Category Archives: Sosialt

Kvalitet hele veien

Hatten av for Frode Larsen, Kor Flott, Sørreisa Mannskor, bandet og dirigent Oskar Larsen, og hatten på for Leonard Cohen. 

Mange kvaliteter var satt sammen til en helhet fredag kveld i Stonglandet kirke. Mye av kvaliteten var skapt lang tid i forveien i form av særdeles gode tekster og melodier. Musikalske poeter som Leonard Cohen, Paul Simon, Ray Davies, Anne Grete Preus, Helge Stangnes, Mikael Wiehe og Bjørn Afzelius ga et solid fundament. Med Frode Larsen sin fløyelsrøst er det bare å bygge arrangementer rundt hans tolkninger.

Solist Frode Larsen med Kor Flott og Sørreisa Mannskor. Foto: Rune Ottarsen
Solist Frode Larsen med Kor Flott og Sørreisa Mannskor. Foto: Rune Ottarsen

Vokalist Larsen med Kor Flott og Sørreisa Mannskor i ryggen var en perfekt miks denne kvelden; ikke for mye, ikke for lite. Her har dirigent Oskar Larsen gjort en fenomenal jobb. Det var ingen avanserte arrangementer og finurlige detaljer, men stemmer plassert på riktige plasser, fine oppbygninger og forsterkninger.

Hatten på for Leonard Cohen. Foto: Rune Ottarsen
Hatten på for Leonard Cohen. Foto: Rune Ottarsen

Et allsidig repertoar som kledde den intime kirka veldig godt med rolig start og endte opp i et engelsk/amerikansk 60-talls popeventyr med “A Whiter Shade of Pale”, “Sunny Afternoon” og “Mrs Robinson”. Bengt Karlsen leverte lekent og solid orgel- og pianospill på høyt nivå og gitarist Trond Lande sine soloer var vakre og elegante. Disse to musikerne sammen med bassist Steve Andrews og trommis Haavar Sandnes var med på å kvalitetssikre produksjonen.

Fin stemning i ei fullstappa kirke. Foto: Rune Ottarsen
Fin stemning i ei fullstappa kirke. Foto: Rune Ottarsen

Lyden var veldig god denne kvelden; alle stemmer og instrumenter utfylte hverandre og styrket hverandre, det mektige koret overdøvde aldri solisten og ga en ekstra dimensjon til Larsens stemme. Å bruke Sigurd Mørkved var et veldig godt valg, særlig når kvaliteten som leveres fra scenen er så god og fortjente profesjonell lydproduksjon.

Stor sangglede hos koristene. Foto: Rune Ottarsen
Stor sangglede hos koristene og dirigent Oskar Larsen. . Foto: Rune Ottarsen

Og bare så det er nevnt: Sangene som ble levert uten solist holdt absolutt nivået. Smilene satt løst og det var tydelig at koristene koste seg i den fullstappa kirka på Stonglandseidet. Ekstranummeret var selvfølgelig en hyllest til Leonard Cohen, med solist Larsen og bandmedlemmer i type hatter som var Cohens varemerke. Takk skal dere ha for at dere liker å synge og spille! En eventyrlig aften i ei eventyrlig helg.

Jobbe for Verdens beste festival?

– Det er jo verdens beste festival, flirer hun hjertelig. Det er lov å være inhabil når det gjelder sin egen jobb, sånn er det bare. 

Daglig leder i Kalottspel tar ett års pause fra midten av januar og har behov for en dyktig erstatter.

Nina Fjeldet tar ett års permisjon fra jobben som daglig leder i Kalottspel. Foto: Rune Ottarsen
Nina Fjeldet tar ett års permisjon fra jobben som daglig leder i Kalottspel. Foto: Rune Ottarsen

– Hvilke kvaliteter bør riktig person ha?

– Å være en positivt innstilt person som er glad i å jobbe med folk, som er glad i å ta i et tak og kan jobbe selvstendig, og som liker å være kreativ og skape ting, oppsummerer daglig leder i Kalottspel, Nina Fjeldet.

