78-åring brøyter vei

Hallvard Tøllefsen (78) har anbudet for brøyting av de kommunale veiene på Husøy, i tillegg til brøyting av kaiene til Brødrene Karlsen.
– Jeg går imot jobben med godt humør. Man må bøye seg for at årene er kommet, men jeg går ikke å tenker på det og føler meg fullt oppegående, smiler Tøllefsen oppriktig.

Hallvard Tøllefsen (78) liker kailivet, fisket og brøytingen. Foto: Rune Ottarsen
Hallvard Tøllefsen (78) liker kailivet, fisket og brøytingen. Foto: Rune Ottarsen

– Du er jo pensjonist og kan bo vinterhalvåret i syden.
– Ja, men det gjør jeg ikke. Nei, jeg bor ikke i syden. Jeg trives best på Husøya, sier han bestemt.

Høst og vår er han ute med sjarken.
– Jeg er vant med å være på kaia og ombord i båt. Det er jo der jeg er forstret. Det er liksom det som er livet, poengterer Tøllefsen.

Sjarklivet er en viktig del av livet for Hallvard Tøllefsen. Foto: Rune Ottarsen
Sjarklivet er en viktig del av livet for Hallvard Tøllefsen. Foto: Rune Ottarsen

– Den mørkeste tida ser jeg bort fra å være på havet, men i mars, april begynner det å bli liv i de årene som har med fiske å gjøre, det er helt sikkert.

– Brøyteanbudet er fire år. Da er du 82 år.
– Ja, da er det slutt. Ja, pinade, da er det slutt, flirer han hjertelig.
– Jeg tar ett år av gangen, så får jeg bare kaste inn kortene hvis det ikke går. Jeg varer ikke evig, men ser jo fram til å klare med disse årene. Det kan jo bli plutselig sykdom, men jeg går ikke å tenker på det.

Tøllefsen vet hva han snakker om etter å ha kjempet mot kreft og fått flere sterke cellegiftkurer.
– Ja, det er en skummel sykdom den kreften, men jeg har vært i Tromsø og fått god hjelp. Takket være dem så står jeg han av. Det er en skummel sort å ha i kroppen, men jeg tenker ikke på det. Hvis jeg det gjør, ja, da er jeg ferdig, forklarer han målbevisst.

Ny hjullaster ifjor og ny traktor kommer i løpet av et par uker. Foto: Rune Ottarsen
Ny hjullaster ifjor og ny traktor kommer i løpet av et par uker. Foto: Rune Ottarsen

Han har kjøpt ny hjullaster og ny traktor med ny strøer og fres.
– Jeg går imot sesongen med brukbart utstyr.

Første traktoren kjøpte han sammen med broren i 1969 for 15.000 kroner. Siden da har han brøytet de kommunale veiene på Husøya alle årene utenom de fire siste.
– Jeg og brodern har vært fast i tjenesten for Lenvik kommune, forteller Tøllefsen.

Broren er ikke lenger med, men han har eldstesønnen som reserve i tilfelle sykdom.
– Jobben må gjøres eller så kommer jeg i unåde.

Etter så mange år kjenner han veiene godt og vet hvor han skal legge snøen slik at den ikke er i veien for innbyggerne. Det er bare to kilometer vei, men med mange hus og stikkveier så må det gjøres riktig.
– Brøytesjåfører får både ros og ris, men for oss har det gått veldig greit. Det har ikke vært noen problemer, forteller han.

Hallvard Tøllefsen er stolt av hjembygda og fiskebruket. Foto: Rune Ottarsen
Hallvard Tøllefsen er stolt av hjembygda og fiskebruket. Foto: Rune Ottarsen

Tøllefsen er veldig glad i den lille øya og stolt av folket.
– Vi er kjente for å stå han av og at folk er gode å arbeide, og det at vi har fått ungdommene å slå seg ned her er jo svært.

Alle fire sønnene hans bor på Husøya og tre av dem har egne båter.
– Det betyr alt for en sånn plass, slik at vi ikke bare blir noen gamlinger som sitter igjen Vi er veldig stolte av fiskebruket. Det de klarer å få til er alfa-omega og betyr alt for plassen, påpeker han.

