Ansiktsløftning på lokalet

Eleganse, intimitet og stemning er ord som etter noen dugnadstimer plutselig kler det tidligere slitte og mørke lokalet.

De tunge møblene og mørke fargene er byttet ut med lette og lyse. Lokalet virker større, og der benkene var plassert rygg mot rygg er det nå åpent og mer sosialt. Dette kunne vært en helt vanlig kafé i hvilken som helst by.

Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen

– Jeg synes det ble djevelsk tøft, sier Torkel Johnsen.

-Ja, det ble en helt annen stemning. Intimt og veldig koselig, kommenterer Sigurd Mørkved.

Torkel Johnsen og Sigurd Mørkved. Foto: Rune Ottarsen
Torkel Johnsen og Sigurd Mørkved. Foto: Rune Ottarsen

Ungdomshusene som var solide møtepunkter i alle bygder i Nord-Norge er langt forbi sin glanstid. Ungdomslagene som jevnt og trutt holdt fester med levende musikk har sett vanskelige tider lenge. Det var i deres lokaler at nystartede band hadde sine første spillinger foran publikum.

Ungdomsbandene har dødd ut med festene, og mange lokaler står tomme helg etter helg. Pubkvelder har med ujevne mellomrom overtatt for festene og blitt møtepunkt for bygdefolket. I Vangsvik har de vært flinke å kjøre arrangementer i publokalet i første etasje. Nå er en solid dugnadsrunde avsluttet og Bygdelaget Varden sitter med en lokale som de er stolte av å vise fram.

Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen

Torkel Johnsen og Sigurd Mørkved sitter ved et av bordene. Møblene er elegante og stilrene. Begge er veldig godt fornøyde med resultatet av oppussingen. Vegglampene er byttet ut med downlights og skaper en intim stemning. Veggene er nå lyse og baren har fått en kraftig ansiktsløftning. De to gleder seg til neste pubkveld.

– Pubkveldene er helt klart kjempeviktige for samholdet i bygda, forteller Sigurd.

– Jeg tror dette lokalet blir viktigere og viktigere. Før var det store arrangementer oppe.De arrangementene som var nede var mest lørdags- og søndagskafeer på dagtid. Nå har det blitt mer og mer populært med pubkvelder. Det blir en helt annen stemning her nede, forklarer Torkel.

– Det blir for stort oppe, og klarer ikke å skape den stemningen som blir her nede i et så intimt lokale, utdyper Sigurd.

Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen

En scene er bygget i motsatt ende av baren. Det gir en helhet i lokalet og en fin scene for ungdomsband og trubadurer. Etter hvert kommer det lydtepper og flere spoter på plass.

 

Tradisjoner, kunnskap og ære – Senja Matstudio

– Lefsa er høyborgen i norsk matkultur. Det er mange millioner måter å gjøre det på, like mange måter som det er bakstekjerringer. Det er ære, berømmelse og status å ha gode lefser til jul, forteller lefsedronning Bodil Nordjore.

Lefsebakerne på ett brett. Foto: Rune Ottarsen
Lefsebakerne på ett brett. Foto: Rune Ottarsen

To av de 13 som deltok på kurs i lefsebaking på Senja Matstudio lørdag var de allerede erfarne lefsebakerne Berit Sivertsen og Reidun Flakstad som gjerne ville lære mer av lefsemesteren Bodil Nordjore.

– En blir aldri så erfaren at en ikke kan lære av en proff. Du lærer så lenge du lever, sa mora mi, forklarer Flakstad.

Mye fliring underveis. Ingvild Meling Havnes, Reidun Flakstad og Marita Jakobsen. Foto: Rune Ottarsen
Mye fliring underveis. Ingvild Meling Havnes, Reidun Flakstad og Marita Jakobsen. Foto: Rune Ottarsen

– Det sosiale i bakinga er vel så viktig. Det er så synd at vi ikke gjør det mer. Nå står hver enkelt hjemme på sitt eget kjøkken og baker, så dette skulle vi gjort mer av, påpeker Sivertsen.

Hvis kurs måles i lattersalver, så var lefsekurset særdeles vellykket. Latteren runget i lokale hvert mulige øyeblikk.

– Det sosiale. Det å høre på erfaringer og historier. Bodil er jo et unikum på gode historier. Hun har reist landet rundt, så hun har masse historier å fortelle. Du hører jo her at det er det sosiale. Du hører det jo på latteren, flirer Sivertsen mens latteren fyller lokalet på Finnsæter i Berg kommune, ute på Yttersia av Senja.

Og kursholderen liker det nordnorske lynnet.

– Det er ikke noe å lure på. De sier det akkurat som det er, og det er bare deilig, smiler Bodil Nordjore.

Alle fulgte nøye med hva kursholder Bodil Nordjore sa. Foto: Rune Ottarsen
Alle fulgte nøye med hva kursholder Bodil Nordjore sa. Foto: Rune Ottarsen

Men, tross mye fliring var det et konsentrert gjeng som lyttet andektig til hva Nordjore hadde å lære bort om hvordan bake fem forskjellige typer lefser. Med stor kjærlighet til lefsa og tradisjonene viste hun detaljer og teknikker.

