Category Archives: Ungdom

Isak imponerer i sommerjobben

Hos Mathiassen Ventilasjon og Blikkenslager i Finnsnes har 14-åringen Isak Meyer Tøllefsen fra Husøy funnet en spennende sommerjobb.

14-åringen har vist initiativ og fått ansvar, og verkstedsjef Rune Berg er imponert over ungdommen den uka han har vært i arbeid.

– Han er lettlært, og knekker beslag og plater på egenhånd. Han får litt hjelp med innstilling av program, men tar ting fort. Jeg følger jo med han, men han er selvstendig. Han er interessert og har god teknisk innsikt. Det er flere i bransjen som bruker flere år uten å få til det han allerede får til, skryter Berg.

Verkstedsjef Rune Berg veileder Isak Tøllefsen. Foto: Rune Ottarsen

– Hvorfor valgte du håndverk som sommerjobb?

– Det er for å prøve noe nytt, og jeg har aldri vært borti en sånn her type arbeid før, så det nesten spennende.

– Hva har du lært?

– Jeg har lært masse. Bruke knekka, mange forskjellige verktøy, lage beslag. Isolering med glava.

– Mange i sommerjobb må koste golv og gå ærend, men du har fått jobbe med håndverk?

– Ja, jeg har jobbet ordentlig, og det er jeg veldig glad for.

Etter å ha fulgt Tøllefsen en times tid, var det tydelig at han var innom forskjellige verktøy, og viste god forståelse for arbeidsteknikker og verktøybruk. Under merking av plate måtte han forstå prinsipper ved speiling og diagonal og klippet hjørner som ble knekket i maskin. Han sto etter hvert med en pipehatt i hendene, som han hadde laget helt sjøl.

Denne pipehatten har Isak Tøllefsen laget nesten helt sjøl. Foto: Rune Ottarsen

– Hvordan er det å se at ting blir til nye ting når du jobber med det?

– At ei plata kan bli til så mange forskjellige ting. Det er jo artig å se at ei flat plata kan bli til en pipehatt eller en boks.

– Blir du sjøl imponert over hva du får til?

– Ja, litt, av det meste, svarer han beskjedent.

– Er dette ett yrke du kan tenke deg å jobbe med?

– Ja, det er det. Da jeg fikk jobb her da ante jeg ikke hva de gjorde, men dette er bra. Som regel så er det sommerjobb på fileten på øya, men det ville jeg ikke. Å stå og snu fisk en hel dag er ikke førstevalget. Da det var utplassering fra skolen, da jobbet jeg her, og fikk heldigvis lov å komme tilbake, forteller han.

Isak Tøllefsen justerer lameller til knekkemaskinen. Foto: Rune Ottarsen

– Hvordan er folket å jobbe med?

– Her er veldig bra miljø, med veldig koselige folk, med samme humor. Kjempebra, rett og slett

– Dette med sommerjobb. Er det for penger eller for å prøve ut noe?

– Jeg gjør det for arbeidserfaring, for penger får jeg i vinter når jeg skjærer tunger, kommer det kontant fra 14-åringen.

Isak Tøllefsen har fått prøve mange arbeidstenikker. Foto: Rune Ottarsen

Et innblikk i deres verden

Publikum sitter en sirkel av stoler på scenen. Mellom noen av stolene er det små passasjer beregnet på skuespillerne. Med stor variasjon av uttrykk blir vi dratt inn i ungdommenes verden.

Foto: Rune Ottarsen

En verden av usikkerhet. Kampen om tilværelsen i flokken. Ensomhet. Tilhørighet. Følelser. Vennskap. Flerstemt. Enstemt. Nedstemt. Ordene fanget. Kroppsspråk engasjerte.

Foto: Rune Ottarsen

En dynamisk forestilling skapt av ungdommene i en prosess med veiledende kulturskolelærere i Målselv Kulturskole. Ungdommenes egne ord, egne idéer. Mye alvor, mye som må tas på alvor. Om årene som er så vanskelige. Det å nesten være voksen. Det å finne sin plass. Det å finne kjærlighet. Det å miste sin plass. Det å miste kjærlighet. Det å innrømme feil, og ta tilbake kjærligheten.

