Category Archives: Sosialt

Rossfjordrocken med nytt konsept

Familierocken blir det det nye tilbudet på lørdagen under Rossfjordrocken: For vennskap, mot mobbing, og ønske om fylkets største BliMe-dans med Freddy Kalas på scenen.

– Dette er det nye og store, som vi satser på. Målet er å inkludere unger og ungdom i Rossfjordrocken, slik at de også får være med, at det ikke bare er for de voksne, forteller Marthe 

– Gratis inngang, på dagtid, Freddy Kalas på scenen, aktiviteter, litt tivolistemning med slush, sukkerspinn og popcorn, barn og ungdom har stands med teater og kunst. MC Mot Mobbing kommer, og mobbeombudet og Mental Helse er invitert, oppsummerer Sylvi Løvberg Rossvoll.

Konsert med Freddy Kalas.

Mobbeombudet kommer til Rossfjord skole i mars, for å delta på et forprosjekt i mars.

– Vi ville gjøre mer enn bare en konsert, og da kom dette BliMe-konseptet og mot mobbing. Elevene på skolen i Rossfjord skal ha et opplegg i mars, og vi skal ned og se hva de gjør. Det blir artig når vi flytter dette ned på Rossfjordrocken. Det er artig at en hel skole er engasjert og elevrådet er kjempegira av å være inkludert, og de skal være med å arrangere, forklarer Rossvoll.

Foto: Rune Ottarsen

Arrangørene har sett viktigheten av fokus på psykisk helse, og dette får mye fokus under årets Rossfjordrocken 25. – 27.juni, og spesielt på dagtid lørdagen.

– Det har skjedd så mye etter vi begynte med dette i høst innen mental helse, som eksploderte første juledag. Så det er tema veldig mange snakker om, og vennskap og mot mobbing er budskapet på Familierocken. MC mot mobbing er rågira og har avlyst turen til tradisjonstreffet på Gällivarre. De vil heller komme ned til oss, men hva de skal gjøre, har de ikke helt landet på, opplyser Rossvoll.

Foto: Rune Ottarsen

Rossfjordrocken og Rossfjord skole ønsker å engasjere hele nye Senja kommune, samt alle andre som har lyst til å være med på denne markeringen. Elevrådet blir å sende ut invitasjoner til skoler, og tanken er å lage den største BliMe-dansen i det nye fylket.

– Vi tenker å lage en konkurranse rundt dette, der folk kan spille inn filmer med BliMe-dans og elevrådet finner en vinner, som kan komme på scenen, forhåpentligvis i lag med Kalas, sier Berntsen.

Det kommer opp en flyttbar vegg, som besøkende kan få lov å dekorere.

– Vi skal ha en signaturvegg der de får male med nevene eller pensel, skrive navnet sitt, eller lage håndavtrykk, forklarer hun videre.

– Den skal være svær, og kan brukes de neste årene, og lage en ny til neste år. Det er vårt kunstneriske innslag, påpeker Rossvoll. 

Damene tror at Freddy Kalas er et godt valg, både fordi han er en dyktig underholder og at han laget BliMe-sangen 2018. Kalas spiller også på kvelden.

– Vi ville ha en BliMe-artist, og en artist vi kunne bruke både på kvelden og på dagtid. Han har både familievennlig musikk og partymusikk, også er han jovial. Han treffer mange, og har type afterski-musikk, som vil treffe godt på kveldstid, forklarer Rossvoll.

– Freddy Kalas er en av de største norske artistene, som er i vinden. Han er veldig populær hos unger fra tre-fire års alder og opp, ungdommer like han og voksne hører på ham, opplyser Berntsen.

Artig for ungan med åpen gymsal

I Vangsvik er det åpen gymsal, for unger i barnehagealder, hver onsdag kl 17.30 til 18.30. Det er populært, og det har vært rundt 20 unger på det meste. Fri lek med foreldrene som hjelpere og støtte. Bilder kan brukes med kreditering.

Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen

Fant ikke kjæreste – men seg sjøl

Sindre ønsket å finne kjæreste til bestemora. Det endte med at bestemora fant seg sjøl gjennom «Tre nøtter til bestemor».

200.000 visninger av julekalenderen «Tre nøtter for bestemor» på Folkebladet-TV har gjort seerne godt kjent med den 75 år gamle enken Britt Jørgensen fra Medby på Senja. Idéen var ganske enkel: Sindre Fredriksen ønsket å presentere bestemora gjennom 23 episoder, som skulle føre fram til et stevnemøte og mulig kjæreste i den 24. episoden.

Sindre Fredriksen og bestemor Britt Jørgensen trives veldig godt i hverandres selskap. Foto: Stein Eirik Simonsen

At julekalenderen skulle bli så personlig hadde hovedrolleinnehaveren aldri trodd. I flere av episodene stilte barnebarnet spørsmål om tapet av ektemannen og savnet hun har kjent, men holdt for seg sjøl. Jørgensen har vært enke i 24 år, men disse spørsmålene hadde hun ikke fått før satt foran kamera under innspillingene.

-Jeg ble forfær da han begynte å spørre om sånne ting – at han hadde de spørsmålene. Det var jo tungt å prate om, men jeg fikk summa meg litt, og da gikk det helt greit, forklarer hun.

Britt Jørgensen er takknemlig for at Sindre tok opp vanskelige temaer. Foto: Stein Eirik Simonsen

-Hva har det gjort med deg?

