Category Archives: Helse

Sjelden metode – alene i Troms og Finnmark

Päivi Vasshaug ville gjøre noe nytt. Nå satser hun på en behandlingsform hun er alene om i Troms og Finnmark.

I tre uker har Päivi Vasshaug på Stonglandseidet på Sør-Senja gitt kunder behandlingsformen Taktil Stimulering.

Lyset i rommet er dempet, og kun behagelig musikk høres. Hun står bøyd over kunden. Hele kroppen til Vasshaug er med i de strykende bevegelser. Hun beveger seg forsiktig fra område til område.

– Det er hele meg som jobber, ikke bare hendene og fingrene mine, men hele kroppen min. Bevegelsene mine komme innenfra, fra hele meg. Det er som en dans med er koreografi for kroppen, som må følges veldig nøye, forklarer Vasshaug.

Foto: Rune Ottarsen

Kroppsdel etter kroppsdel får den forsiktige behandlingen. Bevegelsene er veldig strukturert, må gjøres i en viss rekkefølge og følger bestemte mønstre.

– Det er veldig myk berøring med hele håndflaten, men uten å nå ned til musklene, og jeg stryker veldig lett. Når jeg behandler fingre og tær, så bruker jeg bare fingre. Behandlingen kan selvfølgelig tilpasses til hver enkelt sine behov, slik at kundene kan si ifra om det er plasser på kroppen de ikke ønsker at jeg skal ta på, forteller hun.

Positiv menneskelig berøring øker mengden av lykkehormonet oksytocin og minsker mengden av stresshormonet kortisol, og det er prinsippet bak Taktil Stimulering.

– Metoden passer for alle – ikke bare for de med helseproblemer. Alle som ønsker avslapning og redusere stress, og for de som ønsker tid bare til seg sjøl, så er det helt perfekt, sier Vasshaug.

Foto: Rune Ottarsen

Svenske Gunilla Birkestad utviklet metoden fra 1984, og 1990 startet hun skole for Taktil Stimulering og utdannet berøringspedagoger, taktilterapeuter og lærere. Den eneste skolen for denne utdanningen i Norge er i Bergen. Vasshaug var på et tre måneders kurs fra september. Første desember åpnet hun kontor i det gamle bankbygget til Sparebank1 Nord-Norge på Stonglandseidet. Pågangen har vært god og tilbakemeldingene positive.

– Nå i vår skjønte jeg at jeg måtte endre noe i livet mitt, men var ikke klar over hva jeg burde endre. Jeg ville jobbe for meg sjøl og med mennesker. Jeg googlet og googlet, og da jeg fant Taktil Stimulering, da visste jeg at det er det jeg skal gjøre. Jeg hadde aldri hørt om det før, men metoden traff meg. Jeg vil berøre og skape en god følelse for mennesker. Alle har vært veldig fornøyde og føler seg helt avslappet. Jeg har fått bare positive tilbakemeldinger, forteller Vasshaug.

Foto: Rune Ottarsen

– Du får mye tilbake sjøl?

Ja, det får jeg faktisk, for mine berøringsreseptorer åpner seg, så det skjer noe med meg også, svarer hun smilende.

I januar har hun tenkt å ta kontakt med ledelsen innen helse og omsorg i Senja kommune, for å introdusere metoden til bruk på sykehjem, på utviklingshemmede og pasienter innen psykiatrien. Hun viser til rapporter i Sverige og i Sør-Norge, som viser gode resultater.

– Undersøkelser har gode resultater, spesielt i demensomsorg, der de har funnet at i de avdelinger de har brukt taktil stimulering, så har de tatt ned bruken av beroligende medisiner, forteller Vasshaug.

Foto: Rune Ottarsen

Av de elleve som var på samme kurs som Vassahug, var det seks ansatte fra Bærum kommune. Selv om taktil stimulering brukes en del sør i landet, er det ikke en offentlig godkjent behandling.

Taktil stimulering går ikke under alternativ behandling i Norge, men går heller ikke under helsebehandling, så legene kan ikke henvise til taktil stimulering, selv om metoden blir brukt på sykehjem og med utviklingshemmede

– I Sverige er de kommet lenger, og der kan legene henvise til Taktil Stimulering, og de bruker det på psykiatriske sykehus, mot angst og depresjon, opplyser hun.