Kartellet har utgångspunkt i Kalottspel. Fra venstre: Nils Foshaug, Lars Frihetsli, Ådne Kolbjørnshus, Sigurd Heide og Inge Martin Helgesen. Foto: Rune Ottarsen
Kartellet har utgångspunkt i Kalottspel. Fra venstre: Nils Foshaug, Lars Frihetsli, Ådne Kolbjørnshus, Sigurd Heide og Inge Martin Helgesen. Foto: Rune Ottarsen

– Det er en utrolig spennende og interessant jobb. Kalottspel er artig, givende og spennende å jobbe med. Jeg håper noen ønsker å bruke et år til å utvikle seg selv og festivalen, fortsetter hun.

Fjeldet har vært leder i underkant av to år og har stortrivdes i jobben. Hun ser på Kalottspel som en viktig kulturaktør i regionen.

– Det er jo verdens fineste festival. Jeg synes Kalottspel gjør mye viktig arbeid i en region hvor Kalottspel er den største arrangøren innen vår sjanger. Dette er en utrolig mulighet for å påvirke kulturtilbudene i Målselv; alt fra å arrangere kurs for unger til å arrangere konserter på en stor festival, forteller hun.

Stjernelag. Kalottspel 2014 med Lena Jinnegren, Tonje Unstad, Anne Nymo Trulsen og Heidi Solheim med musikerne Ragnhild Furebotten, Kjetil Dalland, Ole Jakob Larsen, Espen Elverum Jakobsen og Tore Bruvoll. Foto: Rune Ottarsen
Stjernelag. Kalottspel 2014 med Lena Jinnegren, Tonje Unstad, Anne Nymo Trulsen og Heidi Solheim med musikerne Ragnhild Furebotten, Kjetil Dalland, Ole Jakob Larsen, Espen Elverum Jakobsen og Tore Bruvoll. Foto: Rune Ottarsen

Kalottspel arrangeres i august og bookingen er allerede startet, men Fjeldet tror det vil være mulig for den nye lederen til å påvirke i en viss grad. Hun ser positivt på nye ideer og tanker i en festival som er i stadig utvikling.

– En del av festivalen er lagt, og så vil det bli en del muligheter for å påvirke. Det vil være å ta over et delvis dekket bord og så få muligheten til å velge fargene på serviettene Vi har jo et løp og en plan for festivalen, og en leder må jo ivareta festivalen slik som den er, men vi er jo i utvikling, forklarer Fjeldet.

Selv om lederen er den eneste ansatte i Kalottspel har lederen et arbeidende styre i ryggen og Fjeldet går god for god drahjelp under gjennomføring av selve festivalen.

Gode hjelpere. Kalottspel har mange engasjerte ildsjeler. For eksempel disse fire. Fra venstre: Terje Foshaug, Marte Frihetsli, Inge Martin Helgesen og Ragnhild Furebotten. Foto: Rune Ottarsen
Gode hjelpere. Kalottspel har mange engasjerte ildsjeler. For eksempel disse fire. Fra venstre: Terje Foshaug, Marte Frihetsli, Inge Martin Helgesen og Ragnhild Furebotten. Foto: Rune Ottarsen

– Lederen er avhengig av å kunne jobbe selvstendig som den eneste ansatte, men vi har et arbeidene styre som bidrar. Under festivalen og arrangementer er det en frivillig stab som er helt fantastiske og under festivalen er flere roller dekket og det er flere kolleger å jobbe med, lover Fjeldet.

Selve kontoret er i et kontorfellesskap på Høgtun med blant annet Folkemusikk Nord og landsdelsmusikerne. Kalottspel arrangerer også enkeltkonserter gjennom hele året. Stillingen er 50 prosent med søknadsfrist 25.november.

Lokale på lokalet del 2: Coast to Coast fra “Brøyt i vei”

I år er det 21 år siden kompisene Ove Strand, Martin Storvig, Svein Gunnar Wilsgård og Raymond Strand spilte sammen i Highway Express, mens de tre første spilte i det originale Coast to Coast tidlig på 1990-tallet.
– Bandet skulle opp og gå uansett, men planene ble kraftig framskyndet av NRK, avslører Raymond.

Lydprøve. Fra venstre: Martin Storvig, Raymond Strand, Svein Gunnar Wilsgård, Kay Martin Seglsten og Ove Strand. Foto: Rune Ottarsen
Lydprøve. Fra venstre: Martin Storvig, Raymond Strand, Svein Gunnar Wilsgård, Kay Martin Seglsten og Ove Strand. Foto: Rune Ottarsen

– Det var ikke helt bestemt når, men interessen var absolutt tilstede for å spille igjen. NRK tok tak i de ideene vi hadde og pushet på fordi de så at dette kunne bli enda mer underholdning. Det ga en ekstra stressfaktor å få tak i resten av medlemmene mye raskere enn planlagt, forklarer Raymond.

De trengte ny vokalist og Kay Martin Seglsten ble med like før innspillingene “Brøyt i vei” startet vinteren 2015.
Mens de andre medlemmene fremdeles bodde på Senja var Martin flyttet til Harstad.

– Vi øvde bare et par korte ettermiddager før TV-greia, forteller Martin.

Coast to Coast. Fra venstre: Martin Storvig, Ove Strand, Raymond Strand og Kay Martin Seglsten. Foto: Rune Ottarsen
Coast to Coast. Fra venstre: Martin Storvig, Ove Strand, Raymond Strand og Kay Martin Seglsten. Foto: Rune Ottarsen

Da bandet begynte å spille konserter i vår fikk folk sjokk over at de var så mye bedre “live” enn på TV.

– Opptreden i “Brøyt i vei” var sånn passelig. Sjokket ble stort for de som kun hadde sett oss på NRK, for vi hadde jo øvd ett år til, smiler Raymond.

Etter “Brøyt i vei” var ferdig og de hadde stresset seg gjennom den spillingen så har de øvd ganske hardt og målrettet, kjøpt buss og mer utstyr. For Ove og de andre som ikke hadde spilt på 2o år var det stort å stable i hop gamlebandet.

– Det var ualminnelig stort, for vi har pratet om det i 20 år. Vi har vært spredt for alle vinder, så det har vært vanskelig å få til før nå. Det er ikke alle forunt å få spille i et band med fem mann og kunne gjøre det som er artig og når vi sjøl har tid og lyst. Da det tross alt ble noe av dette så er alle gira på å få det til, men alle er ofte opptatt på en eller annen måte. Vi må bare ta det nå som vi er populær, flirer Ove.

– Var det godt å ta fram trommestikkene igjen?

– Jeg har hatt dem framme stort sett hele tida og trommesettet har stått opprigget heime i kjelleren. Jeg har slamra og slått litt for meg sjøl, men å spille med gutta er tingen. Det er ikkje artig å sitte aleine og spille. Det er jo en sosial og artig hobby å ha, så dette var et bra sjakktrekk, svarer Svein Gunnar.

Oppvarmingsband. De har ikke oppvarmingsband så de må bruke ovnen.
Oppvarmingsband. De har ikke oppvarmingsband så de må bruke ovnen. Foto: Rune Ottarsen

De har ikke vanskelig for å få spillejobber og hadde de bare hatt tid så kunne de gjort mange flere konserter. En periode har de spilt annenhver helg. Denne helga var de samlet på Gibostad for å spille på pubkveld på brygga bak Gammelbutikken. Kay Martin var tidligere vokalist i Blindfold. Å spille med folk som er over 15 år eldre er litt annerledes, litt mer kos.

– Det er roligere, ikke så mye hopping og springing på scenen. Vi er ikke like tekniske som Blindfold og må nedskalere det litt. I Blindfold var det fire timer opprigging før lydprøve og konsert, og to timer nedrigging. Her tar det vanligvis en time å rigge opp, smiler Kay Martin.

