Category Archives: Sosialt

Rossfjordrocken er igang

Rossfjordrocken er igang, og første kveld var god mat og intimt med en maksgrense på 200 i teltet. Med Jack Ivars Band og The Rovers ble det en behagelig start for festivalen.

Buffeten stod framme, folk forsynte seg gang etter gang, spiste drakk, snakket ivrig, og lyttet til musikken. Dette var klart og tydelig bygdefolkets kveld under Rossfjordrocken.

– Jeg synes vi skal støtte opp om det som skjer, og vise at vi setter pris på den jobben de gjør. Det er sosialt og god mat. Dette er fantastisk bra. Du må skrive fint om Rossfjordrocken, for det fortjener de, sier Gunn Simonsen.

Gunn Simonsen skryter av Rossfjordrocken. Her med broren Jan Bendiksen som spiller i The Rovers. Foto: Rune Ottarsen

God stemning og en fin blanding av unge og eldre. 20-åringen Maja Sørgjerd setter pris på arrangementet.

– Jeg synes at det er kjempeartig at det skjer her i lille Rossfjord, siden det er så stort. Det er så bra at vi har noe å samles til, og treffes og være sosial i lag, forteller Sørgjerd.

Maja Sørgjerd, med moren Linda Myrvang Sørgjerd, liker Rossfjordrocken. Foto: Rune Ottarsen

– Maten var god, musikken er bra, øl har dem, men været kunne vært bedre, oppsummerer Hildegunn Jørgensen, tilreisende fra Brensholmen på Kvaløya.

Jørgensen håper på et greit lydnivå under konsertene i helga, og har prioritert Rossfjordrocken foran Skarvenfestivalen på Skjervøy i år.

– Det er greit å dra på festival for å høre musikk, men når koppene klirrer i skapet og innvollene er på tur ut, det gidder jeg ikke. Det nytter ikke om du er 20 eller 70 år, så vi prøver oss her i stedet for første gang, forteller hun.

 

Hildegunn Jørgensen treffer en gammel kjenning Jarle Jakobsen, hjemmehørende i Rossfjord. Foto: Rune Ottarsen

Rossfjordrocken har egen salgsbod med effekter, nyttige ting for festival, snop og drikke. Marthe Ness Berntsen og Wanja Johannessen stod smilende for salget.

– Hettejakker med Rossfjordrocken-logo og artistrekka på ryggen, sydvester med ulike uttrykk fra Rossfjord, forteller Marthe Ness Berntsen.

– Så det gjør ingenting om det regner?

– Nei, nei, nei, vi har regnponcho også, smiler Berntsen.

– Ja, så vi berger oss, kommenterer Wanja Johannessen.

Marthe Ness Berntsen og Wanja Johannessen stod smilende for salget av effekter og tilbehør. Foto: Rune Ottarsen

– Og så har vi en egen Rossfjordslush, som er slush blandet med Vikingfjord, fortsetter hun.

– Og så har vi «ølklappere» som husflidslaget har strikket, forteller Berntsen.

– Det er sånn som ølet kan henge i mens folk klapper, forklarer Johannessen.

– Så husflidslaget er med på Rossfjordrocken?

– Ja, de har strikket for harde livet i flere måneder.

Jack Ivars Band var først på scenen under årets Rossfjordrocken. Foto: Rune Ottarsen

Og denne torsdagskvelden med mest lokale på konsert med lokale Jack Ivars Band og The Rovers synes de to frivillige er kjempebra.

– Jeg vet at en del av de eldre er her i kveld for å møte bygdefolk, sier Berntsen.

– De får en trivelig kveld, de som synes det blir litt masse de andre kveldene. Når det er god mat og det skjer noe i bygda føler vi at vi er nødt å være med. Det skal en god del frivillige til, for å gjennomføre dette, forteller Johannessen.

– Dugnadsånden er god i bygda?

– Ja det vil jeg si, svarer hun.

– Ja, den er stor. Det er veldig mye, med 200 frivillige, smiler Berntsen.

Enorm vannglede

84 barn og ungdommer på fridykkerleiren på Husøy i helga. Firedagers-leiren inneholdt blant dykking, padling, fjelltur, vannskuter, tur med redningsskøyte, bading, zipline, lek og moro. Noe for en hver smak – timevis om dagen. 

Ungdommene på Husøya er født og oppvokst inn i en havkultur, og fridykkerleiren som har vært fast innslag gjennom 15 år har vært en sterk bidragsyter til å dra ungene inn i kulturen. 

– Det der var artig. Faktisk dritartig, sier Kornelia Sand, som her «står på» Grytetippen 885 meter over havet, etter å ha vært høyest av alle på flyboard. Foto: Rune Ottarsen

– Det er artig å være med, for det er så mye aktivitet. Vi blir vant til å være i vann, og lærer å kjøre vannskuter og dykking. Jeg gjør ting jeg egentlig ikke tør, for jeg vil ikke være feigere enn de andre, forteller Kornelia Sand (16).

– Det er litt konkurranse i dette?

– Ja, det er konkurranse i alt. Målet er å ikke være feigere enn de andre, så jeg må prøve alt, smiler hun. 

Jørgen Larsen og Ole Even Johansen i havet og Kornelia Sand og Elias Renland på vannskuteren. Ungdommene på Husøya har vært med på denne leiren så lenge, at de ikke aner når de begynte. Foto: Rune Ottarsen

– Det er veldig artig. Vi tør mer, og klarer mer, blir vant til å være i vann, forklarer Ole Even Johansen (13). 

