Category Archives: Gründer

Gründerånd skapt av gode forbilder og godt samhold

Rolf Bjørnar Tøllefsen (52) fra Husøy er fiskebåtreder og snart hotelleier. Gode forbilder og et trygt miljø med sterkt samhold er sterke faktorer til at han tør å satse.

– Mine store forbilder fra oppveksten er, uten tvil, faren min og onkelen min. De er to av pionerene på Husøya. De har drevet med mye og har sett hele utviklingen; fra det var ingenting og til det Husøya er i dag. Pappa er 82 år og fremdeles i full vigør i traktor og gravemaskin, forteller Rolf Bjørnar Tøllefsen.

Tøllefsen snakker om faren sin med stor varme og takknemlighet.

– Pappa har stått meg utrolig nær i alle år, og fortsatt er han den beste kompisen jeg har. Det er ikke én juleferie, påskeferie, sommerferie at vi ikke har han med oss, og det er en glede å ha ham med, både for oss voksne og ungene, smiler 52-åringen.

Far og sønn Rolf Asbjørn og Rolf Bjørnar Tøllefsen er også bestevenner.

Faren og onkelen var innom fiskeri, minkfarm, torskeoppdrett og lastebiler, før de endte opp i fiskebåt igjen.

– De arbeidet døgnet rundt, og det er vel den greia både jeg, min bror og mine fetterer har fått i oss; at arbeid er det som er livet, og vi er glad i å arbeide, og jeg snakker ikke ni til fire-jobb, men som sønnen min sier: Pappa du er på twentyfour/seven – three, six, five, flirer Tøllefsen.

Rolf Bjørnar Tøllefsen og Husøy. Foto: Rune Ottarsen

Husøy er ei ung bygd. Fiskemottaket til Brødrene Karlsen ble etablert i 1936 og tilflytterne de nærmeste to tiårene kom fra nærliggende steder, som Trælvika, Øyfjordvær, Breivika og «fastlandssida» Senja. Faren Rolf Asbjørn Tøllefsen og onkelen Hallvard Tøllefsen kom fra Trælvika i 1947.

– Det var nok ei spennende tid den tida de flyttet hit. Fem bygder kom sammen, og det gjorde nok noe med folket og øya. Vi pleier å si at Husøya går i takt. Vi kan ha våre uenigheter, men vi ordner opp. Vi har ikke stridigheter, og faren min sier at det aldri har vært stridigheter. Her krangler ikke naboene, slik som andre steder, der de driver og gjerder inn, for her er ikke gjerder, påpeker Tøllefsen.

– Her er ikke plass til gjerder.

– Nei, og nettopp det er nok forklaringen. Alle fikk hver sin lille tomt av Brødrene Karlsen, for å bygge huset sitt. Vi har aldri eid jord, og jord er en av årsakene til strid i verden. Vi har fått hver vår lille flekk, og den må vi bare være fornøyd med, og det er nok ei forklaring på hvorfor vi har det så fredelig.

Det er tett mellom husene på Husøya. Foto: Rune Ottarsen

– Her er ei enorm dugnadsånd, her er mange lag og foreninger, og når vi står utad i stormer, så står hele øya bak. Og det gir en god følelse for saken vi kjemper for, sier han.

Husøy har, ifølge Tøllefsen, 18 nasjonaliteter bosatt. Også de integreres i lokalt tankesett og ånd.

– Vi har arbeidet med å tilpasse dem den ånden som vi har, og spesielt dugnadsånden. Og det har vi lykkes med, og de stiller opp, forteller husøyværingen.

Brødrene Karlsen AS med nytt og moderne anlegg og en stor fiskeflåte viser den positive utviklingen på Husøya. Foto: Rune Ottarsen

Utbyggingen av Brødrene Karlsen og flere nye fiskebåter har skapt positive ringvirkninger på den lille øya. I tillegg vil det komme arbeidsplasser i forbindelse med hotellet som er planlagt på Senja-sida. Kontrasten til situasjonen for 20 år siden er stor.

– Vi hadde en veldig smal flåte på ´90-tallet, og nå er vi Senjas største fiskerihavn. Jeg tror Husøya går gode tider i møte, for det er fiskeri vi lever av. Det er viktig å være i et miljø der vi både konkurrerer og har det artig i lag, forteller rederen.

Nye hustomter står klare. Foto: Rune Ottarsen

Det er lagt til rette for flere boligtomter på den tettbygde øya, Tøllefsen har tro på at utviklingen fortsetter. På slutten av 1990-tallet bodde det såvidt over 200 mennesker, mens de offisielle tallene fra januar 2019 er 311.

