Senjakultur – kort oppsummert

Senjakultur har som mål å komme tett på kulturen i Midt-Troms og spesielt på Senja. Her kommer en oppsummering av de første tre månedene. 

24 reportasjer innen ulike sjangere og kategorier. Alt fra seksåringers første sceneopptredener til erfarne artister, fra dugnad til solide håndverkstradisjoner, fra nisjesport til nisjekultur, fra språk til arbeidsliv.

Nettavisa er ren dugnad og avhengig av tid, mulighet og tilgjengelighet. Det å kunne være tett på de det gjelder, møte folk og ta egne bilder har vært viktig. Let fram gamle saker på www.senjakultur.no og kos deg med lesestoffet.

Lefsa skal være så tynn at du skal kunne lese avisa gjennom. Foto: Rune Ottarsen
Matkultur Foto: Rune Ottarsen

Lokal matkultur er viktig for regionen, bygdene og samarbeid mellom generasjonene.Gjennom saker om fiskekakeproduksjon i Botnhamn med tre generasjoner på dugnad og kurs i lefsebaking på Senja Matstudio har jeg fått vist litt av hva som foregår og at dette er populært stoff for leserne.

Ny hjullaster ifjor og ny traktor kommer i løpet av et par uker. Foto: Rune Ottarsen
Arbeidskultur. Foto: Rune Ottarsen

I kategorien om å skille seg ut og gå sine egne veier er sakene om brøytesåføren på 78 år som skal brøyte til han blir 82 år og Troms Fylkes Kulturpris til Kartellet gode eksempler.

Kortreist. Bandet har kort vei fra øvingslokalet i det gule huset til spillelokalet på Ølningen. Foto: Rune Ottarsen
Lokale på lokalet. Foto: Rune Ottarsen

Serien Lokale på lokalet har presentert tre lokale amatørband; The Kåran Mean Band, Coast to Coast og Playoff. Tre totalt ulike reportasjer viser at Senjakultur lar bandmedlemmenes svar styre vinklingene.

dsc_4933
Anmeldelser. Foto: Rune Ottarsen

Tre plater har blitt anmeldt av Senjakultur. Først ut var Unsongs av Moddi og Senjahopens Himmel og hav. Ingen terning, men solide meninger om to sterke plater fra Midt-Troms. Den tredje var Heidi Solheims barneplate Dinosaus & Lortefall. Dette var andre gangen småtrinnet ved Berg Montessoriskole stod for anmeldelsen av hennes barneplater.

To elever på ungdomstrinnet ved samme skole har lagd portretter av ordfører i Berg og artist Heidi Solheim. Dette har vært en del av undervisningen i norskfaget og en fin måte å presentere elevarbeid.

Pakkeavdelingen. Emma Rydningen, Inger-Helene Johansen og Jørgen Tøllefsen. Foto: Rune Ottarsen
Dugnad. Foto: Rune Ottarsen

Dugnad har også fått plass hos Senjakultur. Oppussingen av samfunnshuset i Vangsvik og skogrydding i Stønnesbotn har vist litt av dugnadslivet i området. Her passer også allerede nevnte fiskekakesak.

Butikksamarbeid mellom Durmål og Joker Vangsvik. Fra venstre: Jonas Karlsen, Eline Hellerud Åsbakk, Veronica Stensrud, Torje Åsali Jenssen og Arnljot Lindsjørn Nordvik. Foto: Rune Ottarsen
Butikksamarbeid. Foto: Rune Ottarsen

To av de triveligste sakene var konserten på butikken i Vangsvik med bandet Durmål og tradisjonelle Solli Humorfestival. To ulike kulturkategorier av høy kvalitet. Møtet med lokale kulturpersonligheter som uttalte seg om dialekter og språk var artig og interessant. Disse tre var også de tre første sakene på www.senjakultur.no.

Victoria, Marcus, Tobias og Anine med Araks. Foto: Rune Ottarsen
Kreativ skole. Foto: Rune Ottarsen

Ungdommer på elgjakt viser at skolefag utenfor klasserommene engasjerer elever. Sånn sett var dette kanskje den viktigste saken. En annen viktig sak var den om travseier for Marie Ertzaas(15) fra Dyrøy kommune på Norges hovedtravbane, nemlig Bjerke Travbane. Oversett av lokalavisene ble seieren kun presentert i Senjakultur.

Marie Ertzaas (15) med ponnien Jazz vant på selveste Bjerkebanen. Foto: Privat
Seier på Bjerke. Foto: Privat

Det å la amatørfotografer uttale seg om Senja og naturen er en sikker skrytesak, sammen med Kalottspel sin søknad etter ny daglig leder.

Foto: Rune Ottarsen
Kulturskole. Foto: Rune Ottarsen

Så kommer vi til noe av essensen i det lokale kulturliv, nemlig kor, kulturskole og skoleoppvisninger. Kor Flott med Frode Larsen, oppvisning i Berg Kulturskole og Bygdekvelden ved Stonglandet skole er alle tre viktige å vise fram, og representerer på en måte disse delene innen kulturlivet i regionen.