Dans på lokalet. Foto: Rune Ottarsen
Dans på lokalet. Foto: Rune Ottarsen

Musikken er hørbar og dansbar og gjestene på brygga er aktive på dansegolvet helt fra starten, men både Kay Martin og Martin skulle gjerne hatt litt tøffere repertoar.

– Jeg liker sanger med mer fart, slik som AC/DC, og blir ikke like utfordret som før, forteller vokalisten.

– Vi har mange gamle travere. Det jeg hører på er steinhardt. Judas Priest er favoritten, men de passer litt dårlig på lokalet, sier Martin.

Martin tar gjerne hurtigbåten fra Harstad for å spille i Coast to Coast.

– Det er for skøy; artig og sosialt. Vi treffes for å være sosial ilag. Det er en stor del av det. Selvfølgelig artig å dra rundt og spille og her i omegn er det en del kjentfolk som jeg ikke ser så ofte, forklarer den utflyttede gryllefjæringen.

På Gibostad var det mer enn bare kjentfolk. Klokka kvart over elleve var det ganske fullt nede på det trivelige bryggelokalet.

Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen

Dugnadsånden lever!

Speilblankt hav med nydelige symmetriske speilinger av fjell og skog. En fred og ro som gjør at mange velger å stoppe for å grille eller å fiske med stang fra fjæra. På dette stedet skal det legges til rette for fiske fra rullestol.

Nydelig utsikt. Foto: Rune Ottarsen
Nydelig utsikt. Foto: Rune Ottarsen

Det er Botnhamn Grendeutvalg som ønsker å gjøre området om til en liten oase med pir, gapahuk, grill og platting med paviljong. De har fått tillatelse fra Statens Vegvesen til prosjektet, men for å få godkjent avkjøringen må de gjøre den trafikksikker.

Knut Salomonsen og Runar Renland Johansen. Foto: Rune Ottarsen
Knut Salomonsen og Runar Renland Johansen. Foto: Rune Ottarsen

De rensker opp og fjerner trær og busker for å gi fri sikt 100 meter hver vei siden det er en åttisone. Avkjøringen ligger mellom Fjordbotn Camping og Botnhamnkrysset i Storvika i Stønnesbotn.

– Vi skal tilrettelegge for turister, befolkninga i nærområdet og rullestolbrukere, slik at alle kan bruke plassen, forteller grendeutvalgsleder Evy Lind.

Alt gjøres på dugnad. Foto: Rune Ottarsen
Alt gjøres på dugnad. Foto: Rune Ottarsen

Etter tre kvelder med dugnad har de allerede fjernet mye av skogen.

– Folk i Botnhamn er flinke til å stille opp på dugnad. Dette er tredje dagen, fortsetter Lind.

Noen av dugnadsgjengen. Fra venstre: Gunnar Lind, Sebastian Rydningen, Runar Renland Johansen, Tom Sørum, Evy Lind og Knut Salomonsen. Foto: Rune Ottarsen
Noen av dugnadsgjengen. Fra venstre: Gunnar Lind, Sebastian Rydningen, Runar Renland Johansen, Tom Sørum, Evy Lind og Knut Salomonsen. Foto: Rune Ottarsen

Grendeutvalget har ennå ikke startet arbeidet med å skaffe midler. Ganske så effektivt har de gått igang med ryddejobben og har tro på at det er lettere å skaffe midler til gapahuk, pir og paviljong med et tilrettelagt område.

Vi har tro på dette og håper i løpet av vinteren å få på plass midler til dette. Vi skal søke om midler, men en annen ting om vi får, forklarer Lind.

Her skal det komme en pir for rullestolbrukere. Foto: Rune Ottarsen
Her skal det komme en pir for rullestolbrukere. Foto: Rune Ottarsen

– Nyansene er krydderet i språket

– Det er Arvid Hanssen og Helge Stangnes som er høvdingene. Alle ære til det de har gjort, sier Tove Karoline Knutsen.

