Category Archives: Tradisjoner

– Nesten for godt til å være sant

Det har vært et innholdsrikt halvår for søstrene Wenche og Sissel Hole med Senja Moments AS.

I helga var det bakedager med mange lokale bakere i alle aldre og full rulle på kjevler i to rom. Arrangementer for de lokale har kommet jevnt og trutt gjennom halvåret. 

– Vi synes det er kjempeviktig, for de lokale har et forhold til Tranøya, så vi må også vise at det er et tilbud til dem også. Det er ikke bare turister langveisifra vi vil ha hit. Vi vil at det skal være åpent for alle, påpeker Wenche.

Bakedag sist lørdag. Fra venstre: Marte Hanssen Moe, Erik og Helene Sortland Hanssen, Bente Stubberud Hanssen, Mikkel Hanssen Moe og Elise Svendsby. Foto: Rune Ottarsen

Søstrene bruker de lokale for tilbakemeldinger, og det er lettere å spørre folk de kjenner om hva de kan gjøre bedre, og hvordan er det å komme hit.

– Det er også viktig for trivselen vår her ute, at folk som kjenner oss, eller kjenner stedet kommer innom. Vi får litt omtale, og det blir en reklame for firmaet også, tror Sissel. 

Stor aktivitet rundt bordet på bakedagen. Fra venstre: Einar og Elise Svendsby, Veronica Stensrud, Åsta Sortland, Oskar og Nora Johnsen. Foto: Rune Ottarsen

Også er var det morsomt å få litt reklame på TV gjennom programmet «Alt for Norge», der amerkanerne faktisk var de første gjestene på det nye overnattingsstedet i starten av juni.

– Det var dritartig, og en ordentlig pangstart, der vi virkelig fikk brynet oss. Det var så trivelig, for det var så fantastiske folk, flirer Sissel. 

– De var på en måte vanlige gjester, men det var jo en hel produksjon rundt. Så vi kunne ikke bare gå inn i et rom, i tilfelle de filmet, forklarer Wenche.

Bakedagen avsluttes rundt middagsbordet. Fra venstre: Einar og Elise Svendsby, Veronica Stensrud, Jakob Svendsby, Oskar, Vegard og Ann Jeanette Johnsen. Foto: Rune Ottarsen

De nye forpakterne av Tranøya har sauehold, men for at dette skal gi nok inntekter så er de avhengig av å selge en del sengeplasser.

– Vi hadde en veldig positiv sommer uten å ha markedsført oss så veldig. Det har vært bra med folk innom på kaféen, og en del overnattinger, opplyser Wenche Jarlesdottir Hole.

– Det ser veldig lovende ut for neste år med tanke på utenlandske gjester, for nå har vi fått vist plassen fram til forskjellige turoperatører. De kan lage en pakke der vi er med i en type senjabesøk som inkluderer flere steder, påpeker Sissel Hole.

Nærhet til dyrene og naturen er en del av opplevelsen ute på Tranøya. Foto: Rune Ottarsen

Siden de åpnet for besøk 1.juni har det vært flest nordmenn, og ikke så mange av de typiske turistene.

– Mye mindre enn vi hadde håpet. Det er likevel som forventet, for en ting er hva du krysser fingrene for, men realistisk så vil det nok ta litt tid. Det har vært mest av de som har litt tilknytning her, som er litt opptatt av historien, eller vil se på det nye konseptet her ute. Og folk som ringer og trenger en plass å overnatte, forteller Sissel.

– Vi har hatt folk fra nedover i Europa, som har hørt om oss på butikken i Vangsvika, der de ble anbefalt å ta seg en tur hit, så nærmiljøet er veldig viktig, opplyser Wenche Jarlesdottir Hole.

– Vi føler ikke vi har blitt så oppdaget så mye gjennom nett, som omtale lokalt. Også har vi hatt mye dagsturister, og jeg har blitt overrasket over hvor mange som har egen båt, forklarer Sissel.

– Og en del padlere, siden det er fint å padle rundt her, kommenterer søsteren.

Sissel Hole og Wenche Jarlesdottir Hole i Senja Moments AS. Foto: Rune Ottarsen

Og møtet med Tranøya og Tranøy Gård med Tranøy kirke som nærmeste nabo har gjort inntrykk på de besøkende.