Foto: Rune Ottarsen
Kulturliv. Foto: Rune Ottarsen

 

Erfaring gir kvalitet

En god kvalitetsmessig og helhetlig forestilling i en fullstappet gymsal under årets “Bygdekvelden” på Stonglandet skole. 

Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen

Niende og tiende klasse viser tydelig hva en slik scenegalla har å si for trygghet og frihet på scenen. Deres styrke er humoren og den gode timingen i det de framfører. Kvalitetsmessig er det så bra at de absolutt bør vurdere å lage en egen revyoppsetning.

dsc_9165

De koser seg på scenen, er bevisst sitt publikum og vet hva som fungerer. At de har hentet ferdig stoff er ingen ulempe. Det at tekstene er av god kvalitet er et godt utgangspunkt, men det må likevel gjøres riktig og selvsikkert. Elevene leverer med en revykvalitet som gjør stoffet til deres eget.

Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen

At den årelange tradisjonen med Bygdekvelden har gjort dem scenevante med åtte-ni års erfaring som sceneartister. Det har nok også vært enkelt for de relativt nyankomne og tre inn i artistrekka, for det er ikke mulig å se hvem som kun har vært et par år på Stonglandseidet.

Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen

Mens niende og tiende klasse har humoren som sitt sterkeste kort, har sjuende og åttende klasse dans som sin store kvalitet. Alle er med og fungerer som en enhet. Med alle elever i svart og kledelige solbriller var årets dansenummer stilrent og elegant. Det er bare å glede seg til neste års nummer, for de har lagt lista ganske høyt.

Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen

Helheten i sceneproduksjoner er viktig og det å kombinere skuespill med sang var et godt trekk av femte og sjette klasse. Morsomme poenger levert med sjarm og glimt i øyet, og viste at de også er et gjeng som tydelig liker å synge.

Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen

At småtrinnet tar opp tråden etter de eldre elevene er flott å se. Mange av dem allerede trygge scenekunstnere. Her var det også gjort et solid og flott forarbeid i kostymeavdelingen. Sjarm, glede og alvor gikk hand i hand.

dsc_9083 dsc_9077 dsc_9080

Voksenopplæringen hadde bare ett innslag. Deres versjon av “Det bor et troll i Senja” på, for dem, et nytt språk var imponerende. Elevene som er totalt uten norske aner viste at de er på god vei til å bli ekte senjaværinger.

Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen

Årets forestilling hadde en fin helhet og god kvalitet. Det at niende og tiende klasse valgte å framføre noen av Hans Kristian Eriksen sine tekster om fiskerlivet fra novellesamlingen “Den lange brødvegen” etterfulgt av sangen “Har du fyr” ga fin sjangerspreding og variasjon.

dsc_9177 dsc_9171 dsc_9155 dsc_9136 dsc_9123 dsc_9106 dsc_9095 dsc_9089 dsc_9085

Ny plate ga danselyst

Heidi Solheim har nok en gang forsøkt å sette seg i et barneunivers og skape musikk tilpasset barn. Dette er oppfølgeren til “Dinosaus”.

Senjakultur.no testet barneplata “Dinosaus & Lortefall” på første-, andre- og tredjeklassen ved Berg Montessoriskole på Skaland.

Seks-, sju- og åtteåringene gjennomførte en hektisk anmelderrunde og trillet terning med kommentarer. Bruken av dansegolvet var en indikator på hvordan ungene likte musikken. Terningkastene elevene ga hele plata var femmere og seksere. Hvis du leser videre vil du få vite hva ungene syntes om de forskjellige sangene.

Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen

Første sang ut er “Asfaltarbeiderblues”. Den heftige starten løftet ungene ut på golvet og det var full danseaktivitet fra begynnelse til slutt. Terningen landet på absolutt flest seksere. “Kul” og “Bra å danse til”, mente elevene.

I “Hompetitt & Lortefall” kommer teksten mer fram enn i “Asfaltarbeiderblues” og ungene gikk over i rolig lek. Høye tall på terningen også her, mens noen syntes den er sånn passelig. “Bra og rar”, “Artig”, “Veldig bra” og “Passelig” og “Midt i mellom”, mente elevene.

Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen

“Bare på TV” er litt rocka og ungene satte igang å danse. Nesten full pott med seksere og en klar favoritt hos flere. “Kjempekul”, “Kanonbra” og “Råkul”, mente elevene.

“Fru Meitemark – Dronningen av hagen” er en rolig sang med tekst og ord som framtredende. Her er Heidi i rolle som en prippen meitemark. Flere syntes denne var veldig bra, mens noen ikke likte den noe særlig. “Artig”, “Fin”, “Jeg liker å slappe av”, “Kul”, “Kjedelig” og “Best”, mente elevene.

