wold.

– Hvordan er det å øve på et sånt detaljnivå?

– Det viktigste er å lære melodiene, svarer Wold, før Steffen Masterbakk fortsetter.

– Når du kan sangen kommer mye av seg sjøl, men detaljene kommer ikke gratis og det er mye øving. Det er hobbyen vår, så det er artig øving, forklarer han.

– Hvordan er det å være med på dette?

– Vi får mulighet til å spille låter vi ikke klarer med vanlig besetning, så det er artig å komme utenfor grensa. Vi spiller mye artig rock og filmmusikk utenom dette prosjektet, men dette blir større og mer helhjerta, svarer Masterbakk engasjert.

Steffen Masterbakk. Foto: Rune Ottarsen

-Det er kjempeartig, veldig interessant og artig å gjøre noe annet. Også er det lærerikt og lærer stadig noe nytt, oppsummerer Grethe Davidsen Kleppe.

Repertoaret diskuteres. Fra venstre: Korpsleder Tonje Utmo, vokalist Tom Andersen, dirigent Stian Davidsen Kleppe og perkusjonist Grethe Davidsen Kleppe.

– Det er artig og tøft. Jeg får en inspirasjon fra de andre og da gir jeg mer sjøl. Når alle spiller samtidig blir det mektig, forklarer Kjetil Christensen.

– Dette er drømmen for en amatørmusiker. Ikke at jeg føler meg som en stjerne, men er med på noe som er svært, kommenterer Trine Torgersen.

Koristene. Fra venstre: Kathrine Mari Nordgård, Trine Torgersen og Ruth Bente Aglen.

– Hva sitter du igjen med etter ei øving.

– Vi er blitt en gjeng, som har det artig i lag. Det er ikke bare å nå målet med konserten, men det er artig hver eneste øving, hele prosessen, smiler Torgersen

– Dette er veldig mye på grunn av Queen. De er blant toppene, i alle fall i mitt hode. Det er fantastisk å være med på dette og spille med kjente og møte nye mennesker, forteller Tord Marthinsen.

Daniel Rustad er en av de som står i front på scenen.

– Hvordan er det å spille el-gitar foran et korps?

– Det er mektig, og får full uttelling av låtene. Det er en stor oppgave og jeg må gi 110 prosent,

– Det er helt fantastisk artig, forteller Wenche Olsen, som kjører helt fra Bjerkvik for å øve.

– Det kan være litt kjedelig å spille horn i korps, så det er godt å få noe som fyrer litt opp. Jeg får spille med band og sang, også er det artigere fordi vi vet at vi får mye publikum, så det blir mer underholdning, forteller Annbjørg Elvebakken, som bor på Setermoen.

Scenen er fullstappet med musikere også under øvingene.

Daniel Rustad med følsomt gitarspill.

Fra venstre: Koristene Kathrine Mari Nordgård, Trine Torgersen, Ruth Bente Aglen, vokalist Tom Andersen og dirigent Stian Davidsen Kleppe.

En god miks av blåseinstrumenter.

Dirigent Stian Davidsen Kleppe har satt sitt personlige preg på arrangementene.

Vokalist Tom Andersen.

Ellen Sæbbe er fra nabokommunen Dyrøy.

Konsentrerte perkusjonister. Fra venstre: Grethe Davidsen Kleppe, Kjetil Christensen og Tord Marthinsen.

Enkel bruksanvisning på trommepaden.

Tor Magnus Østvik på tangenter.

Det et er essensielt for prosejektet at dirigent Stian Davidsen Kleppe har godt humør.

Einar Harald Wold i saksofonrekka.

Vokalist Tom Andersen.

En fokusert Stian Davidsen Kleppe.

Fire som gleder seg til å ta imot publikum i Salangen Kulturhus 12. og 13.oktober. Fra venstre: Stian Davidsen Kleppe, Tom Andersen, Daniel Rustad og Tor Magnus Østvik.

En perkusjonistisk referanse til en legendarisk episode på Saturday Night Live med Christopher Walken.