– Noen blir stille når de går opp mot gården, akkurat som at de må ta det inn. Vi forteller litt om plassen på vei opp fra kaia, og når de kommer rundt svingen og ser gården, så blir det veldig spesielt, forteller Wenche. 

Wenche Jarlesdottir Hole og Sissel Hole finner roen på Tranøya. Foto: Rune Ottarsen

– Folk synes det er veldig fint her, og veldig rolig og stille – og idyllisk. Gjestene bare sitter og ser ut gjennom vinduet, eller er ute. Jeg tror ikke de legger merke til at det ikke er TV her. Det er ingen som har spurt etter TV, bortsett fra mine egne unger, flirer Sissel.

– Tenk hvor heldige vi er. Vi er utrolig heldige, poengterer Wenche.

– Se hvor fint vi har det, så vi stortrives alle i familien. Selv om vi er på jobb, så føles det som å dra på hytta. Vi får denne roen og det er bare kos her ute. Det er nesten for godt til å være sant, fortsetter Sissel.

Ungene gjorde mer enn å bake på bakedagen. Oskar Johnsen og Marte Hanssen Moe frakter mat til sauene.
Helene Sortland Hanssen viser fram pepperkakehjerte, mens Erik Sortland Hanssen kjevler. Foto: Rune Ottarsen
Marte Hanssen Moe og Nora Johnsen mater sauene, mens Mikkel Hanssen Moe forsyner seg med mer fór. Foto: Rune Ottarsen
Aktiv baking. Fra venstre: Erik og Helene Sortland Hanssen, Bente Stubberud Hanssen, Mikkel Hanssen Moe, Åsta Sortland og Elise Svendsby. Foto: Rune Ottarsen
Nora Johnsen, Elise og Jakob Svendsby likte å mate sauene. Foto: Rune Ottarsen
Erik og Helene Sortland Hanssen, Åsta Sortland og Marte Hanssen Moe. Foto: Rune Ottarsen
Marte Hanssen Moe mater sauene med ærverdige Tranøy Kirke i bakgrunnen. Foto: Rune Ottarsen
Fred Arne Danielsen holder kontroll på saueflokken og de besøkende. Foto: Rune Ottarsen
Mikkel Hanssen Moe og Oskar Johnsen mater sauene. Foto: Rune Ottarsen

Tradisjoner, kunnskap og ære – Senja Matstudio

– Lefsa er høyborgen i norsk matkultur. Det er mange millioner måter å gjøre det på, like mange måter som det er bakstekjerringer. Det er ære, berømmelse og status å ha gode lefser til jul, forteller lefsedronning Bodil Nordjore.

Lefsebakerne på ett brett. Foto: Rune Ottarsen
Lefsebakerne på ett brett. Foto: Rune Ottarsen

To av de 13 som deltok på kurs i lefsebaking på Senja Matstudio lørdag var de allerede erfarne lefsebakerne Berit Sivertsen og Reidun Flakstad som gjerne ville lære mer av lefsemesteren Bodil Nordjore.

– En blir aldri så erfaren at en ikke kan lære av en proff. Du lærer så lenge du lever, sa mora mi, forklarer Flakstad.

Mye fliring underveis. Ingvild Meling Havnes, Reidun Flakstad og Marita Jakobsen. Foto: Rune Ottarsen
Mye fliring underveis. Ingvild Meling Havnes, Reidun Flakstad og Marita Jakobsen. Foto: Rune Ottarsen

– Det sosiale i bakinga er vel så viktig. Det er så synd at vi ikke gjør det mer. Nå står hver enkelt hjemme på sitt eget kjøkken og baker, så dette skulle vi gjort mer av, påpeker Sivertsen.

Hvis kurs måles i lattersalver, så var lefsekurset særdeles vellykket. Latteren runget i lokale hvert mulige øyeblikk.

– Det sosiale. Det å høre på erfaringer og historier. Bodil er jo et unikum på gode historier. Hun har reist landet rundt, så hun har masse historier å fortelle. Du hører jo her at det er det sosiale. Du hører det jo på latteren, flirer Sivertsen mens latteren fyller lokalet på Finnsæter i Berg kommune, ute på Yttersia av Senja.