Foto: Rune Ottarsen

Vasshaug har sagt opp sin faste stilling som helsesykepleier og satser fullt og helt på denne praksisen. Etter å ha betalt utdanning, overnatting, flyreiser så er det mye penger som skal tilbake på konto.

– Det er ei tøff satsing?

– Det er verdt det, selv om det er usikkert om jeg får nok kunder til å leve av det, men føler allerede nå at det er verdt det, svarer Päivi Vasshaug kontant.

Aksjonerte mot nedleggelse av ambulansebåten

Sør-Senja er avhengig av ambulansebåten fra Harstad. Sammen med Sør-Troms-øyene markerte Tranøyfolket søndag ettermiddag at de er motstander av UNNs nedleggingsplaner. Sju anløp fikk besøk aksjonsgruppa, som filmet alle fakkeltogene.

I Skrolsvik var det rundt 150 mennesker som viste at de ønsker å beholde ambulansetilbudet. Med en reisevei på 20 minutter over havet til Harstad er det forståelig.

– Det er kort tid over sjøen til Harstad. Båten er viktig, fordi det skaper trygghet, og tar de bort ambulansebåten skapes det enorm utrygghet. Sykehjemmet og folk på Sør-Senja bruker ambulansebåten. Styret i UNN må tenke seg om, fordi de svekker beredskapen, og reversere det de tenker å gjøre, sier Birgit Andreassen.

Mange møtte opp for å markere at de ønsket å beholde ambulansebpåten fra Harstad.           Foto: Rune Ottarsen

– Vi skal jobbe for beredskapen innenfor helse og transport til sykehusene. Det er viktig å ha kortest mulig tid – responstida må være så kort som mulig, poengterer Martin Arne Jensen.

Fakler i mørket er godt redskap for å markere og demonstrere. Foto: Rune Ottarsen

– Dette er en så viktig sak, at vi må støtte opp. Vi er alle avhengig av ambulansesystemet, enten til sjøs, i lufta eller på veien. Myndighetene må ta dette på alvor, presiserer Gunn Langaas.

– Vi må sikre en trygg helse for folk som bor her. Selv har jeg hytte her, men tenker mest på de fastboende, forteller Liv Halldis Sandvik.

– Jeg er her for å protestere mot en veldig, veldig dårlig avgjørelse. Jeg ønsker at den skal reverseres, forklarer Einar Svendsby.

Aksjonsgruppa som besøkte de berørte øyene hadde med kamerateam. Foto: Rune Ottarsen

– Vi markerer misnøye mot at de skal legge ned noe som fungerer, forteller Tor Iver Benjaminsen.

– Det er kjempeviktig å markere at vi er sterkt uenig i at ambulansebåtene og den beredskapen som er i øyriket skal forvitres på en sånn måte, sier ordfører i Tranøy, Jan Fredrik Jenssen.

– Et nyttig verktøy

– Det er et nyttig og veldig godt verktøy. Det er greit å ha oversikten. Vi slipper ekstra arbeid og ekstra utgifter, forteller Egil Hofsøy. 

Fostertelling med ultralyd sørger for at bonden får vite hvor mange lam sauene får, slik at de kan sortere i grupper etter hvor mange lam de får. 

– Vi får oversikt over hvem som har tatt lam og hvor mange lam de har, slik at vi kan forberede foring til dyrene, forteller sauebonde Egil Hofsøy.

– Så tilpasser de fór de etter hvor mye mat sauen trenger. Dess flere lam dess kraftigere fór, utdyper veterinær Børre Ertzaas. 

Børre Ertzaas og neste sau i køen følger nøye med på skjermen. Foto: Rune Ottarsen

– Tre lam tar mye plass og da må du øke med konsentrert fór. Da vil fødselsvekta bli større. Når du fórer sauen riktig får du tre jevnstore lam istedet for to store og ett lite, og alle blir mer levedyktig. For bonden er det stor besparelse både i arbeid og penger, forklarer veterinæren videre.

Egil Hofsøy sørger for orden i køen. Foto: Rune Ottarsen

– Så vet vi hvis noen får flere lam enn de greier med og hvis en skal lamme like etter som skal ha bare ett lam, så kan vi få dem å ta til seg de som nær sagt er overskuddslam, forklarer Hofsøy.

