Category Archives: Kunst

ArtiJuli overrasker og engasjerer – igjen

Nok en gang klarer Georg Blichfeldt å skape en utstilling som overrasker og engasjerer. Her er det bare å møte opp og la deg begeistre – ute på Kråkeslottet på Bøvær, Senja. 

Se for deg finmekanikk som er tilkoblet en cello og spiller et bilde. Du klarer ikke? Under ArtiJuli 30.juni til 31.juli har du mulighet til å se avspillingen av et maleri på nært hold. 

Jasper Deville har laget finmekanikken, mens Fraukje Engels er kunstneren bak den store “spilledåsa”. Foto: Rune Ottarsen
En cello, som ved hjelp av finmekanikk spiller et maleri, kan du oppleve under ArtiJuli på Kråkeslottet. Foto: Rune Ottarsen
På oversiden av bildet som spilles vises alle hullene som gjør avspillingen mulig. Fra venstre kunstner Fraukje Engels, Georg Blichfeldt (som hadde ideen), Jasper Deville og besøkende Marthe Frette. Foto: Rune Ottarsen

– Her er helt fantastisk! Jeg var her i tre uker i desember, og da var det totalt mørkt. Og nå er det så mye lys, og så mye varme fra fantastiske folk, så jeg føler meg så velkommen. Det er faktisk helt utrolig. En spesiell plass, forteller kunstner Maja Daniels engasjert.

Det var disse tre ukene i desember som inspirerte Daniels til utstillingen, som har sterke kontraster  mellom mørkt og lyst.

Maja Daniels stiller ut i badstua på Kråkeslottet. Foto: Rune Ottarsen

-Hvordan føler du at kunsten din passer inn her?

– Det må ha en personlig kobling, for det er det som driver meg, og kunsten min forstås veldig bra her. De verdsetter det jeg skaper. Mørket trenger ikke være noe negativt, for det er en del av livet. Det som er helt opplyst er ikke interessant, for det er i skyggene og det som vi ikke helt klarer å se, som er spennende. Dette stedet er fylt både med lys og mørke. Alle kroker, alle rom, uterommet, landskapet, som er mørkt på vinteren og så lyst om sommeren. Jeg blir inspirert, forklarer svensken. 

Beth Marsden foran sitt lange kunstverk ute på brygga. Foto: Rune Ottarsen

Beth Marsden lar ungene sine på 12, åtte og fem år male i bildene sine, og de ferdige kunstverkene kan du se nede på brygga.

To av Beth Marsdens bilder, som har ungene hennes som medkunstnere. Foto: Rune Ottarsen

-Jeg er helt imponert. Det er fantastisk, sier Herbjørg Valvåg etter gått gjennom utstillingen på åpningsdagen.

– Hva er det som imponerer?

– Det mangfoldet, og det at de klarer å få dette til på Kråkeslottet. Og det passer så godt. Det er helt utrolig, for det er så annerledes her nå enn på Kråkeslottfestivalen. Jeg er kjempeimponert, og tror vi kommer hit flere ganger. Først skal vi nyte denne kvelden.

Geir Eidissen og Herbjørg Valvåg lot seg imponere av årets utstilling på ArtiJuli. Foto: Rune Ottarsen

Eilif Henriksens keramikk har fått stor plass i utstillingen. Mer om Henriksens kunst i en egen artikkel.

Georg Blichfeldt ved en del av utstillingen til Eilif Henriksen. Foto: Rune Ottarsen

Og kaféen er åpen hele juli.

Havet, kaka og kaffen. Foto: Rune Ottarsen

Kunstelskeren i havgapet

1.600 besøkende på ArtiJuli to år på rad. En unik kunstfestival på en holme i havgapet – inne i et bygg som er et kunstverk i seg sjøl. (Publisert i Nordlys juli 2018.)

– Vi gjør dette for å skape opplevelser og for å formidle, fordi det viktigste for meg er hva dette betyr for andre. Når jeg sjøl har gode opplevelser av kunst så vil jeg gjerne at andre skal kunne få tilgang på det samme, forteller eieren av Kråkeslottet på Bøvær i Berg kommune på Senja, Georg Blichfeldt.

Georg Blichfeldt foran kunstverk av Knut Fjørtoft, som døde november 2017,  under ArtiJuli 2018. Foto: Rune Ottarsen

Det gamle fiskebruket ble kjøpt og omgjort til et kulturens hus av Ulf Willgohs Knutsen i 1972, og arvet av Georg Blichfeldt i 1996.