Bodil Nordjore forklarer og inspirerer. Foto: Rune Ottarsen
Bodil Nordjore forklarer og inspirerer. Foto: Rune Ottarsen

– Jeg tror ikke det fins matemner som har så mye kjærlighet og omsorg, kunnskap, prestisje og ære og berømmelse i seg som den ene leiven. Det skal være passe med mel, den skal være lys, den skal være tynn, den skal være rett kjevla, perfekt stekt og rett smurt , forklarer Nordjore.

Selv med flere godt erfarne rundt bakstebordet møtte hun bare ydmykhet og lærevillighet.

– Det er veldig moro. De er veldig takknemlige. Jeg føler meg kjempepriveligert, for de er så lærevillige. De vil lære alt og litt til, også vil de erfare. Også vil de skjønne hvorfor de gjør som de gjør; at det ene fører til det andre. Det er så moro når de er så interesserte og flinke som disse er, skryter Nordjore.

Ingvild Meling Havnes hadde null erfaring med lefsebaking før hun begynte på kurset. Foto: Rune Ottarsen
Ingvild Meling Havnes hadde null erfaring med lefsebaking før hun begynte på kurset. Foto: Rune Ottarsen

Enkelte av deltakerne hadde null erfaring med lefsebaking, slik som Ingvild Meling Havnes. Hun kaller kursholder Bodil Nordjore for Ivar Aasen av lefsene. I likhet med Aasen har Nordjore reist rundt i landet for å finne tradisjonene og særegenhetene. Aasen var aldri i Nord-Norge, mens Nordjore har vært aktiv i nord.

– Jeg har aldri lært å lage lefser og hadde ikke peiling på hvordan lage ei lefse, forklarer Havnes, som opprinnelig er fra Spjelkavik utenfor Ålesund.

Lefsa skal være så tynn at du skal kunne lese avisa gjennom. Foto: Rune Ottarsen
Lefsa skal være så tynn at du skal kunne lese avisa gjennom. Foto: Rune Ottarsen

– Det er veldig gøy med fine, morsomme og sprudlende damer som har mye liv og ironi, og mye kunnskap. Vi lærer alle mye av Bodil om hvordan vi virkelig skal få det det til, men det er også mye å lære av de andre som kommer fra fjordene rundt omkring på Senja også

Sylvi Granheim liker at tradisjoner blir lært videre til nye generasjoner. Foto: Rune Ottarsen
Sylvi Granheim liker at tradisjoner blir lært videre til nye generasjoner. Foto: Rune Ottarsen

Det var ikke bare kursdeltakere fra Senja. Sylvi Granheim og venninner hadde tatt turen fra Bardufoss.

– Det er for å friske opp litt og lære noen triks, som jeg kanskje kan føre videre til nye generasjoner. Det å føre videre en bakstetradisjon er viktig. Jeg har lært litt av mi bestemor som jeg kan føre videre til mine barn. Også er det jo artig å lære mer sjøl. Mye godt humør her. Dette er kjempeartig, Sylvi Granheim.

Aktivitet rundt bakstebordet. Foto: Rune Ottarsen
Aktivitet rundt bakstebordet. Foto: Rune Ottarsen

Søndag var det flatbrød, mens neste år på denne tida blir det pølsekurs med Bodil Nordjore. Hun kommer gjerne tilbake til Senja Matstudio, som hun gjerne skryter av:

– Nydelig! Helt utrolig at de har greid det, for det er mye hardt arbeid og kostnadskrevende det de har bygget, men du verden for en arena, sier Nordjore.

Også Ingvild Meling Havnes skryter av konseptet til Senja Matstudio, samtidig som hun peker på et par vesentlige ting.

– Et fantastisk konsept! Jeg synes det er veldig gledelig at det er kommet et sted på Senja som kan samle folk rundt maten, ikke bare et måltid, men det at vi lager maten sjøl og smaker på maten underveis. Og det beste av alt er at de som er her i dag er lokale. Det er ikke turister som kommer fra hele verden eller hele Norge, men lokale som kan dra nytte av det nye tilbudet på Senja. Det synes jeg er kjempekoselig, poengterer Havnes.

En kopi av Senja, sånn cirka. Foto: Rune Ottarsen
En kopi av Senja, sånn cirka. Foto: Rune Ottarsen

Kvalitet hele veien

Hatten av for Frode Larsen, Kor Flott, Sørreisa Mannskor, bandet og dirigent Oskar Larsen, og hatten på for Leonard Cohen. 

Mange kvaliteter var satt sammen til en helhet fredag kveld i Stonglandet kirke. Mye av kvaliteten var skapt lang tid i forveien i form av særdeles gode tekster og melodier. Musikalske poeter som Leonard Cohen, Paul Simon, Ray Davies, Anne Grete Preus, Helge Stangnes, Mikael Wiehe og Bjørn Afzelius ga et solid fundament. Med Frode Larsen sin fløyelsrøst er det bare å bygge arrangementer rundt hans tolkninger.