Foto: Rune Ottarsen

Forestillingen viser også at teatergruppa i Målselv Kulturskole er en trygg oase. Trygghet i en gruppe der store ulikheter møtes. Trygghet i å skape en forestilling sammen. Det er sårbart å være så nær sitt publikum. Snakke så direkte til dem. Formidle egne ord. De gjør det trygt og godt. De viser at ungdom først og fremst har så ufattelig mye godt i seg – og så mange talenter.

Foto: Rune Ottarsen

Et godt stykke arbeid. En flott opplevelse for publikum. En forestilling av stor verdi for aktørene. Et kontrastfylt innblikk i ungdommens verden. En verden der alt er svart og hvitt, men samtidig så fylt av alle farger i glede og sorg. Problematikken i brytning mot det å bli voksen. 

Foto: Rune Ottarsen

De snakket om hva som er tungt og uforståelig. Livet er kjipt, vanskelig, artig og engasjerende. Livet er fylt av store og små gleder, der de små tingene kan bli så uendelig vanskelige, eller så uimotståelig vakre.

Foto: Rune Ottarsen

Ungdommene klarte å formidle at uansett om du er i den svarte, hvite eller fargelagte delen av tilværelsen så er behovet for støtte, oppmerksomhet og det å bli sett akkurat like stor og viktig.

Foto: Rune Ottarsen

“Svart, hvitt og mange farger” i Istindportalen 30.april.

Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen

UKM Tranøy – av og med ungdom

UKM Tranøy 2018 = 50 deltakere

Les om sceneinnslag og se bilder og les tekst fra elevene i Media og kommunikasjon Vikstranda skole: Eli Johnsen, Ingram Nilsen Nybrott, Isak Svandal, Maia Adolfsen, Martin Ulekleiv og Sindre Eriksen.

6.klasse sketsj og sang

Sketsjen til 6.klasse var kjempebra og vitsene var kjempeartige. Sketsjen handlet om en restaurant som ble styrt av litt av en kokk og restauranten skulle vært lagt ned for lenge siden av mattilsynet. Sketsjene var godt utført med litt støttespill fra Rune Ottarsen.

Foto: Eli Johnsen. Fra venstre: Celine Storøy, Monika Ryvoll, Marlene Pettersen, Sigurd Urdshals, Samuel Stokmo Andreassen, Vegard Hole Ringstad og Rune Kajander.

Rockesangen skrevet av 6.klasse Vikstranda skole var bra. Den handlet om når sola slukket og det blir dommedag. Sangen ble bra utført og man kunne lett finne takten. Personlig så likte vi den. Sangen gikk videre til fylkesmønstringen. Fire elever fra Stonglandet skole var med og sang.

Elisabeth og Maria

Foto: Eli Johnsen

Elisabeth Ryvoll og Maria Berntsen sang og spilte piano til to Adele sanger: Someone like you og Set fire to the rain. Maria spilte piano og Elisabeth sang, det var en nydelig fremføring av to kjempefine sanger. De gikk videre til fylkesmønstringen med sangen Someone like you.

Ella Halsnes

Foto: Eli Johnsen

Ella Halsnes spilte ukulele og sang til sangen Riptide av Vance Joy. Det så ut som om hele publikum var enige om at hun sang og spilte kjempefint. Og det var ikke så overaskende at hun og gikk videre til fylkesmønstringen på Finnsnes.

Bøtterock

Foto: Eli Johnsen

Mathias Kvåle Pettersen, 11 år, framførte litt av en rocker med bøtter og spann. Det rocka sykt! Han hadde fin rytme og fikk hele publikum med.