Dugnadsånden lever!

Speilblankt hav med nydelige symmetriske speilinger av fjell og skog. En fred og ro som gjør at mange velger å stoppe for å grille eller å fiske med stang fra fjæra. På dette stedet skal det legges til rette for fiske fra rullestol.

Nydelig utsikt. Foto: Rune Ottarsen
Nydelig utsikt. Foto: Rune Ottarsen

Det er Botnhamn Grendeutvalg som ønsker å gjøre området om til en liten oase med pir, gapahuk, grill og platting med paviljong. De har fått tillatelse fra Statens Vegvesen til prosjektet, men for å få godkjent avkjøringen må de gjøre den trafikksikker.

Knut Salomonsen og Runar Renland Johansen. Foto: Rune Ottarsen
Knut Salomonsen og Runar Renland Johansen. Foto: Rune Ottarsen

De rensker opp og fjerner trær og busker for å gi fri sikt 100 meter hver vei siden det er en åttisone. Avkjøringen ligger mellom Fjordbotn Camping og Botnhamnkrysset i Storvika i Stønnesbotn.

– Vi skal tilrettelegge for turister, befolkninga i nærområdet og rullestolbrukere, slik at alle kan bruke plassen, forteller grendeutvalgsleder Evy Lind.

Alt gjøres på dugnad. Foto: Rune Ottarsen
Alt gjøres på dugnad. Foto: Rune Ottarsen

Etter tre kvelder med dugnad har de allerede fjernet mye av skogen.

– Folk i Botnhamn er flinke til å stille opp på dugnad. Dette er tredje dagen, fortsetter Lind.

Noen av dugnadsgjengen. Fra venstre: Gunnar Lind, Sebastian Rydningen, Runar Renland Johansen, Tom Sørum, Evy Lind og Knut Salomonsen. Foto: Rune Ottarsen
Noen av dugnadsgjengen. Fra venstre: Gunnar Lind, Sebastian Rydningen, Runar Renland Johansen, Tom Sørum, Evy Lind og Knut Salomonsen. Foto: Rune Ottarsen

Grendeutvalget har ennå ikke startet arbeidet med å skaffe midler. Ganske så effektivt har de gått igang med ryddejobben og har tro på at det er lettere å skaffe midler til gapahuk, pir og paviljong med et tilrettelagt område.

Vi har tro på dette og håper i løpet av vinteren å få på plass midler til dette. Vi skal søke om midler, men en annen ting om vi får, forklarer Lind.

Her skal det komme en pir for rullestolbrukere. Foto: Rune Ottarsen
Her skal det komme en pir for rullestolbrukere. Foto: Rune Ottarsen

Marie (15) vant på selveste Bjerke Travbane

Bjerke Travbane er hovedarena for trav i Norge og det var stort for Marie Ertzaas (15) å vinne med ponnien Jazz, begge tilhørende på Mellem Gård i Dyrøy kommune.
– Det å vinne et så stort løp er noe jeg kanskje får oppleve en gang i livet, forteller Ertzaas.

Marie Ertzaas (15) med ponnien Jazz vant på selveste Bjerkebanen. Foto: Privat
Marie Ertzaas (15) med ponnien Jazz vant på selveste Bjerkebanen. Foto: Privat

– Hvordan var det å passere målstreken og skjønne at du vant?
– Det var ganske ubeskrivelig. Det var dritgøy! Det var stort, svarer den unge travkusken.

– En gang i livet
Ertzaas hadde gode forhåpninger før løpet med Jazz, men ikke å nå helt til topps.

– Jeg har en god hest, men det var mange gode i mot. Jeg hadde vært fornøyd med topp tre mot Norges beste ponnier.Det er veldig stort for meg. Jeg har ikke kjørt så langt sør før eller på en så stor bane. Det å vinne et så stort løp er noe jeg kanskje får oppleve en gang i livet, forteller Ertzaas som er vant til litt mindre forhold på Harstad Travpark.

Jubel og seremoni. Foto: Privat
Stor jubel. Foto: Privat

– Det jeg trener til
Løpet var 1.609 meter og hun tok det rolig fra start, la seg i rygg på leder og trøkka til da det var 700 meter igjen og vant med et hestehode.