-Det er akkurat som jeg har blitt lettere i kropp og sinn. Jeg viste ikke mine følelser før, og jeg gråt sjelden, men nå har jeg mye lettere for det, og tar oftere til tårene, og det er en befrielse, smiler Jørgensen.

-Det har løsnet?

-Det har løsnet masse, svarer hun nikkende.

Foto: Rune Ottarsen

-Du har en datter og to sønner. De ble også bedre kjent med deg?

-Ja, for det var mange ting, som de ikke var klar over, så de har lært meg å kjenne på en ny måte. Du går jo ikke og snakker med ungene dine om problemene dine og hva du tenker. Jeg har ikke vært flink med de tingene. Mye har blitt annerledes nå.

Foto: Rune Ottarsen

-Har dette endret hvordan du ser andre?

-Jeg har bestandig hatt omsorg for andre, og har satt andre foran meg, og ikke tenkt på meg. Jeg har blitt mye bedre på det nå, for nå kan jeg prate om alt mulig, og har blitt flinkere til å spørre folk hvordan de har det, når jeg ser at det er noe.

-Det er tydelig at dere to har tette bånd. Hva er det med han Sindre?

-Jeg har syv barnebarn, og jeg er like glad i alle, men med Sindre har det vært noe helt spesielt helt fra han var liten. Vi har alltid hatt en fryktelig god kjemi. Vi har et utrolig godt forhold. Jeg kan ikke helt forklare det, for det er bare sånn.

Britt Jørgensen broderte et bilde, som minner mye om “Tre nøtter til askepott” for mange år siden. Foto: Rune Ottarsen

Det er to år siden den nyutdannede skuespilleren luftet idéen for bestemora første gang. Da han spurte igjen sist høst takket hun ja.

-Jeg gjorde dette for han Sindre. Han trengte denne oppmerksomheten, siden han er skuespiller. Jeg visste innerst inne at jeg ikke hadde tenkt å finne meg en mann, men det var Sindre sin idé, for han ville gjøre noe for ho bestemor.

-Men hvis det hadde dukket opp en veldig hyggelig mann, som det var fint å gå en tur med, så hadde vel det vært ok?

-Ja, for å gå en tur med, men ikke noe sånn der fast. Nei, nei, nei. Jeg har mange gode venner, så jeg har ikke behov.

-Det endte med at du fant deg sjøl?

-Ja, jeg gjorde jo det. 

Liv og kvalitet

Bygdelaget Liv på Lysnes har virkelig skapt liv i bygda i 2019 – og mer skal det bli.

Å servere kvalitet fra en scene krever også kvalitet i innpakningen, og det har de skjønt i Bygdelaget Liv på Lysnes. Stemningen er satt lenge før artister og publikum møtes. Alt er lagt til rette for en flott opplevelse allerede før scenelysene blir slått på og lyset i salen dempes.

– Du er nøye med innpakninga?

-Ja, det må være ordentlig når vi henter musikere og artister fra øverste hylle, så vi må levere, og det er jo det jeg driver med til vanlig. Hvis vi ikke gjør det, så kommer de ikke igjen, opplyser David Solheim, som har en lang karriere som lydmann for flere store norske artister.

Stemningen er satt allerede før artisten møter sitt publikum. Foto: Rune Ottarsen

Fire konserter i halvåret er målet som er satt, og siden september har Marthe Valle, Lars Bremnes og Silje Nergaard inntatt den intime scenen, i tillegg til familieforestillingen «Den store mamelukk.»

– Hvorfor plutselig satse på et sånt kvalitetsnivå ute på Lysnes?

– Hvorfor ikke? Det er en følge av at jeg kjenner en del folk gjennom det jeg har jobbet med. Vi har et fantastisk hus her. Jeg har ei fantastisk kone som er helt suveren i å søke penger og skaffe støtte, forklarer han.

Silje Nergaard med band. Fra venstre: Helge Lien, Finn Guttormsen, Silje Nergaard og Jarle Vespestad. Foto: Rune Ottarsen

Sist ut var Silje Nergaard med band den første fredagen i desember. Det ble en stor opplevelse for musikere, artist og publikum – mye takket være et imponerende detaljnivå på det lydtekniske.

– David er en prins! David er en av verdens beste lydmenn, sier Nergaard bestemt, og får det bekreftet fra pianist Helge Lien.

Lys- og lydmester David Solheim. Foto: Rune Ottarsen

Mottakelsen fra publikum skapte også begeistring hos de erfarne musikerne.

– Det var en sånn varme i publikum her. Vi kjente en god, varm vennlighet og tilstedeværelse fra folk, som gjorde at det var veldig, veldig fint å spille her. Det vi kjenner her er at det er veldig personlig, sier Nergaard.

– Den stemninga som oppstår i salen kan bli magisk med flere tusen mennesker, men i dag var det helt magisk her, kommer det fra Lien.

– Vi liker å spille på slike autentiske steder, i stedet for sterile kulturhus, som ikke har historie, konkluderer Nergaard.

David Solheim, Silje Nergaard og Cathrine Solheim. Foto: Rune Ottarsen

Det er snart fem år siden David Solheim og kona Cathrine Solheim flyttet til Lysnes. I år har deres idéer og engasjement slått ut i full blomst. Spesielt Senja Barnefestival i juli gikk over all forventning.