Sang og dans

Foto: Eli Johnsen

Agneta Amundsen, Aisha Salih, Alva Lindberg, Christianne Henriksen, Emma Jørgensen Krogstad, Evelyn Stornes, Frida Amundsen og Maiken Storøy fra 3. og 4. klasse sang og danset til sangen Elektrisk av Marcus og Martinus, og danset til sangen Timber av pitbull ft. Ke$ha med koreografi fra Just Dance. De var veldig livlige på scenen og det så ut som om de hadde øvd mye på dansingen.

M-M-M-MSS

Foto: Eli Johnsen

Gruppen består av Marlene Pettersen, 11 år, Mohammed Omar, 13 år, Monika Ryvoll, 11 år, Muna Ali, 12 år, Samuel Stokmo Andreassen, 12 år og Sigurd Urdshals, 12 år. De sang og svinget seg til sangene La det swinge og Månemannen. Det var en fin framføring og man så at de hadde det artig.

The High Fivers

Screenshot fra video

The high fivers er en dansegruppe som består av fem 5.klassinger: Maya Knutsen, Lill-Kristin Myrlund, Nora Magnussen, Angelica Eidissen og Maiken Pedersen. De fremførte en musikkvideo med dans. Rektor Ulf var med og danset litt med jentene på videoen. Man så at det var vennskap fordi de flirte mye og var veldig mye sammen. Det var veldig bra.

Foto: Rune Ottarsen

Endelig i Troms – og det er gratis

En gyllen mulighet. Tre år med gratis danseopplæring. Her er det bare å kaste seg med, for fine opplevelser vil stå i kø for deltakerne. 

Ikke bare vil du lære en kul danseform. Du vil få bedre balanse, kroppsbeherskelse og selvtillit med i pakken. Dette treårige prosjektet er for ungdommer i Troms i alderen 15 til 19 år. Ved å få med deg venner og kjente fra ditt nærområde kan du sørge for at helgesamlingene blir i nærheten av deg.

Gå inn på nettstedet bygdadansar.no og meld deg til tjeneste. I midten av september startet prosjektet.

“Bygda Dansar” har eksistert i over 10 år og en rekke fylker har gjennomført prosjektet. Intruktør for flere av dem vil være instruktør også i Troms. Instruktør, koreograf, innovatør og danser i “Kartellet” Sigurd Heide har med seg danser og instruktør Torill Steinjord. Sammen skal de lære ungdommene i Troms å danse folkedans.

Instruktør Torill Steinjord, daglig leder Folkemusikk i Nord, Terje Foshaug og instruktør Sigurd Heide. Foto: Rune Ottarsen

– Det er veldig sosialt. De får sjansen til å møte ungdommer fra hele fylket, folk man kanskje ikke blir kjent med ellers. Møte andre ungdommer, men også på tvers av generasjoner møte flinke dansere, forklarer Steinjord.

I starten er det rekruttering og interesserte får smake og prøve på hva prosjektet innebærer.  Utfordringene kommer etter hvert. De får lære mye dans før det settes opp forestillinger, men jobber med det sceniske hele veien.

– Undervisningen tilpasses hver enkelt. Det er jo forskjellige mennesker som kommer og trenger ulike måter å lære ting og har ulike kvaliteter, utdyper Heide.

– Hvis det er flere på ett sted så kan det være at vi kan møtes en kveld eller en gang i blant og få jevnere oppfølging. Det kommer an på interessen. Det er ønskelig med ukentlige øvinger flere plasser, slik at vi får en bra frekvens på dansingen, forteller Steinjord.

De stedene det er flest ungdommer vil det være øvinger.

– Vi vil være der ungdommene er og forhåpentligvis blir det flere steder i Troms, påpeker Steinjord.

Fra venstre: Daglig leder i Folkemusikk i Nord, Terje Foshaug, instruktør Torill Steinjord og instruktør Sigurd Heide. Foto: Rune Ottarsen

– Det er et materiale som vi vet fungerer godt, og som de siste 10-15 årene virkelig har blomstret. Vi trenger dansere. Det utdannes mange musikere, men ingen tilbud innen tradisjonell dans, kommenterer Heide. 