Med “Vaskedisco” tok ungene fram de typiske discobevegelsene og det var stor aktivitet på dansegolvet. Firere, femmere og seksere på terningen. “Kul”, “Bra”, “Veldig kul”, “Veldig tøff” og “Kul disco”, mente elevene.

Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen

“India” er en rolig sang om å være liten. Ungene la seg avlappet og tankefulle på golvet og lyttet til melodi og tekst. Her haglet det med seksere, sammen med en enslig firer. “Fin sovesang”, “Fin slappeav-sang”, “Rar” og “Fin”, mente elevene.

“Tore Tango” er en tango-låt. Tango har en dramatisk rytme og denne dramatikken vistes i ungenes variasjon mellom rolig dans og herjing. Denne sangen kom dårligst ut og endte med enere, toere og treere, og et par gode terningkast. “Tar for lang tid”, “Litt kjedelig” “Ærsj” og “Litt bra”, mente elevene.

“Glasscola” ga rolig dans. Gode terningkast. “Kul sang”, “Kunne vært bedre”, “Litt artig” og “Bra”, mente elevene.

Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen

“Høl i tights´n” er en skikkelig rocker med hurtige hardrockriff. Her haglet det nok en gang med seksere, mens to ga den terningkast en. Luftgitar, hopping og headbanging på dansegolvet. “Beste og kuleste sangen”, “Råkul”, “Beste sangen”, mente elevene.

Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen

“Lava-Lhasa” er en discolåt. Denne ga aktiv lek på dansegolvet. Høye terningkast også på denne. “Superbra sang”, “Passer bra til disco på rommet” og “Veldig kul”, mente elevene.

Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen

Det er ikke noe poeng å forklare at sistelåten “Goodnight” er en godnatt-sang. Det spesielle med denne at den er på flere språk. Ungene brydde seg ikke om språk, men lyttet til melodien. Meditasjonsstemning på golvet. Dette var en sang som slo begge veier. Noen syntes den var nydelig, mens andre syntes den var for rolig. “Fineste sangen jeg har hørt”, “Rolig”, “Den er nydelig” og “Beste sangen”, mente elevene.

Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen

Senjakultur.no heier på kulturskolen

Positive opplevelser og mestringsfølelse er svært viktige for barns oppvekst.

Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen

Kulturskolescenen er et flott sted, men også en litt skummel verden hvor alle ser på deg. Det er også en verden hvor alle ser på deg med positive øyne. Det er en uformell scene med et snilt publikum. Det er en scene hvor alle er likestilt. Alle får vise hva de har lært.

Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen

Slik er det også i Berg kommune, og det fikk vi oppleve tirsdag kveld. Mange veldig unge sangere viste fram stemmene sine. Det var pianospill, gitarspill i mange varianter, bassgitarspill og det krydde av trommeslagere. Det spirer og gror i Berg, og det er godt å se den positive energien, konsentrasjonen og uskyldige sjarmen som lever gjennom unge fingre og stemmer.

Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen

En rolig og avbalansert kulturskolerektor bidro på ulike instrumenter og veiledet de unge gjennom konserten. Det var ingen antydning til playback og elevene spilte for hverandre. En positive og fin konsert med mye sjarm og nerver, akkurat slik det skal være.

Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen

dsc_8865 dsc_8850 dsc_8837 dsc_8794 dsc_8764

– Mersmak og blod på tann

Troms Fylkes Kulturpris 2016 gikk til Sigurd Johan Heide og danseensemblet Kartellet. 

– Vi er utrolig stolte og glade. Også er det så godt å bli sett, smiler kulturprisvinner Sigurd Johan Heide.

Kartellet har skapt sin egen sjanger gjennom hvordan de inkluderer publikum, hvordan de mikser folkedans, eldgamle konkurranseformer og moderne rytmer,  spennende lyssetting og kanskje spesielt som stemningsskaper. Utrykkene deres forfører unge som gamle, og forestillingene har engasjerende oppbygninger som skaper en liten verden for  publikum.

Tett på publikum. Danserne Inge Martin Helgesen og Sigurd Johan Heide med musiker Ole Morten Indigo Lekang. Foto: Rune Ottarsen
Tett på publikum. Danserne Inge Martin Helgesen og Sigurd Johan Heide med musiker Ole Morten Indigo Lekang. Foto: Rune Ottarsen

Forestillingene kan ikke ta så mange i slengen og Heide blir stadig overrasket hvor mange som har sett dem, og at så mange setter pris på arbeidet de gjør.

– Det gir mersmak og vi får blod på tann.

– Dere må ha fylt et hull en plass?

– Dette er en bevegelseskultur og bevegelseskunst som ikke er så vanlig lenger, både måten vi organiserer rommet på og måten vi beveger oss. Både hvordan vi beveger oss i par og i forhold til rytme, forklarer folkedanseren.