– Vi hadde lyst til å få noe til å skje, noe som også de fire ungene våre kunne være med på. Så vi startet opp med barnefestivalen og konserter. Og litt av bakgrunnen er at David kjenner så mange i musikkbransjen, og da er det lettere å få det til, oppsummerer Cathrine.

Komité og musikere. Bak fra venstre: Cathrine Solheim. Per Tore Paulsen. Monika Paulsen. Marlene Paulsen. David Solheim Foran fra venstre:  Therese Paulsen Lena Jakobsen Henriette Jakobsen Silje Nergaard. Jarle Vespestad. Helge Lien

– Hvordan har det vært å få bygdefolk med på prosjektene?

– Vi hadde med oss noen, som hadde lyst. Da barnefestivalen ble en sånn stor suksess, så ble det et ordentlig løft for bygda, for de ble stolt av å være herfra bygda og at det var artig å være med.

– Har barnefestivalen gjort det lettere å få med frivillige?

– Ja, absolutt. Folk kommer og sier: «Æ vil være frivillig.» Og det er jo kjempeartig, så vi trenger ikke å mase, for de velger seg sjøl. Vi bare henter dem inn, flirer hun.

Med møbler fra legendariske Kranes Konditori er det stil over kaféen i bygdehuset Vonheim. Foto: Rune Ottarsen

Rossfjordrocken er igang

Rossfjordrocken er igang, og første kveld var god mat og intimt med en maksgrense på 200 i teltet. Med Jack Ivars Band og The Rovers ble det en behagelig start for festivalen.

Buffeten stod framme, folk forsynte seg gang etter gang, spiste drakk, snakket ivrig, og lyttet til musikken. Dette var klart og tydelig bygdefolkets kveld under Rossfjordrocken.

– Jeg synes vi skal støtte opp om det som skjer, og vise at vi setter pris på den jobben de gjør. Det er sosialt og god mat. Dette er fantastisk bra. Du må skrive fint om Rossfjordrocken, for det fortjener de, sier Gunn Simonsen.

Gunn Simonsen skryter av Rossfjordrocken. Her med broren Jan Bendiksen som spiller i The Rovers. Foto: Rune Ottarsen

God stemning og en fin blanding av unge og eldre. 20-åringen Maja Sørgjerd setter pris på arrangementet.

– Jeg synes at det er kjempeartig at det skjer her i lille Rossfjord, siden det er så stort. Det er så bra at vi har noe å samles til, og treffes og være sosial i lag, forteller Sørgjerd.

Maja Sørgjerd, med moren Linda Myrvang Sørgjerd, liker Rossfjordrocken. Foto: Rune Ottarsen

– Maten var god, musikken er bra, øl har dem, men været kunne vært bedre, oppsummerer Hildegunn Jørgensen, tilreisende fra Brensholmen på Kvaløya.

Jørgensen håper på et greit lydnivå under konsertene i helga, og har prioritert Rossfjordrocken foran Skarvenfestivalen på Skjervøy i år.

– Det er greit å dra på festival for å høre musikk, men når koppene klirrer i skapet og innvollene er på tur ut, det gidder jeg ikke. Det nytter ikke om du er 20 eller 70 år, så vi prøver oss her i stedet for første gang, forteller hun.

 

Hildegunn Jørgensen treffer en gammel kjenning Jarle Jakobsen, hjemmehørende i Rossfjord. Foto: Rune Ottarsen

Rossfjordrocken har egen salgsbod med effekter, nyttige ting for festival, snop og drikke. Marthe Ness Berntsen og Wanja Johannessen stod smilende for salget.

– Hettejakker med Rossfjordrocken-logo og artistrekka på ryggen, sydvester med ulike uttrykk fra Rossfjord, forteller Marthe Ness Berntsen.

– Så det gjør ingenting om det regner?

– Nei, nei, nei, vi har regnponcho også, smiler Berntsen.

– Ja, så vi berger oss, kommenterer Wanja Johannessen.

Marthe Ness Berntsen og Wanja Johannessen stod smilende for salget av effekter og tilbehør. Foto: Rune Ottarsen

– Og så har vi en egen Rossfjordslush, som er slush blandet med Vikingfjord, fortsetter hun.

– Og så har vi «ølklappere» som husflidslaget har strikket, forteller Berntsen.

– Det er sånn som ølet kan henge i mens folk klapper, forklarer Johannessen.

– Så husflidslaget er med på Rossfjordrocken?

– Ja, de har strikket for harde livet i flere måneder.

Jack Ivars Band var først på scenen under årets Rossfjordrocken. Foto: Rune Ottarsen

Og denne torsdagskvelden med mest lokale på konsert med lokale Jack Ivars Band og The Rovers synes de to frivillige er kjempebra.

– Jeg vet at en del av de eldre er her i kveld for å møte bygdefolk, sier Berntsen.

– De får en trivelig kveld, de som synes det blir litt masse de andre kveldene. Når det er god mat og det skjer noe i bygda føler vi at vi er nødt å være med. Det skal en god del frivillige til, for å gjennomføre dette, forteller Johannessen.

– Dugnadsånden er god i bygda?

– Ja det vil jeg si, svarer hun.

– Ja, den er stor. Det er veldig mye, med 200 frivillige, smiler Berntsen.