Og kursholderen liker det nordnorske lynnet.

– Det er ikke noe å lure på. De sier det akkurat som det er, og det er bare deilig, smiler Bodil Nordjore.

Alle fulgte nøye med hva kursholder Bodil Nordjore sa. Foto: Rune Ottarsen
Alle fulgte nøye med hva kursholder Bodil Nordjore sa. Foto: Rune Ottarsen

Men, tross mye fliring var det et konsentrert gjeng som lyttet andektig til hva Nordjore hadde å lære bort om hvordan bake fem forskjellige typer lefser. Med stor kjærlighet til lefsa og tradisjonene viste hun detaljer og teknikker.

Bodil Nordjore forklarer og inspirerer. Foto: Rune Ottarsen
Bodil Nordjore forklarer og inspirerer. Foto: Rune Ottarsen

– Jeg tror ikke det fins matemner som har så mye kjærlighet og omsorg, kunnskap, prestisje og ære og berømmelse i seg som den ene leiven. Det skal være passe med mel, den skal være lys, den skal være tynn, den skal være rett kjevla, perfekt stekt og rett smurt , forklarer Nordjore.

Selv med flere godt erfarne rundt bakstebordet møtte hun bare ydmykhet og lærevillighet.

– Det er veldig moro. De er veldig takknemlige. Jeg føler meg kjempepriveligert, for de er så lærevillige. De vil lære alt og litt til, også vil de erfare. Også vil de skjønne hvorfor de gjør som de gjør; at det ene fører til det andre. Det er så moro når de er så interesserte og flinke som disse er, skryter Nordjore.

Ingvild Meling Havnes hadde null erfaring med lefsebaking før hun begynte på kurset. Foto: Rune Ottarsen
Ingvild Meling Havnes hadde null erfaring med lefsebaking før hun begynte på kurset. Foto: Rune Ottarsen

Enkelte av deltakerne hadde null erfaring med lefsebaking, slik som Ingvild Meling Havnes. Hun kaller kursholder Bodil Nordjore for Ivar Aasen av lefsene. I likhet med Aasen har Nordjore reist rundt i landet for å finne tradisjonene og særegenhetene. Aasen var aldri i Nord-Norge, mens Nordjore har vært aktiv i nord.

– Jeg har aldri lært å lage lefser og hadde ikke peiling på hvordan lage ei lefse, forklarer Havnes, som opprinnelig er fra Spjelkavik utenfor Ålesund.

Lefsa skal være så tynn at du skal kunne lese avisa gjennom. Foto: Rune Ottarsen
Lefsa skal være så tynn at du skal kunne lese avisa gjennom. Foto: Rune Ottarsen

– Det er veldig gøy med fine, morsomme og sprudlende damer som har mye liv og ironi, og mye kunnskap. Vi lærer alle mye av Bodil om hvordan vi virkelig skal få det det til, men det er også mye å lære av de andre som kommer fra fjordene rundt omkring på Senja også

Sylvi Granheim liker at tradisjoner blir lært videre til nye generasjoner. Foto: Rune Ottarsen
Sylvi Granheim liker at tradisjoner blir lært videre til nye generasjoner. Foto: Rune Ottarsen

Det var ikke bare kursdeltakere fra Senja. Sylvi Granheim og venninner hadde tatt turen fra Bardufoss.

– Det er for å friske opp litt og lære noen triks, som jeg kanskje kan føre videre til nye generasjoner. Det å føre videre en bakstetradisjon er viktig. Jeg har lært litt av mi bestemor som jeg kan føre videre til mine barn. Også er det jo artig å lære mer sjøl. Mye godt humør her. Dette er kjempeartig, Sylvi Granheim.

Aktivitet rundt bakstebordet. Foto: Rune Ottarsen
Aktivitet rundt bakstebordet. Foto: Rune Ottarsen

Søndag var det flatbrød, mens neste år på denne tida blir det pølsekurs med Bodil Nordjore. Hun kommer gjerne tilbake til Senja Matstudio, som hun gjerne skryter av:

– Nydelig! Helt utrolig at de har greid det, for det er mye hardt arbeid og kostnadskrevende det de har bygget, men du verden for en arena, sier Nordjore.