Knokkelkamp: Sigurd Johan Heide og Inge Martin Helgesen henter gjerne fram gamle konkurranseformer, som knokling, i forestillingene. Foto: Rune Ottarsen
Knokkelkamp: Sigurd Johan Heide og Inge Martin Helgesen henter gjerne fram gamle konkurranseformer, som knokling, i forestillingene. Foto: Rune Ottarsen
Kartellet har utgångspunkt i Kalottspel. Fra venstre: Nils Foshaug, Lars Frihetsli, Ådne Kolbjørnshus, Sigurd Heide og Inge Martin Helgesen. Foto: Rune Ottarsen
Kartellet har utgangspunkt i Kalottspel. Fra venstre: Nils Foshaug, Lars Frihetsli, Ådne Kolbjørnshus, Sigurd Heide og Inge Martin Helgesen. Foto: Rune Ottarsen

Kartellet har hatt kvalitetsmessige og solide samarbeidspartnere på musikksida. De to ferskeste forestillingene er med musikk av Ragnhild Furebotten og Benjamin Mørk.

– Vi er utrolig glade for at folk har lyst å spille i lag med oss. Vi får bilder ut av musikken og musikerne ser for seg bilder mens de spiller. De spiller til noe som beveger seg, slik som teater og dans, og presenterer et håndverk som gjør at vi fungerer godt i lag, skryter Heide.

Begrunnelsen for prisen er klar og tydelig:

“Danser og koreograf Sigurd Johan Heide har sammen med danseensemblet Kartellet klart å løfte folkedanssjangeren opp på en nasjonal dansedagsorden, og gjort folkedanssjangeren til en nyskapende og relevant del av samtidsdansen”, skriver Troms Fylkeskommune i en pressemelding.

 

Ansiktsløftning på lokalet

Eleganse, intimitet og stemning er ord som etter noen dugnadstimer plutselig kler det tidligere slitte og mørke lokalet.

De tunge møblene og mørke fargene er byttet ut med lette og lyse. Lokalet virker større, og der benkene var plassert rygg mot rygg er det nå åpent og mer sosialt. Dette kunne vært en helt vanlig kafé i hvilken som helst by.

Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen

– Jeg synes det ble djevelsk tøft, sier Torkel Johnsen.

-Ja, det ble en helt annen stemning. Intimt og veldig koselig, kommenterer Sigurd Mørkved.

Torkel Johnsen og Sigurd Mørkved. Foto: Rune Ottarsen
Torkel Johnsen og Sigurd Mørkved. Foto: Rune Ottarsen

Ungdomshusene som var solide møtepunkter i alle bygder i Nord-Norge er langt forbi sin glanstid. Ungdomslagene som jevnt og trutt holdt fester med levende musikk har sett vanskelige tider lenge. Det var i deres lokaler at nystartede band hadde sine første spillinger foran publikum.

Ungdomsbandene har dødd ut med festene, og mange lokaler står tomme helg etter helg. Pubkvelder har med ujevne mellomrom overtatt for festene og blitt møtepunkt for bygdefolket. I Vangsvik har de vært flinke å kjøre arrangementer i publokalet i første etasje. Nå er en solid dugnadsrunde avsluttet og Bygdelaget Varden sitter med en lokale som de er stolte av å vise fram.

Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen

Torkel Johnsen og Sigurd Mørkved sitter ved et av bordene. Møblene er elegante og stilrene. Begge er veldig godt fornøyde med resultatet av oppussingen. Vegglampene er byttet ut med downlights og skaper en intim stemning. Veggene er nå lyse og baren har fått en kraftig ansiktsløftning. De to gleder seg til neste pubkveld.

– Pubkveldene er helt klart kjempeviktige for samholdet i bygda, forteller Sigurd.

– Jeg tror dette lokalet blir viktigere og viktigere. Før var det store arrangementer oppe.De arrangementene som var nede var mest lørdags- og søndagskafeer på dagtid. Nå har det blitt mer og mer populært med pubkvelder. Det blir en helt annen stemning her nede, forklarer Torkel.

– Det blir for stort oppe, og klarer ikke å skape den stemningen som blir her nede i et så intimt lokale, utdyper Sigurd.

Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen

En scene er bygget i motsatt ende av baren. Det gir en helhet i lokalet og en fin scene for ungdomsband og trubadurer. Etter hvert kommer det lydtepper og flere spoter på plass.

 

Tradisjoner, kunnskap og ære – Senja Matstudio

– Lefsa er høyborgen i norsk matkultur. Det er mange millioner måter å gjøre det på, like mange måter som det er bakstekjerringer. Det er ære, berømmelse og status å ha gode lefser til jul, forteller lefsedronning Bodil Nordjore.

Lefsebakerne på ett brett. Foto: Rune Ottarsen
Lefsebakerne på ett brett. Foto: Rune Ottarsen

To av de 13 som deltok på kurs i lefsebaking på Senja Matstudio lørdag var de allerede erfarne lefsebakerne Berit Sivertsen og Reidun Flakstad som gjerne ville lære mer av lefsemesteren Bodil Nordjore.

