Category Archives: Ungdom

Kompakt kvalitet

Kort og greit, og god kvalitet. 

Ung Kultur Møtes (UKM) i Tranøy var kort, men med solid innhold og godt besøk. Med scenedebut som gikk rett til fylkesmønstring på Finnsnes, band og medrivende blues ble det en hyggelig halvtime i god atmosfære i Vangsvik Samfunnshus.

Eli Johnsen og Emilie Helstrøm får synge på Finnsnes i slutten av april. Foto: Rune Ottarsen

Generation 21 har øvd seg opp til å være et solid band bestående av tre flinke og unge musikere. Denne gangen var de også backingband for Eli Johnsen og Emilie Helstrøm. En god kombinasjon. To uredde jenter som tør og vil. Der ligger mye av nøkkelen for å delta på UKM.

Veiledning fra Sigurd Mørkved under lydprøve. Foto: Rune Ottarsen

Få deltakere gir god tid lydprøver og øvinger i forkant av konserten. Utrolig for en utvikling de to jentene hadde fra begynnelsen av prøvene til de stod på scenen foran et entusiastisk publikum. Veiledning fikk de fra erfarne musikere som vet akkurat hvordan de skal kommunisere med unge scenedebutanter.

Håvard Tobiassen og Sigurd Urdshals. Den ene halvdelen av Happy Boys. Foto: Rune Ottarsen

Happy Boys gjorde “Eye of the Tiger” og publikumsvinneren “Sweet Home Chicago” i Blues Brothers-versjon. Publikum ble med på å klappe takt og de fire guttene hadde fine opplevelser på scenen. Artig at så mange hadde tatt turen til UKM.

Edvin Ryvoll og Samuel Stokmo Andreassen. Den andre halvdelen av Happy Boys. Foto: Rune Ottarsen

Happy Boys er fire av medlemmene i Happy Days fra Sør-Tranøy som gjør konserter på Stonglandseidet med swing, rock og blues. Målet er å underholde og få gode sceneopplevelser. Det klarer de så absolutt.

William Svegre. Foto: Rune Ottarsen

Generation 21 er noe så unikt som et band. Bandene kommer og går i de ulike UKM-kommunene og dette året og forhåpentlig flere år framover er Tranøy en av de få kommunene med band på UKM. Og hvis de fortsetter å spille med ulike vokalister, så er de gull verdt for ung kultur i hjemkommunen.

Kristian Svegre. Foto: Rune Ottarsen

Og det de viser av musikalitet og musikalske ferdigheter holder et høyt nivå, spesielt i lys av ung alder. Disse tre blir å se på fylkesmønstringen på Finnsnes, både som eget band og som backingband. Gled dere!

Espen Aldegarmann. Foto: Rune Ottarsen

Talent, kreativitet og engasjement

Like spennende hvert år. Nye fjes – gamle kjente. Nye talenter – erfarne artister. UKM-sesongen er igang og Bardu var først ut. 

Ung Kultur Møtes (UKM) er Norges absolutt største framvisningsmulighet for ungdommelig talent, kreativitet og engasjement. Modige unge flotte kulturmennesker som har funnet en scene og tør å vise fram seg selv og sin kunst.

Lars Gaute Steien og Stine Maren Steien. Foto: Rune Ottarsen

ALA Samfunnshus i Bardu oser av kultur og musikk. Det er få år siden Violet Road stod på samme scene. Dette har vært hjemmet til festivalen Rock & Kor. Det er i dette huset Musikkforeningen i Bardu har sitt virke. En viktig scene som denne gangen knirket forsiktig under føttene til flere uerfarne enn erfarne utøvere.

For det gikk ikke knirkefritt. Unge stemmer sviktet lett innimellom, sure toner blandet seg inn i fine framføringer og pulsen dunket hardt hos nervøse vokalister. Nå er de én erfaring rikere. Kun to nummer med playback viser at det jobbes godt på instrumentsiden i Bardu Kulturskole.

Deltakerne. Foto: Rune Ottarsen

Kunsttalentet Lillian Anderssen (18) har deltatt på landsmønstringen i UKM tre år på rad, i fjor også på scenen. UKM er viktig for henne og en årlig begivenhet hun ikke vil gå glipp av.

– UKM har blitt en fast del av året og har vært et høydepunkt lenge og da må jeg bare utnytte denne muligheten inntil jeg er for gammel, forklarer Anderssen.

Etter år med UKM og andre opptredener har hun et roligere forhold til å delta.

– Jeg husker da jeg var liten, og ser de som er små nå er smånervøse, som jeg var, før de skal på scenen. For meg er det ikke så alvorlig lenger, men fortsatt veldig fint, smiler hun.

Lillian Anderssen med “He was my Moon”. Foto: Rune Ottarsen

Også denne gangen deltok hun både på scene og med kunst. Hennes egenskrevne pianoballade “At Eighteen I Knew” ble vakkert sunget og kunstverket “He was my Moon” fikk fortjent oppmerksomhet.

– Det er en vanlig frase i det engelske språket å si “He was my moon”, og da tenkte jeg å gjøre det slik bokstavelig talt.

Stine Maren Steien, Marie Kristensen og Lars Gaute Steien. Foto: Rune Ottarsen

Stine Maren Steien (21) har 10 fylkesmønstringer bak seg og kom hjem for å synge på brorens egenkomponerte “I don´t want You to Stay”.

– Det er veldig gøy, litt rart og litt nostalgi siden jeg ikke har vært med på flere år. Han har et stort talent for komposisjon, så hvis han fortsetter å jobbe hardt tror jeg han kan nå dit han vil, smiler storesøster stolt.

– Hun er flink og fin å jobbe med. Det er fint å ha ei å dele interessen med, fordi jeg lager mye musikk alene og fint å samarbeide med noen, forklarer Lars Gaute Steien (16).

I april blir de to å ses og høres i Kulturhuset Finnsnes under fylkesmønstringen i UKM 21. – 23.april. De tok også publikumsprisen for sceniske innslag.

– Det blir rått. Vi kommer til å lage god stemning og alle kommer til å holde takta med foten, smiler 16-åringen.

Tor Helge Simonsen. Foto: Rune Ottarsen

Marie Kristensen (16), vokal, og Tor Helge Simonsen (18), piano, gikk videre til Finnsnes med “Read all about it” av Emeli Sandé. Første gang for Kristensen, mens Simonsen har deltatt flere ganger på fylkesmønstringen som gitarist for Stine Maren Steien og The Bandbuddies.

Cecilie Simonsen med “Bridge over Pond of Water Lillies”. Foto: Rune Ottarsen

Cecilie Simonsen (16) gikk videre med “Bridge over a Pond of Water Lillies” sammen med Maria Fredheim (11) med  “Spillende Maria”. Publikumsprisen delte Simonsen med Frøya Sol Håkonsen (19) og “De elskende”.

Maleriet til Cecilie Simonsen er en flott kopi av Claude Monet sitt bilde med samme navn.

– Ekstremt høyt nivå med skikkelig mange flinke utøvere og hadde ikke forventet å gå videre, smiler Simonsen.

Maria Fredheim med “Spillende Maria”. Foto: Rune Ottarsen
“De elskende” av Frøya Sol Håkonsen.

– Musikk skal være ekte! – Autotune er som doping!

Musikk skal være ekte for bandet Generation 21 og aller helst innen sjangeren rock.

Bandet består av vangsvikingene Espen Aldegarmann (13), Kristian  Svegre (13) og William Svegre (15), og de spiller rock med ekte lyd. Slik vil de ha det. Ferdig snakka.

– Autotune er som doping

– Musikk skal være ekte. Dagens musikk har ikke nok gitarer. Den er så teknologisk, mener Kristian.

– Ja, det er PC som lager mye av musikken, fortsetter Espen.

– Det er ikke noe galt med teknologisk musikk, for mye er bra. Jeg er ikke glad i popindustrien. Adele er kjempeflink å synge, er en ekte popstjerne og har en utrolig stemme. Jeg unner henne alt hun tjener, men ikke mange av disse andre, som Justin Bieber og Selena Gomez, som ikke er flinke å synge i det hele tatt. De synger surt stort sett hele tida og bruker den magiske knappen som heter autotune, så er alt på plass, sier William.

– Autotune er som doping, kommenterer Kristian.