Ole Even Johansen storkoste seg på flyboard. Foto: Rune Ottarsen

 – Vi lærer veldig mye, og vi gjør dette utenom fridykkerleiren også, og snorkler og kjører vannskuter, så vi får mye erfaring, forteller Elias Renland. 

-Hva er den viktigste erfaringen? 

– Vi lærer sikkerhet ved dykking, så jeg blir veldig bevisst på sikkerhet, men det er mest for artighet at jeg er med på dette, svarer Renland (19). 

Isak Meyer Tøllefsen, Martin Berntsen og Ole Even Johansen på kaia etter en lang dag i lufta og havet. Foto: Rune Ottarsen

– Det er artig å møte masse nye folk, sier Isak Meyer Tøllefsen (14).

– Dette er helt naturlig for dere, og ikke noe spesielt?

– Nei, dette er sånn hverdags. Hvis vi har lyst en ettermiddag, så kan vi låne drakt og kjøre vannskuter. Så lenge vi har bensin og penger så kjører vi vannskuter. 

Martin Berntsen hadde fin oversikt over havna. Foto: Rune Ottarsen

Martin Berntsen (15) var 12 meter over havflata på flyboard. 

– Hvordan var det å sveve 12 meter over havet?

– Det var helt magisk. 

– Fikk du brukt utsikten, eller var du bare konsentrert om å stå?

– Begge deler. Fra jeg fant balansen kunne jeg fokusere på alt rundt. 

Berntsen liker også dykking. 

– Det er tøft å dykke, for det er jo spektakulært å komme ned til bunnen og se alt som er der.

Emma Øseth-Pettersen har vært på fridykkerleir i fire-fem år. Foto: Rune Ottarsen

 -Pappa er fra Husøya, så det er fint å komme hit. Også er det jo veldig artig. Jeg blir kjent med nye folk, og mer og mer vant til å være i våtdrakt og i havet. Lufta er så fin her, og vannet er så godt, sier Emma Øseth Pettersen (14) fra Tromsø.  

Joakim Kristoffersen trives i stor fart på vannskuter. Foto: Rune Ottarsen

-Jeg har blitt god på å fridykke, som er spennende, for vi kan se hva som er nede i havet. Også er det jævlig artig å kjøre vannskuter, flirer Joakim Kristoffersen (19) fra Silsand. 

– Det var litt skummelt første gangen, men nå er det veldig artig. Å fridykke er det artigste, forteller Ida Sand (11). Foto: Rune Ottarsen

– Vi har bada, kjørt vannskuter, zipline. Det er ganske gøy. Vi har gjort ganske masse, oppsummerer Hannah Tøllefsen (11).               Foto: Rune Ottarsen

Tobias Albertsen (9) elsker zipline og fridykkerleiren. – Det er gøy å være på Husøya. I helga kan vi bade masse. Det artigste er å hoppe fra kaia, og være på de skuterne som er så gærne og kjører i virvar, smiler Albertsen. Foto: Rune Ottarsen

Marte Hanssen Moe (9) hadde fin utsikt i zipline.                                   Foto: Rune Ottarsen

En rolig og avslappet Mathias Hanssen Moe (10) i zipline.                          Foto: Rune Ottarsen

Oliver Johnsen (10) i zipline.  Foto: Rune Ottarsen

Emilie Storås (6) tok mange turer i zipline. Foto: Rune Ottarsen

Birk Nyheim (10) likte seg i zipline. Foto: Rune Ottarsen

Lek og moro hører med under fridykkerleiren på Husøy.                   Foto: Rune Ottarsen

Kornelia Sand og Ole Even Johansen på vannskuter.                            Foto: Rune Ottarsen

Dykkerkurs i havna. Foto: Rune Ottarsen

Kornelia Sand i majestetisk natur. Foto: Rune Ottarsen

Redningsskøyta Skomvær III gikk turer med unger.                              Foto: Rune Ottarsen

Vannlek i trygge omgivelser. Fra venstre: Isak Meyer Tøllefsen, Jørgen Larsen, Elias Renland og Martin Berntsen.     Foto: Rune Ottarsen

Bildeserie: RallyRuths Roadtrip

RallyRuth Kjærran Abelsen og Yngve Abelsen er ekte bilentusiaster, og lørdag arrangerte de sitt andre biltreff på Skaland i Berg kommune på Senja. Noe vått, men godt oppmøte. Alle foto: Rune Ottarsen
Karlo Sørpå sin Lincoln fikk flest stemmer fra publikum og deltakere. En fin bursdagsgave til Sørås. Gratulerer med dag og premie.
Eivind Nygårds boble ble en av RallyRuths utvalgte.

Sander Larsen (17) fikk pris som yngste bileier på treffet.

Cecilie Løvvold Kristoffersen fra Kvaløysletta hadde kjørt lengst til treffet og fikk pris.
Ingar Hofsøy ble en av RallyRuths utvalgte med sin Lotus Elises.
Kjell Magne Bjørkeng hadde laget egen t-skjorte til treffet. Det var RallyRuth Kjærran Abelsen godt fornøyd med.

