– Nyansene er krydderet i språket

– Det er Arvid Hanssen og Helge Stangnes som er høvdingene. Alle ære til det de har gjort, sier Tove Karoline Knutsen.

Det formelig duftet dialekt inne på Mefjord Brygge tidlig lørdag kveld. Ivrige diskusjoner og stort engasjement etter to dagers seminar som la grunnsteinene for et “gramatisk “ steg innen senjadialektene. Senjamållagets ettårsjubileum ble avsluttet med Tove Karoline Knutsen og Erling Stangnes som bidro med tekster av Arvid Hanssen, Helge Stangnes og Knutsen selv.

De to var tydelige på at skal dialektene bestå så må de også forandres og utvikles.

– Språk må få utvikle seg. For å få sagt det du skal må du ta hele språket, i alle nyanser, i bruk. Vi har et utrolig rikt språk med nyanser som har gått tapt der språk har blitt uniformert. Språk som ikke utvikler seg dør ut, påpeker Stangnes.

Erling og Helge Stangnes
Erling og Helge Stangnes

Dialektbevissthet

– Språket er ikke statisk. Mange unge reiser bort og blir farget av andre dialekter og tar med seg forandringer hjem. Hvis jeg prøvde å analysere min egen dialekt er den nok farget av alle stedene jeg har bodd, i likhet med de fleste andre, forklarer Knutsen.

Tove Karoline Knutsen
Tove Karoline Knutsen

– Dialekt er hverdagsspråk som er ganglig i alle sammenhenger og det er viktig å være dialektbevisst. Jeg tar vare på vendinger og begreper jeg synes er gode: Malabarisk er et godt ord, et ord med musikk. Maroder er et godt forklarende ord. Ordene vokser ut fra behov, et behov for å forklare nyanser, fortsetter visesanger Knutsen.

Underfundighet

Stangnes framhever den tryggheten det er å ha vokst opp med en dialekt og kjenne alle dens humørsvingninger.

– Dialekten er det opprinnelige språket og talemålet. Det er fint å ha vokst opp med den og kjenne alle nyansene, det som er krydderet i språket, forklarer Stangnes.

Erling Stangnes
Erling Stangnes

Som framfører av storebror Helge Stangnes sine tekster får han virkelig bruke krydderet som ligger i senjadialekt.

– Tekstene hans inneholder mange underfundigheter hvor du må vite og skjønne hva som ligger under. Jeg merker godt når publikum skjønner nyanser og antydninger. Da er det fint å stå på scenen, smiler Stangnes.

 

Variasjonene

Senjadialekten har mange lokale variasjoner, slik som pronomenet æ, e, æg og deg. Ord som er nærliggende nok til å bli forstått. Stangnes, som er fra Stonglandet, rodde med en båt fra Sifjord og viser to eksempler på små variasjoner.

– Det var litt spesielt å høre enkelte ord som skilte seg ut: Hovve i stedet for haue, og lenkja der vi sier lenka, forteller han.

Tove Karoline Knutsen har gjort karriere på å tonesette diktene til Arvid Hanssen og føler seg beæret over å ha vært med på å viderebringe hans ord og bruk av dialekt.

-Jeg har vært så heldig å få bruke dialekt i sang og bringe det bredt ut til nasjonen på et tidspunkt da nordnorsk var godtatt og regnet som flott og storartet, forklarer Knutsen.

dsc_6297

Språklige innovatører

Ridende på den nordnorske visebølgen på 1970-tallet var det lett å få vind i seilene. Hun nevner Ola og Kari Bremnes, Halvdan Sivertsen, Nordnorsk Visegruppe, Jack Berntsen, Terje Nilsen og Trygve Hoff som de kanskje viktigste. Også kom band som Unit Five og Zoo med pop på nordnorsk.