– Det betyr mye, det er jo det jeg trener til. Det kommer ikke av seg selv. Jeg legger mye tid ned i hesten, forklarer hun.

Hun trener hesten seks dager i uka, aldri mindre enn fem dager. Treningen er veldig hard til daglig, mens uka før løp får han veldig lett trening.

Marie Ertzaas. Foto: Rune Ottarsen
Marie Ertzaas. Foto: Rune Ottarsen
Eneste deltaker fra Mellem
Mellem Gård er først og fremst kjent for Myr Faksen, men denne helga var det kun Jazz og Ertzaas som representerte gården på travløp. Jazz ble kjørt nedover sammen med en ettåring som ble solgt på auksjon. 15-åringen reiste ned med fly fredag og opp igjen søndag kveld. Ponnien skal kjøre løp på mandag på Leangen i Trondheim, men Ertzaas er usikker på om hun blir å kuske i det løpet.

Unsongs – skapt av gode krefter

Moddi utenfor Kråkeslottet. Foto: Rune Ottarsen
Moddi utenfor Kråkeslottet. Foto: Rune Ottarsen

Jeg var så heldig å være publikummer på urfremføringen av låtene som nå er blitt plata “Unsongs” på Kråkeslottet for over ett år siden. Kraftfulle og betydningsfulle tekster, både i forstand av sitt budskap og tekstene som politiske ytringer fra undertrykkede og på vegne av undertrykkede.

Sosialt dokument
Poesi og musikk har vært viktige virkemidler gjennom historien, men for at de skal fungere som politiske krefter må de bli hørt. Det er her Moddi har gjort den viktige og store jobben. “Unsongs” har vært et omfattende prosjekt hvor Moddi gikk gjennom utallige sanger, mange skrevet på språk han ikke var i nærheten av å forstå. Etter to år hadde han klar sanger i engelsk språkdrakt og nå ett år senere er alle hvert sitt spor i et viktig sosialt dokument.

Musikalske perler
“Unsongs” er et glitrende album. Det musikalske arbeidet som er gjort etter urpremieren med kun Moddi og gitar på Kråkeslottet er imponerende. De, den gang, “nakne” tekstene er bakt inn i musikalske detaljer. Her er det vakre musikalske perler som gjør dette til et særdeles hørbart album.

Detaljrikdom
“A Matter of Habit” var den låten som slo hardest den første gangen jeg hørte alle sangene. Åpningslinjene får deg til å lytte: “Learning to kill is a matter of habit. The more you have done it, the better you are at it”. Melodien er smakfull og elegant. Den har fått en musikalsk detaljrikdom under innpilling og har blitt en virkelig perle, ikke bare tekstmessig.

Ingen svake ledd
Selv om tekstene er hentet fra alle verdensdeler har Moddi klart å skapt et helhetlig og variert album med kvalitet i hver eneste sang og ingen svake ledd. Arrangementene utvikler seg i takt med den tekstmessige intensiteten. Gode ekspempler på godt håndverk er for eksempel den skjøre og forsiktige bakgrunnsvokalen i “Our Worker” som ligger som et lysende bakteppe til Moddis vokal. Detaljene i “Open Letter” som dukker opp litt etter litt.

Høydepunktet
Den nydelig rullende “Army Dreamers” er kanskje det musikalske høydepunktet. Samlet er dette et kvalitetsverk og et musikalsk høydepunkt i Moddis karriere. Dette er ikke bare en viktig politisk utgivelse, men også musikalsk. Mannen fra Senja med meningers mot har virkelig tatt steget ut som en viktig politisk stemme, men også tatt store steg som musiker. Her er det kvalitet hele veien og tydelig en plate skapt av gode krefter.

Durmålske toner

I en behagelig atmosfære ble nærbutikken i Vangsvik fylt med vakre toner onsdag kveld. Rytmene, melodiene og sangene fløt fint mellom krydderhyller og isdisker inne på Joker Vangsvik. Med god akustikk, wienerbrød og kaffe ble det en behagelig handletur på kvelden.