– Vi har et hårete mål om å bli mellom fire – og fem hundre mennesker her, og det blir vi, hvis vi bare klarer å ha boliger. Vi har økt med 100 mennesker fra ´90-tallet, så 100 til det skal vi klare, sier han skråsikkert.

Foto: Rune Ottarsen

Sjelden metode – alene i Troms og Finnmark

Päivi Vasshaug ville gjøre noe nytt. Nå satser hun på en behandlingsform hun er alene om i Troms og Finnmark.

I tre uker har Päivi Vasshaug på Stonglandseidet på Sør-Senja gitt kunder behandlingsformen Taktil Stimulering.

Lyset i rommet er dempet, og kun behagelig musikk høres. Hun står bøyd over kunden. Hele kroppen til Vasshaug er med i de strykende bevegelser. Hun beveger seg forsiktig fra område til område.

– Det er hele meg som jobber, ikke bare hendene og fingrene mine, men hele kroppen min. Bevegelsene mine komme innenfra, fra hele meg. Det er som en dans med er koreografi for kroppen, som må følges veldig nøye, forklarer Vasshaug.

Foto: Rune Ottarsen

Kroppsdel etter kroppsdel får den forsiktige behandlingen. Bevegelsene er veldig strukturert, må gjøres i en viss rekkefølge og følger bestemte mønstre.

– Det er veldig myk berøring med hele håndflaten, men uten å nå ned til musklene, og jeg stryker veldig lett. Når jeg behandler fingre og tær, så bruker jeg bare fingre. Behandlingen kan selvfølgelig tilpasses til hver enkelt sine behov, slik at kundene kan si ifra om det er plasser på kroppen de ikke ønsker at jeg skal ta på, forteller hun.

Positiv menneskelig berøring øker mengden av lykkehormonet oksytocin og minsker mengden av stresshormonet kortisol, og det er prinsippet bak Taktil Stimulering.

– Metoden passer for alle – ikke bare for de med helseproblemer. Alle som ønsker avslapning og redusere stress, og for de som ønsker tid bare til seg sjøl, så er det helt perfekt, sier Vasshaug.

Foto: Rune Ottarsen

Svenske Gunilla Birkestad utviklet metoden fra 1984, og 1990 startet hun skole for Taktil Stimulering og utdannet berøringspedagoger, taktilterapeuter og lærere. Den eneste skolen for denne utdanningen i Norge er i Bergen. Vasshaug var på et tre måneders kurs fra september. Første desember åpnet hun kontor i det gamle bankbygget til Sparebank1 Nord-Norge på Stonglandseidet. Pågangen har vært god og tilbakemeldingene positive.

– Nå i vår skjønte jeg at jeg måtte endre noe i livet mitt, men var ikke klar over hva jeg burde endre. Jeg ville jobbe for meg sjøl og med mennesker. Jeg googlet og googlet, og da jeg fant Taktil Stimulering, da visste jeg at det er det jeg skal gjøre. Jeg hadde aldri hørt om det før, men metoden traff meg. Jeg vil berøre og skape en god følelse for mennesker. Alle har vært veldig fornøyde og føler seg helt avslappet. Jeg har fått bare positive tilbakemeldinger, forteller Vasshaug.

Foto: Rune Ottarsen

– Du får mye tilbake sjøl?

Ja, det får jeg faktisk, for mine berøringsreseptorer åpner seg, så det skjer noe med meg også, svarer hun smilende.

I januar har hun tenkt å ta kontakt med ledelsen innen helse og omsorg i Senja kommune, for å introdusere metoden til bruk på sykehjem, på utviklingshemmede og pasienter innen psykiatrien. Hun viser til rapporter i Sverige og i Sør-Norge, som viser gode resultater.

– Undersøkelser har gode resultater, spesielt i demensomsorg, der de har funnet at i de avdelinger de har brukt taktil stimulering, så har de tatt ned bruken av beroligende medisiner, forteller Vasshaug.

Foto: Rune Ottarsen

Av de elleve som var på samme kurs som Vassahug, var det seks ansatte fra Bærum kommune. Selv om taktil stimulering brukes en del sør i landet, er det ikke en offentlig godkjent behandling.

Taktil stimulering går ikke under alternativ behandling i Norge, men går heller ikke under helsebehandling, så legene kan ikke henvise til taktil stimulering, selv om metoden blir brukt på sykehjem og med utviklingshemmede

– I Sverige er de kommet lenger, og der kan legene henvise til Taktil Stimulering, og de bruker det på psykiatriske sykehus, mot angst og depresjon, opplyser hun.