– En blir aldri så erfaren at en ikke kan lære av en proff. Du lærer så lenge du lever, sa mora mi, forklarer Flakstad.

Mye fliring underveis. Ingvild Meling Havnes, Reidun Flakstad og Marita Jakobsen. Foto: Rune Ottarsen
Mye fliring underveis. Ingvild Meling Havnes, Reidun Flakstad og Marita Jakobsen. Foto: Rune Ottarsen

– Det sosiale i bakinga er vel så viktig. Det er så synd at vi ikke gjør det mer. Nå står hver enkelt hjemme på sitt eget kjøkken og baker, så dette skulle vi gjort mer av, påpeker Sivertsen.

Hvis kurs måles i lattersalver, så var lefsekurset særdeles vellykket. Latteren runget i lokale hvert mulige øyeblikk.

– Det sosiale. Det å høre på erfaringer og historier. Bodil er jo et unikum på gode historier. Hun har reist landet rundt, så hun har masse historier å fortelle. Du hører jo her at det er det sosiale. Du hører det jo på latteren, flirer Sivertsen mens latteren fyller lokalet på Finnsæter i Berg kommune, ute på Yttersia av Senja.

Og kursholderen liker det nordnorske lynnet.

– Det er ikke noe å lure på. De sier det akkurat som det er, og det er bare deilig, smiler Bodil Nordjore.

Alle fulgte nøye med hva kursholder Bodil Nordjore sa. Foto: Rune Ottarsen
Alle fulgte nøye med hva kursholder Bodil Nordjore sa. Foto: Rune Ottarsen

Men, tross mye fliring var det et konsentrert gjeng som lyttet andektig til hva Nordjore hadde å lære bort om hvordan bake fem forskjellige typer lefser. Med stor kjærlighet til lefsa og tradisjonene viste hun detaljer og teknikker.

Bodil Nordjore forklarer og inspirerer. Foto: Rune Ottarsen
Bodil Nordjore forklarer og inspirerer. Foto: Rune Ottarsen

– Jeg tror ikke det fins matemner som har så mye kjærlighet og omsorg, kunnskap, prestisje og ære og berømmelse i seg som den ene leiven. Det skal være passe med mel, den skal være lys, den skal være tynn, den skal være rett kjevla, perfekt stekt og rett smurt , forklarer Nordjore.

Selv med flere godt erfarne rundt bakstebordet møtte hun bare ydmykhet og lærevillighet.

– Det er veldig moro. De er veldig takknemlige. Jeg føler meg kjempepriveligert, for de er så lærevillige. De vil lære alt og litt til, også vil de erfare. Også vil de skjønne hvorfor de gjør som de gjør; at det ene fører til det andre. Det er så moro når de er så interesserte og flinke som disse er, skryter Nordjore.

Ingvild Meling Havnes hadde null erfaring med lefsebaking før hun begynte på kurset. Foto: Rune Ottarsen
Ingvild Meling Havnes hadde null erfaring med lefsebaking før hun begynte på kurset. Foto: Rune Ottarsen

Enkelte av deltakerne hadde null erfaring med lefsebaking, slik som Ingvild Meling Havnes. Hun kaller kursholder Bodil Nordjore for Ivar Aasen av lefsene. I likhet med Aasen har Nordjore reist rundt i landet for å finne tradisjonene og særegenhetene. Aasen var aldri i Nord-Norge, mens Nordjore har vært aktiv i nord.

– Jeg har aldri lært å lage lefser og hadde ikke peiling på hvordan lage ei lefse, forklarer Havnes, som opprinnelig er fra Spjelkavik utenfor Ålesund.

Lefsa skal være så tynn at du skal kunne lese avisa gjennom. Foto: Rune Ottarsen
Lefsa skal være så tynn at du skal kunne lese avisa gjennom. Foto: Rune Ottarsen

– Det er veldig gøy med fine, morsomme og sprudlende damer som har mye liv og ironi, og mye kunnskap. Vi lærer alle mye av Bodil om hvordan vi virkelig skal få det det til, men det er også mye å lære av de andre som kommer fra fjordene rundt omkring på Senja også

Sylvi Granheim liker at tradisjoner blir lært videre til nye generasjoner. Foto: Rune Ottarsen
Sylvi Granheim liker at tradisjoner blir lært videre til nye generasjoner. Foto: Rune Ottarsen

Det var ikke bare kursdeltakere fra Senja. Sylvi Granheim og venninner hadde tatt turen fra Bardufoss.

– Det er for å friske opp litt og lære noen triks, som jeg kanskje kan føre videre til nye generasjoner. Det å føre videre en bakstetradisjon er viktig. Jeg har lært litt av mi bestemor som jeg kan føre videre til mine barn. Også er det jo artig å lære mer sjøl. Mye godt humør her. Dette er kjempeartig, Sylvi Granheim.