– Som alle kunstformer så er også dette en måte å utrykke seg. For noen er det fotball eller hardrock, og for noen er det dans. I Oppland hadde vi to hardrockere som kom fra steinhardt hardrockmiljø som konventerte til folkedansen, forteller Heide.

– Og de endte med å sy hver sin bunad, flirer Steinjord.

Daglig leder i Folkemusikk i Nord, Terje Foshaug, åpnet prosjektet med snorklipping under årets Kalottspel. Foto: Rune Ottarsen

Instruktørene forklarer hvorfor de elsker dans.

– Det at du ikke trenger å si noe, og får uttrykke deg med kroppen og bruke energien. Det er ikke alt som kan sies med ord, forteller Steinjord.

– Jeg synes det er artig å leke med ubalansen og ha såpass god kontroll at man kan utnytte det til fulle. Det å ta sjanser og bli overrasket over at kroppen styrer seg sjøl. Det er leken som er det artige, smiler Heide, og legger til:

– Det er artig å danse med bra musikk. Uten bra musikk hadde jeg ikke danset.

Bør bli obligatorisk for alle

Så kraftfullt, sterkt og ekte, med fingeren tydelig pekende på et alvorlig samfunnsproblem. Bør bli obligatorisk på alle skoler!

Et tydelig manifest mot mobbing – for samhold. Valgfaget Sal og scene har ungdomstrinnet ved Sørreisa Sentralskole brukt til å lage et solid verk mot mobbing, mot utestengelse, mot ensomhet og for vennskap og samhold.

Foto: Rune Ottarsen

Åpningssekvemnsen med skyggespill som setter publikum inn i hva dette dreier seg om. Virkningsfullt og et veldig godt visuelt grep. Bildene blir sterkere og sterkere og vi forberedes på det som kommer.

Foto: Rune Ottarsen

Maktløsheten og gråten tar mobbeofferet. Den hjelpesløse følelsen og sårheten overføres til meg som publikummer. Ingenting pakkes inn. Stykket belyser hva mobbing gjør med et menneske på en troverdig og velspilt måte.

Foto: Rune Ottarsen

Heldigvis har mobbeofferet gode venner som støtter, trøster og etter hvert tar oppgjøret med mobberne. Dessverre er det ofte der det svikter i det virkelige liv. Altfor mange holder seg passiv til mobbing. Her viser elevene at sammen kan de stå opp mot mobberne – for offeret.

Foto: Rune Ottarsen

Det er solid håndverk fra elevene. Selve handlingsløpet pauses med dans til musikk som passer inn i sammenhengen. Stykket er elegant laget med gode overganger. Gjennomtenkte virkemidler som viser at ungdommene virkelig har skjønt formatet og scenen.

Foto: Rune Ottarsen

Det at elevene velger å ta et oppgjør med mobbekulturen er fantastisk og måten de angriper problematikken er nydelig. Og det er godt å vite at elevene ved deres egen skole har sett forestillingen – og forhåpentligvis lært viktige lærdommer.

Foto: Rune Ottarsen

Så valgfaget Sal og scene ved Sørreisa Sentralskole har vært vellykket på to måter. De har brukt muloigheten til å lage noe viktig og meningsfullt. De har fått arbeide med mange deler av sceneproduksjon; laget stykket 100 prosent selv, brukt musikk, dans, teater, poesi og skyggespill, kjørt lys- og lysproduksjon.

Foto: Rune Ottarsen

Så får vi håpe at vi aldri ser denne typen adferd, som ovenfor, igjen. Dessverre er det langt igjen, men jobben elevene i Sørreisa har gjort er viktig. Å se dette stykket, eller å produsere et slikt stykke bør bli obligatorisk i alle skoler.

Foto: Rune Ottarsen

Tusen takk, for opplevelsen! Dere har gjort solid håndverk med tanke bak og valgt gode virkemidler. Og det er så viktig at dette kommer fra dere selv. Også er det så trist at dere har kjent dette så tett på kroppen og sinnet. Dere har tatt ansvar og vist problemet med stor formidlingsevne og ekthet.