– Bygget er kunst i seg sjøl. Det må være en sammenheng i den tilnærmingen som ligger i bygget og den kunsten som vi presenterer her, at det går godt i hop, forteller Blichfeldt.

Georg Blichfeldt med kunst skapt ute på Kråkeslottet vinteren 2018. Foto: Rune Ottarsen

– Det gjelder å finne den kunsten som appellerer og samtidig irriterer sånn passe. Selvsagt servert med en eim av tjære, gode kaker og kokekaffe, smiler han.

Havet, kaka og kaffen. Foto: Rune Ottarsen

ArtiJuli har eksistert siden juli 2011 og nådde en milepæl i 2014 år med over 1.000 besøkende fra første til 31.juli. I 2017 og 2018 var det nesten 1.600 solgte billetter i løpet av den måneden utstillingen var åpen.

Blichfeldt gjør ikke dette alene. Festivalen opplever enorm dugnadsinnsats fra frivillige år etter år. Idealister som er med på å underbygge den spesielle atmosfæren på Kråkeslottet og ArtiJuli.

Film har alltid vært et viktig innslag i ArtiJuli. Foto: Rune Ottarsen

– Hva er det med kunst som appellerer til deg?

-Jeg jobber mye med fornuft, retorikk og argumentasjon, som er mitt felt. Kunsten kan noe mer. Den kan åpne opp for følelser, men kan også uten ord fortelle deg noe du ikke ante. Kunsten kan si det usigelige, svarer Blichfeldt engasjert.

– Første gang et Munch-maleri ble vist var det skandale. Hva var det i bildene som appellerte så sterkt? Hva var det i formspråket og hans måte å hente opp et visuelt inntrykk og fordøye det og få det ut og servere det? Hva var det ved dette som tar oss så sterkt? Det er ikke enkelt å sette ord på, men i dag er vi mange som ser det og blir sterkt berørt av det.

Kråkeslottet juli 2018. Foto: Rune Ottarsen

Sjela i havgapet

Roen har overtaket under årets ArtiJuli på Kråkeslottet. Kunsten er nedskalert og de energiske og spinnville installasjonene er borte. Igjen står kunst som må beskues på detaljnivå. 

Utsnitt av kunst av Henrik Nordahl. Foto: Rune Ottarsen

Under dette årets ArtiJuli ligger kunsten sterkt i detaljene. Du må bruke tida godt, la deg forføre av detaljene og se bildene fra flere vinkler. Det er ikke den spinnville kunsten. Ingen installasjoner. Nedskalert i mengde, men ikke kvalitet. Fargene forfører deg. Detaljene berører deg.

Godbitene er ikke fotografert. De må du oppleve på Kråkeslottet ut juli måned.

Elind Rui Blix sine bilder uten UV-lys. Foto: Rune Ottarsen

– Bildene har sykt fine farger. Jeg har aldri sett nordlys før, men nå kan jeg si at jeg har gjort det, smiler Stine Granly.

– Det var veldig mye kult. Det var overraskende. Ikke helt det jeg hadde forventet, forteller Tone Djønne.

Sjela, kaka og kaffen. Foto: Rune Ottarsen

– Hvordan er det å finne kunst her ute som er mer naturlig å finne i byer som Oslo, Bergen og Trondheim?

– Jeg ble sjokka. Vi går på prosjektledelse innen kunst og dette er noe jeg vil lage en eller annen gang. Der de som ikke får sett så mye kunst får sett. Det er veldig kult og inspirerende, også mye sjel, ja, mye sjel, svarer Tone Djønne engasjert.

Stine Furuly, Vilde Noreng, Tone Djønne og Jenny Noreng. Foto: Rune Ottarsen

Kombinasjonen av kunst og kaker er perfekt. Kakene er kunstverk i seg sjøl, smakfulle og lekre. Kaker og kaffe kan nytes ute. Soldagene på Kråkeslottet er usedvanlig vakre. Søstrene Vilde og Jenny Noreng bare må innom ArtiJuli. Det er Vilde Noreng som har med seg studievenninene Stine Furuly og Tone Djønne. 

– Dette er jenter jeg møtte i Oslo som jeg var så heldig å få med meg opp hit. Jeg tenkte at de må få se det som er fint på Senja. Bøvær er det fineste stedet, og Kråkeslottet er det kuleste huset og da passer det ypperlig at det er festival også, forklarer Vilde Noreng smilende.

