Category Archives: Oppvekst

Artig for ungan med åpen gymsal

I Vangsvik er det åpen gymsal, for unger i barnehagealder, hver onsdag kl 17.30 til 18.30. Det er populært, og det har vært rundt 20 unger på det meste. Fri lek med foreldrene som hjelpere og støtte. Bilder kan brukes med kreditering.

Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen

Juletrær, frisk luft og arbeidslyst

Juletrær, ved, strøsand og fisk er det aktive unger i Vangsvika selger i løpet av året. Akkurat nå er det sesong for juletrær.

Det er midt på dagen og to timer greit dagslys. To niåringer og en åtteåring grynner seg innover skogen i Vangsvik. Det er nok ikke mange tredje- og fjerdeklassinger som velger skogsarbeid på den første dagen av juleferien. Nå skal de opp og hente to juletrær som er bestilt av folk i bygda.

Konsentrerte sagere. Foto: Rune Ottarsen

– Det er en del her i bygda som er ganske gammel, og ikke kan gå ut i skogen og hente sjøl. Vi gjør det også litt for pengene sin del, opplyser Mathias Hanssen Moe (9).

– Jeg tror ikke det er mange unger som sager juletre og selger, fortsetter han.

– Vi har lyst å tjene penger, og så er det hyggelig for andre, som slipper å gå i skogen og sage sjøl, forteller Birk Nyheim (9).

– Jeg er ikke en som liker å være så veldig mye inne, så jeg synes dette er ganske gøy, sier Marte Hanssen Moe (8).

Marte Hanssen Moe, Mathias Hanssen Moe og Birk Nyheim. Foto: Rune Ottarsen

Klokka er over 12 og fotografen ser at det siste av dagslys er på vei å forsvinne, og har det travelt. Dette enser ikke ungene, som elsker å kaste snø og lete etter fine gjemmesteder. Ute i naturen tenker de ikke effektiv arbeidstid.

– Ute får vi frisk luft, for inne er det så innestengt luft, forteller Marte.

– Det er fint å være ute og ha snøballkrig eller være i skogen, og få en sånn fri følelse, forklarer Mathias.

– Vi sager trær, klatrer i trær, kaster snøball og lager oss et hemmelig sted med greiner, sier Birk.

På vei ned med to juletrær. Foto: Rune Ottarsen

– Det å være inne er ikke like populært?

– Nei, det er ikke så stort å sitte og glane i en skjerm hele tida. Jeg «hæres» ikke å sitte inne framfor en PC, så jeg må ut og være, sier Mathias bestemt.

– Vi får frisk luft, mens det ikke er bra å sitte inne og se masse på skjerm, forteller Birk.

Birk liker det best når det er flere voksne med ut, og de tar seg tid til ekstra kos.

– Jeg synes det er gøy, særlig når vi av og til har bål.

Dagens fangst. Marte Hanssen Moe, Mathias Hanssen Moe og Birk Nyheim. Foto: Rune Ottarsen

Juletrær er ikke det eneste ungene har tjent penger på. Når det er «Handle lokalt-dag» på Nærbutikken, så stiller guttene opp med egen salgsbod med vedsekker og strøsand.

-Vi bruker å koste grus og selge. Vi koster på veien ute i Hamna før kostebilen kommer, og da koster vi 20 sekker grus. Og så selger vi det ved butikken, forteller Mathias.

Mathias Hanssen Moe og Birk Nyheim pleier å selge strøsand og ved på “Handle lokalt dagen” ved Nærbutikken i Vangsvika. Her fra november 2018. Foto: Rune Ottarsen

Ungene elsker også havet og er ivrige fiskere. Noen ganger alene, og andre ganger setter de flyndregarn i lag med faren til Birk.

– I år har jeg og Birk satt ut garn, så vi fisker en del. Vi fikk to kveiter og ei flyndra. Vi er ute med Knut fire-fem ganger i året, men er mest ute alene og fisker, forteller Mathias.

– Det er gøy å fiske, for vi vet aldri hva vi får på kroken når det napper. Av og til får vi storinger, og vet ikke om det er kveite eller en diger torsk. Hvis det er stort, så rykker det skikkelig og er veldig tungt, forklarer Birk.

Marte var også med og satte flyndregarn i sommer.

– Å dra garn var litt spennende, men vi fikk jo nesten ingenting, smiler hun.

Fisken havner på middagsbordet hos de to familiene.

– Hvordan føles det å spise sjølfisket mat?

– Ferskere blir den ikke, smiler Mathias.

– Det er godt, er det korte svaret fra Birk.

Klare til levering. Foto: Rune Ottarsen

– Det å skape endring og utvikling

I sin jobb i PPT følte Elisabeth Rognli at hun var for  langt unna der læringen faktisk skjer. Mentor Nord AS ble løsningen for å hjelpe elever som ikke mestrer den standardiserte læringen i norsk skole.

– Jeg har lyst å jobbe direkte med mennesker, for at dette skal gi mening for meg. Det aller artigste er å se mennesker få trua på seg sjøl igjen; at de kan noe, at de har en verdi. Ofte når de kommer hit, så tenker de ikke det om seg sjøl, for de mestrer ikke det blir målt, og at det ikke er fokus på de positive kvalitetene, men fokus på det de ikke får til, opplyser Rognli.

