Category Archives: Sosialt

Kan bli årets medarbeider i Norge

Sissel Samuelsen er en av fem fra 460 Jokerbutikker som er nominert som årets medarbeider 2016. 

Kommende september har Sissel Samuelsen arbeidet 20 år på butikken i Vangsvika. Nå er hun nominert som årets medarbeider hos Joker Norge og årets medarbeider i Joker Region Nord.

– Det er flaut, flirer hun.

– Jeg liker ikke å stikke meg fram, så jeg synes dette er litt i overkant.

Det var daglig leder Veronica Stensrud som sendte anbefalingsbrevet som sørget for nominasjonen.

– Det er veldig koselig å vite at hun setter pris på meg, men det blir litt mye oppmerksomhet, smiler hun beskjedent.

Siste uka denne måneden får hun vite om hun blir årets medarbeider.

Foto: Rune Ottarsen

– Hva som gjør at du arbeider i butikk?

– Masse trivelige kunder og koselige kolleger. Jeg har byttet mange kolleger, men har gått overens med alle, forteller hun. 

– Det er en sosial jobb og jeg er ikke så sosial ellers, så det lille sosiale jeg får her betyr en god del.

Foto: Rune Ottarsen

– Hvordan er det å arbeide på en nærbutikk og kjenner nesten alle som kommer innom? 

– Det er fint, for da klarer jeg bedre å bare være meg sjøl og slappe av. Når det kommer fremmede er jeg jo høflig og blid, men blir kanskje litt mer på vakt siden jeg ikke kjenner dem og ikke vet hvordan de reagerer på meg.

Foto: Rune Ottarsen

– Er det noen du har en egen sjargong med? 

– De du kjenner godt kan du fleipe og tøve med og du vet at de tåler det, og de fleiper med meg også. Det går begge veier. Og du vet hvem du ikke kan fleipe med, flirer hun.

Foto: Rune Ottarsen

Og arbeidsdagene er både varierte og tøffe.

– Vi gjør alt; sitter i kassa, måker snø, stabler i hyllene. Det er fysisk tungt, spesielt de dagene vi får varer. Alt skal inn i butikken og det blir en del tunge løft. Det må du bare ta, det er ingen andre å overlate det til, smiler Samuelsen.

 

 

De skriver om det de liker – og det liker mange

Seriøst gravearbeid i smalt musikkstoff og lyrisk filosofiske skriverier ble en god miks.Thewilhelmsens.com har virkelig funnet sitt publikum, og det publikummet øker.

To musikkelskere som elsker å skrive om musikk. Det enkle utgangspunktet har gjort at musikkbloggen deres leses i over 170 land og har hatt over 20.000 lesere de to første ukene av februar. Suksessfaktoren er nok at de skriver om noe de har et nært og ekte forhold til og ikke forsøker å gjøre noe mer enn det.

Skrivekløe som gir mange lesere. Foto: Rune Ottarsen

I lille Torsken på Senja sitter Johnny Wilhelmsen og skriver om musikk han har sterke følelser for og liker. Med timer, dager og uker med forarbeid blir en anmeldelse til fra et skikkelig dypdykk i ei plate, en artist, et band eller en rockeby.

– Det må være noe eget, noe artistisk. Artister som har noe å komme med. Om det er et fett riff eller ei lyrisk vending, noe må det være. Hvis ikke, gir det ikke meg noe, forklarer Wilhelmsen.

– Jeg har lyst å tegne et bra bilde av plater, artister og musikk. Jeg skriver mer som en selger, mens brodern er filosofisk og poetisk og skriver om hva musikken gjør med han, smiler Johnny Wilhelmsen.

Vinyl betyr mye for Johnny Wilhelmsen. Foto: Rune Ottarsen

De solide dypdykkene har gitt Johnny og Ole Morten Wilhelmsen anerkjennelse av artister og musikkinteresserte. Med kvalitet i lytting og etterforskningsarbeid får leserne bli med på mer enn bare noen ord om musikk. Her finner leserskaren grunnleggende og interessante opplysninger om artister og band.

– Interessant å oppdage nye artister og grave i fortida deres om hva de har gjort tidligere. Da dukker det opp nye band og jeg fortsetter å grave videre. Det blir mye gravevirksomhet, nesten på nerdenivå, flirer han. 

Ukjent for mange – velkjent for Johnny Wilhelmsen. Foto: Rune Ottarsen

Lytting er uansett hovedgeskjeften og utallige høringer må til før han er klar til å formidle sitt syn til leseren.

Mesteparten av tida går til å høre på musikk. Jeg får gjerne musikken lenge før den slippes og hører den til og fra jobb, hører på vinyl hjemme. Også tråler jeg nettet etter alt som er skrevet om en artist, gjerne en tre-fire timer, før jeg skriver et sammendrag av min forståelse av artisten, forteller Wilhelmsen.

Og musikk er så mye mer enn musikk.

– Vi har skrivekløe begge to og brenner for musikk. Jeg er musikkavhengig og for brodern er det livsnødvendig. Det er mange som har det slik, hvor musikk betyr utrolig mye. Det å hekte på hendelser i livet slik som første kyss. Jeg kan huske de rareste ting, og sånn er det for folk som er våken I forhold til musikk, sier han entusiastisk.

Spennende ting i posten. Foto: Rune Ottarsen

Oppvokst i Tromsø i ei tid med flere platebutikker som et godt utgangspunkt for nye musikksjangere, band og artister. Alle besøkene i de lokale platesjapper ga spennende funn og han ble oppfattet som en med god musikkteft – litt tilfeldig synes han selv.

– Mange har spurt oss om musikktips helt siden vi var ganske unge. Hver dag stod jeg å bladde I platebunker på Platebaren, Swing-In Discopub og Tonofoto og de butikkene som var. Jeg sjekka ut de kuleste coverne og da dukket det opp sånne som ingen andre rundt oss hadde hørt om. Det var interessant og da ble det en fascinasjon å finne nytt og spennende.

Foto: Rune Ottarsen

– Fascinerende at det var så mye bra musikk som ingen andre pratet om. Vi var tidlig ute med sånt som slo an senere, og kompiser anslo det som en slags teft. Det har aldri vært for å høre på annen musikk enn andre for å være sær eller spesiell, men en genuine interesse for det som rører seg av musikk der ute.Jeg hører bare mer og mer på smale ting, men jeg  er ikke noe musikkpoliti. Folk liker det de liker, enkelt og greit, påpeker Wilhelmsen.

Også musikerne de skriver om  leser bloggen og da har det vært positive tilbakemeldinger og skryt.

– Selvfølgelig kult å få respons fra musikere. Det er deres produkt og når de er fornøyde med omtale så er det jævlig bra. Da skjønner du at det du skriver ikke bare er tull.

I stua i Torsken produseres stoff som går Verden rundt. Foto: Rune Ottarsen

I starten hadde bloggen terning nederst i anmeldelsen. Brødrene synes ordene de skriver skal være det viktigste og har fjernet terningen.

– Artister brukte terning og konklusjon til å promotere. Det var kult å se oss sammen med VG, Dagbladet og Aftenposten. Det var jævlig artig og en måte å bli lagt merke til, men tror det var lurt å kutte ut tallbedømmelsen, forteller Wilhelmsen.

Favorittartisten tør de ikke bruke som måleinstrument i bedømmelsen.

– Det er ingen som når opp til Tom Waits, det er ikke bare musikken, men hele pakken. Hvis vi hadde målt alt opp mot Tom Waits hadde det blitt mer surmaga omtaler, for det er ingen som når ham til knærne. Det feteste superlativet jeg har, er at noe ligner på Tom Waits, smiler Wilhelmsen.

Backbeat er eneste platesjappe igjen i Tromsø. Foto: Rune Ottarsen

Riktig valg – i retrospekt

Millionfisken har blitt et musikalsk retroparty, for å sette det ganske på spissen av havfiskestanga, men et av dagens to artistslipp viser nyere takter. 

Bandet Senjahopen har sluppet sin aller beste plate og funnet en stil som oser musikalsk kvalitet med tekster som treffer dagliglivet tett og nært.

Henrik Sandnes eide publikum under Buktafestivalen 2016. Foto: Rune Ottarsen

Fredags- og lørdagsunderholdningen under Millionfisken har bestått av artister som har hatt sine hits for lenge siden. Sånn sett er Senjahopen et friskt bookingpust for fiskefestivalen. Og frontfigur Henrik Sandnes kommer med stor sannsynlighet til å eie sitt publikum i like stor grad som under Buktafestivalen ifjor sommer.

Sisteplata har gitt oss låter som kommer til å fenge stort på Sjøvegan, og jeg gleder meg spesielt til å høre mektige og kraftfulle “Kjære, Jenny” dundre ut live. De som tror de kjenner Senjahopens repertoar får seg noen overraskelser og de som kjenner bandets siste underfundige skråblikk på livets univers gleder seg nok allerede.

Ketil Stokkan kommer. Her fra Senjafestivalen 2013. Foto: Rune Ottarsen

I årets retropakke ligger det fine godsaker med Postgirobygget og Ketil Stokkan på fredagskvelden og publikumsstemningen kommer garantert til å ligge skyhøyt. Senjahopen står foreløpig alene på lørdagskvelden og hvem de skal dele kvelden med er fortsatt hemmelig. Og spørsmålet er: Kommer det noe nytt og spennede, eller enda et retroband?

Millonfisken er et fantastisk konsept som trekker utrolig mye folk til Salangen i juli og deres bookinger har nok tidligere truffet det publikummet som allerede tar turen til den råe fiskekonkurransen i dugnadsåndens tegn. Festivalen er fremdeles å se på som en positiv nyskapning, men musikken fredag og lørdag har hatt et sterkt retropreg. Her er Senjahopen årets friske pust. Gled dere!

Violet Road på Millionfisken 2013. Absolutt ikke retro. Foto: Christer Møller/Rune Ottarsen

Ingenting kommer av seg sjøl – støtt initiativene

Hvorfor bør du dra på O`Hval Weekend på Skaland 19.-22.januar? Rett og slett fordi det skjer. Og fordi noen får det til å skje.

Arrangørene av festivalen O´Hval Weekend tar de populære trendene på Yttersia og skaper festival med fokus på hval. Denne tidligere sagnomsuste skapningen som har blitt nær sagt allemannseie de siste årene. Hvalfestival er et smart trekk. Det er  et tema som  fenger. Med Berg Kommune økonomisk i ryggen gjør Basecamp Senja og Pila Pub & Kultur idé til virkelighet.

Elever ved Berg Montessoriskole i nærkontakt med hval februar 2013. Foto: Rune Ottarsen

Festivalen er i ånden til Magasuget, Akvakultur, det standhaftige grafittverket, Basecamp Senja, Skaland Motell, Joker Skaland, Pila Pub & Kultur, Berg Montessoriskole, Kråkeslottet, Kråkeslottfestivalen og ArtiJuli, alle på rekke og rad utover Bergsfjorden, og Senjatrollet, Senja Matstudio og Hamn i Senja på andre siden av fjorden, og selvfølgelig IL Foss sitt sykkelritt Tour de Senja. Alle med sterke initiativer og ildsjeler som utgangspunkt.

Nordlys over Bøvær, Skaland og Bergsbotn. Foto: Rune Ottarsen

Her smelter hav, skjærgård og bratte fjell sammen til et fantastisk smørøye av vakker natur og fortryllende virkelighet. Området med Bergsøyene på rekke og rad, tett i tett, med vakre strender og en særegen ro og stemning. Nå er det vinter og mørketid, og hvaltid og kvalitetstid med disse enorme og grasiøse dyrene som fascinerer og lokker, skaper jubel og skremmende fryd.

Guide Trude Mørkved med historiske beretninger om området. Skipper Dag Strømholt i midten bak. Skaland i bakgrunnen. Foto: Rune Ottarsen

Trude Mørkved og Dag Strømholt har på få år trygt og sikkert bygget opp Basecamp Senja til en anerkjent reiselivsvirksomhet med hvalsafari som en av aktivitetene. De har klart å vokse seg stor som liten. Nå viser de seg som en aktiv samfunnsaktør i området med festival om hval, men det handler like mye om sosiale aktiviteter, stolthet til den magiske gryta vi bor i på Senja.

Siste innspurt før Pila Pub & Kultur åpnet i desember 2013. Christian Wasserfall, Dag Rune Toresen og Morten Eriksen. Foto: Rune Ottarsen

Morten Eriksen er en drømmer – en drømmer med en drøm som ble virkelighet. Sammen med Dag Rune Toresen og Christian Wasserfall ble Pila Pub & Kultur realisert. Et møtested, en kulturarena og en oase for hygge og kulturell adspredelse. Et intimt lokale som oser hygge og et naturlig samlingspunkt for festivalen.

Moddi var en av de første artistene på Pila Pub & Kultur. Morten Eriksen, Dag Rune Toresen og Pål Moddi Knutsen. Foto: Rune Ottarsen

I et slikt naturfotografisk kvalitetsområde har fotografene Trym Ivar Bergsmo og Arnfinn Johnsen funnet et av sine steder for photoworkshop. Derfor er det naturlig at de har fotoutstilling under festivalen. Kvaliteten er høy. De viser sitt kvalitetssikre perspektiv på naturen og menneskene. Dette er en utstilling du bør se flere ganger, for du vil oppleve noe nytt hver gang, og la deg fange i deres stilsikre univers. Utstillingen “Senjamagi” bærer sitt navn med rette.