Slottsforvalter Georg Blichfeldt viser fram kunsten til Filip van Kerkhoven. Foto: Rune Ottarsen

– En belgisk kunstner som kom for å skrive, men som bare måtte male da han opplevde lyset og været, det var mye vær den perioden med vekslende lys. Den svarte veggen som bygde seg opp her ute med sola på den andre sida. Lyset får en helt annen karakter i slikt vær og blir mye sterkere når det får noe å stå opp i mot på et annet vis enn når himmelen er klar, forteller Georg Blichfeldt om bildene til Filip van Kerkhoven. 

Den gode samtalen. Sommernaboene Allan Hutchinson og Georg Blichfeldt. Foto: Rune Ottarsen

Animasjonsfilmene som snurrer og går i filmrommet ute på kaia må bare oppleves. Der kan du se den nye kortfilmen “The Fisherwoman” av Augustin Rebetez og den prisbelønte “How do You like my Hair” av Emilie Blichfeldt.

Film. En scene fra “The Fisherwoman.” Foto: Rune Ottarsen
Kafeen er åpen. Foto: Rune Ottarsen

 

 

 

 

 

 

Heim i påsken: Kine Yvonne Kjær

Med latter og sprudlende positivitet inntar Kine Yvonne Kjær Trollvika, Senja og Bardu i påsken. Det er like før høysesongen starter for kunsneren og musikeren. 

– Frilanslivet er veldig uforutsigbart, men veldig artig. Starten på året er bestandig litt treg, så da bruker jeg tida til å gjøre egne prosjekter og skrive litt musikk, tegne ting jeg har lyst til, som ikke er på oppdrag, forklarer Kine Yvonne Kjær, bosatt i Tromsø, oppvokst i Trollvika ved Finnsnes.

Kine Yvonne Kjær. Foto: Rune Ottarsen

– Det bruker å ta seg opp mot sommeren med bestillinger av tegninger og spillinger. Jeg prøver å nyte denne tida, for jeg vet at siste halvdelen av året blir travel. Jeg nyter at det er rolig påske, smiler hun. 

For Kjær gir påsken mulige gjensyn med venninnene fra oppveksten i Trollvika. Tirsdag ble det nesten topptur i Kaperdalen, men sikten ødela.

– Det er veldig, veldig koselig. Vi er et gjeng på åtte fra Trollvika som har hengt sammen, noen fra barnehagen og resten fra barneskolen. Nostalgisk å komme heim. Litt sånn at vi blir unga igjen, flirer hun hjertelig.

Kine Yvonne Kjær med snøfangeren Selma. Foto: Rune Ottarsen

Produktiviteten og kreativiteten er stor, selv om det fra nyttår til ut april er mange blanke sider i ordrebøkene.

– Jeg arbeider med ei utstilling. Det synes jeg er kjempeartig. Jeg gleder meg.  Det blir spennende. Lenge siden jeg har hatt utstilling, forklarer kunstneren, uten at tid og sted er bestemt.

Video av Kine Yvonne Kjær i kreativ prosess: https://www.facebook.com/kine.berntsen/videos/vb.891775166/10158274739995167/?type=3&theater

Musikeren Kine har kun vært i låtskriverfase etter nyttår, men sammen med Julie Alapnes Normann i Robaat er det absolutt ting på gang. For eksempel ligger det plateinnspilling på vent.

– Jeg og Julie skulle vært i studio med nytt materiale, men det ble utsatt. Det er sånn det er i frilansyrket. Noen er kjempeflink på å sette toårsplaner, men jeg er ikke sånn, flirer Kjær.

Video Robaat:

https://www.youtube.com/watch?v=MK133tJ028w

 

Ung kultur i vakuum

En viktig og kreativ møteplass er i et vakuum – og det er så unødvendig. 

Skolene har enorme muligheter som ikke utnyttes godt nok – langt fra godt nok. Det finnes en felles arena i hver kommune hvor elever og lærere kan inspirere hverandre og utvikle kreative evner og tankeganger. Dessverre ligger muligheten nesten brakk og eksisterer i et vakum – utenfor skolen. Hvorfor arbeides det ikke systematisk i de praktisk estetiske fagene mot Ung Kultur Møtes (UKM)?

Fra UKM-utstillingen i Berg kommune. Foto: Kyrre Aak Toresen, Berg Montessoriskole.