Én til én undervisningen til Rognli har fokus på hvordan de ulike elevene lærer best.

– Jeg kan gjøre en forskjell for de enkelte, og det er artig når de mestrer. Her kan de lære på en annen måte. Det er for lite fokus i skolen på hvordan vi er skrudd sammen oppe i hodene våre. De må lære å lære. Verken barn, ungdom eller voksne som kommer hit aner hvordan de lærer best, forklarer pedagogen.

Pedagogen har et sterkt ønske om at elevene skal føle mestring, og forstå hvordan de lærer best. Foto: Rune Ottarsen

Gnisten

Og resultatene kommer raskt.

– Det å se den gnisten, at de vil lære, om de er ni år, eller 13, eller 18 år. Alle de gode møtene, de gode klemmene, og smilene når de føler at de har mer kontroll over sitt eget liv.

Rognli sa opp sin faste jobb i Pedagogisk Psykologisk Tjeneste i Midt-Troms. Nå er hun spesialpedagogisk koordinator ved Nordborg skole i Finnsnes. Hun stiftet selskapet Mentor Nord AS, leide lokaler i Finnsnes sentrum, og undervisningen gjøres i hennes fritid.

Rognli forteller at selskapet ikke har større inntjening enn at hun får betalt husleie og en regnskapsfører. Med ni års høyere utdanning har hun en solid kompetanse, og holder også foredrag og kurs.

– Dette er ikke noe stort utbyttefirma. Bakgrunnen for dette firmaet var å komme tettere på folk. Jeg koser meg med én til én undervisning. Jeg får reise over hele landet og holde kurs og foredrag om ting som jeg brenner for.

Elisabeth Rognli tar gjerne imot barn og ungdom som sliter i skolen, i Mentor Nord AS sine lokaler i Finnsnes sentrum. Foto: Rune Ottarsen

Nok til å rope: Alarm!

Det er ett fag som de aller fleste kommer for å få hjelp med.

– Nesten samtlige kommer hit for matematikken. Noen har strøket i videregående. Noen er i ferd med å stryke, og er desperat, mens andre booker undervisning for et helt år, eller noen velger et sommerkurs, som er ment å gi basisferdighetene. Ikke alle skal få fem eller seks, men de skal mestre. Bare det å ha nok ferdigheter til ikke å grue seg for å handle.

Og matematikkproblemene går langt nedover i klassetrinn, og følger elevene ut hele ungdomsskolen, og dette synes Rognli har fått altfor lite oppmerksomhet.

– Cirka 20 prosent av elevene ligger på 4. og 5.trinnsnivå når de går ut av 10. klasse. Det er grunn nok til å rope: Alarm! Men det skjer ikke. Hvis du ikke har lært å lese og skrive ordentlig, så får du som regel hjelp. Hvis du ikke kan klokka eller gangetabellen, eller hvordan deling fungerer, eller vet hvor mye du skal ha igjen i veksel, så kan du gå hele skoleløpet uten å få hjelp, påpeker Rognli bestemt.
Elisabeth Rognli ønsket å jobbe tettere på elevene, og startet Mentor Nord AS. Det får hun gjennom én til én undervisning. Foto: Rune Ottarsen

Selvoppfyllende profeti

Konsekvensene av matematikkvansker blir synlige i yrkeslivet, og privat.

– Det er et enormt handikapp i livet, for vi trenger matematikken til så mye. Det har så mange praktiske konsekvenser, og kjenner på en måte bare til lese- og skrivevansker. Men de som sliter innenfor matematikken hører vi ikke om, uten de som havner i luksusfellen. Det å ikke klare å legge sammen et enkelt regnestykke. Det er absolutt ikke greit. Sommerjobb i butikk, og de gruer seg til at folk skal betale kontant. Det er dumt å ha det slik, og det går ikke over så snart de blir 18 år. Ungdommene har akseptert å være dårlig i matematikk, for det er en selvoppfyllende profeti, siden foreldrene heller ikke fikk til matematikk.

Mestringen de føler hos Mentor Nord fører med seg både smil og tårer.

– Det smilet som kommer med mestring, og for noen kommer tårene, for det ligger mange års frustrasjon. Mange beskriver seg som dum eller idiot, og slik kan vi ikke ha det i Norge. At ungdommer frivillig ønsker å ta sommerkurs i matematikk sier sitt, mener Rognli.

– De legger utfordringen, hjertet eller sårbarheta i hendene mine. For noen er jeg det siste håpet, og jeg må forvalte det tilliten riktig, sier Elisabeth Rognli. Foto: Rune Ottarsen

Gleder seg til lange dager

Siste halvdel av skoleåret 2018/19 har det tært veldig på fritiden til Rognli, og fra og med januar til midten av mai har hun jobbet hver helg.

– Det er artig å se hva som skjer når mestringen kommer. Det er det som gir meg mening, og gjør at jeg gidder å undervise i helgene. Det blir lange dager, men det er kjempeartig, det er kokartig, for det gir meg energi. Det å skape endring og utvikling for mennesker. Det å glede seg til å gå på jobb, det er godt.