Fotograf Arnfinn Johnsen med Trude Mørkved ved Færøya i Bergsfjorden. Linda Lande til venstre. Foto: Rune Ottarsen

Foredrag om hval med levende bilder og spennende opplevelser, hvalsafari, hvalquiz, fotoutstilling, fotokurs, båling, trugetur og konserter. Her er det bare å hive seg med. Hvorfor? Fordi det skjer. Og fordi noen får det til å skje.

 

 

En hyllest til pyrosjeler

På vegne av alle som år etter år står med hodene beundrende bøyd bakover med øynene mot himmelen hver eneste nyttårsaften: Tusen takk! Tusen hjertelig takk!

Maxi Pyro Team. Foto: Rune Ottarsen

Veien er ikke lang når målet er vakkert, og på nyttårsaften fører nesten alle veier til Sjøvegan. Bakgrunnen er Maxi Pyro Team sitt årlige fyrverkerishow.

Foto: Rune Ottarsen

Et par tusen mennesker presser seg sammen for en fantastisk tjyvstart fire timer før klokka slår tolv. Det er en årlig tradisjon som gjør at Sjøvegan er fullstappa med biler og folk. En halv time senere ligger sentrum av Sjøvegan øde. Ildsjelene, eller pyrosjelene om du vil. er de siste som forlater området etter oppskyting. De avslutter med sikkerhetssjekk og opprydding.

Foto: Rune Ottarsen

Kvaliteten er like høy som selve himmelshowet. Det er en kunstform som overfører dans til himmelen. Folk gaper høyt og beundrer. De grøsser av vellyst. De smiler hjertelig. Verden står helt stille, mens det fargesprakende sirkuset lyser opp himmelen.

Foto: Rune Ottarsen

Velkoordinert himmelsk symfoni akkompagnert av myk musikk, hard musikk og smell. Alt henger sammen, gir en helhet og skaper flerdimensjonal kunst. Fotografiene gir ingen som helst følelse av opplevelsen, ei heller gjenskaper skjønnheten og gir bare små glimt av et helhetlig kvalitetsprodukt.

Foto: Rune Ottarsen

Tilskuerne kommer fra de omliggende kommunene Lavangen, Ibestad, Bardu, Målselv, Dyrøy, Sørreisa, Lenvik og Tranøy. Vertskommunen Salangen er stolt vertsskap. Det er mange frivillige i sving. Fakkelbokser viser vei, viser velkomst, viser åpenhet på årets siste dag.

Foto: Rune Ottarsen

For Maxi Pyro Team starter jobben lenge før arrangementet, timer, uker, måneder. Flotte folk som står i mørket og lyser opp himmelen med nøye planlagte eksplosjoner av stjernedryss. Det gir dem en glede å gi, å skape, å glede, å fascinere.

På vegne av alle som år etter år står med hodene beundrende bøyd bakover med øynene mot himmelen hver eneste nyttårsaften: Tusen takk! Tusen hjertelig takk!

Maxi Pyro Team. Foto: Rune Ottarsen

 

Lokale på lokalet – Del 4: Natteravnan

NatteRavnan spiller musikk de selv liker og treffer publikum godt med dansbar musikk.

Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen

Pila Pub & Kultur andre juledag var bandets første spillejobb siden 2002. Rune Svegre, Fritz Jørgensen og Geir Eriksen er med fra den gangen. Magne Brynjulfsen var reservetrommis den forrige perioden, mens Stefan Sollied er nytt medlem.

– Jeg er stort sett med for å trekke ned gjennomsnittsalder, flirer Stefan.

Det er selvfølgelig bare tull og reinspikka tullprat. Hans vokalprestasjon på “A Whiter Shade of Pale” er alene verdt turen på en konsert med NatteRavnan.

Stefan Sollied. Foto: Rune Ottarsen
Stefan Sollied. Foto: Rune Ottarsen

Vokalbasert musikk ligger deres hjerter nær og låter av Eagles henter pubgjester ut på dansegolvet gang etter gang. Stefan, Rune og Geir bytter på vokal, kor og harmonisang.

– Harmonier og flerstemt sang er noe som er artig å få til. Eagles og Little River Band er noe som jeg og de andre har holdt på med i mange år, forklarer Rune Svegre.