Barn og ungdom må skyves i riktig retning. Kreativitet har elevene i massevis. UKM er en kjempemulighet for å skape et møtepunkt. Et møtepunkt som viser kommunene og skolene på sitt mest kreative. Hvorfor utnytter ikke skolene dette årlige utstillingsvinduet for scenekunst og billedkunst? Hvorfor er UKM i et vakuum?

Fra UKM-utstillingen i Berg kommune. Foto: Angelica Dagsland, Berg Montessoriskole.

UKM burde vært et klart og tydelig mål for alle skoler. Dagens skole er en målskole med klare og definerte mål, så hvorfor utnyttes ikke mulighten til å jobbe mot et utstillingsmål og et scenemål. Elevene er med på mye spennende, så lenge de inspireres og ledes. Inspirering, veiledning og motivering bør være en sentral oppgave for skolene.

Fra UKM-utstillingen i Berg kommune. Foto: Angus Bønes, Berg Montessoriskole.

Storfjord kommune med 1890 innbyggere hadde 180 påmeldte til årets UKM. Den lille kommunen i Lyngenfjorden har hatt et stort antall deltakere gjennom mange år. Hvordan får de til? Svaret er at skolene er sterkt involvert og har vært det i årevis. Sammenlignet med Storfjord blir deltakertallene i Tromsø og Lenvik små. Tromsø med 75.000 innbyggere hadde 184 påmeldte. Lenvik kommune med 11.700 innbyggere hadde 80 deltakere, åtte med kunst.

Naturen står for skjønnheten. Det er bare å finne det gode perspektivet. Foto: Simon Pedersen, Berg Montessoriskole.

UKM kan bli en stor kulturbegivenhet for skoler, bygder og kommuner. Så hvorfor ikke omfavne mulighetene og skapergleden. Det må jo være en drøm for en musikklærer og en lærer i kunst og håndverk å ha UKM som mål. Sammen med elevene kan det skapes gode produkter som kvalitetssikres for utstilling og scene. UKM kan jobbes fram som en viktig del av året, en viktig sosial og kreativ møteplass. Ungene kan ikke gjøre dette alene. De må dras med, inviteres med og involveres.

Faded. Lek med bevegelse og lukkertid. Skal representere Berg kommune under UKM Troms. Foto: 5.-10.klasse, Berg Montessoriskole.

Skolene og lærerne tar dessverre tydelig avstand til UKM. Det skal være opp til elevene sjøl å melde seg på UKM, og det er der det skjærer seg. Selvfølgelig ønsker vi at elevene skal ordne alt sjøl, men det er ikke kultur for det. Det er ikke innarbeidet. Hvem er det som må sørge for at det skjer? Det er i utgangspunktet lærernes ansvar. Men, likevel. Er det ikke lærerne som skal gi elever utfordringer, så kreativitet, skape selvtillit, mestringsfølelse og sosial kompetanse? Joda, det krever arbeid og tålmodighet, men gir en kjempegevinst i form av trygge unger som har mestret, og vunnet personlige seiere.

Fra UKM-utstillingen i Berg kommune. Foto: Edwind Meyer Johansen, Berg Montessoriskole.

Mine elever i kunst og håndverk i femte til tiende klasse ved Berg Montessoriskole har vært utfordret på kreativitet og kunstnerisk blikk. Dette må trenes, og det skjer kun gjennom at de får utfolde seg ganske fritt innenfor tydelige rammer og forventninger. Tema og teknikk kan være forutbestemt, men innenfor de rammene kommer det mye spennende. Og av alt dette spennende plukket vi ut bilder og tegninger som ble en stor utstilling under UKM i Berg.

Mellom- og ungdomstrinn ved Berg Montessoriskole. Alle deltok på årets UKM i Berg kommune. Foto: Rune Ottarsen

Det samme har jeg gjort ved andre skoler. Samarbeidet med elevene skapte solide UKM-utstillinger. De samme skolene hadde i år null deltakelse med kunst. Dette viser at deltakelsen er avhengig av at noen hjelper elevene med produkter som vil passe i UKM, og at en lærer eller annen kontaktperson må melde på elevene. De gjør det ikke av seg selv. Sett påmeldingen i system. Barn er utrolig kreative, men de vet sjelden om det. Kreativitet hos barn er fascinerende å hente fram, og det er inspirerende å se den stoltheten de har til sitt kunstneriske produkt. Utnytt mulighetene!

Naturen inspirerer elevene ved Berg Montessoriskole. Foto: Rune Ottarsen

Talent, kreativitet og engasjement

Like spennende hvert år. Nye fjes – gamle kjente. Nye talenter – erfarne artister. UKM-sesongen er igang og Bardu var først ut. 