Rognli presiserer at hun ikke driver leksehjelp, men kan hjelpe elevene i fagene. Og kan også hjelpe med tips og triks til enkelte barn eller familier.

– Når de kommer hit har de allerede gjort seg sårbar, og jeg er veldig takknemlig for at de vil komme hit. De legger utfordringen, hjertet eller sårbarheta i hendene mine. For noen er jeg det siste håpet, og jeg må forvalte den tilliten riktig. Jeg føler jeg er heldig. Jeg elsker det jeg gjør. At jeg får jobbe så tett på mennesker. Jeg står veldig stødig på føttene i det faglige. Jeg kan utrede. Ikke for å få en merkelapp, men finne ut hvordan jeg kan hjelpe.

Tryggere unger – både i hav og på land

Barn, ungdom og voksne på Husøy har tilgang til 100 våtdrakter, eid av det lokale idrettslaget. Og draktene brukes flittig, både til å hoppe fra kai og båter, dykke og kjøre vannskuter i havna.

– Det er djevelsk artig, flirer Ole Even Johansen (13).

– Hva lærer du av dette?

– Vannvett, først og fremst, og så lærer vi å svømme bedre. Vi tør mer, og klarer mer, blir vant til å være i vann, forklarer Johansen.

Emilie Berntsen og Ole Even Johansen hopper i havet, som de gjør ganske ofte på Husøya. Foto: Rune Ottarsen

– Jeg synes det er fantastisk morsomt. De voksne vet at jeg har kontroll, og at jeg vet hvordan det er å være i havet, forteller Emilie Berntsen (16).

– Vi er heldige som får gjøre dette. Jeg lærer å være tryggere i vannet – hvordan det er å falle overbord og kunne svømme, opplyser Marie Renland (13).

Marie Renland hopper fra fra baugen på “Skreigrunn”, mens Emilie Berntsen og Frida Tøllefsen venter på tur. Foto: Rune Ottarsen

Ungdommene og ungene som var samlet på kaia denne dagen kjørte vannskuter og hoppet fra kai og båt. Etter hvert dukket Jakob Karlsen (26) opp og kjørte vannskuter sammen med ungdommene. Han har satt stor pris på at han fikk være aktiv med lek på havet under oppveksten.

– Det har vært artig, for vi har fått være med på masse, og blir kanskje mer glad i vannet. Vi får kunnskap om hvordan havet er, og får ikke helt sjokk hvis vi faller uti, smiler han.

– Det er artig at ungene ikke blir så skjermet, at de får prøve litt forskjellig, at de begynner tidlig, at de krøkes tidlig. Tror ikke det er mange andre plasser de kan herje nesten fritt fram, slik som her, konkluderer Karlsen.

Jakob Karlsen med imponerende kontroll på sin vannskuter. Foto: Rune Ottarsen

Også foreldrene setter stor pris på mulighetene ungene har i Husøy havn.

– Dette er helt fantastisk! De blir trygge i havet, samtidig som de slipper å kjede seg. De blir tøffere med mye, forteller Silje Våge.

Reglene settes av foreldrene, og det er strenge restriksjoner for de yngre, mens de i ungdomsskolealder får litt friere tøyler.

– Ungene får utfordre seg, og bli trygg i havet. De får hoppe i havet og leke seg med båt og vannskuter. Vi er der og følger med, så det er ingen problemer. De er som fisken i vannet, smiler forelder Knut Marvin Johansen.

– Tror du de har utbytte av denne leken også på landjorda?

-Ja, jeg tror de blir tryggere og får mestringsfølelse. De får prøve seg sjøl og hverandre, og det tar de med seg på land, svarer Johansen kontant.

Jannike og Frida Tøllefsen, Emilie Berntsen, Ole Even Johansen, Marie Renland og Adrian Ottar Johansen elsker å være i havet, og føler seg trygge. Foto: Rune Ottarsen

Hvert år er det fridykkerleir på Husøy. I år ble den arrangert for 15. gang 21. – 25.juni i år med 84 deltakere.

– Vi lærer veldig mye, og vi gjør dette utenom fridykkerleiren også, og snorkler og kjører vannskuter, så vi får mye erfaring, forteller Elias Renland.

-Hva er den viktigste erfaringen?

– Vi lærer sikkerhet ved dykking, så jeg blir veldig bevisst på sikkerhet, men det er mest for artighet at jeg er med på dette, svarer Renland (19).

– Det er artig å møte masse nye folk, sa Isak Meyer Tøllefsen (14)

– Dette er helt naturlig for dere, og ikke noe spesielt?

– Nei, dette er sånn hverdags. Hvis vi har lyst en ettermiddag, så kan vi låne drakt og kjøre vannskuter. Så lenge vi har bensin og penger så kjører vi vannskuter.

Ungdommene på Husøya liker å kjøre vannskuter. Fra venstre: Isak Meyer Tøllefsen, Jørgen Larsen, Elias Renland og Martin Berntsen. Foto: Rune Ottarsen
Emilie Berntsen og Marie Renland i Husøy Havn. Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen