Category Archives: Sosialt

Kunstelskeren i havgapet

1.600 besøkende på ArtiJuli to år på rad. En unik kunstfestival på en holme i havgapet – inne i et bygg som er et kunstverk i seg sjøl. (Publisert i Nordlys juli 2018.)

– Vi gjør dette for å skape opplevelser og for å formidle, fordi det viktigste for meg er hva dette betyr for andre. Når jeg sjøl har gode opplevelser av kunst så vil jeg gjerne at andre skal kunne få tilgang på det samme, forteller eieren av Kråkeslottet på Bøvær i Berg kommune på Senja, Georg Blichfeldt.

Georg Blichfeldt foran kunstverk av Knut Fjørtoft, som døde november 2017,  under ArtiJuli 2018. Foto: Rune Ottarsen

Det gamle fiskebruket ble kjøpt og omgjort til et kulturens hus av Ulf Willgohs Knutsen i 1972, og arvet av Georg Blichfeldt i 1996.

– Bygget er kunst i seg sjøl. Det må være en sammenheng i den tilnærmingen som ligger i bygget og den kunsten som vi presenterer her, at det går godt i hop, forteller Blichfeldt.

Georg Blichfeldt med kunst skapt ute på Kråkeslottet vinteren 2018. Foto: Rune Ottarsen

– Det gjelder å finne den kunsten som appellerer og samtidig irriterer sånn passe. Selvsagt servert med en eim av tjære, gode kaker og kokekaffe, smiler han.

Havet, kaka og kaffen. Foto: Rune Ottarsen

ArtiJuli har eksistert siden juli 2011 og nådde en milepæl i 2014 år med over 1.000 besøkende fra første til 31.juli. I 2017 og 2018 var det nesten 1.600 solgte billetter i løpet av den måneden utstillingen var åpen.

Blichfeldt gjør ikke dette alene. Festivalen opplever enorm dugnadsinnsats fra frivillige år etter år. Idealister som er med på å underbygge den spesielle atmosfæren på Kråkeslottet og ArtiJuli.

Film har alltid vært et viktig innslag i ArtiJuli. Foto: Rune Ottarsen

– Hva er det med kunst som appellerer til deg?

-Jeg jobber mye med fornuft, retorikk og argumentasjon, som er mitt felt. Kunsten kan noe mer. Den kan åpne opp for følelser, men kan også uten ord fortelle deg noe du ikke ante. Kunsten kan si det usigelige, svarer Blichfeldt engasjert.

– Første gang et Munch-maleri ble vist var det skandale. Hva var det i bildene som appellerte så sterkt? Hva var det i formspråket og hans måte å hente opp et visuelt inntrykk og fordøye det og få det ut og servere det? Hva var det ved dette som tar oss så sterkt? Det er ikke enkelt å sette ord på, men i dag er vi mange som ser det og blir sterkt berørt av det.

Kråkeslottet juli 2018. Foto: Rune Ottarsen

– En helt majestetisk følelse

– Det er en helt majestetisk følelse. Jeg blir rørt inni hjerterota når jeg ser hvor mye et fyrverkeri, som vi steller istand, kan glede andre mennesker, smiler Tone Jensen Steinsund.

En nydelig avslutning på 2018. Maxi Pyroteam følger fornøyd med. Foto: Rune Ottarsen

Maxi Pyroteam klarte utrolig nok å overgå de foregående fyrverkeriene på Sjøvegan. Jeg stod bak ryggen på teamet da de fulgte nøye med om alt var koblet riktig og at alle 250 kanalene sendte avgårde nøyaktig på riktig tidspunkt. Kroppsspråk og utrop underveis viste tydelig at alt smalt perfekt til musikken.

Kjernen i Maxi Pyroteam. Tone og Joakim Jensen Steinsund, Morten Andersen og Jens Viktor Steinsund. Foto: Rune Ottarsen

– Etter 35 år, så har dette definitivt blitt en del av livet mitt. Dette gir så mye i minuttene etterpå, timene etterpå, dagene etterpå. Jeg ser en sånn vanvittig glede blant folk over det vi gjør, og en takknemlighet som er helt utrolig. Det er ingenting som overgår det å glede andre, det kan ikke bli bedre, forteller Morten Andersen.

Disse to startet, det som har blitt en tradisjon, allerede i 1983. Jens Viktor Steinsund og Morten Andersen. Foto: Rune Ottarsen

Etter det årlige fakkeltoget i Sjøvegan sentrum nyttårsaften i 1983 fyrte Jens-Viktor Steinsund og Morten Andersen opp restlageret hos Maxi Miljø AS. Det ble starten på denne tradisjonen som trekker flere tusen mennesker til lille Sjøvegan i Salangen kommune tidlig på kvelden Nyttårsaften, før de skynder seg hjem til familie og venner, for å rekke feiringen av det kommende året.

– Det har “bailla på seg” så til de grader, og blitt så stort at vi er nødt å gjøre det ferdig før jul. Læringskurven vår har gått helt vanvittig bratt; luntetenning fram til 2006, elektronisk tenning i 2007, og nå styres alt på data. Systemet vi har nå er i verdensklasse, forteller Jens-Viktor Steinsund.

– Det er første gang vi tar det helt ut, fullt ut, og dataanimerer, kommenterer Andersen.

Tone Jensen Steinsund holder bomba som har en diameter på 250 meter i lufta. Foto: Rune Ottarsen

Årets fyrverkeri hadde 250 avfyringer, og avsluttet med en 10 tommers bombe, som gikk 250 meter opp i lufta og hadde en spredning på 250 meter.

12 minutter fyrverkeri synkronisert til musikk krever nøye planlegging. Det er mange detaljer som skal på plass, og selv om alt er datastyrt, så må hver eneste kobling gjøres for hånd, i riktig rekkefølge.

Forberedelsene startet allerede i august, og ildsjelene forsøker å fornye seg fra år til år.

– Vi må tenke annerledes hvert år og gjøre nye vrier; starte litt annerledes, og avslutte litt annerledes. Hovedgrunnen er at vi synes dette er artig og interesserer oss for fyrverkeri, men dette er også noe vi kan gi til folket. Det er derfor vi bruker månedsvis med forberedelser, og gjør dette år etter år etter år, opplyser Tone Jensen Steinsund.

Mange hender. Jens Viktor Steinsund, Morten Andersen og Joakim Jensen Steinsund. Foto: Rune Ottarsen

– Fyrverkeri symboliserer en form for glede for mange, men det som virkelig er artig, er når det blir musikk til, og det kan legges følelser til lysglimt og smell, smiler Joakim Jensen Steinsund.

Joakim har giftet seg inn i tradisjonen, og er ikke arvelig belastet, slik som kona Tone, som har vokst opp med pappa Jens-Viktors og Morten Andersens sterke interesse for fyrverkeri.

– Det er ei utfordring, og spennende å se hva det ender opp med til slutt. Det er en skikkelig godfølelse å se at alt har gått bra, og akkurat som planlagt, forteller han.

Fyrverkeri og musikk. Foto: Rune Ottarsen

– Fyrverkeriet har blitt en kunstform. For meg som er glad i både fyrverkeri og musikk, så blir dette helt fantastisk. Jeg har bestandig vært opptatt av det arrangementstekniske, at alt går nøyaktig når det skal gå. Sammensetningen er Jens-Viktor sitt; de forskjellige fargene, effektene, som han er utrolig dyktig på, forklarer Andersen.

– Det er artig å lykkes. Det er en mestringsfølelse, forteller Jens-Viktor Steinsund.

Maxi Pyroteam består av mange flere enn de fire i kjernen. Bildet nedenfor ble tatt Nyttårsaften 2016, og de var også på plass siste dagen i 2018. Bak: Kate Anette Fagerhaug, Yngve Osvoll , Morten Andersen, Børge Lind, Kåre Johnsen, Geir Odelsgård. Foran: Jens V Steinsund , Tone Jensen Steinsund , Eirik Olsen.

Maxi Pyro Team. Foto: Rune Ottarsen

Mest lest i 2018

Gründerstoff slår alltid an hos leserne og deles heftig, noe som generer mange lesere. Årets topp tre inneholder to gründersaker.

Senjakultur har publisert 53 saker i 2018, som har gitt 31.544 sidevisninger fordelt på 15.015 personer. I 2017 var det 49.858 sidevisninger og 72 publiserte saker.

På 5.plass over mest leste saker i 2018 er “Livsverket har gitt 40 gode år”. Historien om Sørreisa Kulturskole var en utrolig interessant reise å formidle. Over 800 lesere på to dager. 

Livsverket har gitt 40 år gode år

4.plass går til “Ungdom fra nabobygda overtar bygdehuset” med litt over 1.000 lesere på to dager. Bygdelaget i området Bryggerhaugen og Svanelvmoen ønsker mer liv på bygdehuset. En sak som engasjerte mange.

“Ungdom” fra nabobygda “overtar” bygdehuset

“Denne gangen gjør han det sjøl”, om oppstarten av Hugos Pub, ga 1.100 lesere på to dager og en 3.plass.

Denne gangen gjør han det sjøl

På 2.plass med 1.200 lesere på to dager kom “En musikalsk maktdemonstrasjon”. Saken om Salangen Musikkforening sin Queen-konsert er den reportasjen som har gitt garantert flest tilbakemeldinger.

En musikalsk maktdemonstrasjon

Øverst troner saken om Senja Fjordhotell. “Hotell med sykt fin utsikt” hadde 2.000 lesere på to dager, og er også den saken som hadde garantert flest delinger på Facebook, og en sak som ble lest jevnt og trutt flere måneder etter publisering.

Hotell med sykt fin utsikt

Æres de som æres bør

Æres de som æres bør. Dugnad på høyt kunstnerisk nivå, og samtidig så nedpå og jordnært. To flotte arenaer fikk mange tusen kroner, og publikum fikk flotte opplevelser.

Ingen bilder. Jeg var ikke “på jobb”, men føler likevel for å skrive noe om mine kulturelle opplevelser siste fredagskveld før jul. Det finnes ikke noe finere enn å gi. Du får aldri så mye som når du gir. Det er iallefall min erfaring. Og de som er best på å gi er de som ikke forventer noe tilbake.

Cato Simonsen er musikalsk som få, og har i tillegg musikalsk teft. Det samme gjelder hans medsammensvorne to sangskatter fra Vangsvik Stine Jakobsen og Torkel Johnsen. En pianist og to vokalister som valgte å gi i dobbel forstand; en vakker konsert og penger til fantastiske Kafé Pluss.

En adventskonsert med spennende og fyldig repertoar. Ta for eksempel Coldplays Fix You og Simon & Garfunkels Sound of Silence, som begge ble satt i kontekst av vokalistene, og dermed passet veldig godt inn i adventskonserten.

Begge to, vil jeg påstå bedre versjoner enn originalene. Fix You sunget av Johnsen med mye større dynamikk og innlevelse enn originalen, og Sound of Silence sunget så ømt, forståelsesfullt og vakkert av Jakobsen. Begge med stor forståelse for tekstenes innhold.

Og julens budskap er å hedre vennskap, kjærlighet, familie, brorskap, søsterskap. Og minnes de vi savner. Julen er å gjøre ting sammen, finne roen, kjenne på godhet og glede. Da må ikke alle sangene være typiske julesanger. Det er nok at de får oss å føle.

Kveldens neste konsert var Midnattskonserten i Målselv. Denne tradisjonelle kulturbegivenheten som denne gang ga en solid dose penger til Målselv Dagsenter. Så stemningsfullt. Så kreativt. Så høy kvalitet. Sånn kunstnerisk variasjon. Så jordnært. Så mange dyktige aktører – ingen nevnt, ingen glemt.

All ære til den kulturelle frivilligheten. Måtte den fortsette, fortsette, fortsette og fortsette.

– En fantastisk kulturarena

Pila Pub & Kultur er et møtested, en kulturarena, og en oase for hygge og kulturell adspredelse. Et intimt lokale som oser hygge, og et naturlig samlingspunkt for området. 

Helgepuben på Skaland som samler folk til lørdagskafé, pubkvelder og konserter. Det har vært en høy aktivitet gjennom nesten fem år, med lokale og nasjonale artister og band. Forrige lørdag var det skikkelig godstemning med The Northern Belle.

The Northern Belle storkoste seg på Pila. Bandet tok selv kontakt om spilling etter anbefaling fra Hollow Hearts. Foto: Rune Ottarsen

– Pila Pub er en kulturperle som tar vare på artistene som kommer på besøk! Vi storkoste oss og ble veldig glade i plassen og folkene som jobbet der. Vi kommer mer enn gjerne tilbake! Man merker at Morten brenner for musikken og plassen, skryter vokalist Stine Andreassen.

Også gjestene trives.

– Pila er veldig viktig, for her er mange happeninger, og vi har ofte besøk av band og musikere av høy kvalitet. Det har blitt såpass populært at musikere spør om de kan komme til Pila Pub & Kultur, opplyser gjest og direktør ved Skaland Graphite Trond Abelsen.

Trond Abelsen er stolt av at Pila Pub & Kultur tiltrekker seg artister. Foto: Rune Ottarsen

– Det har vært en fantastisk reise med denne puben, med så mange gode kulturinnslag, og som så mange varierte artister. Du ser at folket kommer, så dette tilbudet har mye å si, poengterer ordfører Roar Åge Jakobsen.

Roar Åge Jakobsen og Tommy Schanke Hansen setter stor pris på å ha Pila Pub & Kultur i Berg kommune. Foto: Rune Ottarsen

– Pila er en fantastisk kulturarena i Berg kommune. Den bidrar til masse flott kulturelt arbeid, og det at musikere kan komme og presentere sine ting er veldig bra, mener eier av Mefjord Brygge, Tommy Schanke Hansen.

Georg Buljo og Lars Bremnes på Pila Pub & Kultur. Foto: Rune Ottarsen

– Puben har en verdi som vi reiselivsbedrifter og andre ikke kan måle oss med, fordi dette er en kulturpub som drives av frivillige. Den er unik i sin form i en liten kommune som Berg med under 1.000 innbyggere. Denne må vi ta vare på , for den gir oss store kulturopplevelser, sånn som det vi opplevde i dag. Jeg tror det er få plasser i små bygder som har det tilbudet som vi har, forteller Hansen.

Moddi var en av de aller første som spilte på Pila Pub i romjula 2013. Her sammen med Morten Eriksen og Dag Rune Toresen. Foto: Rune Ottarsen
Stephen Ackles og Rune Bræck på besøk. Det er heldigvis høyt under taket. Foto: Rune Ottarsen
Siste innspurt før Pila Pub & Kultur åpnet i desember 2013. Christian Wasserfall, Dag Rune Toresen og Morten Eriksen. Foto: Rune Ottarsen

De som behager oss med musikk

Musikk er så mye mer enn bare det musikalske. Musikk handler om sosialt fellesskap, vennskap, holdepunkt, mestring, mangfold, følelsesuttrykk, følelsesundertrykk, flukt, glede, sorg, behag… og det å gi.

Det å gi til andre – og kor har en enorm giverglede. Det å gi noe ilag, se, høre og føle at det de presenterer mottas med takk – den gode applausen. Og det har vært mye applaus i Tranøy denne helga – mye hjertelig og takknemlig applaus. Først på fredag med Kor Flott i Stonglandet kirke og søndag med Vaffelkoret og Senja Gospel i Vangsvik kirke.

Kor Flott med solister fra CITE i Stonglandet kirke. Foto: Rune Ottarsen

Denne kulturbautaen av en kommune, som kan presentere tre blandakor én og samme helg. Og det å få være med på herligheten, føle musikaliteten, høre stemmene, se gleden, forstå hvor uendelig mye arbeid som ligger bak en slik særdeles godt gjennomført presentasjon av musikk.

Vaffelkoret med dirigent Cato Simonsen i Vangsvik kirke. Foto: Rune Ottarsen

Og det er bare å innse, for de som ikke har skjønt det, at de gjør det ikke for oss. De gjør det for seg selv, men vi får høste fruktene og sitte med følelsen av at de gjør det nettopp for oss. Dette er folk som elsker den ukentlige øvingen, vennskapet, musikken og samholdet. Folk som elsker å synge. Og vi er glade for at de finnes.

Senja Gospel med dirigent Erling Svegre helt til høyre i Vangsvik kirke. Foto: Rune Ottarsen

Kor Flott med band, sangglede og innlånte solister; denne gang vokalgruppa CITE fra Sørreisa. Vaffelkoret som opererer på et vanvittig detaljnivå i bruk av stemmer og harmonier og Senja Gospel med god trøkk og kvalitetssolister. En vakker musikalsk helg i Tranøy, og takk for at dere kommer ut av øvingslokalene et par ganger i året og behager oss.

Og de strenge, hyggelige, tålmodige og utrolig musikalske trollmennene Oskar Larsen, Cato Simonsen og Erling Svegre, som setter alle de vakre stemmene og musikaliteten i et vakkert system.

Lokalt samarbeid – løfter fram hverandre

Lokalhandel i fokus da Nærbutikken i Vangsvik ble omgjort til marked for lokale aktører på “Handle lokalt-dagen” lørdag. Og alle var enige om viktigheten av å hjelpe hverandre.

– Vi er i samme kategori alle sammen, og jeg synes det er flott å kunne trekke dem inn her og vise fram det vi har, i lag. Jeg liker at det er liv i butikken og kanskje det blir en fast tradisjon at vi gjør dette før jul, sier butikkeier Gro Anita Ulekleiv om den lokale markedsdagen i Vangsvik i Tranøy kommune på Senja.

Nikolaj Nyheim og Brennlia Gård med godt utvalg lokalproduserte varer. Foto: Rune Ottarsen

– Det er viktig å vite hvor maten og varene kommer fra – at du kjenner de som lager maten og produktene. De som sitter rundt oss nå og selger, de kjenner vi godt, og vi har kjent dem lenge, forteller Nikolaj Nyheim (15), som representerte familiebedriften Brennlia Gård.

Nyheim setter stor pris på å ha butikk i bygda.

– Vi får handle her i bygda, i stedet for å dra til Finnsnes, spesielt siden vi har en del gamle folk som ikke har tilgang til skyss. Det er viktig å ha en butikk som ikke er så langt unna, og når butikken er lokal så kjenner vi de som jobber her, forklarer han.

Barbro Johnsen med produkter fra sitt eget BE Senja AS. Foto: Rune Ottarsen

– Vi må vise folk at vi skal handle lokalt og at det går an å drive næring også i småbygdene. Jeg er her for å vise fram produktene mine. Selger jeg varer så er det en bonus, men det viktigste for meg i dag er å støtte nærbutikken, smiler Barbro Johnsen, som har bygget opp sin bedrift BE Senja AS gjennom å selge Senjalua på nærbutikkene på Senja.

Rina Bratteng og Tone Edwards i Vangsvik Sanitetsforening. Foto: Rune Ottarsen

Vangsvik Sanitetsforening var på plass for å verve nye medlemmer og å støtte nærbutikken.

– Det er viktig at nærbutikken har en sånn dag, der folk kan få se hvor mye arbeid som legges ned for å gi oss dette tilbudet. Jeg tror det er viktig å vekke folk litt innimellom. Vi er heldige som har nærbutikken, opplyser leder Tone Edwards.

Janne Andreassen og Martin Korneliussen solgte lefser. Foto: Rune Ottarsen

– Vangsvik blir ikke det samme uten butikken. Den er nær, og du trenger ikke dra til Finnsnes eller Silsand for å kjøpe det du trenger, forteller Martin Korneliussen (14), som solgte lefser sammen med mormor Janne Andreassen.

Andreassen, som til vanlig bor i Sifjord i Søndre Torsken, er takknemlig for at det finnes butikk i heimbygda.

– Det er fint ikke å ha lang vei til butikken, så vi går til butikken og handler.

Sandra og Solveig Heggli solgte kamkaker. Foto: Rune Ottarsen

– Det er viktig å stille opp for bygda og vise at vi har en butikk og at vi har næringer. Rett og slett vise samhold i bygda. Det er flott å bo i Vangsvik, og jeg håper vi beholder butikken lenge, så still opp folkens, oppfordrer Solveig Heggli, som solgte kamkaker sammen med datteren Sandra.

Nærbutikken gir Sandra Heggli (16) muligheten til å gjøre mormora en tjeneste.
– Jeg kan gå på butikken for ho mormor, for hun er ganske gammel, smiler hun.

Gro Anita Ulekleiv er takknemlig for samarbeid og støtte fra bygda. Foto: Rune Ottarsen

Butikkeierne Gro Anita Ulekleiv og Robin Korneliussen og har fått dugnadshjelp fra bygdefolket for å gjennomføre denne “Handle lokalt- dagen”.

– Det er så artig at folk er så flinke til å stille opp. Vi har fått bare positive tilbakemeldinger, smiler Ulekleiv.

– De er glade i butikken?

– Ja, det har jeg inntrykk av.

Åtteåringene Mathias Hanssen Moe og Birk Nyheim solgte ni sekker ved og 12 sekker strøsand utenfor butikken. Foto: Rune Ottarsen

Aktive unger får venner

“4H skal utvikle en aktiv og samfunnsengasjert ungdom med ansvarsfølelse og respekt for dyr og mennesker.” Det klarer Gaupa 4H i Lenvik kommune helt fint.

De fire H-ene er: Klart Hode, Varmt Hjerte, Flinke Hender, God Helse skinner tydelig gjennom hos foreningen Gaupa 4H som er lokalisert i Nybygda på Senja.

Det er full aktivitet én time før årets høstfest, og det er medlemmene som har ansvaret for alt som skal skje denne dagen.

Isabel Bodin og Synne Engkrog presenterte fotoprosjekt under høstfesten til Gaupa 4H. Foto: Rune Ottarsen

Høstfesten er hovedsakelig presentasjon av årsprosjektene til de forskjellige gruppene i klubben. Isabel Bodin og Synne Engkrog viste fram bildene de hadde tatt innen temaet “Fotografi”.

– Vi har tatt fotokurs. Hovedmålet var å lære noe nytt med kamera, lære å bruke kamera, lære hvordan vi tar bilder, rett og slett, forklarer Bodin.

Men først og fremst så snakker medlemmene i Gaupa 4H varmt om vennskap.

– Vi kommer oss i aktivitet, sosialiseres, møter nye folk, forteller Bodin.

– Det er artig på leir og kurs, for da møter vi andre som har samme interesser, komenterer Engkrog.

4H har kurs og leir det første halvåret hvert år. Norgesleir, fylkesleir og nordisk leir.

Jan Birger Nordli med prosjektet Natursti som han har laget sammen med Tobias Eide. Foto: Rune Ottarsen

En annen som trives godt i Gaupa 4H er Jan Birger Nordli. Han og Tobias Eide har laget spørsmål med bilder og alternativer til en lokal natursti som åpnes til våren.

– Det er bra her, for jeg får mange nye venner, og får være med på kurs og leir. Også er det artig å lære, forteller Nordli.

Kurt Fredrik Andersen, Sofie Bodin, Adrian Bruun, Casiane Karlsen og Perylinn Nordli i “Bli med ut”. Foto: Rune Ottarsen

Det har blitt mange turer ute i naturen for “Bli med ut” – gruppa. De har vært på gårdsbesøk i Salangen, lekt mye ute, laget bål, stekt pizza med vedfyring, snekret fuglekasser og mye annet.

– Det er gøy og vi kan få nye venner. Vi leker, lager mat på bål og er på tur. Og lærer å være dyrevenn, oppsummerer Sofie Bodin og Casiane Karlsen.

– Jeg får gode venner. Vi har vært på en gård og melka geiter, strøk på geiter og ridd på hest, forklarer Perylinn Nordli.

– Jeg liker å være ute. Jeg har vært med dyr, laget fuglekasser og fått nye venner, forteller Kurt Fredrik Andersen.

Felicia Karlsen og Solveig Angelica Andersen hadde ansvar for underholdningen på høstfesten. Foto: Rune Ottarsen

Felicia Karlsen og Solveig Angelica Andersen hadde ansvaret for underholdningen. Det har vært deres prosjekt fram mot høstfesten i Midnattsli Bygdehus.

Solid spilleglede under framføring av sketsjer. Foto: Rune Ottarsen

Karlsen hadde satt sammen et solid knippe morsomme sketsjer, som hele medlemsgruppa var med og framførte. Andersen debuterte som konfransier med glans og klarte seg fint foran et passelig stort publikum.

Isabel Bodin med sang og ukulele. Foto: Rune Ottarsen

Organiseringen er tydelig demokratisk med kun barn og ungdommer i styret, mens de voksne kun er rådgivere. Styremedlemmene kurses av 4H Troms om hvordan være sekretær, kasserer, leder og nestleder.

Rådgiver og organisator Marianne Aanderbakk og undertegnede godkjente alle prosjektene til medlemmene i Gaupa 4H. Foto: Rune Ottarsen

Det viktigste er ikke å vinne

Du har sikkert hørt det før, men disse mener det: Det viktigste er ikke å vinne!

Volleyballgjengen som møtes hver mandag i Vangsvik ser på treningene som en fin sosial møteplass, og det å få til jevnt og godt spill er det viktigste. Nå skal de spille turnering i Gryllefjord – heller ikke der er det viktigst å vinne.

Roy Gunnar Olsen til venstre og Kjetil Adolfsen til høyre. Foto: Rune Ottarsen

– Dette er for trimmen, og selvfølgelig for at det er gøy. Og at vi endelig kan trene mot ei turnering, og få spille mot andre gjør det mer interessant, forteller Kjetil Adolfsen.

– Det å tape kamp gjør ingenting, så lenge det er jevnt og vi får til spillet. Det er artig å vinne, men godt spill er viktigere, forklarer han.

Nikolaj Nyheim. Foto: Rune Ottarsen

15-åringen Nikolaj Nyheim liker å spille med de eldre og erfarne.

– Det er artig, men utfordrende. Og når det er utfordende blir det enda artigere. Det artigste er å få til godt spill. Der det tar tid å få poeng og begge sider får godt spill. Det er da det er artig og jeg får adrenalin og det blir tempo, forklarer Nyheim.

Linn Elisabeth Nilsen. Foto: Rune Ottarsen

– Steikanes artig. Det viktigste er at begge lag får til et bra spill, konkluderer Linn Elisabeth Nilsen.

– Og et inkluderende spill, der alle får være med. Det er kjempeviktig, kommenterer Veronika Huseby.

Audun Sivertsen. Foto: Rune Ottarsen

– Det er sosialt, en positiv aktivitet i bygda og god trening, også binder det sammen nabobygdene. Vi gleder oss til høsten og volleyball etter pausen på sommeren. Også er det fint at det er ungdom og eldre, damer og herrer, oppsummerer Audun Sivertsen.

Vegard Johnsen til venstre og Nikolaj Nyheim til høyre. Foto: Rune Ottarsen

– Jeg er ofte på trening, men det er med ungene. Så det er artig å ha en egen aktivitet, selv om det blir mest innimellom. Det er artig å spille og fint å treffe kjentfolk jeg ikke ser til vanlig, forteller Vegard Johnsen.

Veronika Huseby. Foto: Rune Ottarsen

– Det er veldig givende, og godt for sjel og kropp. Dette er noe jeg virkelig brenner for. Også er det veldig sosialt og kjempeartig, forteller Veronika Huseby.

Swing innom for en swingom

Det swinger heftig hos Senja Swingklubb på Grasmyra tirsdagskveldene. En salig blanding av swingmusikk og rock´n´roll gir de riktige rytmene til det kursdeltakerne nettopp har lært.

Her er en god miks av instruksjon og dans, og en god miks av erfarne dansere og nybegynnere.

Robert Hundstad er en av de erfarne og er en trygg partner for de uerfarne, samtidig som han elsker å danse swing.

-Jeg synes det er veldig artig. Det er veldig givende å være her og danse, og veldig god trim. De nye lærer fort og det er fin progresjon, forteller Hundstad.

-Jeg liker å danse. Swing er veldig gøy, og god trim. Jeg føler meg fri. Godt for hele kroppen, også inni, smiler Somjai Siangwilai.

Robert Hundstad og Somjai Siangwilai fant rytmen. Foto: Rune Ottarsen

-Jeg blir i kjempegodt humør, og alle bekymringer fer ut av hodet, og jeg blir gladere, sier Mona Hagensen.

-Jeg har danset swing i mange år, men hadde lyst å lære meg noe nytt og noen nye steg. Dette er kjempetrim, forklarer Per Kyrre Berglund.

Per Kyrre Berglund og Mona Hagensen koser seg på dansegolvet. Foto: Rune Ottarsen

– Det er koselig. Jeg liker å danse, forteller Amporn Sonaya.

– Det er godt å få en rytmisk bevegelse og kjenne at kroppen er med i rytmen, og lære den kroppskontrollen. Utrolig artig å kjenne mestringsfølelsen og kjenne når teknikken stemmer, forklarer Svein Erik Sørensen.

Amporn Sonaya og Svein Erik Sørensen øver på detaljer. Foto: Rune Ottarsen

-Jeg synes det er artig og har hatt lyst å være med lenge. Nå passet det endelig. Det er godt å danse og være i aktivitet, også er det sosialt, sier Ronny Pedersen

Helene Ryvoll og Ronny Pedersen i full swing. Foto: Rune Ottarsen

– Det er artig, så lenge jeg får det til, men jeg blander min gamle swing inn i det nye og da blir det problematisk, forklarer Eva Isaksen.

 

To erfarne dansere: Christoffer Gschib og Eva Isaksen. Foto: Rune Ottarsen
Godt humør og danseglede: Amporn Sonaya og Per Kyrre Berglund. Foto: Rune Ottarsen
Instruktørene Brita Johansen og Leif Simonsen viser hvordan det skal gjøres. Foto: Rune Ottarsen