Category Archives: Film

Millioner har sett filmene hans – satser for fullt

Tåkefilmen fra Senja er sett av millioner verden rundt, mens legestudentenes video har 1,3 millioner visninger, og hans musikkvideo med Ruben har nådd én million visninger. Nå skal Stein Eirik Simonsen satse 100 prosent på film. 

– Dette blir spennende og jeg gleder meg veldig til første januar. Målet er å skille meg ut, slik at det blir et enkelt valg for de som har behov for noe innen film, sier Stein Eirik Simonsen (43).

Filmen fra Barden på Senja er delt over hele verden, og sett av millioner.

Det siste halvåret har vært fantastisk for Stein Eirik Simonsen fra Sørreisa, med en film som har gått verden rundt og sett av millioner, musikkvideo med Ruben med over én million visninger, og den siste med legestudentene som har 1,3 millioner visninger. Fra første januar er det film som blir hans inntektskilde, og han tror ikke det blir vanskelig å få nok kunder til å leve av filmproduksjon.

Videoen med legestudentene har 1,3 millioner visninger.

– Bedrifter og næringsliv tenker jeg som hovedmarked, og jeg er åpen for å flytte meg etter oppdragene. Bedriftsledere begynner å se at det er bruk for bilde- og videomateriell, og de vil gjerne betale for kvalitet. Jeg er veldig rolig i magen, men selvfølgelig også spent. Jeg er nok mest spent på at jeg skal få bruke all arbeidstida mi på dette. Jeg gleder meg til å kunne si ja til det jeg vil si ja til.

– Du føler ingen risiko?

– Nei, jeg er veldig rolig på den biten, jeg har gjort dette veldig lenge, så jeg starter ikke på null. Det er en grunn til at jeg har ventet så lenge, og har god kontroll. Det er nytt å ordne sin egen lønn, men jeg er ikke redd.

Foto: Rune Ottarsen

3D-designer for Saltdalshytta har vært hans daglige virke de siste 10 årene, mens film har vært fritidsprosjekter på kveldstid og i helgene. Videoen med legestudentene tok halvannen dag, og ble gjort på en fredagskveld og en lørdag.

– Det er noe av det artigste tingene jeg har gjort, med skikkelig positiv galskap, men også utrolig slitsomt. UNN er stort og det var masse forflytninger og avtaler her og der.

Musikkvideoen, som er filmet på Skaland, har én million visninger.

Tåkefilmen og en dansefilm fra Senja ble filmet på kveld og natt, og er, i likhet med studentvideoen og musikkvideoen til sangen Walls av Ruben, oppdrag som han vet skaper oppmerksomhet.

– Jeg visste at dette blir god promotering. Uansett hva jeg gjør, så gir det en eller annen slags ringvirkning jobbmessig. Med dansevideoen så ønsket vi å få til noe kult i midnattssola. Vi var på Bøvær om kvelden og gikk opp på fjellet litt utpå natta. Den har slått godt an, og videoen med tåka ble snappet opp og har spredd seg over hele Verden. Det er kjempeartig. Ruben har blitt superkjent, og den er også filmet på Senja; på Husfjellet og over det gamle grafittverket på Skaland, forklarer Simonsen.

Dansefilmen med Petter Egge og Ingrid S. Gulbrandsen er filmet på Husfjellet på Senja.

Simonsen har drevet med film på fritida de siste 20 årene, men filminteressen har vært der hele livet.

– Interessen for film har vært der siden jeg var liten, og jeg elsker å se film, Jeg har alltid vært interessert i hvordan de laget filmene, og fikk tak i de DVDene der det stod: Behind the scenes, og kunne godt se det først.

Innkjøp av filmkamera til valgfagsgruppa på Bardufoss Ungdomsskole da han jobbet der i 2000, fikk igang interessen for fullt.

– Da startet det, og siden den dagen så har det vært hver eneste dag med noe som har med film å gjøre. Film har alltid vært øverste, men det har vært for usikkert inntektsmessig, og jeg har familie. Over tid har det blitt bare mer og mer, og de siste 13-14 årene så har all mi tid, utenom jobb og familie, gått til film.

Han føler at nå er tida inne til å satse på jobben han elsker.

– Nå har jeg hatt så utrolig mye å gjøre, og sett at hvis jeg skal gjøre dette, så er det nå. Det har bestandig vært det jeg har hatt lyst til å gjøre på fulltid. Ingenting er banket, men interessen fra utlandet er der, så jeg kjenner at dette skal bli spennende. Jeg gleder meg til å bruke all tida mi på dette

Foto: Rune Ottarsen

Kinosjef og filmelsker – en fin kombinasjon

Kinosjef Kay Erling Ludvigsen er en filmelsker som også elsker de enkle og overfladiske filmene. Men de får aldri samme status som klassikerne. 

– Film har mange bruksområder. Film kan brukes til å skildre dype, alvorlige følelser; fine, flotte følelser eller tunge, mørke følelser, forteller kinosjef ved Finnsnes Kino, Kay Erling Ludvigsen.

– Ellers så kan film brukes til å få en velfortjent pause fra hverdagen, og synke ned i stolen eller sofaen og bare kose seg. Jeg kan se en helt ubrukelig amerikansk komedie, hvis det er det jeg har lyst å se.

– Er det deilig å se en film “uten mening”?

– Jeg tenker at du må se en film for det den er. Det vil si at jeg kan slappe av og kose meg til “Die Hard” og sette pris på den. Jeg kan også se en dramatisk film om en middelaldrende kvinne på TIFF (Tromsø Internasjonale filmfestival) og kose meg like masse. Det er alt til si tid.

– Hva kjennetegner en skikkelig god film, en klassiker?

– En film du ikke klarer å glemme, som ikke slipper taket i deg og som du jevnlig er nødt å komme tilbake til.

– Hver eneste høst seg jeg Gudfaren-trilogien. Det er klassikere for meg. Det er filmer som har absolutt alt; spenning, intriger, kjærlighet. Og de har mange karakterer som gjør dypt inntrykk på meg med sterke skuespillerprestasjoner. Det er noe med de personlighetene, slik som Michael Corleone, som fascinerer folk.

– Og på toppen av det er det filmingen, musikken og den stemningen som Coppola klarer å skape. Alt dette smeltet sammen og det ble helt fantastisk filmer.

– Hva kommer det av at i Norge er klassikerne filmer av typen Fjols til fjells og Tante Pose?

– Vi har aldri tatt norsk film alvorlig. De norske komediene var aldri ment å være alvorlig, så de ble akseptert. Det tok lang tid før det norske folk omfavnet de seriøse norske filmene.

Kay Erling Ludvigsen liker seg å mye film. Foto: Rune Ottarsen

Ludvigsen går gjennom 1970- og 1980-tallet med regisører som Wam og Vennerød og Vibeke Løkkeberg, som bommet på det norske publikummet.

– Vi hadde en periode med regisører som var inspirert av fransk og spansk film, men det ble fransk og spansk film på norsk, og det traff ikke publikum. For min del var de første norske filmene som traff meg laget av Pål Sletaune, som midt på 1990-tallet laget “Amatørene” og “Budbringeren”. Disse filmene ble gjort så norsk som mulig. “Budbringeren” er ei nitrist skildring av det norske postvesenet, og det traff publikum.

Internett er et godt verktøy for å finne ut hvilke filmer han vil vise i Finnsnes Kino. Foto: Rune Ottarsen

– Velger du kinofilmer ut fra at du må ha et visst antall innenfor spesielle sjangere innenfor en periode?

– Jeg har eksperimentert ganske mye med programmet og det er ikke lett å bli klok på hva folk vil ha, og ikke vil ha. Det er seks til ti premierefilmer er tilgjengelige hver helg og vi har ikke kapasitet til å vise alle. Vi må alltid ha en god barne/familiefilm på programmet og en god ungdoms/voksenfilm. Den største gruppa har vært barnefamilier. Den neste gruppa var de mellom 14 og 26 år.

I februar kommer Amundsen. Foto: Rune Ottarsen

– De siste par årene har vi fått flere voksne og det har blitt større bredde. Jeg klarer ikke å tegne den gjennomsnittlige kinogåer lenger.

– Seniorkino har slått an. Hvilken opplevelse har du av de kinogjengerne?

– Det er en annen type pensjonister vi har i dag. De er mye mer aktiv og har god helse, er kulturinteresserte. I starten var jeg forsiktig, slik at det ikke skulle bli for drøyt. Nå er jeg nesten ikke redd for noe og lurer på hva jeg skal utfordre dem med neste måned. De syntes for eksempel “Skjelvet” var kjempetøft. Vi skal ikke undervurdere dem, det har jeg skjønt.