Category Archives: Fiskeri

60 år på havet: Dramatikk og gullkorn

Johan Eide (74) i Gryllefjord på Senja klarer ikke å holde seg unna fisket og havet, og har vært fisker i 60 år.

– Fiskeriet er et sunt arbeid. Det er godt å være frisk og, i mitt 75.år, gå på havet når det er vær og forhold. Jeg må bare sette pris på det, for det er ikke gitt å ha ei så god helsa. Jeg har det så gjevt. Pensjonen kommer om det er uvær eller ikke, smiler 74-åringen.

Men selv om helsa er god, så tåler ikke kroppen like mye som før.

– Vi hadde et sjyvær med 2.000 kilo i fjor vinter, og jeg skulle ikke greid å komme meg ned loftstrappa, for jeg var så kaputt. Da sa jeg til meg sjøl: Det må være en fin måte å ta livet av seg.

Foto: Rune Ottarsen

Eide klarer ikke å la sjarken ligge i ro i sommer heller, og siden fiskebrukene på Senja ikke kjøper fisk i sommer, så kjører han fangsten til Tromsø.

– Du gir deg ikke?

-Nei, hva man skal gi seg for, så lenge jeg holder det gående og får lov å være frisk.

– Men du kunne levd godt som pensjonist.

– Jeg har god pensjon, men det er et dødens kapittel å se på alle de andre arbeide. Når du har gått fremst i flokken i hele ditt liv, og så skal du bli satt baki gyngestolen. Nei, det trur jeg ikke noe på.

– Men hvorfor fortsetter du å fiske?

– Jeg har et kall. Klokka seks om morran er jeg på tur i bua. Når jeg har kjøpt båt, så skal det jo forsvares.

– Du kunne jo bare latt være å kjøpe enda en båt. Hva er det med havet som trekker?

– Det er frisk luft og på havet kan jeg være forbanna. Liketil måsen kan jeg være forbanna på, og mister jeg en stor fisk, blir jeg enda mer forbanna, men den kommer tilbake til neste år, og da skal jeg være på plass.

Foto: Rune Ottarsen

Det har vært mange tøffe tak for Eide, og han forteller om spesielt ei natt – samme natt som Utvik Senior forliste: 17.februar i 1978.

– Den natta Utvik gikk ned, da var vi ute på en 50 foting. Det var ikke enkelt å vite hva vi skulle gjøre – uten instrumenter eller GPS, slik som nå. Bestefaren min brukte å si: «Husk på at når det blir dårlig vær, så gå ut på djupta, for de fleste båter forliser på tur på land.» Så begynte jeg å gå båten ut til ei djuplenka med lys på, for å ligge å bakke der til kulingen ga seg. Men så kom det en båt fra Senjahopen som het Mefjordbuen, som var 80 fot. Han kalte oss opp og tok oss med til land. Men jeg skalv i føttene da jeg kom på kaia, og klarte nesten ikke å gå, forteller Eide.

– Senere kom det folk og sa at vi måtte ut å lete etter Utvik. Vi har ingenting å gjøre på havet i disse forholdene, svarte jeg. Ikke hadde vi radar for å se noe. De største båtene gikk ut.

– Hvordan var været den natta?

– Han var stiv til sterk nordaust-kuling da vi var ute, men så dreide han til nordvest. Vi fikk jo varsel om nordausten fra båter i Mulegga, og at vi måtte komme oss til land. Men vi ville drage et par lenker til han kom med han, og da han kom han var det «nåkka ainna». Vinden gikk imot straumen, så det ble skavl, for straumen bærer nord og vinden kom motsatt. Da blir det skikkelig skavlbåra, spesielt på Eggakanten der vi lå. Det første bråttet rant ikke av før det neste kom. Båten ble full av vann. Jeg sto oppe i rorhuset og så ned, og så bare vann. Så vet jeg at det er nordaust-kuling, så trekker jeg teppet over hodet, for jeg rører ikke båten på nordaust-kuling.

Foto: Rune Ottarsen

– Du fisker bare med lina?

– Ja, noen er garnfolk, noen er linfolk og noen er prester, og noen er doktere. Sånn er det bare.

– Men du begynte med garn?

– Nei, jeg begynte med trål. Jeg var 14 og et halvt år og ga helsika i hele framhaldsskolen. Og pappa fikk 50 kr i bot, for at han ikke jaga meg på skolen.