– Her er helt magisk

Magi, spektakulært og fantastisk er ord som artister, frivillige og gjester bruker om Kråkeslottet og Kråkeslottfestivalen. 

– Her er helt magisk! Med en spektakulær natur, bare fargen på sjøen er jo nydelig. Vi har også fjord og fjell heime, men dette er helt fantastisk, sier Wenche Orseth, som er talskvinne for en venninnegjeng fra Molde.

Gjengen inntok festivalcampen på Bøvær allerede onsdag, og var helt ekstatisk lenge før konsertene i det hele tatt begynte. Favoritten Ola Bremnes innfridde stort på fredagskvelden og de føler at Kråkeslottfestivalen var et godt valg.

– Helt strålende, sier Ola Bremnes om Kråkeslott-følelsen. Her sammen med musikerne Terje Nohr og Tore Bruvoll. Foto: Rune Ottarsen

Ola Bremnes koste seg også ute på den lille holmen i havgapet.
– Det er bare helt strålende! Jeg faller til ro med en gang. Også er det slik at du får lyst å spille. Det kjenner jeg med en gang.

– Hva betyr Kråkeslottet?

– Det er en kulturell smeltedigel, så det kryr av folk som spiller og lager ting. Dette er noe jeg blir mer inspirert av enn naturen. Altså naturen er jo fantastisk, men det er jo de menneske som er i denne naturen som jeg virkelig blir inspirert av, skryter Bremnes.

Gladgutter. Espen Beranek med kråkeslottforvalter Georg Blichfeldt og musikerne Johannes Winther og Kay Werner Hartvigsen i WWB Trio. Foto: Rune Ottarsen

Espen Beranek Holm hadde sitt andre besøk på Kråkeslottet, men første gang som artist.

– Det er magi fra vi kommer over brua fra Finnsnes. Og her ute er det jo helt fantastisk, og sammen med været er dette stedet helt magisk. Her er krinkler, kroker og trapper, og jeg har gått meg vill allerede, flirer han hjertelig.

Eksotisk. Kjetil Røthe og Stine Fagernes koser seg i kveldssola før fredagens første konsert. Foto: Rune Ottarsen

Kjetil Røthe og Stine Fagernes er på Kråkelsottfestivalen for tredje gang. De kommer gjerne tilbake.

– Beliggenheten er fantastisk, også er det en nær og intim festival, forklarer Fagernes.

– Vi kommer veldig nær artistene. Hele settinga er laidback, legger Røthe til umiddelbart.

– Også er det masse spennende musikk, som vi ikke vet hva er når vi bestiller billetter, og så opplever vi nye ting, som ikke nødvendigvis er trekkplaster, men bare masse artig, spennende og nytt. Litt smalt som vi ikke har mulighet til å se ellers, fortsetter Fagernes.

– Ja, det åpner nye dører. Rett og slett og slett eksotisk, konkluderer Røthe.

Skiltkunstner. Marie Jenssen lager kunst til bruk under Kråkeslottfestivalen. Foto: Rune Ottarsen

Det er ikke mulig å gjennomføre en festival i en slik størrelse uten frivillige. Kunststudent Marie Jenssen er plakatkunstner for Kråkeslottfestivalen og ArtiJuli.

– Kråkeslottet er, for meg, lokalt, men har likevel internasjonal standard. Det kommer veldig mye ulike folk hit som man ikke treffer ellers, forteller Jenssen.

To frivillige i musikalsk sommerstemning. Lisa Bakkelund nyter godværet og musikk fra Solvei Stenslie. Foto: Rune Ottarsen

Musiker i Gypsy Chicken, Solvei Stenslie,  ble ferdig med innspilling av plate torsdag og valgte å bruke resten av uka på å være frivillig, og hadde sitt første besøk på Kråkeslottet.

– Her er så koselig. Jeg har hørt mye fint om dette stedet, men det klarer å være enda koseligere. Det er sykt fint. Det er veldig åpent, og jeg føler meg velkommen. Man kan føle at dette stedet er spesielt og en veldig spesiell stemning. Også er det veldig forskjellige typer musikk, forklarer Stenslie.

Tredje året som frivillige. Silje Nilssen med sønnen Oscar Gonzalez Nilssen. Foto: Rune Ottarsen

Silje Nilssen har med seg begge ungene på festivalen. Dette er tredje året alle tre er frivillige.

– Det er en koselig plass, så det er alltid gøy å være frivillig her, sier Oscar Gonzalez Nilssen.

– Her er masse fine konserter og mange fine folk, så vi vil veldig gjerne hjelpe til på et så flott arrangement. Dette er kanskje en av de beste arrangementene i hele regionen, med god kvalitet på musikerne og skikkelig god stemning, både på konsertene og ellers. Også er det fint å ta med ungene på frivillig arbeid fra de er små, sånn at de lærer seg å bidra i samfunnet, forteller Silje Nilssen.

Festivalsjef Lone Heitmann Fløtten storfornøyd etter fredagen. Foto: Rune Ottarsen

– Her har vært god stemning hele dagen fra start til slutt. Folk er kjempefornøyde, og været er på vår side., oppsummerer festivalsjef Lone Heitmann Fløtten.

Hun har vært festivalsjef siden april og tar liten ære for gjennomføringen.

– Jeg hører på de som har gjort dette i 15 år. Det har gått på skinner, og vi har vært tidlig ute med det meste, smiler festivalsjefen.