Torje Åsali Jenssen liker å spille på hjemmebane og følte at nærbutikken i hjembygda Vangsvik var en perfekt samarbeidspartner. Med det lokale Vaffelkoret som oppvarmere var stemningen satt for konsert med Durmål. Stolene stod tett mellom hyllene og publikum var engasjerte og oppmerksomme.

Butikksamarbeid mellom Durmål og Joker Vangsvik. Fra venstre: Jonas Karlsen, Eline Hellerud Åsbakk, Veronica Stensrud, Torje Åsali Jenssen og Arnljot Lindsjørn Nordvik. Foto: Rune Ottarsen
Butikksamarbeid mellom Durmål og Joker Vangsvik. Fra venstre: Jonas Karlsen, Eline Hellerud Åsbakk, Veronica Stensrud, Torje Åsali Jenssen og Arnljot Lindsjørn Nordvik. Foto: Rune Ottarsen

Durmål har tidligere spilt på samfunnshuset i bygda slik at de som hadde tatt kveldsturen ned på butikken visste hva som ventet dem. De unge musikerne skuffet ingen og publikum gikk hjem med fornøyde smil etter en lang avslutningsapplaus.

Assortert og smakfullt
Bandet Durmål opererer med egenskrevne nordnorske tekster som passer inn blant tekstene de har hentet fra Helge Stangnes og Arvid Hanssen. Sjangermessig gir de et tøft musikalsk utseende på de varme, ironiske og underfundige tekstene, nesten like assortert og smakfull som varebeholdningen på Joker.

Durmål på Joker Vangsvik. Foto: Rune Ottarsen
Durmål på Joker Vangsvik. Foto: Rune Ottarsen

Dette er unge, friske, nyutdannede musikere som koser seg på scenen, som spiller hardt og mykt og vet hvilke musikalske knapper de skal trykke for å fange sitt publikum. De bryr seg ikke om å passe inn i en spesiell form, men pøser på med entusiasme og musikalitet.

Publikummet ble plassert mellom butikkhyller.
Publikummet ble plassert mellom butikkhyller. Foto: Rune Ottarsen

Alle bidrar
Musikken deres har blitt til i en sammensmelting mellom kreative og dyktige musikere. Unge musikere som hver og en vil prege musikken de spiller.

– I dette bandet så eier alle musikken like mye. Musikken blir til underveis og kan for eksempel starte med en melodi. Så bygger alle på med sine ideer. Vi bidrar hver med vårt også blir det veldig mye mer enn vi hadde laget hver for oss, forklarer gitarist Torje Åsali Jenssen.

– “Himmelrik” er et prakteksempel på hvordan vi jobber. Før var den liten og spinkel. Den har gått gjennom faser. Nå har den en del med massiv koring som gjør at teksten står sterkere og det blir en sterk opplevelse, forteller bassist Christo Stangness.

Vokalist Eline Hellerud Åsbakk og gitarist Torje Åsali Jenssen. Foto: Rune Ottarsen
Vokalist Eline Hellerud Åsbakk og gitarist Torje Åsali Jenssen. Foto: Rune Ottarsen

Skapelsen
Det er et sterkt lag av musikere med Jonas Karlsen på trommer og Arnljot Nordvik på gitar, begge fra TheBandCalledOh! og Eline Hellerud Åsbakk på vokal, i tillegg til de to nevnte Stangness og Åsali Jenssen.

– Vi har ikke en veldig klar tanke hvordan sluttproduktet skal bli. Jeg kan presentere en ide og de andre tenker litt annerledes, også spiller Christo annerledes bass enn jeg hadde tenkt, som er mye kulere, også blir det dratt i forskjellige retninger, og til slutt er det en Durmål-låt, smiler Åsali Jenssen.

Durmål på butikken. Foto: Rune Ottarsen
Durmål på butikken. Foto: Rune Ottarsen

Durmålsk
Sjangermessig er de vanskelig å sette i bås og havner ofte inn under definisjonen folkpop og folkrock.

– Alt har rot i folktradisjonen, norsk visetradisjon og folkemusikk. Alt er tradisjonelt, men vi har gjort det på vår måte. Vi har inspirasjon fra jazz, rock, pop og alt blir med i pakken, forteller Eline Hellerud Åsbakk.