Enorm vannglede

84 barn og ungdommer på fridykkerleiren på Husøy i helga. Firedagers-leiren inneholdt blant dykking, padling, fjelltur, vannskuter, tur med redningsskøyte, bading, zipline, lek og moro. Noe for en hver smak – timevis om dagen. 

Ungdommene på Husøya er født og oppvokst inn i en havkultur, og fridykkerleiren som har vært fast innslag gjennom 15 år har vært en sterk bidragsyter til å dra ungene inn i kulturen. 

– Det der var artig. Faktisk dritartig, sier Kornelia Sand, som her «står på» Grytetippen 885 meter over havet, etter å ha vært høyest av alle på flyboard. Foto: Rune Ottarsen

– Det er artig å være med, for det er så mye aktivitet. Vi blir vant til å være i vann, og lærer å kjøre vannskuter og dykking. Jeg gjør ting jeg egentlig ikke tør, for jeg vil ikke være feigere enn de andre, forteller Kornelia Sand (16).

– Det er litt konkurranse i dette?

– Ja, det er konkurranse i alt. Målet er å ikke være feigere enn de andre, så jeg må prøve alt, smiler hun. 

Jørgen Larsen og Ole Even Johansen i havet og Kornelia Sand og Elias Renland på vannskuteren. Ungdommene på Husøya har vært med på denne leiren så lenge, at de ikke aner når de begynte. Foto: Rune Ottarsen

– Det er veldig artig. Vi tør mer, og klarer mer, blir vant til å være i vann, forklarer Ole Even Johansen (13). 

Ole Even Johansen storkoste seg på flyboard. Foto: Rune Ottarsen

 – Vi lærer veldig mye, og vi gjør dette utenom fridykkerleiren også, og snorkler og kjører vannskuter, så vi får mye erfaring, forteller Elias Renland. 

-Hva er den viktigste erfaringen? 

– Vi lærer sikkerhet ved dykking, så jeg blir veldig bevisst på sikkerhet, men det er mest for artighet at jeg er med på dette, svarer Renland (19). 

Isak Meyer Tøllefsen, Martin Berntsen og Ole Even Johansen på kaia etter en lang dag i lufta og havet. Foto: Rune Ottarsen

– Det er artig å møte masse nye folk, sier Isak Meyer Tøllefsen (14).

– Dette er helt naturlig for dere, og ikke noe spesielt?

– Nei, dette er sånn hverdags. Hvis vi har lyst en ettermiddag, så kan vi låne drakt og kjøre vannskuter. Så lenge vi har bensin og penger så kjører vi vannskuter. 

Martin Berntsen hadde fin oversikt over havna. Foto: Rune Ottarsen

Martin Berntsen (15) var 12 meter over havflata på flyboard. 

– Hvordan var det å sveve 12 meter over havet?

– Det var helt magisk. 

– Fikk du brukt utsikten, eller var du bare konsentrert om å stå?

– Begge deler. Fra jeg fant balansen kunne jeg fokusere på alt rundt. 

Berntsen liker også dykking. 

– Det er tøft å dykke, for det er jo spektakulært å komme ned til bunnen og se alt som er der.

Emma Øseth-Pettersen har vært på fridykkerleir i fire-fem år. Foto: Rune Ottarsen

 -Pappa er fra Husøya, så det er fint å komme hit. Også er det jo veldig artig. Jeg blir kjent med nye folk, og mer og mer vant til å være i våtdrakt og i havet. Lufta er så fin her, og vannet er så godt, sier Emma Øseth Pettersen (14) fra Tromsø.  

Joakim Kristoffersen trives i stor fart på vannskuter. Foto: Rune Ottarsen

-Jeg har blitt god på å fridykke, som er spennende, for vi kan se hva som er nede i havet. Også er det jævlig artig å kjøre vannskuter, flirer Joakim Kristoffersen (19) fra Silsand. 

– Det var litt skummelt første gangen, men nå er det veldig artig. Å fridykke er det artigste, forteller Ida Sand (11). Foto: Rune Ottarsen

– Vi har bada, kjørt vannskuter, zipline. Det er ganske gøy. Vi har gjort ganske masse, oppsummerer Hannah Tøllefsen (11).               Foto: Rune Ottarsen

Tobias Albertsen (9) elsker zipline og fridykkerleiren. – Det er gøy å være på Husøya. I helga kan vi bade masse. Det artigste er å hoppe fra kaia, og være på de skuterne som er så gærne og kjører i virvar, smiler Albertsen. Foto: Rune Ottarsen

Marte Hanssen Moe (9) hadde fin utsikt i zipline.                                   Foto: Rune Ottarsen

En rolig og avslappet Mathias Hanssen Moe (10) i zipline.                          Foto: Rune Ottarsen

Oliver Johnsen (10) i zipline.  Foto: Rune Ottarsen

Emilie Storås (6) tok mange turer i zipline. Foto: Rune Ottarsen

Birk Nyheim (10) likte seg i zipline. Foto: Rune Ottarsen

Lek og moro hører med under fridykkerleiren på Husøy.                   Foto: Rune Ottarsen

Kornelia Sand og Ole Even Johansen på vannskuter.                            Foto: Rune Ottarsen

Dykkerkurs i havna. Foto: Rune Ottarsen

Kornelia Sand i majestetisk natur. Foto: Rune Ottarsen

Redningsskøyta Skomvær III gikk turer med unger.                              Foto: Rune Ottarsen

Vannlek i trygge omgivelser. Fra venstre: Isak Meyer Tøllefsen, Jørgen Larsen, Elias Renland og Martin Berntsen.     Foto: Rune Ottarsen

Bildeserie: RallyRuths Roadtrip

RallyRuth Kjærran Abelsen og Yngve Abelsen er ekte bilentusiaster, og lørdag arrangerte de sitt andre biltreff på Skaland i Berg kommune på Senja. Noe vått, men godt oppmøte. Alle foto: Rune Ottarsen
Karlo Sørpå sin Lincoln fikk flest stemmer fra publikum og deltakere. En fin bursdagsgave til Sørås. Gratulerer med dag og premie.
Eivind Nygårds boble ble en av RallyRuths utvalgte.