– Og siden har du vært på havet?

– Ja, men har selvfølgelig gått skole, for skipperskolen måtte jeg ha. Men jeg hadde ikke lyst med havet da jeg var ung. Det var jordbruker jeg ville bli.

I 1991 kjøpte han gårdsbruk i Malangen, men hadde likevel båt og rodde på havet. Så fiskeriet ble ikke byttet med gårdsdrift, men kom i tillegg.

– Vi hadde et forferdelig hardt program: Vi begynte januar på vinterfiske. Det gikk i ett sus, og så snart vi var ferdige med vinteren, var det full fart til Finnmarka, og når vi var ferdige der, så var det å egne etter brosme og lange. Det var aldri stopp. Først i mai begynte lamminga. Da lamminga var ferdig, så var det blåkveita. Ferdig med blåkveita, så fikk vi sauene til fjells. Også var det høya og få rundballene til gårds. Hyselina på høsten, og var det dårlig vær, så var det ut og lete sauer. Det var ikke tid til å lete i godvær, for da var vi på havet. Jeg hadde jo mannskap på én og to-tre egnere som skulle ha betalt. Så det var fullt kjør hele tida, men jeg har ikke hatt ondt av det. Tilbake i tida, så rodde vi hver dag. Han tykjen veit hvor vi henta godværet, men vi hadde 80-90-100 tonn hver vinter, og nå er kvota bare 30-40 tonn på den samme størrelsen båter som vi hadde.

Foto: Rune Ottarsen

Eide har investert i sin femte “Eidegutt”, men ser at veien inn i fiskeriet og spesielt som båteier er mye vanskeligere enn da han kjøpte sin første båt i 1972. Byråkratiet har inntatt kystflåten og sjarkfiskerne for lenge siden og Eide ser ikke lyst på etterveksten av sjarkfiskere.

– Det har kommet så mange regler på båtene, at det har blitt helt livsfarlig å være fisker. Når det er 200.000 kr i sertifisering på 30-35 fotinger, og det er i meste laget. Det er forferdelige kostnader. Helt håpløst. Men når Skipskontrollen sier hopp, så må vi bare spørre hvor lenge vi skal være i luften, og gjøre det de sier, konkluderer han.

Fikk Sjøfartsdirektoratet til fornuft

Håpløs regelendring fra myndighetene kom til å ødelegge trebåter og fordyre eierskap. Dette fikk Inge Eide gjort noe med.

I 2018 kom det en regel fra Sjøfartsdirektoratet om at kjølbolter i trebåter skal tas ut til og sjekkes hvert femte år, der stikkprøvene tidligere ble gjort hvert 15. år.

Inge Eide i Torsken tok en telefon til Sjøfartsdirektoratet, og traff heldigvis på en mann som skjønte poenget.

– Jeg forklarte at hvis dette vedvarte så ble det slutt på trebåtene, fordi båtene ødelegges. Dette hadde han forståelse for, og de begynte å ringe rundt til verksteder, som bekreftet at dette ødelegger båtene. Men det var mye att og fram før de ga seg, forklarer Eide.

Slik pålegget var, så måtte tre av boltene tas ut og testes hvert femte år. Det vil si at kjølen ble kappet av tre steder.

– Når du vet at kjølboltene skal ut hvert femte år, da kjøper du ikke trebåt. Tenk at en trebåt som er 20 år har en kjøl som er delt i 12, påpeker den erfarne fiskeskipperen. 

Nå trenger ikke Inge Eide å ta ut kjølbolter på Bergebas før om 15 år. Foto: Rune Ottarsen

Nå skal tre av boltene ut først etter 25 år på de nye båtene, og så hvert 15. år. Og det er en dyr og omstendig prosess.

– Først skjærer de opp aluminiumet i bulkrommet i båten. Når aluminiumen er borte så må de fjerne 30-40 cm betong. Så under båten og fjerne jernskoen unnerst og skjære i kjølen. Og når boltene er sjekket må dette settes sammen igjen. Det er klart det er surt å bruke 60.000 kr når det var bare fem år siden sist de ble sjekket, men jeg måtte jo bare få det gjort. Nå er det tilbake til hvert 15. år som det var.

– Har kjølboltene vært et stort problem?