Foto: Rune Ottarsen

 

Sjøllaga og artig med mye fliring

Ingen tvil om at dramaelevene i Lenvik Kulturskole har lekt seg fram til to artige og lekne skuespill.

All ære til dramalærerne som har latt elevene improvisere fram replikker og figurer. Slikt blir det morsomt teater av. To gode opplevelser. To morsomme stykker med sjarm og glimt i hvert eneste øye. Kulturskoleelevene storkoste seg på scenen med morsomme replikker, figurer og handling.

Foto: Rune Ottarsen

– Det er veldig artig. Vi har ordnet en god del sjøl, også. Vi har hatt ei grunnhistoria hvor vi har lagt på ekstra. Det er kjempeartig å få lov til å gjøre sånn og være med å skape, forteller Erling Stangnes.

– Hvor mye fliring i skapelsen?

– Veldig mye, flirer han hjertelig.

– Bare det at vi har to gutter med, og begge spiller jenter gjorde at det ble mye fliring og artighet, fortsetter Stangnes, som spilte dronning.

Foto: Rune Ottarsen

Skuespillet med sterk inspirasjon fra Østen hadde en lokal kjønnsteknisk vri.

– Vi har hatt ei rammehistoria med tre prinser, men vi tok tre prinsesser i stedet, som var forelsket i ei jenta, forklarer Stangnes.

Julie Lockertsen spilte en av prinsessene.

– Det var veldig artig. Det blir mye energi med springing fram og tilbake, spesielt siden vi skulle slåss hele tida, forteller hun.

Foto: Rune Ottarsen

Hun forteller om øvinger med mye lek for å finne gode figurer og replikker.

– Det har vært veldig artig på øvingene med masse energi og leking. De ideene som har kommet har vært mest gode ideer, forklarer Lockertsen.

Foto: Rune Ottarsen

– Hvordan har det vært å være med på noe så lekent og spinnvilt?

– Det er godt å få bruke energien. Vi har lekt oss fram til hva vi skal være, svarer Sandra Grønvold.

Foto: Rune Ottarsen

Mathias Enrico Nilsen var med i skuespill for første gang og skryter av de andre elevene og lærer Ingvild Solli.

– Utrolig og kjempeartig at jeg får være med. Alle er kjempesnille, og gjør du noe feil lar de det gå og bare spiller av det.

Foto: Rune Ottarsen

– Vi har flirt masse og forbedret fra gang til gang. Ved hjelp fra de andre og lærer Ingvild har jeg forbedret meg mye, forteller Nilsen som var tjener, munk og til slutt Fatima som prinsessene var forelsket i.

Foto: Rune Ottarsen

Den yngste gruppa har laget teaterstykket fra bunnen gjennom improvisasjon. Det vistes tydelig i eierskapet til morsomme replikker. Mye fliring fra publikum i begge teaterstykkene, godt skuespill, god scenografi, veldig flott visuelt og det var morsomt.

Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen

En hyllest til kulturskolen

Kulturskolen i Målselv har en fin tradisjon med å utvikle trygge og positive sceneaktører. Den tradisjonen fortsetter med forestillingen “Narnia, løven og garderobeskapet”.

Foto: Rune Ottarsen

Det Kulturskolen i Målselv gjør er en hyllest til seg selv, sine elever og tidligere elever som har gått opp sporene og vist at det finnes få begrensninger. Det er en hyllest til sitt publikum og kulturskolen som institusjon.

Foto: Rune Ottarsen

All ære til Kulturskolen i Målselv som satser på høyt nivå og leverer gang etter gang. Med produksjoner som “Skjønnheten og udyret”, “Annie” og “Narnia” viser de at det er mulig å ta på seg store produksjoner og levere kvalitet.

Foto: Rune Ottarsen

Verdien av sceniske opptredener er stor. Mestringsfølelse er viktig for å bygge trygge mennesker med god selvfølelse og erfaringer som løfter dem gjennom barne- og ungdomstiden.