Sander Larsen (17) fikk pris som yngste bileier på treffet.

Cecilie Løvvold Kristoffersen fra Kvaløysletta hadde kjørt lengst til treffet og fikk pris.
Ingar Hofsøy ble en av RallyRuths utvalgte med sin Lotus Elises.
Kjell Magne Bjørkeng hadde laget egen t-skjorte til treffet. Det var RallyRuth Kjærran Abelsen godt fornøyd med.

– Her er helt magisk

Magi, spektakulært og fantastisk er ord som artister, frivillige og gjester bruker om Kråkeslottet og Kråkeslottfestivalen. 

– Her er helt magisk! Med en spektakulær natur, bare fargen på sjøen er jo nydelig. Vi har også fjord og fjell heime, men dette er helt fantastisk, sier Wenche Orseth, som er talskvinne for en venninnegjeng fra Molde.

Gjengen inntok festivalcampen på Bøvær allerede onsdag, og var helt ekstatisk lenge før konsertene i det hele tatt begynte. Favoritten Ola Bremnes innfridde stort på fredagskvelden og de føler at Kråkeslottfestivalen var et godt valg.

– Helt strålende, sier Ola Bremnes om Kråkeslott-følelsen. Her sammen med musikerne Terje Nohr og Tore Bruvoll. Foto: Rune Ottarsen

Ola Bremnes koste seg også ute på den lille holmen i havgapet.
– Det er bare helt strålende! Jeg faller til ro med en gang. Også er det slik at du får lyst å spille. Det kjenner jeg med en gang.

– Hva betyr Kråkeslottet?

– Det er en kulturell smeltedigel, så det kryr av folk som spiller og lager ting. Dette er noe jeg blir mer inspirert av enn naturen. Altså naturen er jo fantastisk, men det er jo de menneske som er i denne naturen som jeg virkelig blir inspirert av, skryter Bremnes.

Gladgutter. Espen Beranek med kråkeslottforvalter Georg Blichfeldt og musikerne Johannes Winther og Kay Werner Hartvigsen i WWB Trio. Foto: Rune Ottarsen

Espen Beranek Holm hadde sitt andre besøk på Kråkeslottet, men første gang som artist.

– Det er magi fra vi kommer over brua fra Finnsnes. Og her ute er det jo helt fantastisk, og sammen med været er dette stedet helt magisk. Her er krinkler, kroker og trapper, og jeg har gått meg vill allerede, flirer han hjertelig.

Eksotisk. Kjetil Røthe og Stine Fagernes koser seg i kveldssola før fredagens første konsert. Foto: Rune Ottarsen

Kjetil Røthe og Stine Fagernes er på Kråkelsottfestivalen for tredje gang. De kommer gjerne tilbake.

– Beliggenheten er fantastisk, også er det en nær og intim festival, forklarer Fagernes.

– Vi kommer veldig nær artistene. Hele settinga er laidback, legger Røthe til umiddelbart.

– Også er det masse spennende musikk, som vi ikke vet hva er når vi bestiller billetter, og så opplever vi nye ting, som ikke nødvendigvis er trekkplaster, men bare masse artig, spennende og nytt. Litt smalt som vi ikke har mulighet til å se ellers, fortsetter Fagernes.

– Ja, det åpner nye dører. Rett og slett og slett eksotisk, konkluderer Røthe.

Skiltkunstner. Marie Jenssen lager kunst til bruk under Kråkeslottfestivalen. Foto: Rune Ottarsen

Det er ikke mulig å gjennomføre en festival i en slik størrelse uten frivillige. Kunststudent Marie Jenssen er plakatkunstner for Kråkeslottfestivalen og ArtiJuli.

– Kråkeslottet er, for meg, lokalt, men har likevel internasjonal standard. Det kommer veldig mye ulike folk hit som man ikke treffer ellers, forteller Jenssen.

To frivillige i musikalsk sommerstemning. Lisa Bakkelund nyter godværet og musikk fra Solvei Stenslie. Foto: Rune Ottarsen

Musiker i Gypsy Chicken, Solvei Stenslie,  ble ferdig med innspilling av plate torsdag og valgte å bruke resten av uka på å være frivillig, og hadde sitt første besøk på Kråkeslottet.

– Her er så koselig. Jeg har hørt mye fint om dette stedet, men det klarer å være enda koseligere. Det er sykt fint. Det er veldig åpent, og jeg føler meg velkommen. Man kan føle at dette stedet er spesielt og en veldig spesiell stemning. Også er det veldig forskjellige typer musikk, forklarer Stenslie.