– Ingen kjenner til båter som har forlist på grunn av kjølboltene. Selvfølgelig har kjølbolter vært fortært, men dagens bolter er noe helt annet enn tidligere. På de to siste båtene jeg har kjøpt er det rustfrie bolter, poengterer Eide. 

Inge Eide er fornøyd med å nå gjennom hos Sjøfartsdirektoratet. Foto: Rune Ottarsen

Bankfeskar Blues – fra sparebanken til fiskebanker

Helge (65) byttet sparebanken med fiskebanker, og får igjen for det – med renter. – Det er sunt å røre på kroppen.

Da Tove Karoline Knutsen fra Gryllefjord satte melodi til Arvid Hanssens “Bankfeskar Blues” tenkte hun neppe på Helge Leikvik (65), men nå er altså den tidligere banksjefen i Gryllefjord snart ferdig med sin andre vinter som sjarkfisker.

– Det er godt å holde seg i aktivitet, og fryktelig artig å ro. Dette har vært en guttedrøm, og nå fikk jeg både tid og anledning, smiler Leikvik.

– Det er jo et tøft yrke du har valgt.

– Ja, det er ingen latmannsjobb. Det å være på havet er greit, men det verste er egninga. Jeg er så sein å egne, og bruker 10-12 timer på fire stamper, mens de beste bruker litt over en time på én.

Fangsten skal på land. Helge Leikvik og skipper Harald Pettersen. Foto: Rune Ottarsen

– Ligger det en stolthet i være med på dette linefisket som er en tradisjon her i Gryllefjord?

– Det må være lina. I Gryllefjord er det en lang tradisjon med linefiske. Da vi var unger var det bare linefiske her. Det var et stort linemiljø, nå er det bare noen få sjarker.

I egnebua har Leikvik fått en ny sosial møteplass. Det reker innom folk jevnt og trutt, som slår av en prat, “hører tien” og prater om det aller meste.

– Buene er et særegent miljø. Det flott å være i et miljø. Det er fullt av folk bestandig, så jeg får høre hva som rører seg i bygda.

– Du trenger ikke å være på land for å vite hva som foregår.

– Her får vi høre litt av hvert.

Helge Leikvik og skipper Harald Pettersen i egnebua i Gryllefjord. Foto: Rune Ottarsen

Men det meste av tida er Leikvik og skipper Harald Pettersen ute på havet, så det er lange dager mens vinterfisket pågår. På de lengste dagene kan det gå over 12 timer fra Leikvik og nabo og skipper Harald Pettersen (69) kjører hjemmefra til de er hjemme igjen.

– Gir dette helsegevinst for en gammel mann?

– Ja, jeg har ondt i fingrene, flirer han hjertelig.

– Neida, det går veldig bra. Det er sunt å røre på kroppen.

– Ja, det er sunt. Det kan jeg love deg. Både for hjertet og alt mulig, kommenterer Pettersen.

Den tidligere rederen solgte de store fiskebåtene og kjøpte sjark for et par år siden. I likhet med Leikvik, angrer ikke Pettersen på valget.

– Jeg skal si deg en ting. Vi forfaller fort hvis vi blir sittende i en stol. Da bærer det fort avgårde, sier Pettersen.

Sjarkfiske er en fin pensjonisttilværelse for Helge Leikvik og Harald Pettersen. Foto: Rune Ottarsen

Begge to ser på dette fiskeriet mer som en aktivitet enn inntektskilde, og de kaller seg “godværsfiskere”. Mens “Bankfeskar Blues” handler om å være ute i dårlig vær, så går kameratene ut kun i godt vær.

– Det er ingen av oss som trenger å gjøre dette, men midt på vinteren er det ikke annet å gjøre uansett, påpeker Pettersen.

– Ja, det er en fin hobby som vi får litt betaling for, kommer det kjapt Leikvik.

Utpå våren er det tre år siden Sparebank1 Nord-Norge la ned avdelingen i Gryllefjord og Leikvik gikk av med pensjon etter 41 år.

– Har du fått deg noen overraskelser?

– Nei, nei. Jeg er overrasket over at jeg overhode ikke har hatt sjyverk. Det er et gode som gjør det lettvint å være på havet, svarer Leikvik.

– Hadde du valgt dette hvis du skulle vært med en fremmed på havet?

– Det tror jeg ikke. Vi har jaktet i lag i mange år, og bodd på samme rom på jakt, så vi kjenner hverandre fra gammelt av.