Foto: Rune Ottarsen

Vasshaug har sagt opp sin faste stilling som helsesykepleier og satser fullt og helt på denne praksisen. Etter å ha betalt utdanning, overnatting, flyreiser så er det mye penger som skal tilbake på konto.

– Det er ei tøff satsing?

– Det er verdt det, selv om det er usikkert om jeg får nok kunder til å leve av det, men føler allerede nå at det er verdt det, svarer Päivi Vasshaug kontant.

Mefjord Brygge i nye lokaler

Mefjord Brygge AS på Senja har utviklet seg til en komplett reiselivsaktør. Med ny restaurant, 145 sengeplasser og stor konferansesal kan bedriften markedsføre seg som hotell med moderne kurs- og konferansefasiliteter.

– Vi har sett ei utvikling i reiselivet helt siden vi begynte i 2006, at behovet har blitt større og større. Nå er det bedre logistikk i restauranten og baren, bedre kjøkken og fasiliteter. Vi har rett og slett økt kvaliteten, forteller eier og daglig leder Tommy Schanke Hansen.

Foto: Rune Ottarsen

Restauranten er flyttet ned én etasje til bakkenivå og fått bedret tilgjengeligheten betraktelig.

– Vi har hatt masse drop-in gjester i andreetasjen også, men det har vært en skjult skatt der oppe. Nå er restauranten synlig både fra veien og fra kaia, og de som kjører vil tydelig se at her er det et spisested. Den er mye mer tilgjengelig for alle, og jeg tror drop-in gjestene vil øke markant, og håper at lokalbefolkningen vil bruke oss mer til sitt velvære, forteller Hansen.

Da restauranten flyttet ned ga det plass og muligheter. I tillegg til 20 nye hotellrom, kommer kurs- og konferanserom med opp til 70 sitteplasser.

Foto: Rune Ottarsen

– Vi har jevnlig grupper på kurs og konferanse, seminar og nettverksbygging. Nå skal det markedsføres mer regionalt og ut i verden, sånn at bedrifter nedover Europa kan tenke at de kan ha et faglig og sosialt opplegg, og samtidig få naturopplevelser, sier Hansen.

Mefjord Brygge AS har satset på lokale opplevelser etter oppstarten med fisketurisme i 2006. Trugeturer, nordlyssafari, fjordsafari og hundekjøring er en del av pakkene som selges.

– Dette er en helårsbedrift. En tredjedel av vår omsetning omhandler fisketurisme, men Mefjord Brygge er så mye mer enn bare fiskereiser. Her er opplevelser i mange segment, pluss at det nå har blitt et hotell. Nå jobber vi med å få folk til å skjønne at de også kan se nordlyset om høsten; fra slutten av august, og i september og oktober, sier den daglige lederen.

Foto: Rune Ottarsen

Tommy Schanke Hansen har bygget lag på lag gjennom 13 år og ser ikke på moderniseringen som noen risiko.

– Jeg har stor tro på at det er rett det vi gjør. Dette var helt nødvendig for å være med inn i framtida. Uten dette hadde vi blitt akterutseilt. Vi hadde ikke gjort det vi gjør nå, hvis vi ikke fant det økonomisk forsvarlig. Dette er en nødvendighet om vi skal være med i markedet og Mefjord Brygge skal være en ledende aktør på Senja, med det imaget vi har, og ønsker å ha, som er kystkultur, forklarer han.

Foto: Rune Ottarsen

For gründeren, som har vokst opp i Mefjordvær, er det viktig å ha med seg kulturen i bygda og det tidligere fiskebruket inn i nybygget. Med rektømmer i vegger og i baren, samt bilder av lokale helter. Her har Oddbjørn Svendsen spilt en viktig rolle, og bidratt med bilder av folk, bygninger og landskap på ’60- og ’70-tallet.

– Du skal kunne se det gamle Mefjordvær i våre lokaler. Jeg har jobbet med tanken om denne restauranten i førsteetasjen i mange år, og sett den for meg i hodet hele tida. Så det er mange ting som har ligget lagret i flere år med tanke på at det skulle inn hit.

Særlig bruken av historiske bilder har slått gått an, spesielt hos lokalbefolkningen.

– Her er bilde av oldefaren min, folk som har jobbet på fiskebruket og hatt sin karriere her i bygget. Mange setter pris på det, gjenkjenner og sier: Der er han, der er det, det husker jeg vi brukte, det husker jeg vi gjorde, jeg husker når det så slik ut. Jeg tror folk setter pris på det, og mange har sagt at de gjør det, sier Hansen.

– Hvordan har tilbakemeldingene fra kundene vært etter åpningen?

– Det har vært veldig gode tilbakemeldinger, både på mat og hvordan det har blitt her.