Solist Frode Larsen med Kor Flott og Sørreisa Mannskor. Foto: Rune Ottarsen
Solist Frode Larsen med Kor Flott og Sørreisa Mannskor. Foto: Rune Ottarsen

Vokalist Larsen med Kor Flott og Sørreisa Mannskor i ryggen var en perfekt miks denne kvelden; ikke for mye, ikke for lite. Her har dirigent Oskar Larsen gjort en fenomenal jobb. Det var ingen avanserte arrangementer og finurlige detaljer, men stemmer plassert på riktige plasser, fine oppbygninger og forsterkninger.

Hatten på for Leonard Cohen. Foto: Rune Ottarsen
Hatten på for Leonard Cohen. Foto: Rune Ottarsen

Et allsidig repertoar som kledde den intime kirka veldig godt med rolig start og endte opp i et engelsk/amerikansk 60-talls popeventyr med “A Whiter Shade of Pale”, “Sunny Afternoon” og “Mrs Robinson”. Bengt Karlsen leverte lekent og solid orgel- og pianospill på høyt nivå og gitarist Trond Lande sine soloer var vakre og elegante. Disse to musikerne sammen med bassist Steve Andrews og trommis Haavar Sandnes var med på å kvalitetssikre produksjonen.

Fin stemning i ei fullstappa kirke. Foto: Rune Ottarsen
Fin stemning i ei fullstappa kirke. Foto: Rune Ottarsen

Lyden var veldig god denne kvelden; alle stemmer og instrumenter utfylte hverandre og styrket hverandre, det mektige koret overdøvde aldri solisten og ga en ekstra dimensjon til Larsens stemme. Å bruke Sigurd Mørkved var et veldig godt valg, særlig når kvaliteten som leveres fra scenen er så god og fortjente profesjonell lydproduksjon.

Stor sangglede hos koristene. Foto: Rune Ottarsen
Stor sangglede hos koristene og dirigent Oskar Larsen. . Foto: Rune Ottarsen

Og bare så det er nevnt: Sangene som ble levert uten solist holdt absolutt nivået. Smilene satt løst og det var tydelig at koristene koste seg i den fullstappa kirka på Stonglandseidet. Ekstranummeret var selvfølgelig en hyllest til Leonard Cohen, med solist Larsen og bandmedlemmer i type hatter som var Cohens varemerke. Takk skal dere ha for at dere liker å synge og spille! En eventyrlig aften i ei eventyrlig helg.

Heidi elsker jobben sin

Skrevet av elev Edwind Meyer Johansen (15) og lærer Rune Ottarsen ved Berg Montessoriskole.

Heidi Solheim lever av musikken sin gjennom Pristine og Dinosaus. Her forteller hun hvordan musikklivet er. 

Solheim begynte med musikk fordi hun likte å synge som liten.

– Da jeg var lita likte jeg å synge og sang hele tida, og ville hele tida dikte sanger, sier hun.

Mer og mer musikk

Solheim gikk på musikkskolen og hadde flinke musikklærere på barneskolen hjemme i Øverbygd i Målselv som lærte henne å spille gitar og spille i band.

– Det var veldig, veldig artig. Så ble det bare mer og mer musikk. Så flyttet jeg til Tromsø og gikk på musikklinja. Men, det startet med at jeg likte å synge, forklarer hun.

Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen

– Hvorfor liker du å synge?

– Jeg synes det er artig å synge andre sine sanger og selvfølgelig mine egne. Også er det artig å stå på en scene og synge for folk. Det gir en god følelse i magen, svarer Solheim.

– En god følelse

Hun liker forskjellig musikk, men mest rock og spesielt 70-talls rock synes Solheim er kult. I tillegg moderne popmusikk som Katy Perry og Taylor Swift, og gammel blues og soul; for eksempel Aretha Franklin.

– Hvordan er det å være kjent artist?

– Det er veldig artig at folk kjenner meg igjen på gata, eller at de liker å spille musikken min. Det å skrive autografer er artig. Det å bli gjenkjent betyr at jeg har laget musikk som folk liker. Det gjør meg veldig glad, smiler Solheim.

Solheim synes det er kjempeartig å spille foran folk og spesielt når det er hennes egen musikk.

– Det gir en veldig god følelse. Jeg føler at jeg kan gi noe og formidle noe til de som er kommet, de som er publikummere. Følelsen av å kunne gi noe er spesiell, sier hun .

Pristine eies av Heidi Solheim. Her med Espen Elverum Jakobsen, Benjamin Mørk, Kim Karlsen og Åsmund Wilter Kildal Eriksson utenfor Kråkeslottet i 2014. Foto: Rune Ottarsen
Pristine eies av Heidi Solheim. Her med Espen Elverum Jakobsen, Benjamin Mørk, Kim Karlsen og Åsmund Wilter Kildal Eriksson utenfor Kråkeslottet i 2014. Foto: Rune Ottarsen

Hun lager musikk fordi hun håper at folk skal like det. Når folk gir fine tilbakemeldinger blir hun veldig glad.

– Det er en veldig, veldig god følelse. Da tenker jeg at jeg har gjort noe riktig. Det er veldig fint å møte folk som har favorittsanger som er mine, forklarer Solheim.