Espen Beranek, Johannes Winther og Kay Werner Hartvigsen i WWB Trio øver i Skipperstua. Foto: Rune Ottarsen
Arrangørene Eirik Vildgren og Reiner Schaufler gjør avtaler underveis. Foto: Rune Ottarsen
Halvor Stubberud Hanssen og Åsta Sortland i solveggen. Foto: Rune Ottarsen
Midnattskonsert med Benjamin Mørk i Skipperstua. Foto: Rune Ottarsen
Tore Bruvoll, Ola Bremnes og Terje Nohr på scenen inne på brygga. Foto: Rune Ottarsen
Solvei Stenslie koser seg med musikk i godværet. Foto: Rune Ottarsen
Malin Nordstrøm, Louisa Danielsson, Jorun Winther og Åse Winther i solveggen. Foto: Rune Ottarsen
Festivalgjester før konsertene på fredag. Foto: Rune Ottarsen
Artist og programansvarlig Pål Moddi Knutsen med intimkonsert i Fredrikbua. Foto: Rune Ottarsen
Stian Henriksen og Mari Tollefsen i kveldssola. Foto: Rune Ottarsen
Nabo Halvor Stubberud Hanssen på konsert med sambygding Benjamin Mørk. Foto: Rune Ottarsen
Inger Hilde Trandem, Egil Thomassen, Leif Hafnor og Kjersti Lunde i god stemning. Foto: Rune Ottarsen
Anne Hytta, Amund Sjølie Sveen og Katrine Schøitt i Slagr på Bryggeloftet fredag kveld. Foto: Rune Ottarsen
Stein Erik Winther, Rune Myreng, Inger Johanne Samuelsen, Unny Winther og Inger Strand foran festivalcampen på Bøværstranda etter siste konsert natt til lørdag. Foto: Rune Ottarsen
Amund Sjølie Sveen i Slagr spiller på glass. Foto: Rune Ottarsen
Kveldsstemning bak Kråkeslottet. Foto: Rune Ottarsen
Bent Svinnung og Ingrid Sommerseth foran festivalcampen på Bøværstranda etter siste konsert natt til lørdag. Foto: Rune Ottarsen
Moldensere på vennetur. Wenche Orseth foran Berit Brandrud, Marianne Barstein, Veslemøy Nustad, Anja Inderhaug, Helga Torvik, Unni Dyrnes og Aslaug Bråten på Bøværstranda med Kråkeslottet i bakgrunnen. Foto: Rune Ottarsen
Midnattskonsert med Benjamin Mørk i Skipperstua. Foto: Rune Ottarsen

– Bare på jævel

I år kommer flere norske storheter til Moen Kulturlåve i Målselv – og kyrne står fremdeles i underetasjen.

– Det er bare på jævel, for å skape liv og røre i området. Også får vi dette til i en låve som fortsatt er i bruk som låve. Det er litt sånn underdog punkrock: Vi gjør det sjøl og får det til sjøl, sier Jan Kristian Vestjord, styremedlem i Moen Kulturlåves Venner.

Sist lørdag var det årets første dugnad på Moen Kulturlåve før underholdningssesongen starter 25.mai, og det er ikke småtterier som står på programmet i 2019: Standup med Trine Lise Olsen, konserter med Tonje Unstad, Ida Maria, Gåte, Senjahopen og Stein Torleif Bjella, Jan Eggum og Halvdan Sivertsen og Blått og Rått og Ray Moon Band. Engasjerte ildsjeler og et tett samarbeid med Kalottspel og nyetablerte Cat Collective gjør dette mulig.

Dugnadsvafler og fersk melk. Fra venstre: Tone Nilsen, Ann Kristin Mortensen, Sverre Hågbo, Jan Kristian Vestjord og Roar Sivertsen. Foto: Rune Ottarsen

– I starten håpet vi at det skulle bli populært og en spesiell plass, og at vi skulle få kjente artister. Det har vi fått, kanskje i større grad enn vi trodde, men det tok bra lang tid. Kalottspel hadde store band hos oss, og da så vi at det gikk an. Så prøvde vi sjøl med noen bankers-prosjekter, og det gikk jo helt fint. Men vi har aldri hatt så mye på programmet som i år, og et så variert program, forklarer eier av låven og kyrne i underetasjen Sverre Hågbo.

Sverre Hågbo har det nødvendig verktøyet for å flytte de massive bordplatene. Foto: Rune Ottarsen

Det er kun de siste to sesongene Hågbo har hatt hjelp fra et bredt sammensatt styre til å booke, promotere og arrangere. Styret i Moen Kulturlåves venner tar seg nå av alle oppgavene, som tidligere falt på eieren av låven. Jan Kristian Vestjord stiller gladelig opp sammen med ildsjel Hågbo.

– Han Sverre har et brennende engasjement for å få dette til, og vi er med fordi det er så tøft. Dette er en aktiv låve med kyr under. Du kommer ikke nærmere bygdepunk enn akkurat dette. Lokalet er sinnsykt tøft, med en låve som er i gjennomført låvestil. Vil du ha noe som funker på Moen, så må det være i en fjøs. Vi kan ikke få det til å se ut som Chat Noir i Oslo, men dette har vi – dette har de ikke i Oslo, konkluderer Vestjord.

Sverre Hågbo og Ann Kristin Mortensen tar borevæske. Foto: Rune Ottarsen

Styremedlem Ann Kristin Mortensen har vært med som frivillig siden starten i 2006, og har også stått på scenen som artist.

– Når det er fullt og en sånn enorm kontakt med publikum, da er det bare magisk. Folk blir i stemning på låven uansett, for dette er så spesielt i seg sjøl. Jeg tror alle artistene vi har hatt, har hatt en opplevelse utenom det vanlige. Vi hadde ikke en stadion med 22.000 publikummere til Morten Abel, men vi hadde 400 til han, smiler Mortensen.

Tone Nilsen støvsuger bak setene i “fugleberget”. Foto: Rune Ottarsen

Av alle som har vært på scenen er det ikke de største artistnavnene som har gjort størst inntrykk på Sverre Hågbo.

– Senjahopen er jo et veldig hyggelig gjeng, og veldig artig show, og folk er veldig med, så de er alltid en bankers. De forestillingene som har vært mest publikumsvennlige og folk har smilt mest var Charlie Rackstead and the Stickelsbergen Ramblers. Det var smekkfullt begge gangrene, og folk sang med på alle sangene, så det var hysterisk morsomt. Åpningsforstillingen i 2006 var en sterk forestilling med Juni Dahr og Gard Eidsvold, og deres versjon av “Markens grøde”. Den gjorde sterkest følelsesmessig inntrykk. Et sabla bra band var Publiners, og i fjor hadde vi et rockabillyband fra Latvia, som var helt utrolig dyktige. Folk måtte bare danse, så det var helt vanvittig, forteller den blide bonden.

Senjahopen takker publikum på sin særegne måte. Foto: Rune Ottarsen

– Det er variert program. Dere forsøker å treffe alle?

– Ja, vi prøver det, og gjerne noe teater også, og for to år siden hadde vi Zappfe med Hålogaland Teater, og nå blir det standup. Kalottspel har Gåte her i høst, og det gleder jeg meg virkelig til, for jeg tror det blir magisk. Den typen musikk og sang i en låve tror jeg blir jævlig bra. Jeg har skreket meg til en høstavslutning med kjente Blått og Rått og det mer ukjente kanonbandet Ray Moon Band, for målsetninga er å ha lokale band, og helst ungdomsband. Alibiet vårt der er at Fresk Ungdom kommer av og til, og at UKM-band har vært her, og i år blir det Kalottspels familiekonsert med Tonje Unstad, oppsummerer Hågbo.

Grunnet kuldeforholdene på låven er det kun arrangementer fra slutten av mai til slutten av september. Hågbo ønsker å utvide sesongen.

– Min drøm er å kunne gjøre noe på vinteren, men foreløpig er det visst bare jeg som tror på det. Folk går jo ut og lever til vanlig i kulda, så det er jo bare å kle på seg.

Odd Inge Larsen og Roar Sivertsen bærer stoler. Foto: Rune Ottarsen

– Helt fantastisk superbra

– Helt fantastisk superbra med superstemning, sier hotelleier Charles Olsen, etter at Senja Fjordhotell konsertdebuterte med spellemannsnominerte Geir Berheussen Blues Express.

Berit Wilsgård Olsen og Charles Olsen åpnet Senja Fjordhotell i Frovåg på Sør-Senja i juni. Lørdag kveld var det 150 publikummere innenfor dørene da Bluesexpressen hadde siste konsert før de skal til Oslo og Spellemannsprisen og til Azorene som norges representant i European Blues Challenge.

– Dette er litt spesielt for oss, siden det er første konserten, og at Geir Berheussen er her fra strøket. Det var en fantastisk forestilling av Geir og kompisene hans. Vi er kjempefornøyde med det som har skjedd her i kveld, oppsummerer hotelleier Charles Olsen.

Frode Olsen og Charles Olsen er stolte av lokale Geir Bertheussen, som tok med seg bluesexpressen heim til Sør-Senja. Foto: Rune Ottarsen

Frode Olsen bor, bokstavelig talt, et steinkast unna hotellet.

– Det er helt fantastisk artig. Jeg hadde aldri forestilt meg at vi kunne gå på hotell og konsert her i Frovåg, flirer han.

– Hvor stas er det med Geir og Spellemannspris og alt de har oppnådd?

– Det er fantastisk stas. Jeg har gått på skole med Geir i alle år, og kjent ham fra han var unge, svarer Olsen.

Bluesentusiaster. Hugo Nordnes, Geir Berheussen og Øyvind Aronsen trivdes på Senja Fjordhotell. Foto: Rune Ottarsen

– Jeg kom heim til mine egne, og så ble det så mye folk. Med det så viser de at de anerkjenner det jeg gjør, og det føles kjempegodt, forteller Geir Bertheussen.

– At de tok det heim og tok det “sørpå – on the southside”, er jo fullklaff. Og mye folk, så jeg tror ikke de kunne spilt en bedre plass. Storbyen Tromsø i går og Sør-Senja i dag, applauderer Øyvind Aronsen.

Entusiastiske. Gunn Mona Jentoftsen og Lisbeth Haugland var helt med, hele veien. Foto: Rune Ottarsen

Jon Ivar Haugland, Gunn Mona Jentoftsen og Lisbeth Haugland er fra Harstad, men er hyttenaboer med Geir Bertheussen på Sør-Senja.

– Det var dritbra. Rett og slett dritbra. Fantastisk. Vi har vært og hørt dem før, og de stiller i en egen klasse, skryter Gunn Mona Jentoftsen.

– Dette var kjempebra. Helt topp. De blir bedre og bedre. Vi liker blues, smiler Lisbeth Haugland.

Trives. Jon Ivar Haugland, Geir Tore Tobiassen og Per Øyvind Winther koste seg på konsert. Foto: Rune Ottarsen

– Dette er kjempeartig. Blues er jo alltid veldig bra. Det er vel et år siden jeg ble oppmerksom på Bluesexpressen, og synes det er veldig bra å få et sånt nivå ut hit, forteller Jon Ivar Haugland.

– Dette er kanon. Geir på sin heimplass midt mellom holmer og skjær, drefs av sjyvatn og tang og tare. Det er Geir Bertheussen, sier Per Øyvind Winther filosofisk.

Fornøyde. Aina og Magne Brynjulfsen var strålende fornøyde med arrangementet, Foto: Rune Ottarsen

– Dette er kjempebra, med god stemning. Det er helt supert, konkluderer Magne Brynjulfsen.

– Jeg er kjempefornøyd med en super kveld, sier Aina Brynjulfsen.

Gitarist Kai Fjellberg har laget alle tekstene og den grunnleggende musikken til den kritikerroste “Southside”, som er nominert til Spellemannsprisen innen blues.

– Det føles veldig deilig, overraskende, og det føles veldig bra å få annerkjennelse i den norske musikkbransjen. Vi er et bluesband som kommer fra en øykultur i Nord-Norge og har med oss masse bra ballast fra barndom og oppvekst til å skrive gode bluestekster, så vi har det som kreves, forklarer Fjellberg.

Forbilde. Kai Fjellberg hadde Geir Bertheussen som forbilde i sin ungdom. Nå er de nominert til Spellemannspisen og skal representere Norge under European Blues Challenge på Azorene. Foto: Rune Ottarsen

Fjellberg har trua på at Geir Bertheussen Blues Express kan gå hele veien under European Blues Challenge første uka i april.

– Geir er et trumfkort som ikke alle har, for han byr mye på seg sjøl og tør å vise artisteri og tør å vise mange farger. Han vokser ikke på trær, og jeg tror ikke alle band har en sånn frontfigur. Det som er artig er at jeg drømte om å spille i bandet hans da jeg var fjortis. Da jeg begynte å spille bluesgitar var han den største nordnorske bluesartisten. Jeg sto og så på Geir og Vidar Busk og tenkte: Nei, det der blir jeg aldri å få til.

Stemning. Det var stor stemning i lokalet. Foto: Rune Ottarsen
Storshow. Geir Berheussen kjørte show ute blant publikum. Foto: Rune Ottarsen
Hett. Kai Fjellberg med en gitarsolo som gjorde at Geir Bertheussen måtte bort med håndduken. Trond Hansen til høyre. Foto: Rune Ottarsen
Hanin og Grete synes det er bra med blueskonsert rett utenfor stuedøra deres. Foto: Rune Ottarsen
Fullt. Det var stinn brakke på Senja Fjordhotell lørdag kveld. Foto: Rune Ottarsen
Samspill. Rune Karlsen og Kai Fjellberg i samspill. Foto: Rune Ottarsen
Lekent. Bandet hadde det gøy på scenen. Foto. Rune Ottarsen
Rzan Obani, Janne Røds og Reber Atto. Foto: Rune Ottarsen
Stig Roar Isaksen og Mona Hagensen storkoste seg foran scenen. Foto: Rune Ottarsen
Spilleglede. Bandet viste stor spilleglede. Foto: Rune Ottarsen
Driv. Kåre Amundsen i godt driv bak trommesettet. Foto: Rune Ottarsen
Komp. Solid komp fra trommis Kåre Amundsen og bassist Trond Hansen. Foto: Rune Ottarsen
Blues. Rune Karlsen bak tangentene. Foto: Rune Ottarsen
Sammenheng. To som kler hverandre veldig godt musikalsk. Foto: Rune Ottarsen

Kunstelskeren i havgapet

1.600 besøkende på ArtiJuli to år på rad. En unik kunstfestival på en holme i havgapet – inne i et bygg som er et kunstverk i seg sjøl. (Publisert i Nordlys juli 2018.)

– Vi gjør dette for å skape opplevelser og for å formidle, fordi det viktigste for meg er hva dette betyr for andre. Når jeg sjøl har gode opplevelser av kunst så vil jeg gjerne at andre skal kunne få tilgang på det samme, forteller eieren av Kråkeslottet på Bøvær i Berg kommune på Senja, Georg Blichfeldt.

Georg Blichfeldt foran kunstverk av Knut Fjørtoft, som døde november 2017,  under ArtiJuli 2018. Foto: Rune Ottarsen

Det gamle fiskebruket ble kjøpt og omgjort til et kulturens hus av Ulf Willgohs Knutsen i 1972, og arvet av Georg Blichfeldt i 1996.

– Bygget er kunst i seg sjøl. Det må være en sammenheng i den tilnærmingen som ligger i bygget og den kunsten som vi presenterer her, at det går godt i hop, forteller Blichfeldt.