– Spesielt viktig i lamminga er de som får ett lam. De har en veldig sterk morsfølelse og vil gjerne ha andre sine lam. Når vannet går kan bonden gi den ett lam, slik at den blir forstermor. De får altså et fremmed lam før de får sitt eget. Da aksepterer de sitt eget lettere, utdyper Ertzaas. 

Børre Ertzaas har med et eget avlukke for sauene, slik at han får gjennomført ultralyd. Foto: Rune Ottarsen

Og ved lamming på natta så vet bonden hvor mange lam som kommer og kan gå å legge seg og slipper å vente på at det kanskje kommer flere.

Børre Ertzaas reiser rundt i Nord-Norge, Trøndelag og på Vestlandet i hektiske to måneder fra midten av januar til midten av mars.

Foto: Rune Ottarsen

Gårdsbesøk på sykehjemmet

Smil, glede og barnlige hyl fra godt voksne er like herlig som barnelatter. 

Noen dager blir så utrolig mye finere enn andre. Denne dagen kommer til å sitte i kroppen lenge. Dyrebesøk på Tranøy Sykehjem på Stonglandseidet gjorde godt for alle som var tilstede. 

Et hjertelig møte mellom geit og Else Nybrott. Rosita Nyheim bak. Foto: Rune Ottarsen

Å se gleden i øynene. Å se hvordan gamle hender strekker seg for kose med dyrene. Å høre gledeshyl når en ponni stikker hodet bort og hilser. Hjertelige møter.

Rosita Nyheim med ponnien Missy hilser på Else Nybrott, som svarer med et hjertelig gledeshyl. Aktivitør Linn Elisabeth Nilsen er like fornøyd. Foto: Rune Ottarsen

En fantastisk flott dag og et blinkskudd fra Rosita Nyheim og Knut Andreassen som kom med dyrene fra Vangsvik for å gi beboerne en spesiell dag.

– Kjempeflott! Jeg er dyregal, og det har jeg vært bestandig. Jeg er så glad i dyr. Det er så flott å være her ute, fortalte Torgunn Finjord. 

En strålende fornøyd Torgunn Finjord. Foto: Rune Ottarsen

Sammen med de andre beboerne på Tranøy Sykehjem fikk de besøk fra Brennlia Gård i form av en ponni, tre geiter tre høner og en hane.

– Det er jo kjempetøft! Du lever deg inn i den gamle tida, slik det var før, stråler Ruth Pettersen.

Ruth Pettersen var ivrig å kose med dyrene. Foto: Rune Ottarsen

– Jeg synes det er artig. Et lite avbrekk fra det vanlige vi har innpå her. Vi lever lenge på det her, smiler Pettersen.

En høne og en hane la seg fint til rette i hvert sitt fange. De unge geitene hoppet, spratt og stanget hverandre lekent. Joda, livet med dyr har mer verdi enn uten.

– Det er helt spesielt. Du får ei forkjærlighet for dem, særlig når du steller dem, forklarer Pettersen.

Herlig sameksistens utenfor sykehjemmet. Foto: Rune Ottarsen

– Innvendig er dyrene akkurat som oss, på en måte. De ser, føler og forstår. De føler hvis man ikke er glad i dem, og føler det hvis man er glad i dem, forklarer Finjord.

– Jeg savner den tida med dyr. Ungene brukte å si det: Det er så artig med deg mamma, for du kommer heim med dyr uten at vi har spurt og mast, flirer hun hjertelig.

En flott dag for beboerne. Foto: Rune Ottarsen

Etter hvert ble det ganske mange ute ved plenen og bålpanna, og sykepleiere, hjelpepleiere og assistenter var like ivrige som pasienetene.

Aktivitør i Tranøy Kommune, Linn Elisabeth Nilsen, satte stor pris på iniativet fra dyreeier Rosita Nyheim.

– Et kjempeinitiativ for å få de eldre ut og gi dem en bedre hverdag. Ikke bare sitte inne. De blir jo kjempelykkelig bare av det å komme ut, forteller Nilsen.

Gudrun Solbø i nærkontakt. Foto: Rune Ottarsen

At besøket har effekt langt utover selve besøket bekrefter hun gjerne.

– Dyr er trivsel, og sikkert en trygghet, siden de har vært unge og hatt dyr. Så dette er en trygg og kjent hverdag for dem. Vi merker at de blir roligere av å være sammen med dyr. Jeg tror dette har ei god virkning på dem, forklarer Nilsen.

Foto: Rune Ottarsen