– Du har ikke lov å drive med steroider i sport, mens autotune som gir perfekt stemme med alle toner rett, det er helt lov, fortsetter William.

Han er heller ikke fornøyd med innholdet i sangene.

– Det tar dem fem minutter å skrive sangene, for det er jo bare den samme linja gjentatt hele sangen. Det tjener de milliarder på, mens dyktige jazzmusikere må spille på gata for å skaffe penger.

William og Kristian Svegre. Foto: Rune Ottarsen
William og Kristian Svegre. Foto: Rune Ottarsen

Kristian innrømmer at han faktisk liker en del moderne popmusikk, slik som Bieber, mens han påstår at broren kun liker rock.

– Jeg er ikke kritisk til all musikk som ikke er rock, jeg er kritisk til all musikk som jeg synes ikke er noe bra, påpeker William.

Starten 

En periode fulgte de trendene og forsøkte ikke å påvirke vennene til å høre rock, men det var før de begynte å spille gitar og trommer.

– Alle hørte Broiler, sånn “opp og hoppe musikk”. Vi ville høre på Toto, men fant ut at ingen av de andre likte Toto. Ja,ja, så fikk vi nøye oss med den andre musikken og var på den musikken en lang periode, forklarer William.

Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen

Alle tre meldte seg på gitar i kulturskolen for et par år siden. Brødrene Svegre fikk plass, men ikke Espen.

– Heldigvis, kommenterer Espen som havnet bak trommene i stedet.

William sluttet i kulturskolen etter ett år. Gitarboogien var ikke helt hans greie.

– Jeg vil spille det jeg hadde lyst til når jeg har lyst, og nå spiller jeg bare på fritida, smiler han.

Gitarbrødrene trengte en trommis og fant trommevideoer på YouTube. Kristian ble Espens trommelærer på et barnetrommesett, men det tålte ikke rock.

– Det kunne like gjerne stått “Hello, Kitty” på det trommesettet, kommenterer Kristian.

Espen Aldegarmann. Foto: Rune Ottarsen
Espen Aldegarmann. Foto: Rune Ottarsen

Konsertnerver

Debuten kom på Vangsvik Open i mars 2016 med pappa Erling Svegre på keyboard og vokal.

– Det å gå på scenen er det verste, men det blir lettere for hver gang, sier William.

I Williams konfirmasjon sist vår spilte de fire sanger der han sang på tre mens en var instrumental. Neste opptreden var pubkveld i Vangsvik i oktober med åtte låter.

– De tre første sangene er man bare der og er spagetti og veldig nervøs og klarer ikke engang å se på mikrofonen. Når jeg har sunget litt så går det bra. Etter hvert er du så i det, og da tenker du ikke, forteller William.

Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen

Bredt spekter

De startet med Gary Moore, Pink Floyd og Eagles, og nå har de med Green Day og The White Stripes.

– Pink Floyd tar lang tid å øve inn med gitarsoloer og alt, mens Green Day er veldig lett å spille. Vi har et bredt musikkspekter, så vi er ikke bare punkband, metalband, jazzband, men vi er et rockeband med alle undersjangerne med mye forskjellig, forklarer William.

– Espen er veldig glad i dobbelpedal og liker veldig brutal metal, forteller Kristian.

– Ikke bare det, men mye forskjellig, for jeg liker å spille både jazz, blues, rock, men heavy metal er best, påpeker Espen.

Utgangspunktet er en spilleliste på 650 sanger innen rock som de hører på. De lager kortere spillelister som de øver på og de som de får best til får være med på konsert. Noen sanger de har lyst til å spille har for mange instrumenter og for stort lydbilde og blir kassert. De er ikke alltid enige hva som skal spilles og hvordan det skal spilles.

– Vi har kranglet og vært uenige, men utifra det vi har presentert er jeg fornøyd, sier Espen.

Erfaring gir kvalitet

En god kvalitetsmessig og helhetlig forestilling i en fullstappet gymsal under årets “Bygdekvelden” på Stonglandet skole. 

Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen

Niende og tiende klasse viser tydelig hva en slik scenegalla har å si for trygghet og frihet på scenen. Deres styrke er humoren og den gode timingen i det de framfører. Kvalitetsmessig er det så bra at de absolutt bør vurdere å lage en egen revyoppsetning.

dsc_9165

De koser seg på scenen, er bevisst sitt publikum og vet hva som fungerer. At de har hentet ferdig stoff er ingen ulempe. Det at tekstene er av god kvalitet er et godt utgangspunkt, men det må likevel gjøres riktig og selvsikkert. Elevene leverer med en revykvalitet som gjør stoffet til deres eget.

Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen

At den årelange tradisjonen med Bygdekvelden har gjort dem scenevante med åtte-ni års erfaring som sceneartister. Det har nok også vært enkelt for de relativt nyankomne og tre inn i artistrekka, for det er ikke mulig å se hvem som kun har vært et par år på Stonglandseidet.

Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen

Mens niende og tiende klasse har humoren som sitt sterkeste kort, har sjuende og åttende klasse dans som sin store kvalitet. Alle er med og fungerer som en enhet. Med alle elever i svart og kledelige solbriller var årets dansenummer stilrent og elegant. Det er bare å glede seg til neste års nummer, for de har lagt lista ganske høyt.

Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen

Helheten i sceneproduksjoner er viktig og det å kombinere skuespill med sang var et godt trekk av femte og sjette klasse. Morsomme poenger levert med sjarm og glimt i øyet, og viste at de også er et gjeng som tydelig liker å synge.

Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen

At småtrinnet tar opp tråden etter de eldre elevene er flott å se. Mange av dem allerede trygge scenekunstnere. Her var det også gjort et solid og flott forarbeid i kostymeavdelingen. Sjarm, glede og alvor gikk hand i hand.

dsc_9083 dsc_9077 dsc_9080

Voksenopplæringen hadde bare ett innslag. Deres versjon av “Det bor et troll i Senja” på, for dem, et nytt språk var imponerende. Elevene som er totalt uten norske aner viste at de er på god vei til å bli ekte senjaværinger.

Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen

Årets forestilling hadde en fin helhet og god kvalitet. Det at niende og tiende klasse valgte å framføre noen av Hans Kristian Eriksen sine tekster om fiskerlivet fra novellesamlingen “Den lange brødvegen” etterfulgt av sangen “Har du fyr” ga fin sjangerspreding og variasjon.

dsc_9177 dsc_9171 dsc_9155 dsc_9136 dsc_9123 dsc_9106 dsc_9095 dsc_9089 dsc_9085

Senjakultur.no heier på kulturskolen

Positive opplevelser og mestringsfølelse er svært viktige for barns oppvekst.

Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen

Kulturskolescenen er et flott sted, men også en litt skummel verden hvor alle ser på deg. Det er også en verden hvor alle ser på deg med positive øyne. Det er en uformell scene med et snilt publikum. Det er en scene hvor alle er likestilt. Alle får vise hva de har lært.

Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen

Slik er det også i Berg kommune, og det fikk vi oppleve tirsdag kveld. Mange veldig unge sangere viste fram stemmene sine. Det var pianospill, gitarspill i mange varianter, bassgitarspill og det krydde av trommeslagere. Det spirer og gror i Berg, og det er godt å se den positive energien, konsentrasjonen og uskyldige sjarmen som lever gjennom unge fingre og stemmer.

Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen

En rolig og avbalansert kulturskolerektor bidro på ulike instrumenter og veiledet de unge gjennom konserten. Det var ingen antydning til playback og elevene spilte for hverandre. En positive og fin konsert med mye sjarm og nerver, akkurat slik det skal være.

Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen

dsc_8865 dsc_8850 dsc_8837 dsc_8794 dsc_8764

Herlige tradisjoner = Gode inntekter

Elever som blander hav og tradisjoner og skaper gode smaksopplevelser. 

Jeg kjente den herlige lukta av fiskekaker allerede da jeg åpnet bildøra utenfor Botnhamn skole. Smaksprøven jeg fikk like innenfor døra smakte fortreffelig. Langs vindusveggen i det ene klasserommet stod det brett etter brett med fiskekaker som ble pakket i kilosposer for salg på markedsdagen førstkommende torsdag kl 18 i ungdomshuset i Botnhamn.

Smaksopplevlse. Foto: Rune Ottarsen
Smaksopplevlse. Foto: Rune Ottarsen

Dugnadsgjengen hadde allerede holdt på et par timer og kjøkkenet var fylt av elever, foreldre og besteforeldre som arbeidet iherdig med produktet.