– Det er vanskelig å sette ord på en sjanger når det spriker mellom forskjellige stilarter. Vi kaller det folk-pop-rock. Det er jo sammensurium av forskjellig: Det er Durmålmusikk, konstaterer Stangness.

– La oss gjøre Durmålsk til en sjanger, foreslår Åsali Jenssen.

Durmål spilte pubkonsert på Rundhaug Gjestegaard under Kalottspel 2015. Foto: Rune Ottarsen
Durmål spilte pubkonsert på Rundhaug Gjestegaard under Kalottspel 2015. Foto: Rune Ottarsen

– Nyansene er krydderet i språket

– Det er Arvid Hanssen og Helge Stangnes som er høvdingene. Alle ære til det de har gjort, sier Tove Karoline Knutsen.

Det formelig duftet dialekt inne på Mefjord Brygge tidlig lørdag kveld. Ivrige diskusjoner og stort engasjement etter to dagers seminar som la grunnsteinene for et “gramatisk “ steg innen senjadialektene. Senjamållagets ettårsjubileum ble avsluttet med Tove Karoline Knutsen og Erling Stangnes som bidro med tekster av Arvid Hanssen, Helge Stangnes og Knutsen selv.

De to var tydelige på at skal dialektene bestå så må de også forandres og utvikles.

– Språk må få utvikle seg. For å få sagt det du skal må du ta hele språket, i alle nyanser, i bruk. Vi har et utrolig rikt språk med nyanser som har gått tapt der språk har blitt uniformert. Språk som ikke utvikler seg dør ut, påpeker Stangnes.

Erling og Helge Stangnes
Erling og Helge Stangnes

Dialektbevissthet

– Språket er ikke statisk. Mange unge reiser bort og blir farget av andre dialekter og tar med seg forandringer hjem. Hvis jeg prøvde å analysere min egen dialekt er den nok farget av alle stedene jeg har bodd, i likhet med de fleste andre, forklarer Knutsen.

Tove Karoline Knutsen
Tove Karoline Knutsen

– Dialekt er hverdagsspråk som er ganglig i alle sammenhenger og det er viktig å være dialektbevisst. Jeg tar vare på vendinger og begreper jeg synes er gode: Malabarisk er et godt ord, et ord med musikk. Maroder er et godt forklarende ord. Ordene vokser ut fra behov, et behov for å forklare nyanser, fortsetter visesanger Knutsen.

Underfundighet

Stangnes framhever den tryggheten det er å ha vokst opp med en dialekt og kjenne alle dens humørsvingninger.

– Dialekten er det opprinnelige språket og talemålet. Det er fint å ha vokst opp med den og kjenne alle nyansene, det som er krydderet i språket, forklarer Stangnes.

Erling Stangnes
Erling Stangnes

Som framfører av storebror Helge Stangnes sine tekster får han virkelig bruke krydderet som ligger i senjadialekt.

– Tekstene hans inneholder mange underfundigheter hvor du må vite og skjønne hva som ligger under. Jeg merker godt når publikum skjønner nyanser og antydninger. Da er det fint å stå på scenen, smiler Stangnes.

 

Variasjonene

Senjadialekten har mange lokale variasjoner, slik som pronomenet æ, e, æg og deg. Ord som er nærliggende nok til å bli forstått. Stangnes, som er fra Stonglandet, rodde med en båt fra Sifjord og viser to eksempler på små variasjoner.

– Det var litt spesielt å høre enkelte ord som skilte seg ut: Hovve i stedet for haue, og lenkja der vi sier lenka, forteller han.

Tove Karoline Knutsen har gjort karriere på å tonesette diktene til Arvid Hanssen og føler seg beæret over å ha vært med på å viderebringe hans ord og bruk av dialekt.