Middagen er sikret for flere dager. Foto: Rune Ottarsen

– Helge er vel i feil ende av aldersskalaen når det kommer til rekruttering?

– Rekrutteringen til sjarkfiske her er veldig dårlig. Merkelig av en eller annen grunn at det ingen som vil. Det er mer liv nordover Senja; i Senjahopen, på Husøya og Botnhamn. Her er det kun noen ungdommer som er på tråler, oppsummerer Pettersen.

Gammel drøm ble fersk virkelighet

Gryllefjord Fiskebil satser på ferskvarer av god kvalitet. Stian Johansen er ikke ute etter raske penger, men ønsker å bygge opp bedriften sakte og skape fast kundemasse på lang sikt.

– Kvalitet er pri en, så fisken skal være ferskest mulig. Når folk skal betale top dollar for et produkt så må det være bra, forteller Stian Johansen.

Gryllefjord Fiskebil lager egen boknafisk. Foto: Rune Ottarsen

Siden januar har Gryllefjord Fiskebil levert fersk fisk til folk i Midt-Troms og Sør-Troms. Får han ikke solgt fisken innen to dager, blir den saltet eller hengt.

– Det må være kvalitet hele veien. Det går ikke an å jukse og ta snarveier, for det vil slå tilbake. Får man bare ett dårlig rykte om at man selger dårlig kvalitet er det en stor jobb å bygge det opp igjen.

Saltfisk. Foto: Rune Ottarsen

– Når folk ser navnet Gryllefjord Fiskebil skal de tenke gode råvarer til en fornuftig pris, smiler Johansen.

Stian Johansen, Gryllefjord Fiskebil. Foto: Rune Ottarsen

Salget foregår på telefon og Facebook og Johansen lager seg en kjørerute etter bestillingene. Annen hver dag i produksjon og annen hver på kjøring.

– Planen er ikke å stå noen bestemte steder, men kjøre direkte til folk. Det tar tid å innarbeide konseptet, men jeg har fått mange kunder allerede, så noe må jeg ha gjort riktig, forteller han.

Og tilbakemeldingene har vært gode.

– Det setter jeg stor pris på, for da vet jeg at jeg gjør ting rett. De takker meg og jeg takker for all positiv omtale. Fornøyde kunder er selvfølgelig viktig.

Hyse er en etterspurt vare. Foto: Rune Ottarsen

Skreien han har solgt i februar og mars er linefisk. Johansen mener linefisken er i en egen kvalitetsmessig.

– Linefisken henger i band fem-seks favner fra bunnen og er ikke klemt, ikke død, men er i levende live og venter på å bli hentet. Den blir bløgget med en gang den kommer ombord og får blø ut og blir hvit og fin i fisken, forklarer Johansen.

Andre fiskemetoder forringer, ifølge Johansen, kvaliteten.

– Garnfisken har veldig mye blod i seg; rundt finnene og ved skinnet, og spesielt rundt beinene. Snurrevadfisken og trålfisken er også klemt. Jeg er helt enig i diskusjonene om å få opp kvaliteten på det vi sender ut av landet. Dårlig kvalitet ødelegger for oss sjøl.

For Johansen er det en 12 år gammel drøm som har fått liv.

– Det er mye jobb, men en fin jobb. En jobb jeg liker.

Det var ikke en enkel start med lite skrei og dårlig vær, men da været slapp linebåtene på havet fikk hand et etterlengtede produktet ut til møljesultne kunder.

Stian Johansen har satt opp eget røykeri. Foto: Rune Ottarsen

Møljesesongen nærmer seg definitivt slutten og Johansen merker økende interesse for hyse og uer. I tillegg satser han på torskefileter og boknafosk og røkt fisk.

– Jeg får bare se hva folk vil ha. Tørking, røyking og salting er for at fisken skal få lengre holdbarhet, samtidig som det blir gode produkter. Bokning er egentlig en modning, samtidig som du har en smaksendring. Det er mange som setter pris på den smaken og synes den er utsøkt. God boknafisk er ettertraktet, forklarer Johansen.

Stian Johansen driver Gryllefjord Fiskebil. Foto: Rune Ottarsen

Utover våren blir salg og kjøring gjort etter behov.

– Det blir lengre intervaller mellom hver kjøring, slik at det er nok bestillinger til at det er lønnsomt.

Bilen er innredet med kjøling. Foto: Rune Ottarsen