Aktivitet rundt bakstebordet. Foto: Rune Ottarsen
Aktivitet rundt bakstebordet. Foto: Rune Ottarsen

Søndag var det flatbrød, mens neste år på denne tida blir det pølsekurs med Bodil Nordjore. Hun kommer gjerne tilbake til Senja Matstudio, som hun gjerne skryter av:

– Nydelig! Helt utrolig at de har greid det, for det er mye hardt arbeid og kostnadskrevende det de har bygget, men du verden for en arena, sier Nordjore.

Også Ingvild Meling Havnes skryter av konseptet til Senja Matstudio, samtidig som hun peker på et par vesentlige ting.

– Et fantastisk konsept! Jeg synes det er veldig gledelig at det er kommet et sted på Senja som kan samle folk rundt maten, ikke bare et måltid, men det at vi lager maten sjøl og smaker på maten underveis. Og det beste av alt er at de som er her i dag er lokale. Det er ikke turister som kommer fra hele verden eller hele Norge, men lokale som kan dra nytte av det nye tilbudet på Senja. Det synes jeg er kjempekoselig, poengterer Havnes.

En kopi av Senja, sånn cirka. Foto: Rune Ottarsen
En kopi av Senja, sånn cirka. Foto: Rune Ottarsen

Kvalitet hele veien

Hatten av for Frode Larsen, Kor Flott, Sørreisa Mannskor, bandet og dirigent Oskar Larsen, og hatten på for Leonard Cohen. 

Mange kvaliteter var satt sammen til en helhet fredag kveld i Stonglandet kirke. Mye av kvaliteten var skapt lang tid i forveien i form av særdeles gode tekster og melodier. Musikalske poeter som Leonard Cohen, Paul Simon, Ray Davies, Anne Grete Preus, Helge Stangnes, Mikael Wiehe og Bjørn Afzelius ga et solid fundament. Med Frode Larsen sin fløyelsrøst er det bare å bygge arrangementer rundt hans tolkninger.

Solist Frode Larsen med Kor Flott og Sørreisa Mannskor. Foto: Rune Ottarsen
Solist Frode Larsen med Kor Flott og Sørreisa Mannskor. Foto: Rune Ottarsen

Vokalist Larsen med Kor Flott og Sørreisa Mannskor i ryggen var en perfekt miks denne kvelden; ikke for mye, ikke for lite. Her har dirigent Oskar Larsen gjort en fenomenal jobb. Det var ingen avanserte arrangementer og finurlige detaljer, men stemmer plassert på riktige plasser, fine oppbygninger og forsterkninger.

Hatten på for Leonard Cohen. Foto: Rune Ottarsen
Hatten på for Leonard Cohen. Foto: Rune Ottarsen

Et allsidig repertoar som kledde den intime kirka veldig godt med rolig start og endte opp i et engelsk/amerikansk 60-talls popeventyr med “A Whiter Shade of Pale”, “Sunny Afternoon” og “Mrs Robinson”. Bengt Karlsen leverte lekent og solid orgel- og pianospill på høyt nivå og gitarist Trond Lande sine soloer var vakre og elegante. Disse to musikerne sammen med bassist Steve Andrews og trommis Haavar Sandnes var med på å kvalitetssikre produksjonen.

Fin stemning i ei fullstappa kirke. Foto: Rune Ottarsen
Fin stemning i ei fullstappa kirke. Foto: Rune Ottarsen

Lyden var veldig god denne kvelden; alle stemmer og instrumenter utfylte hverandre og styrket hverandre, det mektige koret overdøvde aldri solisten og ga en ekstra dimensjon til Larsens stemme. Å bruke Sigurd Mørkved var et veldig godt valg, særlig når kvaliteten som leveres fra scenen er så god og fortjente profesjonell lydproduksjon.

Stor sangglede hos koristene. Foto: Rune Ottarsen
Stor sangglede hos koristene og dirigent Oskar Larsen. . Foto: Rune Ottarsen

Og bare så det er nevnt: Sangene som ble levert uten solist holdt absolutt nivået. Smilene satt løst og det var tydelig at koristene koste seg i den fullstappa kirka på Stonglandseidet. Ekstranummeret var selvfølgelig en hyllest til Leonard Cohen, med solist Larsen og bandmedlemmer i type hatter som var Cohens varemerke. Takk skal dere ha for at dere liker å synge og spille! En eventyrlig aften i ei eventyrlig helg.

Heidi elsker jobben sin

Skrevet av elev Edwind Meyer Johansen (15) og lærer Rune Ottarsen ved Berg Montessoriskole.

Heidi Solheim lever av musikken sin gjennom Pristine og Dinosaus. Her forteller hun hvordan musikklivet er. 

Solheim begynte med musikk fordi hun likte å synge som liten.

– Da jeg var lita likte jeg å synge og sang hele tida, og ville hele tida dikte sanger, sier hun.

Mer og mer musikk

Solheim gikk på musikkskolen og hadde flinke musikklærere på barneskolen hjemme i Øverbygd i Målselv som lærte henne å spille gitar og spille i band.