– Innsatsen er kjempebra. Det hadde ikke skjedd mye uten dem. Vi hadde ikke tatt på oss dette alene. Det er mange flinke besteforeldre, venner og bekjente som hjelper oss, og det er vi veldig takknemlige for, skryter Jørgen Tøllefsen.

Tre generasjoner i arbeid. Foto: Rune Ottarsen
Tre generasjoner i arbeid. Foto: Rune Ottarsen

Inntektene går til niende – og tiende klasse som skal til London på klassetur. Inger-Helene Johansen synes det er en god måte å tjene penger.

– For det første er det sosialt, og vi tjener lett penger på dette. Vi får masse hjelp og det er effektivt siden vi er så mange, opplyser hun.

Pakkeavdelingen. Emma Rydningen, Inger-Helene Johansen og Jørgen Tøllefsen. Foto: Rune Ottarsen
Pakkeavdelingen. Emma Rydningen, Inger-Helene Johansen og Jørgen Tøllefsen. Foto: Rune Ottarsen

Hvor mange tusen fiskekaker som ble produsert er usikkert, men 100 kilo filet gikk med, og fisken har de fått hos fisker Magne Klaudiussen. Elevene egnet en stamp lina hver og fikk fisken som bet på krokene.

– Vi er heldige som har så gode fiskemuligheter og fått fisken gratis, smiler Inger-Helene.

Det er ikke bare fiskekaker som skal selges på markedsdagen torsdag.

Sursild og tomatsild skal også selges på markedsdagen torsdag kl 18. Christian Johan Skogli Alseen og Mari Pedersen presenterer produktene. Foto: Rune Ottarsen
Sursild og tomatsild skal også selges på markedsdagen torsdag kl 18. Christian Johan Skogli Alseen og Mari Pedersen presenterer produktene. Foto: Rune Ottarsen

– På søndagskvelden var vi her i mange timer og lagde tomatsild og sursild som vi også skal selge markedsdagen. Det hadde jeg aldri vært med på før, så det var veldig lærerikt, og ikke slik jeg trodde de lagde det, men nå har jeg lært det i hvert fall, forklarer Johansen.

Mari Pedersen synes også tradisjonsmat er nyttig kunnskap å ta med seg videre.

– Det er fint, siden vi kan lage det når vi blir voksen og kan lære det videre, forteller hun.

Ungdommer med elgjakt på timeplanen

Ni elever som synes at elgjakt passer inn i valgfaget “Fysisk aktivitet og helse”. Ei overnatting i telt og en dag på elgjakt ga mersmak.

Ni elever var med jegere på elgjakt i Ånderdalen. Foto: Rune Ottarsen
Ni elever var med jegere på elgjakt i Ånderdalen. Foto: Rune Ottarsen

– Hvorfor skal ungdom gå på elgjakt?
– Fordi du får frisk luft, god mosjon. Det er artig med mye spenning, svarer elevene i valgfaget “Fysisk aktivitet og helse” ved Stonglandet skole i Tranøy kommune som tilbrakte skoledagen på elgjakt.

Elevene forteller at de har lært å bruke walkie-talkie, lose med hunder, bruke GPS, være stille når elgen er i nærheten, ikke snakke for mye i walkie-talkien, tenne bål med våt ved og hvordan hunder brukes på elgjakt.

Victoria, Marcus, Tobias og Anine med Araks. Foto: Rune Ottarsen
Victoria, Marcus, Tobias og Anine med Araks. Foto: Rune Ottarsen

– Det har vært morsomt og spennende å være ute på elgjakt, forteller Victoria.
– Spennende tungt og vått. Jeg måtte gå over ei elv tre ganger så jeg ble ekstra våt, men det var verdt det, oppsummerer Simen

Spenningen var stor da det kom beskjeder om elg.
– Mye spenning da vi fikk vite at de hadde elg på losen. Vi gikk etter den og så hvor den var med hundesporer, men jeg så aldri elgen, forklarer Simen.

Marcus derimot så elgen som hadde hunden etter seg.
– Etter hvert kom hunden og elgen mot oss, men så snudde elgen så vi ikke fikk skutt, forteller han.