Foto: Rune Ottarsen

Stort aldersspenn og mange aktører viser at det gror godt i miljøet, med fin ettervekst av nye talenter. Skuespillerne er trygge og leverer med god timing og mimikk. Med klare og tydelige stemmer når budskapet ut til alle; fra de aller yngste til de godt voksne.

Foto: Rune Ottarsen

Med smarte sceniske løsninger klarer aktørene å holde forestillingen i gang helt uten stopp. Tempoet holdes oppe og det er kjappe skifter mellom Narnia og den virkelige verden. Hele scenen er i bruk, det skjer noe hele veien og det blir aldri kjedelig.

Foto: Rune Ottarsen

Flott visuelt ved bruk av lys og farger til å sette stemninger og temaer. Målgruppen er selvfølgelig barneskoleelever og yngre, men dette var fin underholdning for alle aldersgrupper.

Foto: Rune Ottarsen

Foto: Rune Ottarsen

Verdens beste råvarer ble smakfulle matretter

Lokale råvarer og profesjonell kokk ga smaksopplevelser for elever. Klippfiskboller, bacalao, fiskesuppe og stekt hyse stod på menyen. 

Tony Pedersen, Sander Larsen og kokk Roger Kristiansen. Foto: Rune Ottarsen

– Dette var litt av en opplevelse og veldig artig, spesielt med klippfisk og hyse. Jeg lagde potetmos fra bunnen for første gang. En kokk med mye god erfaring, oppsummer Sander Larsen.

– Helt fantastisk, trivelig og interessant, sier Tony Pedersen.

– Det var veldig god mat med spesielle smaker, opplyser Håvard Mortensen.

Full aktivitet på kjøkkenet. Foto: Rune Ottarsen

Alle tre går i niende klasse ved Berg Montessoriskole på Skaland i Berg kommune. Lærer på kokkeskolen ved Senja videregående skole, Roger Kristiansen, var takknemlig for å jobbe med godt lokalt råstoff og ungdomsskoleelever.

– Vi har Verdens fineste råstoff på Senja, så det er flott at senjaungdommene får bruke av de råstoffene, sier kokk Roger Kristiansen.

Edwind Meyer Johansen med kokk Roger Kristiansen. Foto: Rune Ottarsen

– De spiste godt av den maten vi lagde med nye smaker og nye sammensetninger. Jeg tror de bra mett etter dagens seanse, fortsetter Kristiansen.

Maten falt i smak for Håvard Mortensen, Tony Pedersen, Edwind Meyer Johansen, Angelica Dagsland, kokk Roger Kristiansen, Sander Larsen og Kathrine Olsen, elev ved Senja vgs. Foto: Rune Ottarsen

– Målet for oss er at ungdommene skal bli kjent med de lokale råstoffene og tenke over hva vi produserer på Senja. For skolen vår sin del er det viktig at vi er ute og snakker om den gode tradisjonsrike maten, forklarer han.

Kokk Roger Kristiansen og Sander Larsen. Foto: Rune Ottarsen

– Vi ser at ungdommene liker å lage mat. Det å lage mat er en viktig del av det å vokse opp, altså det å kunne lage sin egen mat er kjempeviktig.

Roger Kristiansen instruerer Angelica Dagsland. Foto: Rune Ottarsen

– Ungdommene er på og med, det har jeg opplevd her på Skaland. De er fantastiske gutter og jenter som synes at det er greit å lage mat, skryter Kristiansen.

Tony Pedersen lagde fiskesuppe. Foto: Rune Ottarsen

Opplegget var i regi av Opplæringskontoret for fiskerifagene i Troms. Råvarene var levert av Aksel Hansen AS og Nergård Senja AS i Senjahopen.

 

Lærte om fisk og knivbruk

For dagens kystungdom er fiskeindustrien er ganske ukjent, og da er det greit å få et innblikk hva som skjer med fisken som leveres i tonnevis hver vinter. 