-Jeg har vært så heldig å få bruke dialekt i sang og bringe det bredt ut til nasjonen på et tidspunkt da nordnorsk var godtatt og regnet som flott og storartet, forklarer Knutsen.

dsc_6297

Språklige innovatører

Ridende på den nordnorske visebølgen på 1970-tallet var det lett å få vind i seilene. Hun nevner Ola og Kari Bremnes, Halvdan Sivertsen, Nordnorsk Visegruppe, Jack Berntsen, Terje Nilsen og Trygve Hoff som de kanskje viktigste. Også kom band som Unit Five og Zoo med pop på nordnorsk.

– De var nordnorske artister som slo an over hele landet og klarte å løfte dialektene, og for meg senjadialekt gjennom Arvid Hanssen sine tekster. Jeg er glad for å komme ut som artist på et tidspunkt da synet på dialekter var forandret, og jeg er stolt av å ha vært med på å forandre språkhistorien. Jeg har glede i å ha vært blant de første som med gode tekster fremmet det naturlige språket vårt. Vi som turte å stå fram med dette var banebrytere og språklige innovatører, smiler Knutsen.

Solli Humorfestival i Troms 2016

Årets Solli Humorfestival er over og arrangørene i Sollirevyen er fornøyde med arrangementet. De nådde målet og tok en av de fem prisene da de vant kategorien Årets humornummer med “Hos gynekologen”.

"Hos gynekologen". Foto: Rune Ottarsen
“Hos gynekologen”. Fra høyre: Asmund og Stig Jenssen og Wanja Nilsen. Foto: Rune Ottarsen

Klassisk sketsj

Med mye latter fra de 150 tilskuerne i salen var det en solid hjemmeseier.

– Etter tilbakemeldingene fra revylagene var det fullt fortjent. Med så sterke konkurrenter var det steike artig å vinne, sier Stig Jenssen som spilte sammen med Wanja Nilsen og Asmund Jenssen.

– Sollirevyen “Hos gynekologen” er en klassisk sketsj som har masse humor per minutt og banker poenger hele tida som tar deg litt på senga, kommenterer jurymedlem og skuespiller i Rimfrost, Alexander Rindestu.

– Helt enestående

Tre av de fem prisene havnet i Midt-Troms. “Reidun” fra Nerbygda Revylag i Målselv tok dobbeltseier ved å vinne både Publikumsprisen og Beste tekst.

Tone Johannessen, til høyre, vant to priser med figuren sin, "Reidun"; Beste tekst og Publikumsprisen. Med seg på scenen hadde hun Merita Heimdal. Foto: Rune Ottarsen
Tone Johannessen, til høyre, vant to priser med figuren sin, “Reidun”; Beste tekst og Publikumsprisen. Med seg på scenen hadde hun Merita Heimdal. Foto: Rune Ottarsen

– Nerbygda Revylag med sketsjen “Reidun” er for meg helt enestående. Det er lenge siden jeg har opplevd det fra en revyscene. Hun er en helstøpt karakter med en god tekst som ikke prøver å være for intellektuell, men er veldig smart likevel, for du må være smart for å skrive noe så enkelt. Hun spiller veldig, veldig godt, skryter jurymedlem Rindestu.

Kroppsspråk og mimikk

Teksten er skrevet av Tone Johannessen som også har hovedrollen som figuren “Reidun” som har vært en gjenganger i forestillingene til revylaget. Johannesen synes det var artig å vinne to priser.

– Revy er sceneframførelse hvor kroppsspråk og mimikk er viktigst, men jeg er selvfølgelig glad for å vinne for beste tekst, sier hun beskjedent.

Kroppsspråket i sketsjen "Reidun" bidro sterkt til at Merita Heimdal og Tone Johannessen fikk Publikumsprisen. Foto: Rune Ottarsen
Kroppsspråket i sketsjen “Reidun” bidro sterkt til at Merita Heimdal og Tone Johannessen fikk Publikumsprisen. Foto: Rune Ottarsen

Med seg på scenen hadde Johannessen Merita Heimdal, som selvfølgelig var storfornøyd med dobbeltseier.

– Det er utvilsomt Tone som gjør denne sketsjen god. Det er hun som bærer nummeret. For meg så er det å vinne dette en sånn “once in a lifetime”, smiler Heimdal.