Ung Kultur Møtes (UKM) er Norges absolutt største framvisningsmulighet for ungdommelig talent, kreativitet og engasjement. Modige unge flotte kulturmennesker som har funnet en scene og tør å vise fram seg selv og sin kunst.

Lars Gaute Steien og Stine Maren Steien. Foto: Rune Ottarsen

ALA Samfunnshus i Bardu oser av kultur og musikk. Det er få år siden Violet Road stod på samme scene. Dette har vært hjemmet til festivalen Rock & Kor. Det er i dette huset Musikkforeningen i Bardu har sitt virke. En viktig scene som denne gangen knirket forsiktig under føttene til flere uerfarne enn erfarne utøvere.

For det gikk ikke knirkefritt. Unge stemmer sviktet lett innimellom, sure toner blandet seg inn i fine framføringer og pulsen dunket hardt hos nervøse vokalister. Nå er de én erfaring rikere. Kun to nummer med playback viser at det jobbes godt på instrumentsiden i Bardu Kulturskole.

Deltakerne. Foto: Rune Ottarsen

Kunsttalentet Lillian Anderssen (18) har deltatt på landsmønstringen i UKM tre år på rad, i fjor også på scenen. UKM er viktig for henne og en årlig begivenhet hun ikke vil gå glipp av.

– UKM har blitt en fast del av året og har vært et høydepunkt lenge og da må jeg bare utnytte denne muligheten inntil jeg er for gammel, forklarer Anderssen.

Etter år med UKM og andre opptredener har hun et roligere forhold til å delta.

– Jeg husker da jeg var liten, og ser de som er små nå er smånervøse, som jeg var, før de skal på scenen. For meg er det ikke så alvorlig lenger, men fortsatt veldig fint, smiler hun.

Lillian Anderssen med “He was my Moon”. Foto: Rune Ottarsen

Også denne gangen deltok hun både på scene og med kunst. Hennes egenskrevne pianoballade “At Eighteen I Knew” ble vakkert sunget og kunstverket “He was my Moon” fikk fortjent oppmerksomhet.

– Det er en vanlig frase i det engelske språket å si “He was my moon”, og da tenkte jeg å gjøre det slik bokstavelig talt.

Stine Maren Steien, Marie Kristensen og Lars Gaute Steien. Foto: Rune Ottarsen

Stine Maren Steien (21) har 10 fylkesmønstringer bak seg og kom hjem for å synge på brorens egenkomponerte “I don´t want You to Stay”.

– Det er veldig gøy, litt rart og litt nostalgi siden jeg ikke har vært med på flere år. Han har et stort talent for komposisjon, så hvis han fortsetter å jobbe hardt tror jeg han kan nå dit han vil, smiler storesøster stolt.

– Hun er flink og fin å jobbe med. Det er fint å ha ei å dele interessen med, fordi jeg lager mye musikk alene og fint å samarbeide med noen, forklarer Lars Gaute Steien (16).

I april blir de to å ses og høres i Kulturhuset Finnsnes under fylkesmønstringen i UKM 21. – 23.april. De tok også publikumsprisen for sceniske innslag.

– Det blir rått. Vi kommer til å lage god stemning og alle kommer til å holde takta med foten, smiler 16-åringen.

Tor Helge Simonsen. Foto: Rune Ottarsen

Marie Kristensen (16), vokal, og Tor Helge Simonsen (18), piano, gikk videre til Finnsnes med “Read all about it” av Emeli Sandé. Første gang for Kristensen, mens Simonsen har deltatt flere ganger på fylkesmønstringen som gitarist for Stine Maren Steien og The Bandbuddies.

Cecilie Simonsen med “Bridge over Pond of Water Lillies”. Foto: Rune Ottarsen

Cecilie Simonsen (16) gikk videre med “Bridge over a Pond of Water Lillies” sammen med Maria Fredheim (11) med  “Spillende Maria”. Publikumsprisen delte Simonsen med Frøya Sol Håkonsen (19) og “De elskende”.

Maleriet til Cecilie Simonsen er en flott kopi av Claude Monet sitt bilde med samme navn.

– Ekstremt høyt nivå med skikkelig mange flinke utøvere og hadde ikke forventet å gå videre, smiler Simonsen.

Maria Fredheim med “Spillende Maria”. Foto: Rune Ottarsen
“De elskende” av Frøya Sol Håkonsen.