Den praktiske delen av bedriftsbesøket var selvfølgelig det elevene likte best. Interessert fulgte de med på instruksjonen om filetskæring, og fikk etter hvert forsøke seg med kniven. Etter mye prøving og feiling leverte alle  Berg Montessoriskole på Skaland  brukbare filetprodukter.

Foto: Rune Ottarsen

– Jeg synes det var noen som tok det overraskende lett. Du ser fort hvem som har teken på det, smiler daglig leder ved Aksel Hansen AS i Senjahopen.

En dypt konsentrert Tony Pedersen. Foto: Rune Ottarsen

En som virkelig imponerte med kniven var Angelica Dagsland. Etterpå kunne hun avsløre at hun hadde lært filetskjæring hos Hansen allerede i fjor vinter.

– Det er nyttig å vite og kunne sånne ting, forteller Dagsland.

Angelica Dagsland viser stolt fram en av filetene hun skar. Nora Grande til venstre. Foto: Rune Ottarsen

– Det var veldig artig. Første gang jeg skar ordentlig filet. Det får jeg nytte av når jeg skal ut og fiske sjøl. Jeg har lært masse nytt i dag, opplyser Sander Larsen.

Sander Larsen skinner fileten han har skjært. Frank Magne Hansen følger nøye med. Foto: Rune Ottarsen

– Det er veldig viktig at de får innsikt i hva som foregår. Her er mange ungdommer i kommunen som ikke vet hva som foregår i fiskeindustrien, så det er mange som blir overrasket, forteller Hansen.

Frank Magne Hansen instruerer Nora Grande. Foto: Rune Ottarsen

Besøket var i regi av Opplæringskontoret for fiskerifagene i Troms. Været har ikke vært på fiskernes side denne uka så elevene  fikk ikke oppleve å følge produksjonen fra kaikanten til saltet torsk.   Elevene fikk kjennskap til de ulike produksjonsmetodene og ulike produkter og bruken av fiskeproduktene etter at de forlater landet.

Frank Magne Hansen forteller om saltfiskproduksjon og salg. Foto: Rune Ottarsen

Hansen har vært sterkt involvert i fiskeindustrien siden tidlig barndom og fortalte villig om egen karriere og utdanning, og utvikling av industrien fra bedriftens oppstart for snart 60 år siden og fram til i dag. Utviklingen har vært formidabel og et tungt yrke har blitt lettere takket være flere og stadig mer avanserte maskiner.

– Alle tunge arbeidsoperasjoner er borte vekk. Nå er det maskiner som gjør det tyngste arbeidet. Sløyelinjer og flekkelinjer gjør arbeidet lettere og arbeidsoppgavene er blitt mye enklere, forklarer Hansen.

Angelica Dagsland hadde god kontroll på kniven. Foto: Rune Ottarsen

 

Ung kultur i vakuum

En viktig og kreativ møteplass er i et vakuum – og det er så unødvendig. 

Skolene har enorme muligheter som ikke utnyttes godt nok – langt fra godt nok. Det finnes en felles arena i hver kommune hvor elever og lærere kan inspirere hverandre og utvikle kreative evner og tankeganger. Dessverre ligger muligheten nesten brakk og eksisterer i et vakum – utenfor skolen. Hvorfor arbeides det ikke systematisk i de praktisk estetiske fagene mot Ung Kultur Møtes (UKM)?

Fra UKM-utstillingen i Berg kommune. Foto: Kyrre Aak Toresen, Berg Montessoriskole.

Barn og ungdom må skyves i riktig retning. Kreativitet har elevene i massevis. UKM er en kjempemulighet for å skape et møtepunkt. Et møtepunkt som viser kommunene og skolene på sitt mest kreative. Hvorfor utnytter ikke skolene dette årlige utstillingsvinduet for scenekunst og billedkunst? Hvorfor er UKM i et vakuum?

Fra UKM-utstillingen i Berg kommune. Foto: Angelica Dagsland, Berg Montessoriskole.