– De var nordnorske artister som slo an over hele landet og klarte å løfte dialektene, og for meg senjadialekt gjennom Arvid Hanssen sine tekster. Jeg er glad for å komme ut som artist på et tidspunkt da synet på dialekter var forandret, og jeg er stolt av å ha vært med på å forandre språkhistorien. Jeg har glede i å ha vært blant de første som med gode tekster fremmet det naturlige språket vårt. Vi som turte å stå fram med dette var banebrytere og språklige innovatører, smiler Knutsen.

Solli Humorfestival i Troms 2016

Årets Solli Humorfestival er over og arrangørene i Sollirevyen er fornøyde med arrangementet. De nådde målet og tok en av de fem prisene da de vant kategorien Årets humornummer med “Hos gynekologen”.

"Hos gynekologen". Foto: Rune Ottarsen
“Hos gynekologen”. Fra høyre: Asmund og Stig Jenssen og Wanja Nilsen. Foto: Rune Ottarsen

Klassisk sketsj

Med mye latter fra de 150 tilskuerne i salen var det en solid hjemmeseier.

– Etter tilbakemeldingene fra revylagene var det fullt fortjent. Med så sterke konkurrenter var det steike artig å vinne, sier Stig Jenssen som spilte sammen med Wanja Nilsen og Asmund Jenssen.

– Sollirevyen “Hos gynekologen” er en klassisk sketsj som har masse humor per minutt og banker poenger hele tida som tar deg litt på senga, kommenterer jurymedlem og skuespiller i Rimfrost, Alexander Rindestu.

– Helt enestående

Tre av de fem prisene havnet i Midt-Troms. “Reidun” fra Nerbygda Revylag i Målselv tok dobbeltseier ved å vinne både Publikumsprisen og Beste tekst.

Tone Johannessen, til høyre, vant to priser med figuren sin, "Reidun"; Beste tekst og Publikumsprisen. Med seg på scenen hadde hun Merita Heimdal. Foto: Rune Ottarsen
Tone Johannessen, til høyre, vant to priser med figuren sin, “Reidun”; Beste tekst og Publikumsprisen. Med seg på scenen hadde hun Merita Heimdal. Foto: Rune Ottarsen

– Nerbygda Revylag med sketsjen “Reidun” er for meg helt enestående. Det er lenge siden jeg har opplevd det fra en revyscene. Hun er en helstøpt karakter med en god tekst som ikke prøver å være for intellektuell, men er veldig smart likevel, for du må være smart for å skrive noe så enkelt. Hun spiller veldig, veldig godt, skryter jurymedlem Rindestu.

Kroppsspråk og mimikk

Teksten er skrevet av Tone Johannessen som også har hovedrollen som figuren “Reidun” som har vært en gjenganger i forestillingene til revylaget. Johannesen synes det var artig å vinne to priser.

– Revy er sceneframførelse hvor kroppsspråk og mimikk er viktigst, men jeg er selvfølgelig glad for å vinne for beste tekst, sier hun beskjedent.

Kroppsspråket i sketsjen "Reidun" bidro sterkt til at Merita Heimdal og Tone Johannessen fikk Publikumsprisen. Foto: Rune Ottarsen
Kroppsspråket i sketsjen “Reidun” bidro sterkt til at Merita Heimdal og Tone Johannessen fikk Publikumsprisen. Foto: Rune Ottarsen

Med seg på scenen hadde Johannessen Merita Heimdal, som selvfølgelig var storfornøyd med dobbeltseier.

– Det er utvilsomt Tone som gjør denne sketsjen god. Det er hun som bærer nummeret. For meg så er det å vinne dette en sånn “once in a lifetime”, smiler Heimdal.

Til NM

Ingen revylag fra Midt-Troms ble direktekvalifisert til NM i Revy 2017 på Høylandet i Trøndelag. Malangsrevyen fikk både voksen- og ungdomsnummer videre. Sunniva Alvestad, Marit Skogstad og Anniken Lian Johansen skal representere de voksne med sangen “Strikkemani.