Georg Blichfeldt med kunst skapt ute på Kråkeslottet vinteren 2018. Foto: Rune Ottarsen

– Det gjelder å finne den kunsten som appellerer og samtidig irriterer sånn passe. Selvsagt servert med en eim av tjære, gode kaker og kokekaffe, smiler han.

Havet, kaka og kaffen. Foto: Rune Ottarsen

ArtiJuli har eksistert siden juli 2011 og nådde en milepæl i 2014 år med over 1.000 besøkende fra første til 31.juli. I 2017 og 2018 var det nesten 1.600 solgte billetter i løpet av den måneden utstillingen var åpen.

Blichfeldt gjør ikke dette alene. Festivalen opplever enorm dugnadsinnsats fra frivillige år etter år. Idealister som er med på å underbygge den spesielle atmosfæren på Kråkeslottet og ArtiJuli.

Film har alltid vært et viktig innslag i ArtiJuli. Foto: Rune Ottarsen

– Hva er det med kunst som appellerer til deg?

-Jeg jobber mye med fornuft, retorikk og argumentasjon, som er mitt felt. Kunsten kan noe mer. Den kan åpne opp for følelser, men kan også uten ord fortelle deg noe du ikke ante. Kunsten kan si det usigelige, svarer Blichfeldt engasjert.

– Første gang et Munch-maleri ble vist var det skandale. Hva var det i bildene som appellerte så sterkt? Hva var det i formspråket og hans måte å hente opp et visuelt inntrykk og fordøye det og få det ut og servere det? Hva var det ved dette som tar oss så sterkt? Det er ikke enkelt å sette ord på, men i dag er vi mange som ser det og blir sterkt berørt av det.

Kråkeslottet juli 2018. Foto: Rune Ottarsen

– En helt majestetisk følelse

– Det er en helt majestetisk følelse. Jeg blir rørt inni hjerterota når jeg ser hvor mye et fyrverkeri, som vi steller istand, kan glede andre mennesker, smiler Tone Jensen Steinsund.

En nydelig avslutning på 2018. Maxi Pyroteam følger fornøyd med. Foto: Rune Ottarsen

Maxi Pyroteam klarte utrolig nok å overgå de foregående fyrverkeriene på Sjøvegan. Jeg stod bak ryggen på teamet da de fulgte nøye med om alt var koblet riktig og at alle 250 kanalene sendte avgårde nøyaktig på riktig tidspunkt. Kroppsspråk og utrop underveis viste tydelig at alt smalt perfekt til musikken.

Kjernen i Maxi Pyroteam. Tone og Joakim Jensen Steinsund, Morten Andersen og Jens Viktor Steinsund. Foto: Rune Ottarsen

– Etter 35 år, så har dette definitivt blitt en del av livet mitt. Dette gir så mye i minuttene etterpå, timene etterpå, dagene etterpå. Jeg ser en sånn vanvittig glede blant folk over det vi gjør, og en takknemlighet som er helt utrolig. Det er ingenting som overgår det å glede andre, det kan ikke bli bedre, forteller Morten Andersen.

Disse to startet, det som har blitt en tradisjon, allerede i 1983. Jens Viktor Steinsund og Morten Andersen. Foto: Rune Ottarsen

Etter det årlige fakkeltoget i Sjøvegan sentrum nyttårsaften i 1983 fyrte Jens-Viktor Steinsund og Morten Andersen opp restlageret hos Maxi Miljø AS. Det ble starten på denne tradisjonen som trekker flere tusen mennesker til lille Sjøvegan i Salangen kommune tidlig på kvelden Nyttårsaften, før de skynder seg hjem til familie og venner, for å rekke feiringen av det kommende året.

– Det har “bailla på seg” så til de grader, og blitt så stort at vi er nødt å gjøre det ferdig før jul. Læringskurven vår har gått helt vanvittig bratt; luntetenning fram til 2006, elektronisk tenning i 2007, og nå styres alt på data. Systemet vi har nå er i verdensklasse, forteller Jens-Viktor Steinsund.

– Det er første gang vi tar det helt ut, fullt ut, og dataanimerer, kommenterer Andersen.

Tone Jensen Steinsund holder bomba som har en diameter på 250 meter i lufta. Foto: Rune Ottarsen

Årets fyrverkeri hadde 250 avfyringer, og avsluttet med en 10 tommers bombe, som gikk 250 meter opp i lufta og hadde en spredning på 250 meter.

12 minutter fyrverkeri synkronisert til musikk krever nøye planlegging. Det er mange detaljer som skal på plass, og selv om alt er datastyrt, så må hver eneste kobling gjøres for hånd, i riktig rekkefølge.

Forberedelsene startet allerede i august, og ildsjelene forsøker å fornye seg fra år til år.

– Vi må tenke annerledes hvert år og gjøre nye vrier; starte litt annerledes, og avslutte litt annerledes. Hovedgrunnen er at vi synes dette er artig og interesserer oss for fyrverkeri, men dette er også noe vi kan gi til folket. Det er derfor vi bruker månedsvis med forberedelser, og gjør dette år etter år etter år, opplyser Tone Jensen Steinsund.

Mange hender. Jens Viktor Steinsund, Morten Andersen og Joakim Jensen Steinsund. Foto: Rune Ottarsen

– Fyrverkeri symboliserer en form for glede for mange, men det som virkelig er artig, er når det blir musikk til, og det kan legges følelser til lysglimt og smell, smiler Joakim Jensen Steinsund.