Til NM

Ingen revylag fra Midt-Troms ble direktekvalifisert til NM i Revy 2017 på Høylandet i Trøndelag. Malangsrevyen fikk både voksen- og ungdomsnummer videre. Sunniva Alvestad, Marit Skogstad og Anniken Lian Johansen skal representere de voksne med sangen “Strikkemani.

Sketsjen "Strikkemani" ga Marit Skogstad, Anniken Lian Johansen og Sunniva Alvestad en plass i NM i Revy 2017.
Sketsjen “Strikkemani” ga Marit Skogstad, Anniken Lian Johansen og Sunniva Alvestad en plass i NM i Revy 2017. Foto: Rune Ottarsen

– Det er helt sykt, kommenterer de tre smilende.

– Det er så bra når både vi som er litt eldre og ungdommene får til det vi har øvd på, sier Alvestad.

Utgangspunktet var en “robotsang” av Beyonce uten melodi som de koblet på det å strikke vilt. Suksessoppskriften kom da Alvestad ikke klarte å henge med de to andre og hennes rolle ble skapt utfra det.

Malangsrevyen
“Strikkemani”. Foto: Rune Ottarsen

– Det var en sterk musikalitet i alle numrene til Malangsrevyen. “Strikkemani” er spot on. Låtvalget er originalt. Det er velspilt og er bra måte å tenke revyvise på, forklarer Rindestu.

Sjarm

Det var neppe mulig å ha vært på Solli Humorfestival uten å få den herlig fengende og morsomme sangen “Da har du drette dæ ut” på hjernen som bakgrunnsmusikk. Det var sangen som sendte Malangsrevyen Ung  til NM i Revy 2017.

– Den har en aktuell tekst hvor de bruker et språk som oppleves troverdig ved at det er ord som passer ungdom. Iscenesettelsen er utrolig bra gjennom måten de jobber med simultane bilder. Ekstremt velprodusert med ungdommer som opptrer profesjonelt på scenen, og god kvalitet på låt. Sangen er proft løst, de er fulle av sjarm, noe som gjelder alle vinnernumrene i dag, opplyser Rindestu.

Sangen "Da har du drette dæ ut" ga Malangsrevyen UNg en plass i NM i Revy 2017. Foto: Rune Ottarsen
Sangen “Da har du drette dæ ut” ga Malangsrevyen UNg en plass i NM i Revy 2017. Foto: Rune Ottarsen

Selv følte ungdommene fra Malangen seg trygge på seier og følte at Ulrikka Pedersen Sollied og Ingrid Nordmo i Sollirevyen Ung var sterke utfordrere.

– Da jeg så de andre ungdomsnumrene tenkte jeg herregud så flinke, også tenkte vi at ikke kom til å få ungdomspris, smiler Silje Nordnes i Malangen Ung.

Gode kurs

Solli Humorfestival arrangerer også kurs med profesjonelle instruktører for revylagene, i samarbeid med HATS. I år var det også kurs for ungdommene i tillegg til de voksne.

– Det var kjempeartig. Vi lærte mye om hvorfor vi gjorde de forskjellige øvelsene, hvordan de kan hjelpe oss på scenen, forklarer Vilde Amundsen i Malangsrevyen Ung. .

Mye action på ungdomskurset under Solli Humorfestival. Foto: Rune Ottarsen
Mye action på ungdomskurset under Solli Humorfestival. Foto: Rune Ottarsen

– Det er mange ting vi gjør på scenen som vi ikke tenker over og på kursene lærer vi å få mer struktur, sier Sunniva Alvestad i Malangsrevyen.

Og det å kunne møte andre lag fra regionen setter de stor pris på.

– Det er så utrolig artig å møte revylag, være i lag og lære av hverandre, og særlig det sosiale miljøet, siden vi blir ganske godt kjent etter hvert, forklarer Alvestad.

Alexander Rindestu hadde kurs for de voksne revydeltakerne. Her sammen med Hanne Vilja Sagmo fra NM i Revy og John Hansen i Sollirevyen. Foto: Rune Ottarsen
Alexander Rindestu hadde kurs for de voksne revydeltakerne. Her sammen med Hanne Vilja Sagmo fra NM i Revy og John Hansen i Sollirevyen. Foto: Rune Ottarsen