Inspirasjon

Hun synes det er helt fantastisk å turnere i utlandet med Pristine og i Norge med Dinosaus.

– Noe av det jeg liker best med yrket mitt; både lage musikk og spille for et publikum som liker rock og voksenmusikk, og gjøre noe helt annet som er å lage musikk for unger og spille for unger. Det at det er så stor forskjell er en fin ting som gir meg masse inspirasjon til å lage mer musikk og lyst til å fortsette. Jeg blir liksom aldri lei fordi det er så mye forskjellig. Det blir artigere å gå på jobb. Mye mer spennende å gjøre mange forskjellige ting, forklarer Solheim.

Hun utvikler seg heile tiden som artist, men hun er fremdeles usikker hvordan skaffe spillejobber, skrive musikk og få utgitt albumene.

– Jeg lærer noe hele tida og utvikler meg hele tida til det bedre ved å møte folk som gir inspirasjon, mener Solheim.

Dinosaus er musikk for barn og Heidi Solheim og bandet tar rockestjernedrømmen helt ut på scenen. Rune Ottarsen
Dinosaus er musikk for barn og Heidi Solheim og bandet tar rockestjernedrømmen helt ut på scenen. Rune Ottarsen

Nye plater

Solheim lager ny musikk hele tiden og de siste månedene har hun spilt inn ny barneplate. Den nye plate blir ganske lik den første Dinosaus-plata.

– Denne plata blir litt i samme gate. Musikken blir mange forskjellige sjangre og stemninger med rock, viser og ballader, men det nye som blir introdusert på denne barneplata er disco. Det blir artig å se mottakelsen på discolåtene, forklarer hun.

I tillegg skal hun spille inn en plate med rockbandet Pristine og soloplata er klar for å gis ut.

Musikken

Det varierer hvordan musikken kommer til henne. I Dinosaus er det ofte en ide med tekst, mens i de andre prosjektene er det ofte groove eller tempo eller musikalsk uttrykk som kommer først.

– I Dinosaus er det slik at jeg har lyst å lage en rockelåt og vil at den skal ligne litt på en spesiell type sang, og så begynner jeg å skrive tekst om det, slik som Iron Maiden, da kommer tekst, tempo og melodi etter hvert, forklarer Solheim.

Heidi Solheim liker seg ute i naturen, særlig hjemme i Øverbygd, slik her sommeren 2015. Foto: Rune Ottarsen
Heidi Solheim liker seg ute i naturen, særlig hjemme i Øverbygd, slik som her sommeren 2015. Foto: Rune Ottarsen

Hjemmearbeid

Når Solheim ikke er på scenen jobber hun først og fremst med å skrive musikk og tekst, komponere sanger og lage arrangementer, slik at musikerne vet hva de skal gjøre. Det koster mye å spille inn musikk og hun må søke om penger til finansiering. Hun må jobbe med bookinger til konserter, ordne øvinger og flybilletter til bandet. Hun er glad i å trene og være ute. Når hun skal koble ut hjemme leker hun med lego med stebarna.

– Jeg må ha noe som ikke handler om musikk, sier Heidi Solheim.

Jobbe for Verdens beste festival?

– Det er jo verdens beste festival, flirer hun hjertelig. Det er lov å være inhabil når det gjelder sin egen jobb, sånn er det bare. 

Daglig leder i Kalottspel tar ett års pause fra midten av januar og har behov for en dyktig erstatter.

Nina Fjeldet tar ett års permisjon fra jobben som daglig leder i Kalottspel. Foto: Rune Ottarsen
Nina Fjeldet tar ett års permisjon fra jobben som daglig leder i Kalottspel. Foto: Rune Ottarsen

– Hvilke kvaliteter bør riktig person ha?

– Å være en positivt innstilt person som er glad i å jobbe med folk, som er glad i å ta i et tak og kan jobbe selvstendig, og som liker å være kreativ og skape ting, oppsummerer daglig leder i Kalottspel, Nina Fjeldet.

Kartellet har utgångspunkt i Kalottspel. Fra venstre: Nils Foshaug, Lars Frihetsli, Ådne Kolbjørnshus, Sigurd Heide og Inge Martin Helgesen. Foto: Rune Ottarsen
Kartellet har utgångspunkt i Kalottspel. Fra venstre: Nils Foshaug, Lars Frihetsli, Ådne Kolbjørnshus, Sigurd Heide og Inge Martin Helgesen. Foto: Rune Ottarsen

– Det er en utrolig spennende og interessant jobb. Kalottspel er artig, givende og spennende å jobbe med. Jeg håper noen ønsker å bruke et år til å utvikle seg selv og festivalen, fortsetter hun.

Fjeldet har vært leder i underkant av to år og har stortrivdes i jobben. Hun ser på Kalottspel som en viktig kulturaktør i regionen.

– Det er jo verdens fineste festival. Jeg synes Kalottspel gjør mye viktig arbeid i en region hvor Kalottspel er den største arrangøren innen vår sjanger. Dette er en utrolig mulighet for å påvirke kulturtilbudene i Målselv; alt fra å arrangere kurs for unger til å arrangere konserter på en stor festival, forteller hun.