Mathilde var på skuddhold med en jeger, men elgen snudde da det kom lyd fra walkie-talkien.
– Elgen snudde ræva til og forsvant.

Victoria, Anine og Mathilde. Foto: Rune Ottarsen
Victoria, Anine og Mathilde. Foto: Rune Ottarsen

Jeger Steinar Olsen forklarer hvorfor det er viktig å ta med ungdommer på elgjakt.
– Jakta er en samfunnsoppgave som har vært siden Vår Herre gikk i knebukser. En annen ting er at de kan få oppleve at det ikke er så blodig og grusomt; at det foregår på en ganske human måte. Heldigvis er ennå elgjakta i Nord-Norge matauk og ikke trofejakt, sier han.

Svein Kyrre Jakobsen, lærer Stine Pedersen, Steinar Johansen og Ronny Våge. Foto: Rune Ottarsen
Svein Kyrre Jakobsen, lærer Stine Pedersen, Steinar Olsen og Ronny Våge. Foto: Rune Ottarsen

– Vi er en kjempefin gjeng. For meg er det atspredelse, kompiser og sosialt samvær, pluss at jeg har fryseboksen full av elgkjøtt som regel hele vinteren, smiler Olsen.

Elevene hadde øvd på teltoppsetting på forhånd og var effektive. Tobias, Victoria, Anine, Marcus og Simen. Foto: Rune Ottarsen
Elevene hadde øvd på teltoppsetting på forhånd og var effektive. Tobias, Victoria, Anine, Marcus og Simen. Foto: Rune Ottarsen
Teltet skal opp. Helen, Kristian, Markus og Mathilde. Foto: Rune Ottarsen
Teltet skal opp. Helen, Kristian, Markus og Mathilde. Foto: Rune Ottarsen

Marie (15) vant på selveste Bjerke Travbane

Bjerke Travbane er hovedarena for trav i Norge og det var stort for Marie Ertzaas (15) å vinne med ponnien Jazz, begge tilhørende på Mellem Gård i Dyrøy kommune.
– Det å vinne et så stort løp er noe jeg kanskje får oppleve en gang i livet, forteller Ertzaas.

Marie Ertzaas (15) med ponnien Jazz vant på selveste Bjerkebanen. Foto: Privat
Marie Ertzaas (15) med ponnien Jazz vant på selveste Bjerkebanen. Foto: Privat

– Hvordan var det å passere målstreken og skjønne at du vant?
– Det var ganske ubeskrivelig. Det var dritgøy! Det var stort, svarer den unge travkusken.

– En gang i livet
Ertzaas hadde gode forhåpninger før løpet med Jazz, men ikke å nå helt til topps.

– Jeg har en god hest, men det var mange gode i mot. Jeg hadde vært fornøyd med topp tre mot Norges beste ponnier.Det er veldig stort for meg. Jeg har ikke kjørt så langt sør før eller på en så stor bane. Det å vinne et så stort løp er noe jeg kanskje får oppleve en gang i livet, forteller Ertzaas som er vant til litt mindre forhold på Harstad Travpark.

Jubel og seremoni. Foto: Privat
Stor jubel. Foto: Privat

– Det jeg trener til
Løpet var 1.609 meter og hun tok det rolig fra start, la seg i rygg på leder og trøkka til da det var 700 meter igjen og vant med et hestehode.

– Det betyr mye, det er jo det jeg trener til. Det kommer ikke av seg selv. Jeg legger mye tid ned i hesten, forklarer hun.

Hun trener hesten seks dager i uka, aldri mindre enn fem dager. Treningen er veldig hard til daglig, mens uka før løp får han veldig lett trening.

Marie Ertzaas. Foto: Rune Ottarsen
Marie Ertzaas. Foto: Rune Ottarsen

Eneste deltaker fra Mellem
Mellem Gård er først og fremst kjent for Myr Faksen, men denne helga var det kun Jazz og Ertzaas som representerte gården på travløp. Jazz ble kjørt nedover sammen med en ettåring som ble solgt på auksjon. 15-åringen reiste ned med fly fredag og opp igjen søndag kveld. Ponnien skal kjøre løp på mandag på Leangen i Trondheim, men Ertzaas er usikker på om hun blir å kuske i det løpet.