Tredje året som frivillige. Silje Nilssen med sønnen Oscar Gonzalez Nilssen. Foto: Rune Ottarsen

Silje Nilssen har med seg begge ungene på festivalen. Dette er tredje året alle tre er frivillige.

– Det er en koselig plass, så det er alltid gøy å være frivillig her, sier Oscar Gonzalez Nilssen.

– Her er masse fine konserter og mange fine folk, så vi vil veldig gjerne hjelpe til på et så flott arrangement. Dette er kanskje en av de beste arrangementene i hele regionen, med god kvalitet på musikerne og skikkelig god stemning, både på konsertene og ellers. Også er det fint å ta med ungene på frivillig arbeid fra de er små, sånn at de lærer seg å bidra i samfunnet, forteller Silje Nilssen.

Festivalsjef Lone Heitmann Fløtten storfornøyd etter fredagen. Foto: Rune Ottarsen

– Her har vært god stemning hele dagen fra start til slutt. Folk er kjempefornøyde, og været er på vår side., oppsummerer festivalsjef Lone Heitmann Fløtten.

Hun har vært festivalsjef siden april og tar liten ære for gjennomføringen.

– Jeg hører på de som har gjort dette i 15 år. Det har gått på skinner, og vi har vært tidlig ute med det meste, smiler festivalsjefen.

Espen Beranek, Johannes Winther og Kay Werner Hartvigsen i WWB Trio øver i Skipperstua. Foto: Rune Ottarsen
Arrangørene Eirik Vildgren og Reiner Schaufler gjør avtaler underveis. Foto: Rune Ottarsen
Halvor Stubberud Hanssen og Åsta Sortland i solveggen. Foto: Rune Ottarsen
Midnattskonsert med Benjamin Mørk i Skipperstua. Foto: Rune Ottarsen
Tore Bruvoll, Ola Bremnes og Terje Nohr på scenen inne på brygga. Foto: Rune Ottarsen
Solvei Stenslie koser seg med musikk i godværet. Foto: Rune Ottarsen
Malin Nordstrøm, Louisa Danielsson, Jorun Winther og Åse Winther i solveggen. Foto: Rune Ottarsen
Festivalgjester før konsertene på fredag. Foto: Rune Ottarsen
Artist og programansvarlig Pål Moddi Knutsen med intimkonsert i Fredrikbua. Foto: Rune Ottarsen
Stian Henriksen og Mari Tollefsen i kveldssola. Foto: Rune Ottarsen
Nabo Halvor Stubberud Hanssen på konsert med sambygding Benjamin Mørk. Foto: Rune Ottarsen
Inger Hilde Trandem, Egil Thomassen, Leif Hafnor og Kjersti Lunde i god stemning. Foto: Rune Ottarsen
Anne Hytta, Amund Sjølie Sveen og Katrine Schøitt i Slagr på Bryggeloftet fredag kveld. Foto: Rune Ottarsen
Stein Erik Winther, Rune Myreng, Inger Johanne Samuelsen, Unny Winther og Inger Strand foran festivalcampen på Bøværstranda etter siste konsert natt til lørdag. Foto: Rune Ottarsen
Amund Sjølie Sveen i Slagr spiller på glass. Foto: Rune Ottarsen
Kveldsstemning bak Kråkeslottet. Foto: Rune Ottarsen
Bent Svinnung og Ingrid Sommerseth foran festivalcampen på Bøværstranda etter siste konsert natt til lørdag. Foto: Rune Ottarsen
Moldensere på vennetur. Wenche Orseth foran Berit Brandrud, Marianne Barstein, Veslemøy Nustad, Anja Inderhaug, Helga Torvik, Unni Dyrnes og Aslaug Bråten på Bøværstranda med Kråkeslottet i bakgrunnen. Foto: Rune Ottarsen
Midnattskonsert med Benjamin Mørk i Skipperstua. Foto: Rune Ottarsen

– Bare på jævel

I år kommer flere norske storheter til Moen Kulturlåve i Målselv – og kyrne står fremdeles i underetasjen.

– Det er bare på jævel, for å skape liv og røre i området. Også får vi dette til i en låve som fortsatt er i bruk som låve. Det er litt sånn underdog punkrock: Vi gjør det sjøl og får det til sjøl, sier Jan Kristian Vestjord, styremedlem i Moen Kulturlåves Venner.

Sist lørdag var det årets første dugnad på Moen Kulturlåve før underholdningssesongen starter 25.mai, og det er ikke småtterier som står på programmet i 2019: Standup med Trine Lise Olsen, konserter med Tonje Unstad, Ida Maria, Gåte, Senjahopen og Stein Torleif Bjella, Jan Eggum og Halvdan Sivertsen og Blått og Rått og Ray Moon Band. Engasjerte ildsjeler og et tett samarbeid med Kalottspel og nyetablerte Cat Collective gjør dette mulig.

Dugnadsvafler og fersk melk. Fra venstre: Tone Nilsen, Ann Kristin Mortensen, Sverre Hågbo, Jan Kristian Vestjord og Roar Sivertsen. Foto: Rune Ottarsen

– I starten håpet vi at det skulle bli populært og en spesiell plass, og at vi skulle få kjente artister. Det har vi fått, kanskje i større grad enn vi trodde, men det tok bra lang tid. Kalottspel hadde store band hos oss, og da så vi at det gikk an. Så prøvde vi sjøl med noen bankers-prosjekter, og det gikk jo helt fint. Men vi har aldri hatt så mye på programmet som i år, og et så variert program, forklarer eier av låven og kyrne i underetasjen Sverre Hågbo.