Stjernelag. Kalottspel 2014 med Lena Jinnegren, Tonje Unstad, Anne Nymo Trulsen og Heidi Solheim med musikerne Ragnhild Furebotten, Kjetil Dalland, Ole Jakob Larsen, Espen Elverum Jakobsen og Tore Bruvoll. Foto: Rune Ottarsen
Stjernelag. Kalottspel 2014 med Lena Jinnegren, Tonje Unstad, Anne Nymo Trulsen og Heidi Solheim med musikerne Ragnhild Furebotten, Kjetil Dalland, Ole Jakob Larsen, Espen Elverum Jakobsen og Tore Bruvoll. Foto: Rune Ottarsen

Kalottspel arrangeres i august og bookingen er allerede startet, men Fjeldet tror det vil være mulig for den nye lederen til å påvirke i en viss grad. Hun ser positivt på nye ideer og tanker i en festival som er i stadig utvikling.

– En del av festivalen er lagt, og så vil det bli en del muligheter for å påvirke. Det vil være å ta over et delvis dekket bord og så få muligheten til å velge fargene på serviettene Vi har jo et løp og en plan for festivalen, og en leder må jo ivareta festivalen slik som den er, men vi er jo i utvikling, forklarer Fjeldet.

Selv om lederen er den eneste ansatte i Kalottspel har lederen et arbeidende styre i ryggen og Fjeldet går god for god drahjelp under gjennomføring av selve festivalen.

Gode hjelpere. Kalottspel har mange engasjerte ildsjeler. For eksempel disse fire. Fra venstre: Terje Foshaug, Marte Frihetsli, Inge Martin Helgesen og Ragnhild Furebotten. Foto: Rune Ottarsen
Gode hjelpere. Kalottspel har mange engasjerte ildsjeler. For eksempel disse fire. Fra venstre: Terje Foshaug, Marte Frihetsli, Inge Martin Helgesen og Ragnhild Furebotten. Foto: Rune Ottarsen

– Lederen er avhengig av å kunne jobbe selvstendig som den eneste ansatte, men vi har et arbeidene styre som bidrar. Under festivalen og arrangementer er det en frivillig stab som er helt fantastiske og under festivalen er flere roller dekket og det er flere kolleger å jobbe med, lover Fjeldet.

Selve kontoret er i et kontorfellesskap på Høgtun med blant annet Folkemusikk Nord og landsdelsmusikerne. Kalottspel arrangerer også enkeltkonserter gjennom hele året. Stillingen er 50 prosent med søknadsfrist 25.november.

Herlige tradisjoner = Gode inntekter

Elever som blander hav og tradisjoner og skaper gode smaksopplevelser. 

Jeg kjente den herlige lukta av fiskekaker allerede da jeg åpnet bildøra utenfor Botnhamn skole. Smaksprøven jeg fikk like innenfor døra smakte fortreffelig. Langs vindusveggen i det ene klasserommet stod det brett etter brett med fiskekaker som ble pakket i kilosposer for salg på markedsdagen førstkommende torsdag kl 18 i ungdomshuset i Botnhamn.

Smaksopplevlse. Foto: Rune Ottarsen
Smaksopplevlse. Foto: Rune Ottarsen

Dugnadsgjengen hadde allerede holdt på et par timer og kjøkkenet var fylt av elever, foreldre og besteforeldre som arbeidet iherdig med produktet.

– Innsatsen er kjempebra. Det hadde ikke skjedd mye uten dem. Vi hadde ikke tatt på oss dette alene. Det er mange flinke besteforeldre, venner og bekjente som hjelper oss, og det er vi veldig takknemlige for, skryter Jørgen Tøllefsen.

Tre generasjoner i arbeid. Foto: Rune Ottarsen
Tre generasjoner i arbeid. Foto: Rune Ottarsen

Inntektene går til niende – og tiende klasse som skal til London på klassetur. Inger-Helene Johansen synes det er en god måte å tjene penger.

– For det første er det sosialt, og vi tjener lett penger på dette. Vi får masse hjelp og det er effektivt siden vi er så mange, opplyser hun.

Pakkeavdelingen. Emma Rydningen, Inger-Helene Johansen og Jørgen Tøllefsen. Foto: Rune Ottarsen
Pakkeavdelingen. Emma Rydningen, Inger-Helene Johansen og Jørgen Tøllefsen. Foto: Rune Ottarsen

Hvor mange tusen fiskekaker som ble produsert er usikkert, men 100 kilo filet gikk med, og fisken har de fått hos fisker Magne Klaudiussen. Elevene egnet en stamp lina hver og fikk fisken som bet på krokene.

– Vi er heldige som har så gode fiskemuligheter og fått fisken gratis, smiler Inger-Helene.

Det er ikke bare fiskekaker som skal selges på markedsdagen torsdag.