Rune Svegre. Foto: Rune Ottarsen
Rune Svegre. Foto: Rune Ottarsen

Musikktypen var det som tiltrakk Rune til NatteRavnan, den gang som nå.

– Først og fremst de låtene vi hadde før, og også de låtene vi har funnet fram nå. Det er de låtene som trekker meg og som fenger meg å spille. Og det er selvfølgelig artig hvis noen vil høre på det, forteller gitaristen som også har spilt på Skaland med Purple Trick.

NatteRavnan. Foto:Rune Ottarsen
NatteRavnan. Fritz Jørgensen, Stefan Sollied, Magne Brynjulfsen, Rune Svegre og Geir Eriksen. Foto:Rune Ottarsen

– Dette er min type musikk. Jeg liker sjangeren og de artistene vi spiller, kommenterer Stefan.

For Stefan har det blitt trubadurjobber og enkle oppsett med piano og gitar de siste årene . Han liker å få spille med fullt band igjen.

– Det er greit å være med ute og spille i band, noe annet enn jeg har gjort på lenge. Helheten i det; at du har trommer og bass live på scenen, ikke noe juks, forklarer Stefan.

Geir Eriksen. Foto: Rune Ottarsen
Geir Eriksen. Foto: Rune Ottarsen

– Jeg spiller fordi det er veldig givende og morsomt og sosialt å spille. Det er interessant å komme seg ut og være i lag med gamle kompiser, forteller Geir Eriksen.

Geir har ikke spilt noe særlig på de 14 årene siden NatteRavnans forrige runde.

– Det var kjempespennende og motiverende å spille igjen, artig å begynne igjen, smiler han.

Satt det med en gang?

– Nei, så absolutt ikke, og det gjør det ennå ikke, men det går litt bedre for hver gang, flirer han hjertelig.

– Jeg har aldri spilt med et så bra gjeng som nå. Jeg kjører mange mil bare for å øve fordi det er så artig.

Mye har endret seg siden de sist var aktive på siste halvdel av 1990-tallet og starten på 2000-tallet.

– Det var større lokaler og flere puber og restauranter, og alle hotellene hadde musikk før. Så det er et tøffere marked nå. Det kan bli ei utfordring å få spillejobber, men vi har bestemt oss for å ikke stresse med det, og ta de jobbene vi får, forklarer organisten i bandet.

Magne Brynjulfsen. Foto: Rune Ottarsen
Magne Brynjulfsen. Foto: Rune Ottarsen

Trommeslager Magne Brynjulfsen var allerede med i flere band da han takket ja til NatteRavnan.

– Det er fartingen og miljøet og ramma rundt, ikke absolutt musikken som er drivkrafta, men det må være litt trøkk i musikken, forklarer Magne.

– For meg er dette avkobling fra en stresset jobb, forteller han videre.

Bassist Fritz Jørgensen har ikke spilt i band siden CC Riders ble oppløst for to år siden.

– Det ligger i blodet, klarer ikke å slutte, også er det et band jeg var med i ifra 1996 til 2002. Det var veldig artig å starte opp igjen og kjenne at lysten var der fortsatt, smiler han.

Fritz Jørgensen. Foto: Rune Ottarsen
Fritz Jørgensen. Foto: Rune Ottarsen

 

 

Senjakultur – kort oppsummert

Senjakultur har som mål å komme tett på kulturen i Midt-Troms og spesielt på Senja. Her kommer en oppsummering av de første tre månedene. 

24 reportasjer innen ulike sjangere og kategorier. Alt fra seksåringers første sceneopptredener til erfarne artister, fra dugnad til solide håndverkstradisjoner, fra nisjesport til nisjekultur, fra språk til arbeidsliv.

Nettavisa er ren dugnad og avhengig av tid, mulighet og tilgjengelighet. Det å kunne være tett på de det gjelder, møte folk og ta egne bilder har vært viktig. Let fram gamle saker på www.senjakultur.no og kos deg med lesestoffet.

Lefsa skal være så tynn at du skal kunne lese avisa gjennom. Foto: Rune Ottarsen
Matkultur Foto: Rune Ottarsen

Lokal matkultur er viktig for regionen, bygdene og samarbeid mellom generasjonene.Gjennom saker om fiskekakeproduksjon i Botnhamn med tre generasjoner på dugnad og kurs i lefsebaking på Senja Matstudio har jeg fått vist litt av hva som foregår og at dette er populært stoff for leserne.

Ny hjullaster ifjor og ny traktor kommer i løpet av et par uker. Foto: Rune Ottarsen
Arbeidskultur. Foto: Rune Ottarsen

I kategorien om å skille seg ut og gå sine egne veier er sakene om brøytesåføren på 78 år som skal brøyte til han blir 82 år og Troms Fylkes Kulturpris til Kartellet gode eksempler.

Kortreist. Bandet har kort vei fra øvingslokalet i det gule huset til spillelokalet på Ølningen. Foto: Rune Ottarsen
Lokale på lokalet. Foto: Rune Ottarsen

Serien Lokale på lokalet har presentert tre lokale amatørband; The Kåran Mean Band, Coast to Coast og Playoff. Tre totalt ulike reportasjer viser at Senjakultur lar bandmedlemmenes svar styre vinklingene.

dsc_4933
Anmeldelser. Foto: Rune Ottarsen

Tre plater har blitt anmeldt av Senjakultur. Først ut var Unsongs av Moddi og Senjahopens Himmel og hav. Ingen terning, men solide meninger om to sterke plater fra Midt-Troms. Den tredje var Heidi Solheims barneplate Dinosaus & Lortefall. Dette var andre gangen småtrinnet ved Berg Montessoriskole stod for anmeldelsen av hennes barneplater.

To elever på ungdomstrinnet ved samme skole har lagd portretter av ordfører i Berg og artist Heidi Solheim. Dette har vært en del av undervisningen i norskfaget og en fin måte å presentere elevarbeid.

Pakkeavdelingen. Emma Rydningen, Inger-Helene Johansen og Jørgen Tøllefsen. Foto: Rune Ottarsen
Dugnad. Foto: Rune Ottarsen

Dugnad har også fått plass hos Senjakultur. Oppussingen av samfunnshuset i Vangsvik og skogrydding i Stønnesbotn har vist litt av dugnadslivet i området. Her passer også allerede nevnte fiskekakesak.

Butikksamarbeid mellom Durmål og Joker Vangsvik. Fra venstre: Jonas Karlsen, Eline Hellerud Åsbakk, Veronica Stensrud, Torje Åsali Jenssen og Arnljot Lindsjørn Nordvik. Foto: Rune Ottarsen
Butikksamarbeid. Foto: Rune Ottarsen

To av de triveligste sakene var konserten på butikken i Vangsvik med bandet Durmål og tradisjonelle Solli Humorfestival. To ulike kulturkategorier av høy kvalitet. Møtet med lokale kulturpersonligheter som uttalte seg om dialekter og språk var artig og interessant. Disse tre var også de tre første sakene på www.senjakultur.no.

Victoria, Marcus, Tobias og Anine med Araks. Foto: Rune Ottarsen
Kreativ skole. Foto: Rune Ottarsen

Ungdommer på elgjakt viser at skolefag utenfor klasserommene engasjerer elever. Sånn sett var dette kanskje den viktigste saken. En annen viktig sak var den om travseier for Marie Ertzaas(15) fra Dyrøy kommune på Norges hovedtravbane, nemlig Bjerke Travbane. Oversett av lokalavisene ble seieren kun presentert i Senjakultur.

Marie Ertzaas (15) med ponnien Jazz vant på selveste Bjerkebanen. Foto: Privat
Seier på Bjerke. Foto: Privat

Det å la amatørfotografer uttale seg om Senja og naturen er en sikker skrytesak, sammen med Kalottspel sin søknad etter ny daglig leder.

Foto: Rune Ottarsen
Kulturskole. Foto: Rune Ottarsen

Så kommer vi til noe av essensen i det lokale kulturliv, nemlig kor, kulturskole og skoleoppvisninger. Kor Flott med Frode Larsen, oppvisning i Berg Kulturskole og Bygdekvelden ved Stonglandet skole er alle tre viktige å vise fram, og representerer på en måte disse delene innen kulturlivet i regionen.

Foto: Rune Ottarsen
Kulturliv. Foto: Rune Ottarsen

 

Ansiktsløftning på lokalet

Eleganse, intimitet og stemning er ord som etter noen dugnadstimer plutselig kler det tidligere slitte og mørke lokalet.

De tunge møblene og mørke fargene er byttet ut med lette og lyse. Lokalet virker større, og der benkene var plassert rygg mot rygg er det nå åpent og mer sosialt. Dette kunne vært en helt vanlig kafé i hvilken som helst by.

Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen

– Jeg synes det ble djevelsk tøft, sier Torkel Johnsen.

-Ja, det ble en helt annen stemning. Intimt og veldig koselig, kommenterer Sigurd Mørkved.

Torkel Johnsen og Sigurd Mørkved. Foto: Rune Ottarsen
Torkel Johnsen og Sigurd Mørkved. Foto: Rune Ottarsen

Ungdomshusene som var solide møtepunkter i alle bygder i Nord-Norge er langt forbi sin glanstid. Ungdomslagene som jevnt og trutt holdt fester med levende musikk har sett vanskelige tider lenge. Det var i deres lokaler at nystartede band hadde sine første spillinger foran publikum.

Ungdomsbandene har dødd ut med festene, og mange lokaler står tomme helg etter helg. Pubkvelder har med ujevne mellomrom overtatt for festene og blitt møtepunkt for bygdefolket. I Vangsvik har de vært flinke å kjøre arrangementer i publokalet i første etasje. Nå er en solid dugnadsrunde avsluttet og Bygdelaget Varden sitter med en lokale som de er stolte av å vise fram.

Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen

Torkel Johnsen og Sigurd Mørkved sitter ved et av bordene. Møblene er elegante og stilrene. Begge er veldig godt fornøyde med resultatet av oppussingen. Vegglampene er byttet ut med downlights og skaper en intim stemning. Veggene er nå lyse og baren har fått en kraftig ansiktsløftning. De to gleder seg til neste pubkveld.

– Pubkveldene er helt klart kjempeviktige for samholdet i bygda, forteller Sigurd.

– Jeg tror dette lokalet blir viktigere og viktigere. Før var det store arrangementer oppe.De arrangementene som var nede var mest lørdags- og søndagskafeer på dagtid. Nå har det blitt mer og mer populært med pubkvelder. Det blir en helt annen stemning her nede, forklarer Torkel.

– Det blir for stort oppe, og klarer ikke å skape den stemningen som blir her nede i et så intimt lokale, utdyper Sigurd.

Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen

En scene er bygget i motsatt ende av baren. Det gir en helhet i lokalet og en fin scene for ungdomsband og trubadurer. Etter hvert kommer det lydtepper og flere spoter på plass.

 

Tradisjoner, kunnskap og ære – Senja Matstudio

– Lefsa er høyborgen i norsk matkultur. Det er mange millioner måter å gjøre det på, like mange måter som det er bakstekjerringer. Det er ære, berømmelse og status å ha gode lefser til jul, forteller lefsedronning Bodil Nordjore.

Lefsebakerne på ett brett. Foto: Rune Ottarsen
Lefsebakerne på ett brett. Foto: Rune Ottarsen

To av de 13 som deltok på kurs i lefsebaking på Senja Matstudio lørdag var de allerede erfarne lefsebakerne Berit Sivertsen og Reidun Flakstad som gjerne ville lære mer av lefsemesteren Bodil Nordjore.

– En blir aldri så erfaren at en ikke kan lære av en proff. Du lærer så lenge du lever, sa mora mi, forklarer Flakstad.

Mye fliring underveis. Ingvild Meling Havnes, Reidun Flakstad og Marita Jakobsen. Foto: Rune Ottarsen
Mye fliring underveis. Ingvild Meling Havnes, Reidun Flakstad og Marita Jakobsen. Foto: Rune Ottarsen

– Det sosiale i bakinga er vel så viktig. Det er så synd at vi ikke gjør det mer. Nå står hver enkelt hjemme på sitt eget kjøkken og baker, så dette skulle vi gjort mer av, påpeker Sivertsen.

Hvis kurs måles i lattersalver, så var lefsekurset særdeles vellykket. Latteren runget i lokale hvert mulige øyeblikk.

– Det sosiale. Det å høre på erfaringer og historier. Bodil er jo et unikum på gode historier. Hun har reist landet rundt, så hun har masse historier å fortelle. Du hører jo her at det er det sosiale. Du hører det jo på latteren, flirer Sivertsen mens latteren fyller lokalet på Finnsæter i Berg kommune, ute på Yttersia av Senja.

Og kursholderen liker det nordnorske lynnet.

– Det er ikke noe å lure på. De sier det akkurat som det er, og det er bare deilig, smiler Bodil Nordjore.

Alle fulgte nøye med hva kursholder Bodil Nordjore sa. Foto: Rune Ottarsen
Alle fulgte nøye med hva kursholder Bodil Nordjore sa. Foto: Rune Ottarsen

Men, tross mye fliring var det et konsentrert gjeng som lyttet andektig til hva Nordjore hadde å lære bort om hvordan bake fem forskjellige typer lefser. Med stor kjærlighet til lefsa og tradisjonene viste hun detaljer og teknikker.

Bodil Nordjore forklarer og inspirerer. Foto: Rune Ottarsen
Bodil Nordjore forklarer og inspirerer. Foto: Rune Ottarsen

– Jeg tror ikke det fins matemner som har så mye kjærlighet og omsorg, kunnskap, prestisje og ære og berømmelse i seg som den ene leiven. Det skal være passe med mel, den skal være lys, den skal være tynn, den skal være rett kjevla, perfekt stekt og rett smurt , forklarer Nordjore.

Selv med flere godt erfarne rundt bakstebordet møtte hun bare ydmykhet og lærevillighet.

– Det er veldig moro. De er veldig takknemlige. Jeg føler meg kjempepriveligert, for de er så lærevillige. De vil lære alt og litt til, også vil de erfare. Også vil de skjønne hvorfor de gjør som de gjør; at det ene fører til det andre. Det er så moro når de er så interesserte og flinke som disse er, skryter Nordjore.

Ingvild Meling Havnes hadde null erfaring med lefsebaking før hun begynte på kurset. Foto: Rune Ottarsen
Ingvild Meling Havnes hadde null erfaring med lefsebaking før hun begynte på kurset. Foto: Rune Ottarsen

Enkelte av deltakerne hadde null erfaring med lefsebaking, slik som Ingvild Meling Havnes. Hun kaller kursholder Bodil Nordjore for Ivar Aasen av lefsene. I likhet med Aasen har Nordjore reist rundt i landet for å finne tradisjonene og særegenhetene. Aasen var aldri i Nord-Norge, mens Nordjore har vært aktiv i nord.

– Jeg har aldri lært å lage lefser og hadde ikke peiling på hvordan lage ei lefse, forklarer Havnes, som opprinnelig er fra Spjelkavik utenfor Ålesund.

Lefsa skal være så tynn at du skal kunne lese avisa gjennom. Foto: Rune Ottarsen
Lefsa skal være så tynn at du skal kunne lese avisa gjennom. Foto: Rune Ottarsen

– Det er veldig gøy med fine, morsomme og sprudlende damer som har mye liv og ironi, og mye kunnskap. Vi lærer alle mye av Bodil om hvordan vi virkelig skal få det det til, men det er også mye å lære av de andre som kommer fra fjordene rundt omkring på Senja også

Sylvi Granheim liker at tradisjoner blir lært videre til nye generasjoner. Foto: Rune Ottarsen
Sylvi Granheim liker at tradisjoner blir lært videre til nye generasjoner. Foto: Rune Ottarsen

Det var ikke bare kursdeltakere fra Senja. Sylvi Granheim og venninner hadde tatt turen fra Bardufoss.

– Det er for å friske opp litt og lære noen triks, som jeg kanskje kan føre videre til nye generasjoner. Det å føre videre en bakstetradisjon er viktig. Jeg har lært litt av mi bestemor som jeg kan føre videre til mine barn. Også er det jo artig å lære mer sjøl. Mye godt humør her. Dette er kjempeartig, Sylvi Granheim.

Aktivitet rundt bakstebordet. Foto: Rune Ottarsen
Aktivitet rundt bakstebordet. Foto: Rune Ottarsen

Søndag var det flatbrød, mens neste år på denne tida blir det pølsekurs med Bodil Nordjore. Hun kommer gjerne tilbake til Senja Matstudio, som hun gjerne skryter av:

– Nydelig! Helt utrolig at de har greid det, for det er mye hardt arbeid og kostnadskrevende det de har bygget, men du verden for en arena, sier Nordjore.

Også Ingvild Meling Havnes skryter av konseptet til Senja Matstudio, samtidig som hun peker på et par vesentlige ting.

– Et fantastisk konsept! Jeg synes det er veldig gledelig at det er kommet et sted på Senja som kan samle folk rundt maten, ikke bare et måltid, men det at vi lager maten sjøl og smaker på maten underveis. Og det beste av alt er at de som er her i dag er lokale. Det er ikke turister som kommer fra hele verden eller hele Norge, men lokale som kan dra nytte av det nye tilbudet på Senja. Det synes jeg er kjempekoselig, poengterer Havnes.

En kopi av Senja, sånn cirka. Foto: Rune Ottarsen
En kopi av Senja, sånn cirka. Foto: Rune Ottarsen