Joakim har giftet seg inn i tradisjonen, og er ikke arvelig belastet, slik som kona Tone, som har vokst opp med pappa Jens-Viktors og Morten Andersens sterke interesse for fyrverkeri.

– Det er ei utfordring, og spennende å se hva det ender opp med til slutt. Det er en skikkelig godfølelse å se at alt har gått bra, og akkurat som planlagt, forteller han.

Fyrverkeri og musikk. Foto: Rune Ottarsen

– Fyrverkeriet har blitt en kunstform. For meg som er glad i både fyrverkeri og musikk, så blir dette helt fantastisk. Jeg har bestandig vært opptatt av det arrangementstekniske, at alt går nøyaktig når det skal gå. Sammensetningen er Jens-Viktor sitt; de forskjellige fargene, effektene, som han er utrolig dyktig på, forklarer Andersen.

– Det er artig å lykkes. Det er en mestringsfølelse, forteller Jens-Viktor Steinsund.

Maxi Pyroteam består av mange flere enn de fire i kjernen. Bildet nedenfor ble tatt Nyttårsaften 2016, og de var også på plass siste dagen i 2018. Bak: Kate Anette Fagerhaug, Yngve Osvoll , Morten Andersen, Børge Lind, Kåre Johnsen, Geir Odelsgård. Foran: Jens V Steinsund , Tone Jensen Steinsund , Eirik Olsen.

Maxi Pyro Team. Foto: Rune Ottarsen

Mest lest i 2018

Gründerstoff slår alltid an hos leserne og deles heftig, noe som generer mange lesere. Årets topp tre inneholder to gründersaker.

Senjakultur har publisert 53 saker i 2018, som har gitt 31.544 sidevisninger fordelt på 15.015 personer. I 2017 var det 49.858 sidevisninger og 72 publiserte saker.

På 5.plass over mest leste saker i 2018 er “Livsverket har gitt 40 gode år”. Historien om Sørreisa Kulturskole var en utrolig interessant reise å formidle. Over 800 lesere på to dager. 

Livsverket har gitt 40 år gode år

4.plass går til “Ungdom fra nabobygda overtar bygdehuset” med litt over 1.000 lesere på to dager. Bygdelaget i området Bryggerhaugen og Svanelvmoen ønsker mer liv på bygdehuset. En sak som engasjerte mange.

“Ungdom” fra nabobygda “overtar” bygdehuset

“Denne gangen gjør han det sjøl”, om oppstarten av Hugos Pub, ga 1.100 lesere på to dager og en 3.plass.

Denne gangen gjør han det sjøl

På 2.plass med 1.200 lesere på to dager kom “En musikalsk maktdemonstrasjon”. Saken om Salangen Musikkforening sin Queen-konsert er den reportasjen som har gitt garantert flest tilbakemeldinger.

En musikalsk maktdemonstrasjon

Øverst troner saken om Senja Fjordhotell. “Hotell med sykt fin utsikt” hadde 2.000 lesere på to dager, og er også den saken som hadde garantert flest delinger på Facebook, og en sak som ble lest jevnt og trutt flere måneder etter publisering.

Hotell med sykt fin utsikt

Æres de som æres bør

Æres de som æres bør. Dugnad på høyt kunstnerisk nivå, og samtidig så nedpå og jordnært. To flotte arenaer fikk mange tusen kroner, og publikum fikk flotte opplevelser.

Ingen bilder. Jeg var ikke “på jobb”, men føler likevel for å skrive noe om mine kulturelle opplevelser siste fredagskveld før jul. Det finnes ikke noe finere enn å gi. Du får aldri så mye som når du gir. Det er iallefall min erfaring. Og de som er best på å gi er de som ikke forventer noe tilbake.

Cato Simonsen er musikalsk som få, og har i tillegg musikalsk teft. Det samme gjelder hans medsammensvorne to sangskatter fra Vangsvik Stine Jakobsen og Torkel Johnsen. En pianist og to vokalister som valgte å gi i dobbel forstand; en vakker konsert og penger til fantastiske Kafé Pluss.

En adventskonsert med spennende og fyldig repertoar. Ta for eksempel Coldplays Fix You og Simon & Garfunkels Sound of Silence, som begge ble satt i kontekst av vokalistene, og dermed passet veldig godt inn i adventskonserten.

Begge to, vil jeg påstå bedre versjoner enn originalene. Fix You sunget av Johnsen med mye større dynamikk og innlevelse enn originalen, og Sound of Silence sunget så ømt, forståelsesfullt og vakkert av Jakobsen. Begge med stor forståelse for tekstenes innhold.

Og julens budskap er å hedre vennskap, kjærlighet, familie, brorskap, søsterskap. Og minnes de vi savner. Julen er å gjøre ting sammen, finne roen, kjenne på godhet og glede. Da må ikke alle sangene være typiske julesanger. Det er nok at de får oss å føle.

Kveldens neste konsert var Midnattskonserten i Målselv. Denne tradisjonelle kulturbegivenheten som denne gang ga en solid dose penger til Målselv Dagsenter. Så stemningsfullt. Så kreativt. Så høy kvalitet. Sånn kunstnerisk variasjon. Så jordnært. Så mange dyktige aktører – ingen nevnt, ingen glemt.

All ære til den kulturelle frivilligheten. Måtte den fortsette, fortsette, fortsette og fortsette.