Sursild og tomatsild skal også selges på markedsdagen torsdag kl 18. Christian Johan Skogli Alseen og Mari Pedersen presenterer produktene. Foto: Rune Ottarsen
Sursild og tomatsild skal også selges på markedsdagen torsdag kl 18. Christian Johan Skogli Alseen og Mari Pedersen presenterer produktene. Foto: Rune Ottarsen

– På søndagskvelden var vi her i mange timer og lagde tomatsild og sursild som vi også skal selge markedsdagen. Det hadde jeg aldri vært med på før, så det var veldig lærerikt, og ikke slik jeg trodde de lagde det, men nå har jeg lært det i hvert fall, forklarer Johansen.

Mari Pedersen synes også tradisjonsmat er nyttig kunnskap å ta med seg videre.

– Det er fint, siden vi kan lage det når vi blir voksen og kan lære det videre, forteller hun.

-Naturen er storslagen!

Vi tåler det nok. Enda mer skryt av Senja og Kråkeslottet. Fotograf Arnfinn Johnsen har nok en gang hatt fotoworkshop på Bøvær og deltakerne er begeistret.

Bergsfjorden. Foto: Rune Ottarsen
Bergsfjorden. Foto: Rune Ottarsen

Lyset og naturen
– Naturen er storslagen med fantastiske fjell. På morgenen og spesielt på kvelden er det helt magisk lys, skryter Magne Bøe fra Kristiansand.

– Det er mange fine landskaper i Norge; flate vidder i Femundsmarka, runde fjell i Rondane eller spisse høye fjell i Jotunheimen, men dette er unikt langs kystlinja med det røffe landskapet med spektakulære fjell som går rett i havet. Jeg blir jo bergtatt, bokstavelig talt, sier Per Walderhaug fra Elverum.

Redigeringsarbeid i fellesskap. Foto: Rune Ottarsen
Redigeringsarbeid i fellesskap. Foto: Rune Ottarsen

– Det er så fint, og noe helt annet enn det vi har i Oslo. Det er jo fint lys der også til tider, men ikke sånt som her, som er et nydelig lys å fotografere i, forteller Anne Marie Meyer fra Oslo.

– Jeg har et veldig spesielt forhold til novemberlyset siden jeg er fra Nord-Norge. Jeg blir aldri mørketidsdeprimert, for jeg gleder meg til novemberlyset, men også desemberlyset; lyset som kommer når sola er under horisonten, forklarer Bjørnar Eirik Stokkan.

Kursdeltaker Bjørnar Eirik Stokkan med kursholder Arnfinn Johnsen i dyp konsentrasjon. Foto: Rune Ottarsen
Kursdeltaker Bjørnar Eirik Stokkan med kursholder Arnfinn Johnsen i dyp konsentrasjon. Foto: Rune Ottarsen

Etter fjorårets fotoworkshop på samme sted i begynnelsen av august padlet Stokkan mellom Bergsøyene i Bergsfjorden i tre dager i kanonvær med sol og vindstille.
– Opplevelsen av Bergsøyene var nesten for mye av det gode, nesten for vakkert. Det å padle kajakk uti der er helt nydelig, helt fantastisk, konkluderer han.

Kråkeslottet
– Det er et veldig spesielt hus. Jeg kjente det med en gang jeg kom inn. Det er en helt egen stemning her, som er så positiv. Det er så godt å være her, jeg blir så rolig. Her liker jeg meg. Håper det ikke er siste gangen. Et veldig trivelig sted. Jeg har aldri opplevd maken, stråler Anne Marie Meyer fra Oslo.

– Det er jo et unikt sted med spesiell bygningsmasse og beliggenhet. Jeg settes i en annen form for sinnsstemning. Et sted preget av kultur og en plattform for å utvikle fotografi videre. Sånn sett er det et perfekt sted for foto, og helt klart en inspirasjon for oss alle sammen, forteller Per Walderhaug fra Elverum.

Per Walderhaug. Foto: Rune Ottarsen
Per Walderhaug. Foto: Rune Ottarsen

– Veldig flott. Et gøyalt hus med masse spennende å se. Jeg slapper veldig godt av her. En god atmosfære i huset. Hjemmekoselig pensjonataktig følelse, smiler Magne Bøe fra Kristiansand.

– Det er andre gang jeg er her, og det er flere grunner til at jeg kommer tilbake; både stedet og Arnfinn. Huset, plassen og miljøet er helt fabelaktig, rett og slett fantastisk, skryter Bjørnar Eirik Stokkan fra Tromsø.

Litt om Arnfinn
– Han er en utrolig dyktig lærer og fotograf. Han er streng, men er så utrolig dyktig. Jeg merker at jeg har endret oppfatning av fotografi og hva jeg selv kan bli. Etter jeg kom hit har jeg merket hvor lite jeg kan, og har lært mye på tre dager, forklarer Anne Marie Meyer fra Oslo.

Anne Marie Meyer. Foto: Rune Ottarsen
Anne Marie Meyer. Foto: Rune Ottarsen

Voksent fra Senjahopen

Gutta i Senjahopen har blitt voksne og med plata “Himmel og hav” innrømmer de å være musikalske.