Det formelig duftet dialekt inne på Mefjord Brygge tidlig lørdag kveld. Ivrige diskusjoner og stort engasjement etter to dagers seminar som la grunnsteinene for et “gramatisk “ steg innen senjadialektene. Senjamållagets ettårsjubileum ble avsluttet med Tove Karoline Knutsen og Erling Stangnes som bidro med tekster av Arvid Hanssen, Helge Stangnes og Knutsen selv.

De to var tydelige på at skal dialektene bestå så må de også forandres og utvikles.

– Språk må få utvikle seg. For å få sagt det du skal må du ta hele språket, i alle nyanser, i bruk. Vi har et utrolig rikt språk med nyanser som har gått tapt der språk har blitt uniformert. Språk som ikke utvikler seg dør ut, påpeker Stangnes.

Erling og Helge Stangnes
Erling og Helge Stangnes

Dialektbevissthet

– Språket er ikke statisk. Mange unge reiser bort og blir farget av andre dialekter og tar med seg forandringer hjem. Hvis jeg prøvde å analysere min egen dialekt er den nok farget av alle stedene jeg har bodd, i likhet med de fleste andre, forklarer Knutsen.

Tove Karoline Knutsen
Tove Karoline Knutsen

– Dialekt er hverdagsspråk som er ganglig i alle sammenhenger og det er viktig å være dialektbevisst. Jeg tar vare på vendinger og begreper jeg synes er gode: Malabarisk er et godt ord, et ord med musikk. Maroder er et godt forklarende ord. Ordene vokser ut fra behov, et behov for å forklare nyanser, fortsetter visesanger Knutsen.

Underfundighet

Stangnes framhever den tryggheten det er å ha vokst opp med en dialekt og kjenne alle dens humørsvingninger.

– Dialekten er det opprinnelige språket og talemålet. Det er fint å ha vokst opp med den og kjenne alle nyansene, det som er krydderet i språket, forklarer Stangnes.

Erling Stangnes
Erling Stangnes

Som framfører av storebror Helge Stangnes sine tekster får han virkelig bruke krydderet som ligger i senjadialekt.

– Tekstene hans inneholder mange underfundigheter hvor du må vite og skjønne hva som ligger under. Jeg merker godt når publikum skjønner nyanser og antydninger. Da er det fint å stå på scenen, smiler Stangnes.

 

Variasjonene

Senjadialekten har mange lokale variasjoner, slik som pronomenet æ, e, æg og deg. Ord som er nærliggende nok til å bli forstått. Stangnes, som er fra Stonglandet, rodde med en båt fra Sifjord og viser to eksempler på små variasjoner.

– Det var litt spesielt å høre enkelte ord som skilte seg ut: Hovve i stedet for haue, og lenkja der vi sier lenka, forteller han.

Tove Karoline Knutsen har gjort karriere på å tonesette diktene til Arvid Hanssen og føler seg beæret over å ha vært med på å viderebringe hans ord og bruk av dialekt.

-Jeg har vært så heldig å få bruke dialekt i sang og bringe det bredt ut til nasjonen på et tidspunkt da nordnorsk var godtatt og regnet som flott og storartet, forklarer Knutsen.

dsc_6297

Språklige innovatører

Ridende på den nordnorske visebølgen på 1970-tallet var det lett å få vind i seilene. Hun nevner Ola og Kari Bremnes, Halvdan Sivertsen, Nordnorsk Visegruppe, Jack Berntsen, Terje Nilsen og Trygve Hoff som de kanskje viktigste. Også kom band som Unit Five og Zoo med pop på nordnorsk.

– De var nordnorske artister som slo an over hele landet og klarte å løfte dialektene, og for meg senjadialekt gjennom Arvid Hanssen sine tekster. Jeg er glad for å komme ut som artist på et tidspunkt da synet på dialekter var forandret, og jeg er stolt av å ha vært med på å forandre språkhistorien. Jeg har glede i å ha vært blant de første som med gode tekster fremmet det naturlige språket vårt. Vi som turte å stå fram med dette var banebrytere og språklige innovatører, smiler Knutsen.