Sketsjen "Strikkemani" ga Marit Skogstad, Anniken Lian Johansen og Sunniva Alvestad en plass i NM i Revy 2017.
Sketsjen “Strikkemani” ga Marit Skogstad, Anniken Lian Johansen og Sunniva Alvestad en plass i NM i Revy 2017. Foto: Rune Ottarsen

– Det er helt sykt, kommenterer de tre smilende.

– Det er så bra når både vi som er litt eldre og ungdommene får til det vi har øvd på, sier Alvestad.

Utgangspunktet var en “robotsang” av Beyonce uten melodi som de koblet på det å strikke vilt. Suksessoppskriften kom da Alvestad ikke klarte å henge med de to andre og hennes rolle ble skapt utfra det.

Malangsrevyen
“Strikkemani”. Foto: Rune Ottarsen

– Det var en sterk musikalitet i alle numrene til Malangsrevyen. “Strikkemani” er spot on. Låtvalget er originalt. Det er velspilt og er bra måte å tenke revyvise på, forklarer Rindestu.

Sjarm

Det var neppe mulig å ha vært på Solli Humorfestival uten å få den herlig fengende og morsomme sangen “Da har du drette dæ ut” på hjernen som bakgrunnsmusikk. Det var sangen som sendte Malangsrevyen Ung  til NM i Revy 2017.

– Den har en aktuell tekst hvor de bruker et språk som oppleves troverdig ved at det er ord som passer ungdom. Iscenesettelsen er utrolig bra gjennom måten de jobber med simultane bilder. Ekstremt velprodusert med ungdommer som opptrer profesjonelt på scenen, og god kvalitet på låt. Sangen er proft løst, de er fulle av sjarm, noe som gjelder alle vinnernumrene i dag, opplyser Rindestu.

Sangen "Da har du drette dæ ut" ga Malangsrevyen UNg en plass i NM i Revy 2017. Foto: Rune Ottarsen
Sangen “Da har du drette dæ ut” ga Malangsrevyen UNg en plass i NM i Revy 2017. Foto: Rune Ottarsen

Selv følte ungdommene fra Malangen seg trygge på seier og følte at Ulrikka Pedersen Sollied og Ingrid Nordmo i Sollirevyen Ung var sterke utfordrere.

– Da jeg så de andre ungdomsnumrene tenkte jeg herregud så flinke, også tenkte vi at ikke kom til å få ungdomspris, smiler Silje Nordnes i Malangen Ung.

Gode kurs

Solli Humorfestival arrangerer også kurs med profesjonelle instruktører for revylagene, i samarbeid med HATS. I år var det også kurs for ungdommene i tillegg til de voksne.

– Det var kjempeartig. Vi lærte mye om hvorfor vi gjorde de forskjellige øvelsene, hvordan de kan hjelpe oss på scenen, forklarer Vilde Amundsen i Malangsrevyen Ung. .

Mye action på ungdomskurset under Solli Humorfestival. Foto: Rune Ottarsen
Mye action på ungdomskurset under Solli Humorfestival. Foto: Rune Ottarsen

– Det er mange ting vi gjør på scenen som vi ikke tenker over og på kursene lærer vi å få mer struktur, sier Sunniva Alvestad i Malangsrevyen.

Og det å kunne møte andre lag fra regionen setter de stor pris på.

– Det er så utrolig artig å møte revylag, være i lag og lære av hverandre, og særlig det sosiale miljøet, siden vi blir ganske godt kjent etter hvert, forklarer Alvestad.

Alexander Rindestu hadde kurs for de voksne revydeltakerne. Her sammen med Hanne Vilja Sagmo fra NM i Revy og John Hansen i Sollirevyen. Foto: Rune Ottarsen
Alexander Rindestu hadde kurs for de voksne revydeltakerne. Her sammen med Hanne Vilja Sagmo fra NM i Revy og John Hansen i Sollirevyen. Foto: Rune Ottarsen