Kent Remy Gabrielsen, Thomas Hough, Henrik Sandnes og Petter Pogo. Foto: Rune Ottarsen
Kent Remy Gabrielsen, Thomas Hough, Henrik Sandnes og Petter Pogo. Foto: Rune Ottarsen

Singelen og videoen “Himmel og hav” er den mest typiske Senjahopen-låten, men ikke typisk for dette albumet. Mange vil nok få seg en overraskelse.

Melodiøst
De er ikke like brautende og bråkete som tidligere. Musikken er tonet ned og gir plass til tekstformidling og ømme kor. Vokalist Henrik Sandnes trenger ikke lenger å rope for å bli hørt og får i mye større brukt stemmen som instrument og formidler både melodiøst og vakkert. Produksjonen og arrangementene er renere. Instrumentene kommer til sin rett og slipper å kjempe om plassen i lydbildet.

Instrumentene
Gitaren til Petter Pogo har fått en viktigere rolle og trekker låtene framåt med spenst og intensitet. Hør bare førstelåten “Tar det som en mann” hvor gitaren leder an, mens i andrelåten er det trommene til Kent Remi Gabrielsen som får være det ledende instrumentet og i tittelsporet høres for eksempel bassen til Thomas Hough godt.

Livets fasetter
Tekstene har blitt bedre og handler i større grad om det “virkelige liv”. Ordsmeden Henrik Sandnes skriver elegant om den dagligdagse hverdagen i alle svart-hvite fasetter. Humoren og ironien kommer til sin rett i lydbildet og poengene sitter der de skal. Du blir lurt til å tro at dette er søtt og pent, for så å bli tatt rett ned igjen sekundet etter: “Over skyene er himmelen alltid blå. Det er en trøst for idioter.”

Ramsalt epos
Ved første gangs gjennomhøring er det to låter som stjeler oppmerksomheten. Spor nummer fire “Jenny” er et ramsalt, bunnsmurt epos om den ukuelige viljen, kampen for kjærligheten, det hardbarka fiskeryrket og havet. Den standhaftige tinnsoldaten som handlingskraftig setter sjøbein i sjydrefs og storbåra og roper motgangen og farene rett i mot. Refrenget setter seg lett i minnet og kommer nok til å bli en allsangfavoritt på lokalet.

Livets harde realiteter
“1985” handler om året som endret alle etterkommende år. Sandnes går ikke i dypet, men beskriver i all enkelhet det som er så forferdelig stort og uoverkommelig bunnløst mitt i et ubekymret ungdomsliv. “Vi havna alle utpå glatta, men det er ingen til å strø.” Jeg skal ikke avsløre hva låten handler om, for den sannheten kommer brått og slår deg i magen. Når Sandnes slenger ut ordene som biter oss i sjela får ordene virkelig synke inn og trykke på våre følelsesmessige knapper med gitarens mellomspill og soloer. Bildene som tegnes er like enkle som virkemidlene som brukes til å flytte oss fra årstid til årstid. Historien er hard og rett fram fortalt med forfatter Sandnes på sitt beste.

Ulike stilarter
Der de tidligere platene til Senjahopen har passet bedre live enn på CD, så passer denne plata glimrende inn i CD-formatet. Den kledde godt den nye asfalten i Svandalen en tidlig morgen og vil nok passe i mange andre sammenhenger. Plata er variert og vandrer innom ulike stilarter og musikalske virkemidler, og blir bedre for hver spilling. Anbefales!

Senjahopen under Buktafestivalen 2016. Foto: Rune Ottarsen
Senjahopen under Buktafestivalen 2016. Foto: Rune Ottarsen

Ettåring som ordfører

Skrevet av elev Tony Pedersen (14) og lærer Rune Ottarsen ved Berg Montessoriskole

Ordføreren i Berg har kun sittet ett år som ordfører, men trives godt i jobben og mener Berg er en fin kommune.

– Trives du som ordfører?
– Ja, jeg trives som ordfører, men det har vært en bratt læringskurve, ifra å være elektriker i en privat bedrift, svarer ordfører Roar Åge Jakobsen.
Det er ikke noe læretid i ordførerjobben. Han sier han ennå ikke er utlært og har ennå mye å lære etter snart ett år.

Roar Åge Berg er ordfører i Berg kommune. Foto: Rune Ottarsen
Roar Åge Berg er ordfører i Berg kommune. Foto: Rune Ottarsen

Utfordringer
Det er mange utfordringer som ordfører. Han skal tilfredsstille de som stiller krav til kommunen og ta seg av oppgaver han får på bordet.
– Mine største utfordringer er å omstille meg fra privat næringsliv til det offentlige som jeg føler er et mer tungrodd system. Jeg kommer fra en privat bedrift der det er lettere å ta avgjørelser og bruke penger, forklarer den ferske ordføreren.
I kommunen er det prosesser: Saker skal utredes, det skal kanskje i et formannskap, så i et kommunestyre, før det endelig kan gjøres vedtak på at det skal gjøres.
– Det er så mange som skal mene noe og jeg kan ikke ta avgjørelser på dagen, utdyper Jakobsen.