– Det var veldig, veldig artig. Så ble det bare mer og mer musikk. Så flyttet jeg til Tromsø og gikk på musikklinja. Men, det startet med at jeg likte å synge, forklarer hun.

Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen

– Hvorfor liker du å synge?

– Jeg synes det er artig å synge andre sine sanger og selvfølgelig mine egne. Også er det artig å stå på en scene og synge for folk. Det gir en god følelse i magen, svarer Solheim.

– En god følelse

Hun liker forskjellig musikk, men mest rock og spesielt 70-talls rock synes Solheim er kult. I tillegg moderne popmusikk som Katy Perry og Taylor Swift, og gammel blues og soul; for eksempel Aretha Franklin.

– Hvordan er det å være kjent artist?

– Det er veldig artig at folk kjenner meg igjen på gata, eller at de liker å spille musikken min. Det å skrive autografer er artig. Det å bli gjenkjent betyr at jeg har laget musikk som folk liker. Det gjør meg veldig glad, smiler Solheim.

Solheim synes det er kjempeartig å spille foran folk og spesielt når det er hennes egen musikk.

– Det gir en veldig god følelse. Jeg føler at jeg kan gi noe og formidle noe til de som er kommet, de som er publikummere. Følelsen av å kunne gi noe er spesiell, sier hun .

Pristine eies av Heidi Solheim. Her med Espen Elverum Jakobsen, Benjamin Mørk, Kim Karlsen og Åsmund Wilter Kildal Eriksson utenfor Kråkeslottet i 2014. Foto: Rune Ottarsen
Pristine eies av Heidi Solheim. Her med Espen Elverum Jakobsen, Benjamin Mørk, Kim Karlsen og Åsmund Wilter Kildal Eriksson utenfor Kråkeslottet i 2014. Foto: Rune Ottarsen

Hun lager musikk fordi hun håper at folk skal like det. Når folk gir fine tilbakemeldinger blir hun veldig glad.

– Det er en veldig, veldig god følelse. Da tenker jeg at jeg har gjort noe riktig. Det er veldig fint å møte folk som har favorittsanger som er mine, forklarer Solheim.

Inspirasjon

Hun synes det er helt fantastisk å turnere i utlandet med Pristine og i Norge med Dinosaus.

– Noe av det jeg liker best med yrket mitt; både lage musikk og spille for et publikum som liker rock og voksenmusikk, og gjøre noe helt annet som er å lage musikk for unger og spille for unger. Det at det er så stor forskjell er en fin ting som gir meg masse inspirasjon til å lage mer musikk og lyst til å fortsette. Jeg blir liksom aldri lei fordi det er så mye forskjellig. Det blir artigere å gå på jobb. Mye mer spennende å gjøre mange forskjellige ting, forklarer Solheim.

Hun utvikler seg heile tiden som artist, men hun er fremdeles usikker hvordan skaffe spillejobber, skrive musikk og få utgitt albumene.

– Jeg lærer noe hele tida og utvikler meg hele tida til det bedre ved å møte folk som gir inspirasjon, mener Solheim.

Dinosaus er musikk for barn og Heidi Solheim og bandet tar rockestjernedrømmen helt ut på scenen. Rune Ottarsen
Dinosaus er musikk for barn og Heidi Solheim og bandet tar rockestjernedrømmen helt ut på scenen. Rune Ottarsen

Nye plater

Solheim lager ny musikk hele tiden og de siste månedene har hun spilt inn ny barneplate. Den nye plate blir ganske lik den første Dinosaus-plata.

– Denne plata blir litt i samme gate. Musikken blir mange forskjellige sjangre og stemninger med rock, viser og ballader, men det nye som blir introdusert på denne barneplata er disco. Det blir artig å se mottakelsen på discolåtene, forklarer hun.

I tillegg skal hun spille inn en plate med rockbandet Pristine og soloplata er klar for å gis ut.

Musikken

Det varierer hvordan musikken kommer til henne. I Dinosaus er det ofte en ide med tekst, mens i de andre prosjektene er det ofte groove eller tempo eller musikalsk uttrykk som kommer først.

– I Dinosaus er det slik at jeg har lyst å lage en rockelåt og vil at den skal ligne litt på en spesiell type sang, og så begynner jeg å skrive tekst om det, slik som Iron Maiden, da kommer tekst, tempo og melodi etter hvert, forklarer Solheim.

Heidi Solheim liker seg ute i naturen, særlig hjemme i Øverbygd, slik her sommeren 2015. Foto: Rune Ottarsen
Heidi Solheim liker seg ute i naturen, særlig hjemme i Øverbygd, slik som her sommeren 2015. Foto: Rune Ottarsen

Hjemmearbeid

Når Solheim ikke er på scenen jobber hun først og fremst med å skrive musikk og tekst, komponere sanger og lage arrangementer, slik at musikerne vet hva de skal gjøre. Det koster mye å spille inn musikk og hun må søke om penger til finansiering. Hun må jobbe med bookinger til konserter, ordne øvinger og flybilletter til bandet. Hun er glad i å trene og være ute. Når hun skal koble ut hjemme leker hun med lego med stebarna.