Også Ingvild Meling Havnes skryter av konseptet til Senja Matstudio, samtidig som hun peker på et par vesentlige ting.

– Et fantastisk konsept! Jeg synes det er veldig gledelig at det er kommet et sted på Senja som kan samle folk rundt maten, ikke bare et måltid, men det at vi lager maten sjøl og smaker på maten underveis. Og det beste av alt er at de som er her i dag er lokale. Det er ikke turister som kommer fra hele verden eller hele Norge, men lokale som kan dra nytte av det nye tilbudet på Senja. Det synes jeg er kjempekoselig, poengterer Havnes.

En kopi av Senja, sånn cirka. Foto: Rune Ottarsen
En kopi av Senja, sånn cirka. Foto: Rune Ottarsen

Herlige tradisjoner = Gode inntekter

Elever som blander hav og tradisjoner og skaper gode smaksopplevelser. 

Jeg kjente den herlige lukta av fiskekaker allerede da jeg åpnet bildøra utenfor Botnhamn skole. Smaksprøven jeg fikk like innenfor døra smakte fortreffelig. Langs vindusveggen i det ene klasserommet stod det brett etter brett med fiskekaker som ble pakket i kilosposer for salg på markedsdagen førstkommende torsdag kl 18 i ungdomshuset i Botnhamn.

Smaksopplevlse. Foto: Rune Ottarsen
Smaksopplevlse. Foto: Rune Ottarsen

Dugnadsgjengen hadde allerede holdt på et par timer og kjøkkenet var fylt av elever, foreldre og besteforeldre som arbeidet iherdig med produktet.

– Innsatsen er kjempebra. Det hadde ikke skjedd mye uten dem. Vi hadde ikke tatt på oss dette alene. Det er mange flinke besteforeldre, venner og bekjente som hjelper oss, og det er vi veldig takknemlige for, skryter Jørgen Tøllefsen.

Tre generasjoner i arbeid. Foto: Rune Ottarsen
Tre generasjoner i arbeid. Foto: Rune Ottarsen

Inntektene går til niende – og tiende klasse som skal til London på klassetur. Inger-Helene Johansen synes det er en god måte å tjene penger.

– For det første er det sosialt, og vi tjener lett penger på dette. Vi får masse hjelp og det er effektivt siden vi er så mange, opplyser hun.

Pakkeavdelingen. Emma Rydningen, Inger-Helene Johansen og Jørgen Tøllefsen. Foto: Rune Ottarsen
Pakkeavdelingen. Emma Rydningen, Inger-Helene Johansen og Jørgen Tøllefsen. Foto: Rune Ottarsen

Hvor mange tusen fiskekaker som ble produsert er usikkert, men 100 kilo filet gikk med, og fisken har de fått hos fisker Magne Klaudiussen. Elevene egnet en stamp lina hver og fikk fisken som bet på krokene.

– Vi er heldige som har så gode fiskemuligheter og fått fisken gratis, smiler Inger-Helene.

Det er ikke bare fiskekaker som skal selges på markedsdagen torsdag.

Sursild og tomatsild skal også selges på markedsdagen torsdag kl 18. Christian Johan Skogli Alseen og Mari Pedersen presenterer produktene. Foto: Rune Ottarsen
Sursild og tomatsild skal også selges på markedsdagen torsdag kl 18. Christian Johan Skogli Alseen og Mari Pedersen presenterer produktene. Foto: Rune Ottarsen

– På søndagskvelden var vi her i mange timer og lagde tomatsild og sursild som vi også skal selge markedsdagen. Det hadde jeg aldri vært med på før, så det var veldig lærerikt, og ikke slik jeg trodde de lagde det, men nå har jeg lært det i hvert fall, forklarer Johansen.

Mari Pedersen synes også tradisjonsmat er nyttig kunnskap å ta med seg videre.

– Det er fint, siden vi kan lage det når vi blir voksen og kan lære det videre, forteller hun.

– Nyansene er krydderet i språket

– Det er Arvid Hanssen og Helge Stangnes som er høvdingene. Alle ære til det de har gjort, sier Tove Karoline Knutsen.