Ordføreren ble intervjuet av mellomtrinnet og ungdomstrinnet ved Berg Montessoriskole. Foto: Rune Ottarsen
Ordføreren ble intervjuet av mellomtrinnet og ungdomstrinnet ved Berg Montessoriskole. Foto: Rune Ottarsen

Ute blant folk
Jakobsen prøver å være ute blant folket og næringslivet, være på butikkene i Senjahopen og på Skaland og snakke med folk.
– Jeg er mest ute blant næringslivet for å vise meg og vise interesse for det som skjer og hva de holder på med. Se hva som rører seg og finne ut hva folk er opptatt av, forteller han.
Han føler ikke at han har så mye fritid, men prøver å slappe litt av når han har muligheter. Det han liker er å gå på fisketur og jakt, også liker han å være på hytta.
– Der kan jeg koble ifra og få andre ting å tenke på, sier Jakobsen.

God stemning da ordføreren var på besøk. Foto: Rune Ottarsen
God stemning da ordføreren var på besøk. Foto: Rune Ottarsen

– Vi har det godt i Berg
De daglige oppgavene er i tankene hans hele døgnet. Det å snakke med folk, være på reiser og møter, så han tenker mye på hvordan løse oppgavene, men det å komme seg bort og koble ifra og tenke på noe annet og klarne hodet.
– Er det noe du ønsker var annerledes ved Berg?
– Vi har ikke hatt boliger til de som vil etablere seg, men nå bygges det boliger både i Søndre-Berg og Nordre-Berg. Vi har et godt næringsliv og har arbeid til flere enn vi er i Berg og må importere arbeidskraft. Jeg mener vi har det godt i Berg og håper alle som bor her trives, svarer ordfører Jakobsen.

Ungdommer med elgjakt på timeplanen

Ni elever som synes at elgjakt passer inn i valgfaget “Fysisk aktivitet og helse”. Ei overnatting i telt og en dag på elgjakt ga mersmak.

Ni elever var med jegere på elgjakt i Ånderdalen. Foto: Rune Ottarsen
Ni elever var med jegere på elgjakt i Ånderdalen. Foto: Rune Ottarsen

– Hvorfor skal ungdom gå på elgjakt?
– Fordi du får frisk luft, god mosjon. Det er artig med mye spenning, svarer elevene i valgfaget “Fysisk aktivitet og helse” ved Stonglandet skole i Tranøy kommune som tilbrakte skoledagen på elgjakt.

Elevene forteller at de har lært å bruke walkie-talkie, lose med hunder, bruke GPS, være stille når elgen er i nærheten, ikke snakke for mye i walkie-talkien, tenne bål med våt ved og hvordan hunder brukes på elgjakt.

Victoria, Marcus, Tobias og Anine med Araks. Foto: Rune Ottarsen
Victoria, Marcus, Tobias og Anine med Araks. Foto: Rune Ottarsen

– Det har vært morsomt og spennende å være ute på elgjakt, forteller Victoria.
– Spennende tungt og vått. Jeg måtte gå over ei elv tre ganger så jeg ble ekstra våt, men det var verdt det, oppsummerer Simen

Spenningen var stor da det kom beskjeder om elg.
– Mye spenning da vi fikk vite at de hadde elg på losen. Vi gikk etter den og så hvor den var med hundesporer, men jeg så aldri elgen, forklarer Simen.

Marcus derimot så elgen som hadde hunden etter seg.
– Etter hvert kom hunden og elgen mot oss, men så snudde elgen så vi ikke fikk skutt, forteller han.

Mathilde var på skuddhold med en jeger, men elgen snudde da det kom lyd fra walkie-talkien.
– Elgen snudde ræva til og forsvant.

Victoria, Anine og Mathilde. Foto: Rune Ottarsen
Victoria, Anine og Mathilde. Foto: Rune Ottarsen

Jeger Steinar Olsen forklarer hvorfor det er viktig å ta med ungdommer på elgjakt.
– Jakta er en samfunnsoppgave som har vært siden Vår Herre gikk i knebukser. En annen ting er at de kan få oppleve at det ikke er så blodig og grusomt; at det foregår på en ganske human måte. Heldigvis er ennå elgjakta i Nord-Norge matauk og ikke trofejakt, sier han.

Svein Kyrre Jakobsen, lærer Stine Pedersen, Steinar Johansen og Ronny Våge. Foto: Rune Ottarsen
Svein Kyrre Jakobsen, lærer Stine Pedersen, Steinar Olsen og Ronny Våge. Foto: Rune Ottarsen

– Vi er en kjempefin gjeng. For meg er det atspredelse, kompiser og sosialt samvær, pluss at jeg har fryseboksen full av elgkjøtt som regel hele vinteren, smiler Olsen.

Elevene hadde øvd på teltoppsetting på forhånd og var effektive. Tobias, Victoria, Anine, Marcus og Simen. Foto: Rune Ottarsen
Elevene hadde øvd på teltoppsetting på forhånd og var effektive. Tobias, Victoria, Anine, Marcus og Simen. Foto: Rune Ottarsen
Teltet skal opp. Helen, Kristian, Markus og Mathilde. Foto: Rune Ottarsen
Teltet skal opp. Helen, Kristian, Markus og Mathilde. Foto: Rune Ottarsen