Category Archives: Uncategorized

– Dette må du oppleve!

Det de driver med er et enormt sansespill som er så nytenkende og nyskapende at det de har skapt er unikt. 

Ser du en av deres forestillinger komme nær deg: Ta sjansen! Du kommer ikke til å angre. Dette må du oppleve!

Se for deg en dyktig felespiller som spiller bare til deg mens hun ser deg rett i øynene, og den svartkledd danser som stirrer deg hardt inn i øynene. Det er Kartellet.

Se for deg fem dansere som krysser hverandre i dundrende fart og passerer deg som publikummer med bare centimers klaring. Se for deg svartkledde menn som bryter så heftig, intenst og maskulint at du får lyst til å rope: Stopp! Det er Kartellet.

Knokkelkamp: Sigurd Johan Heide og Inge Martin Helgesen henter gjerne fram gamle konkurranseformer, som knokling, i forestillingene. Her fra “Kan du komme ned og hente meg?” Foto: Rune Ottarsen

Kartellet ser ingen begrensninger i musikk og dans. Det er røft og tøft. De bruker fysikk i begge ytterpunkter; mildt og skjørt og brutalt og energisk. Fra dundrende og trampende føtter til forsiktig vals.

De bruker musikere med ulike uttrykk og setter det i system med deres særegne måte å danse. Det er ikke bare dans i den formen vi kjenner den, men fullstappet av andre visuelle uttrykk; bryting, hopping, løping, tramping.

Benjamin Mørk laget musikken til “Anføttes”. Et møte mellom elektronika og moderne folkedans. .Foto: Rune Ottarsen

“Anføttes” med Benjamin Mørks elektronika, “Doppler” med Ragnhild Furebottens felemusikk og “Du kan komme ned og hente meg” med Ole Morten Indigo Lekangs trommespill. Og den originale og første “Kartellet” med Mariann Torsets komposisjon og trøorgel i samspill med Julie Alapnes sin fele.

Kartellet. Foran: Julie Alapnes og Mariann Torset. Bak: Lars Frihetsli, Ådne Kolbjørnshus, Nils Foshaug, Sigurd Heide og Inge Martin Helgesen. Foto: Rune Ottarsen

Det var den sistnevnte vi fikk gjensyn med i Mellembygd lørdag. Den forestillingen som er mest interaktiv, den forestillingen med størst publikumdeltakelse. Den forestillingen som kanskje gir deg mest som menneske. Forestillingen som tar deg ut av komfortsonen på en så fintfølende og elegant måte at du likevel er overraskende komfortabel og trygg.

Tett på publikum. Danserne Inge Martin Helgesen og Sigurd Johan Heide med musiker Ole Morten Indigo Lekang. Foto: Rune Ottarsen

 

Unsongs – skapt av gode krefter

Moddi utenfor Kråkeslottet. Foto: Rune Ottarsen
Moddi utenfor Kråkeslottet. Foto: Rune Ottarsen

Jeg var så heldig å være publikummer på urfremføringen av låtene som nå er blitt plata “Unsongs” på Kråkeslottet for over ett år siden. Kraftfulle og betydningsfulle tekster, både i forstand av sitt budskap og tekstene som politiske ytringer fra undertrykkede og på vegne av undertrykkede.

Sosialt dokument
Poesi og musikk har vært viktige virkemidler gjennom historien, men for at de skal fungere som politiske krefter må de bli hørt. Det er her Moddi har gjort den viktige og store jobben. “Unsongs” har vært et omfattende prosjekt hvor Moddi gikk gjennom utallige sanger, mange skrevet på språk han ikke var i nærheten av å forstå. Etter to år hadde han klar sanger i engelsk språkdrakt og nå ett år senere er alle hvert sitt spor i et viktig sosialt dokument.

Musikalske perler
“Unsongs” er et glitrende album. Det musikalske arbeidet som er gjort etter urpremieren med kun Moddi og gitar på Kråkeslottet er imponerende. De, den gang, “nakne” tekstene er bakt inn i musikalske detaljer. Her er det vakre musikalske perler som gjør dette til et særdeles hørbart album.

Detaljrikdom
“A Matter of Habit” var den låten som slo hardest den første gangen jeg hørte alle sangene. Åpningslinjene får deg til å lytte: “Learning to kill is a matter of habit. The more you have done it, the better you are at it”. Melodien er smakfull og elegant. Den har fått en musikalsk detaljrikdom under innpilling og har blitt en virkelig perle, ikke bare tekstmessig.

Ingen svake ledd
Selv om tekstene er hentet fra alle verdensdeler har Moddi klart å skapt et helhetlig og variert album med kvalitet i hver eneste sang og ingen svake ledd. Arrangementene utvikler seg i takt med den tekstmessige intensiteten. Gode ekspempler på godt håndverk er for eksempel den skjøre og forsiktige bakgrunnsvokalen i “Our Worker” som ligger som et lysende bakteppe til Moddis vokal. Detaljene i “Open Letter” som dukker opp litt etter litt.

Høydepunktet
Den nydelig rullende “Army Dreamers” er kanskje det musikalske høydepunktet. Samlet er dette et kvalitetsverk og et musikalsk høydepunkt i Moddis karriere. Dette er ikke bare en viktig politisk utgivelse, men også musikalsk. Mannen fra Senja med meningers mot har virkelig tatt steget ut som en viktig politisk stemme, men også tatt store steg som musiker. Her er det kvalitet hele veien og tydelig en plate skapt av gode krefter.