Foto: Rune Ottarsen

Millioner har sett filmene hans – satser for fullt

Tåkefilmen fra Senja er sett av millioner verden rundt, mens legestudentenes video har 1,3 millioner visninger, og hans musikkvideo med Ruben har nådd én million visninger. Nå skal Stein Eirik Simonsen satse 100 prosent på film. 

– Dette blir spennende og jeg gleder meg veldig til første januar. Målet er å skille meg ut, slik at det blir et enkelt valg for de som har behov for noe innen film, sier Stein Eirik Simonsen (43).

Filmen fra Barden på Senja er delt over hele verden, og sett av millioner.

Det siste halvåret har vært fantastisk for Stein Eirik Simonsen fra Sørreisa, med en film som har gått verden rundt og sett av millioner, musikkvideo med Ruben med over én million visninger, og den siste med legestudentene som har 1,3 millioner visninger. Fra første januar er det film som blir hans inntektskilde, og han tror ikke det blir vanskelig å få nok kunder til å leve av filmproduksjon.

Videoen med legestudentene har 1,3 millioner visninger.

– Bedrifter og næringsliv tenker jeg som hovedmarked, og jeg er åpen for å flytte meg etter oppdragene. Bedriftsledere begynner å se at det er bruk for bilde- og videomateriell, og de vil gjerne betale for kvalitet. Jeg er veldig rolig i magen, men selvfølgelig også spent. Jeg er nok mest spent på at jeg skal få bruke all arbeidstida mi på dette. Jeg gleder meg til å kunne si ja til det jeg vil si ja til.

– Du føler ingen risiko?

– Nei, jeg er veldig rolig på den biten, jeg har gjort dette veldig lenge, så jeg starter ikke på null. Det er en grunn til at jeg har ventet så lenge, og har god kontroll. Det er nytt å ordne sin egen lønn, men jeg er ikke redd.

Foto: Rune Ottarsen

3D-designer for Saltdalshytta har vært hans daglige virke de siste 10 årene, mens film har vært fritidsprosjekter på kveldstid og i helgene. Videoen med legestudentene tok halvannen dag, og ble gjort på en fredagskveld og en lørdag.

– Det er noe av det artigste tingene jeg har gjort, med skikkelig positiv galskap, men også utrolig slitsomt. UNN er stort og det var masse forflytninger og avtaler her og der.

Musikkvideoen, som er filmet på Skaland, har én million visninger.

Tåkefilmen og en dansefilm fra Senja ble filmet på kveld og natt, og er, i likhet med studentvideoen og musikkvideoen til sangen Walls av Ruben, oppdrag som han vet skaper oppmerksomhet.

– Jeg visste at dette blir god promotering. Uansett hva jeg gjør, så gir det en eller annen slags ringvirkning jobbmessig. Med dansevideoen så ønsket vi å få til noe kult i midnattssola. Vi var på Bøvær om kvelden og gikk opp på fjellet litt utpå natta. Den har slått godt an, og videoen med tåka ble snappet opp og har spredd seg over hele Verden. Det er kjempeartig. Ruben har blitt superkjent, og den er også filmet på Senja; på Husfjellet og over det gamle grafittverket på Skaland, forklarer Simonsen.

Dansefilmen med Petter Egge og Ingrid S. Gulbrandsen er filmet på Husfjellet på Senja.

Simonsen har drevet med film på fritida de siste 20 årene, men filminteressen har vært der hele livet.

– Interessen for film har vært der siden jeg var liten, og jeg elsker å se film, Jeg har alltid vært interessert i hvordan de laget filmene, og fikk tak i de DVDene der det stod: Behind the scenes, og kunne godt se det først.

Innkjøp av filmkamera til valgfagsgruppa på Bardufoss Ungdomsskole da han jobbet der i 2000, fikk igang interessen for fullt.

– Da startet det, og siden den dagen så har det vært hver eneste dag med noe som har med film å gjøre. Film har alltid vært øverste, men det har vært for usikkert inntektsmessig, og jeg har familie. Over tid har det blitt bare mer og mer, og de siste 13-14 årene så har all mi tid, utenom jobb og familie, gått til film.

Han føler at nå er tida inne til å satse på jobben han elsker.

– Nå har jeg hatt så utrolig mye å gjøre, og sett at hvis jeg skal gjøre dette, så er det nå. Det har bestandig vært det jeg har hatt lyst til å gjøre på fulltid. Ingenting er banket, men interessen fra utlandet er der, så jeg kjenner at dette skal bli spennende. Jeg gleder meg til å bruke all tida mi på dette

Foto: Rune Ottarsen