UKM burde vært et klart og tydelig mål for alle skoler. Dagens skole er en målskole med klare og definerte mål, så hvorfor utnyttes ikke mulighten til å jobbe mot et utstillingsmål og et scenemål. Elevene er med på mye spennende, så lenge de inspireres og ledes. Inspirering, veiledning og motivering bør være en sentral oppgave for skolene.

Fra UKM-utstillingen i Berg kommune. Foto: Angus Bønes, Berg Montessoriskole.

Storfjord kommune med 1890 innbyggere hadde 180 påmeldte til årets UKM. Den lille kommunen i Lyngenfjorden har hatt et stort antall deltakere gjennom mange år. Hvordan får de til? Svaret er at skolene er sterkt involvert og har vært det i årevis. Sammenlignet med Storfjord blir deltakertallene i Tromsø og Lenvik små. Tromsø med 75.000 innbyggere hadde 184 påmeldte. Lenvik kommune med 11.700 innbyggere hadde 80 deltakere, åtte med kunst.

Naturen står for skjønnheten. Det er bare å finne det gode perspektivet. Foto: Simon Pedersen, Berg Montessoriskole.

UKM kan bli en stor kulturbegivenhet for skoler, bygder og kommuner. Så hvorfor ikke omfavne mulighetene og skapergleden. Det må jo være en drøm for en musikklærer og en lærer i kunst og håndverk å ha UKM som mål. Sammen med elevene kan det skapes gode produkter som kvalitetssikres for utstilling og scene. UKM kan jobbes fram som en viktig del av året, en viktig sosial og kreativ møteplass. Ungene kan ikke gjøre dette alene. De må dras med, inviteres med og involveres.

Faded. Lek med bevegelse og lukkertid. Skal representere Berg kommune under UKM Troms. Foto: 5.-10.klasse, Berg Montessoriskole.

Skolene og lærerne tar dessverre tydelig avstand til UKM. Det skal være opp til elevene sjøl å melde seg på UKM, og det er der det skjærer seg. Selvfølgelig ønsker vi at elevene skal ordne alt sjøl, men det er ikke kultur for det. Det er ikke innarbeidet. Hvem er det som må sørge for at det skjer? Det er i utgangspunktet lærernes ansvar. Men, likevel. Er det ikke lærerne som skal gi elever utfordringer, så kreativitet, skape selvtillit, mestringsfølelse og sosial kompetanse? Joda, det krever arbeid og tålmodighet, men gir en kjempegevinst i form av trygge unger som har mestret, og vunnet personlige seiere.

Fra UKM-utstillingen i Berg kommune. Foto: Edwind Meyer Johansen, Berg Montessoriskole.

Mine elever i kunst og håndverk i femte til tiende klasse ved Berg Montessoriskole har vært utfordret på kreativitet og kunstnerisk blikk. Dette må trenes, og det skjer kun gjennom at de får utfolde seg ganske fritt innenfor tydelige rammer og forventninger. Tema og teknikk kan være forutbestemt, men innenfor de rammene kommer det mye spennende. Og av alt dette spennende plukket vi ut bilder og tegninger som ble en stor utstilling under UKM i Berg.

Mellom- og ungdomstrinn ved Berg Montessoriskole. Alle deltok på årets UKM i Berg kommune. Foto: Rune Ottarsen

Det samme har jeg gjort ved andre skoler. Samarbeidet med elevene skapte solide UKM-utstillinger. De samme skolene hadde i år null deltakelse med kunst. Dette viser at deltakelsen er avhengig av at noen hjelper elevene med produkter som vil passe i UKM, og at en lærer eller annen kontaktperson må melde på elevene. De gjør det ikke av seg selv. Sett påmeldingen i system. Barn er utrolig kreative, men de vet sjelden om det. Kreativitet hos barn er fascinerende å hente fram, og det er inspirerende å se den stoltheten de har til sitt kunstneriske produkt. Utnytt mulighetene!

Naturen inspirerer elevene ved Berg Montessoriskole. Foto: Rune Ottarsen