Sverre Hågbo har det nødvendig verktøyet for å flytte de massive bordplatene. Foto: Rune Ottarsen

Det er kun de siste to sesongene Hågbo har hatt hjelp fra et bredt sammensatt styre til å booke, promotere og arrangere. Styret i Moen Kulturlåves venner tar seg nå av alle oppgavene, som tidligere falt på eieren av låven. Jan Kristian Vestjord stiller gladelig opp sammen med ildsjel Hågbo.

– Han Sverre har et brennende engasjement for å få dette til, og vi er med fordi det er så tøft. Dette er en aktiv låve med kyr under. Du kommer ikke nærmere bygdepunk enn akkurat dette. Lokalet er sinnsykt tøft, med en låve som er i gjennomført låvestil. Vil du ha noe som funker på Moen, så må det være i en fjøs. Vi kan ikke få det til å se ut som Chat Noir i Oslo, men dette har vi – dette har de ikke i Oslo, konkluderer Vestjord.

Sverre Hågbo og Ann Kristin Mortensen tar borevæske. Foto: Rune Ottarsen

Styremedlem Ann Kristin Mortensen har vært med som frivillig siden starten i 2006, og har også stått på scenen som artist.

– Når det er fullt og en sånn enorm kontakt med publikum, da er det bare magisk. Folk blir i stemning på låven uansett, for dette er så spesielt i seg sjøl. Jeg tror alle artistene vi har hatt, har hatt en opplevelse utenom det vanlige. Vi hadde ikke en stadion med 22.000 publikummere til Morten Abel, men vi hadde 400 til han, smiler Mortensen.

Tone Nilsen støvsuger bak setene i “fugleberget”. Foto: Rune Ottarsen

Av alle som har vært på scenen er det ikke de største artistnavnene som har gjort størst inntrykk på Sverre Hågbo.

– Senjahopen er jo et veldig hyggelig gjeng, og veldig artig show, og folk er veldig med, så de er alltid en bankers. De forestillingene som har vært mest publikumsvennlige og folk har smilt mest var Charlie Rackstead and the Stickelsbergen Ramblers. Det var smekkfullt begge gangrene, og folk sang med på alle sangene, så det var hysterisk morsomt. Åpningsforstillingen i 2006 var en sterk forestilling med Juni Dahr og Gard Eidsvold, og deres versjon av “Markens grøde”. Den gjorde sterkest følelsesmessig inntrykk. Et sabla bra band var Publiners, og i fjor hadde vi et rockabillyband fra Latvia, som var helt utrolig dyktige. Folk måtte bare danse, så det var helt vanvittig, forteller den blide bonden.

Senjahopen takker publikum på sin særegne måte. Foto: Rune Ottarsen

– Det er variert program. Dere forsøker å treffe alle?

– Ja, vi prøver det, og gjerne noe teater også, og for to år siden hadde vi Zappfe med Hålogaland Teater, og nå blir det standup. Kalottspel har Gåte her i høst, og det gleder jeg meg virkelig til, for jeg tror det blir magisk. Den typen musikk og sang i en låve tror jeg blir jævlig bra. Jeg har skreket meg til en høstavslutning med kjente Blått og Rått og det mer ukjente kanonbandet Ray Moon Band, for målsetninga er å ha lokale band, og helst ungdomsband. Alibiet vårt der er at Fresk Ungdom kommer av og til, og at UKM-band har vært her, og i år blir det Kalottspels familiekonsert med Tonje Unstad, oppsummerer Hågbo.

Grunnet kuldeforholdene på låven er det kun arrangementer fra slutten av mai til slutten av september. Hågbo ønsker å utvide sesongen.

– Min drøm er å kunne gjøre noe på vinteren, men foreløpig er det visst bare jeg som tror på det. Folk går jo ut og lever til vanlig i kulda, så det er jo bare å kle på seg.

Odd Inge Larsen og Roar Sivertsen bærer stoler. Foto: Rune Ottarsen

– Helt fantastisk superbra

– Helt fantastisk superbra med superstemning, sier hotelleier Charles Olsen, etter at Senja Fjordhotell konsertdebuterte med spellemannsnominerte Geir Berheussen Blues Express.

Berit Wilsgård Olsen og Charles Olsen åpnet Senja Fjordhotell i Frovåg på Sør-Senja i juni. Lørdag kveld var det 150 publikummere innenfor dørene da Bluesexpressen hadde siste konsert før de skal til Oslo og Spellemannsprisen og til Azorene som norges representant i European Blues Challenge.

– Dette er litt spesielt for oss, siden det er første konserten, og at Geir Berheussen er her fra strøket. Det var en fantastisk forestilling av Geir og kompisene hans. Vi er kjempefornøyde med det som har skjedd her i kveld, oppsummerer hotelleier Charles Olsen.

Frode Olsen og Charles Olsen er stolte av lokale Geir Bertheussen, som tok med seg bluesexpressen heim til Sør-Senja. Foto: Rune Ottarsen

Frode Olsen bor, bokstavelig talt, et steinkast unna hotellet.