Det formelig duftet dialekt inne på Mefjord Brygge tidlig lørdag kveld. Ivrige diskusjoner og stort engasjement etter to dagers seminar som la grunnsteinene for et “gramatisk “ steg innen senjadialektene. Senjamållagets ettårsjubileum ble avsluttet med Tove Karoline Knutsen og Erling Stangnes som bidro med tekster av Arvid Hanssen, Helge Stangnes og Knutsen selv.

De to var tydelige på at skal dialektene bestå så må de også forandres og utvikles.

– Språk må få utvikle seg. For å få sagt det du skal må du ta hele språket, i alle nyanser, i bruk. Vi har et utrolig rikt språk med nyanser som har gått tapt der språk har blitt uniformert. Språk som ikke utvikler seg dør ut, påpeker Stangnes.

Erling og Helge Stangnes
Erling og Helge Stangnes

Dialektbevissthet

– Språket er ikke statisk. Mange unge reiser bort og blir farget av andre dialekter og tar med seg forandringer hjem. Hvis jeg prøvde å analysere min egen dialekt er den nok farget av alle stedene jeg har bodd, i likhet med de fleste andre, forklarer Knutsen.

Tove Karoline Knutsen
Tove Karoline Knutsen

– Dialekt er hverdagsspråk som er ganglig i alle sammenhenger og det er viktig å være dialektbevisst. Jeg tar vare på vendinger og begreper jeg synes er gode: Malabarisk er et godt ord, et ord med musikk. Maroder er et godt forklarende ord. Ordene vokser ut fra behov, et behov for å forklare nyanser, fortsetter visesanger Knutsen.

Underfundighet

Stangnes framhever den tryggheten det er å ha vokst opp med en dialekt og kjenne alle dens humørsvingninger.

– Dialekten er det opprinnelige språket og talemålet. Det er fint å ha vokst opp med den og kjenne alle nyansene, det som er krydderet i språket, forklarer Stangnes.

Erling Stangnes
Erling Stangnes

Som framfører av storebror Helge Stangnes sine tekster får han virkelig bruke krydderet som ligger i senjadialekt.

– Tekstene hans inneholder mange underfundigheter hvor du må vite og skjønne hva som ligger under. Jeg merker godt når publikum skjønner nyanser og antydninger. Da er det fint å stå på scenen, smiler Stangnes.

 

Variasjonene

Senjadialekten har mange lokale variasjoner, slik som pronomenet æ, e, æg og deg. Ord som er nærliggende nok til å bli forstått. Stangnes, som er fra Stonglandet, rodde med en båt fra Sifjord og viser to eksempler på små variasjoner.

– Det var litt spesielt å høre enkelte ord som skilte seg ut: Hovve i stedet for haue, og lenkja der vi sier lenka, forteller han.

Tove Karoline Knutsen har gjort karriere på å tonesette diktene til Arvid Hanssen og føler seg beæret over å ha vært med på å viderebringe hans ord og bruk av dialekt.

-Jeg har vært så heldig å få bruke dialekt i sang og bringe det bredt ut til nasjonen på et tidspunkt da nordnorsk var godtatt og regnet som flott og storartet, forklarer Knutsen.

dsc_6297

Språklige innovatører

Ridende på den nordnorske visebølgen på 1970-tallet var det lett å få vind i seilene. Hun nevner Ola og Kari Bremnes, Halvdan Sivertsen, Nordnorsk Visegruppe, Jack Berntsen, Terje Nilsen og Trygve Hoff som de kanskje viktigste. Også kom band som Unit Five og Zoo med pop på nordnorsk.

– De var nordnorske artister som slo an over hele landet og klarte å løfte dialektene, og for meg senjadialekt gjennom Arvid Hanssen sine tekster. Jeg er glad for å komme ut som artist på et tidspunkt da synet på dialekter var forandret, og jeg er stolt av å ha vært med på å forandre språkhistorien. Jeg har glede i å ha vært blant de første som med gode tekster fremmet det naturlige språket vårt. Vi som turte å stå fram med dette var banebrytere og språklige innovatører, smiler Knutsen.