– Jeg må ha noe som ikke handler om musikk, sier Heidi Solheim.

Jobbe for Verdens beste festival?

– Det er jo verdens beste festival, flirer hun hjertelig. Det er lov å være inhabil når det gjelder sin egen jobb, sånn er det bare. 

Daglig leder i Kalottspel tar ett års pause fra midten av januar og har behov for en dyktig erstatter.

Nina Fjeldet tar ett års permisjon fra jobben som daglig leder i Kalottspel. Foto: Rune Ottarsen
Nina Fjeldet tar ett års permisjon fra jobben som daglig leder i Kalottspel. Foto: Rune Ottarsen

– Hvilke kvaliteter bør riktig person ha?

– Å være en positivt innstilt person som er glad i å jobbe med folk, som er glad i å ta i et tak og kan jobbe selvstendig, og som liker å være kreativ og skape ting, oppsummerer daglig leder i Kalottspel, Nina Fjeldet.

Kartellet har utgångspunkt i Kalottspel. Fra venstre: Nils Foshaug, Lars Frihetsli, Ådne Kolbjørnshus, Sigurd Heide og Inge Martin Helgesen. Foto: Rune Ottarsen
Kartellet har utgångspunkt i Kalottspel. Fra venstre: Nils Foshaug, Lars Frihetsli, Ådne Kolbjørnshus, Sigurd Heide og Inge Martin Helgesen. Foto: Rune Ottarsen

– Det er en utrolig spennende og interessant jobb. Kalottspel er artig, givende og spennende å jobbe med. Jeg håper noen ønsker å bruke et år til å utvikle seg selv og festivalen, fortsetter hun.

Fjeldet har vært leder i underkant av to år og har stortrivdes i jobben. Hun ser på Kalottspel som en viktig kulturaktør i regionen.

– Det er jo verdens fineste festival. Jeg synes Kalottspel gjør mye viktig arbeid i en region hvor Kalottspel er den største arrangøren innen vår sjanger. Dette er en utrolig mulighet for å påvirke kulturtilbudene i Målselv; alt fra å arrangere kurs for unger til å arrangere konserter på en stor festival, forteller hun.

Stjernelag. Kalottspel 2014 med Lena Jinnegren, Tonje Unstad, Anne Nymo Trulsen og Heidi Solheim med musikerne Ragnhild Furebotten, Kjetil Dalland, Ole Jakob Larsen, Espen Elverum Jakobsen og Tore Bruvoll. Foto: Rune Ottarsen
Stjernelag. Kalottspel 2014 med Lena Jinnegren, Tonje Unstad, Anne Nymo Trulsen og Heidi Solheim med musikerne Ragnhild Furebotten, Kjetil Dalland, Ole Jakob Larsen, Espen Elverum Jakobsen og Tore Bruvoll. Foto: Rune Ottarsen

Kalottspel arrangeres i august og bookingen er allerede startet, men Fjeldet tror det vil være mulig for den nye lederen til å påvirke i en viss grad. Hun ser positivt på nye ideer og tanker i en festival som er i stadig utvikling.

– En del av festivalen er lagt, og så vil det bli en del muligheter for å påvirke. Det vil være å ta over et delvis dekket bord og så få muligheten til å velge fargene på serviettene Vi har jo et løp og en plan for festivalen, og en leder må jo ivareta festivalen slik som den er, men vi er jo i utvikling, forklarer Fjeldet.

Selv om lederen er den eneste ansatte i Kalottspel har lederen et arbeidende styre i ryggen og Fjeldet går god for god drahjelp under gjennomføring av selve festivalen.

Gode hjelpere. Kalottspel har mange engasjerte ildsjeler. For eksempel disse fire. Fra venstre: Terje Foshaug, Marte Frihetsli, Inge Martin Helgesen og Ragnhild Furebotten. Foto: Rune Ottarsen
Gode hjelpere. Kalottspel har mange engasjerte ildsjeler. For eksempel disse fire. Fra venstre: Terje Foshaug, Marte Frihetsli, Inge Martin Helgesen og Ragnhild Furebotten. Foto: Rune Ottarsen

– Lederen er avhengig av å kunne jobbe selvstendig som den eneste ansatte, men vi har et arbeidene styre som bidrar. Under festivalen og arrangementer er det en frivillig stab som er helt fantastiske og under festivalen er flere roller dekket og det er flere kolleger å jobbe med, lover Fjeldet.

Selve kontoret er i et kontorfellesskap på Høgtun med blant annet Folkemusikk Nord og landsdelsmusikerne. Kalottspel arrangerer også enkeltkonserter gjennom hele året. Stillingen er 50 prosent med søknadsfrist 25.november.