– Det er helt fantastisk artig. Jeg hadde aldri forestilt meg at vi kunne gå på hotell og konsert her i Frovåg, flirer han.

– Hvor stas er det med Geir og Spellemannspris og alt de har oppnådd?

– Det er fantastisk stas. Jeg har gått på skole med Geir i alle år, og kjent ham fra han var unge, svarer Olsen.

Bluesentusiaster. Hugo Nordnes, Geir Berheussen og Øyvind Aronsen trivdes på Senja Fjordhotell. Foto: Rune Ottarsen

– Jeg kom heim til mine egne, og så ble det så mye folk. Med det så viser de at de anerkjenner det jeg gjør, og det føles kjempegodt, forteller Geir Bertheussen.

– At de tok det heim og tok det “sørpå – on the southside”, er jo fullklaff. Og mye folk, så jeg tror ikke de kunne spilt en bedre plass. Storbyen Tromsø i går og Sør-Senja i dag, applauderer Øyvind Aronsen.

Entusiastiske. Gunn Mona Jentoftsen og Lisbeth Haugland var helt med, hele veien. Foto: Rune Ottarsen

Jon Ivar Haugland, Gunn Mona Jentoftsen og Lisbeth Haugland er fra Harstad, men er hyttenaboer med Geir Bertheussen på Sør-Senja.

– Det var dritbra. Rett og slett dritbra. Fantastisk. Vi har vært og hørt dem før, og de stiller i en egen klasse, skryter Gunn Mona Jentoftsen.

– Dette var kjempebra. Helt topp. De blir bedre og bedre. Vi liker blues, smiler Lisbeth Haugland.

Trives. Jon Ivar Haugland, Geir Tore Tobiassen og Per Øyvind Winther koste seg på konsert. Foto: Rune Ottarsen

– Dette er kjempeartig. Blues er jo alltid veldig bra. Det er vel et år siden jeg ble oppmerksom på Bluesexpressen, og synes det er veldig bra å få et sånt nivå ut hit, forteller Jon Ivar Haugland.

– Dette er kanon. Geir på sin heimplass midt mellom holmer og skjær, drefs av sjyvatn og tang og tare. Det er Geir Bertheussen, sier Per Øyvind Winther filosofisk.

Fornøyde. Aina og Magne Brynjulfsen var strålende fornøyde med arrangementet, Foto: Rune Ottarsen

– Dette er kjempebra, med god stemning. Det er helt supert, konkluderer Magne Brynjulfsen.

– Jeg er kjempefornøyd med en super kveld, sier Aina Brynjulfsen.

Gitarist Kai Fjellberg har laget alle tekstene og den grunnleggende musikken til den kritikerroste “Southside”, som er nominert til Spellemannsprisen innen blues.

– Det føles veldig deilig, overraskende, og det føles veldig bra å få annerkjennelse i den norske musikkbransjen. Vi er et bluesband som kommer fra en øykultur i Nord-Norge og har med oss masse bra ballast fra barndom og oppvekst til å skrive gode bluestekster, så vi har det som kreves, forklarer Fjellberg.

Forbilde. Kai Fjellberg hadde Geir Bertheussen som forbilde i sin ungdom. Nå er de nominert til Spellemannspisen og skal representere Norge under European Blues Challenge på Azorene. Foto: Rune Ottarsen

Fjellberg har trua på at Geir Bertheussen Blues Express kan gå hele veien under European Blues Challenge første uka i april.

– Geir er et trumfkort som ikke alle har, for han byr mye på seg sjøl og tør å vise artisteri og tør å vise mange farger. Han vokser ikke på trær, og jeg tror ikke alle band har en sånn frontfigur. Det som er artig er at jeg drømte om å spille i bandet hans da jeg var fjortis. Da jeg begynte å spille bluesgitar var han den største nordnorske bluesartisten. Jeg sto og så på Geir og Vidar Busk og tenkte: Nei, det der blir jeg aldri å få til.

Stemning. Det var stor stemning i lokalet. Foto: Rune Ottarsen
Storshow. Geir Berheussen kjørte show ute blant publikum. Foto: Rune Ottarsen
Hett. Kai Fjellberg med en gitarsolo som gjorde at Geir Bertheussen måtte bort med håndduken. Trond Hansen til høyre. Foto: Rune Ottarsen
Hanin og Grete synes det er bra med blueskonsert rett utenfor stuedøra deres. Foto: Rune Ottarsen
Fullt. Det var stinn brakke på Senja Fjordhotell lørdag kveld. Foto: Rune Ottarsen
Samspill. Rune Karlsen og Kai Fjellberg i samspill. Foto: Rune Ottarsen
Lekent. Bandet hadde det gøy på scenen. Foto. Rune Ottarsen
Rzan Obani, Janne Røds og Reber Atto. Foto: Rune Ottarsen
Stig Roar Isaksen og Mona Hagensen storkoste seg foran scenen. Foto: Rune Ottarsen
Spilleglede. Bandet viste stor spilleglede. Foto: Rune Ottarsen
Driv. Kåre Amundsen i godt driv bak trommesettet. Foto: Rune Ottarsen
Komp. Solid komp fra trommis Kåre Amundsen og bassist Trond Hansen. Foto: Rune Ottarsen
Blues. Rune Karlsen bak tangentene. Foto: Rune Ottarsen
Sammenheng. To som kler hverandre veldig godt musikalsk. Foto: Rune Ottarsen