Category Archives: Dans

Ønsker å skape entusiasme

Forestilingen Groove er skapt på Kråkeslottet de siste tre ukene. Nå skal den ut på samfunnshus og skoler på Senja og i Dyrøy. 

– Målet er å møtes i musikk og bevegelse – i samme puls og samme takt, uansett hvem du er, hvilken alder, eller hvor mye du har bevegd deg i livet, forteller danser, koreograf og initiativtaker Marianne Kjærsund.

Kråkeslottet i Bøvær på Senja har nok en gang tiltrukket seg utøvende kunstnere. Denne gang i form av trommende dansere.

De kommende ukene får publikum oppleve forestillingen som har blitt til inne i huset.

Gjengen består av fem dansere og én trommeslager, men danserne skal også spille trommer.

Med forestillingen Groove ønsker trommeslager Elisabeth Nesset og danserne Pernille Holden, Marianne Kjærsund, Gry Bech-Hanssen og Katja Schia å engasjere publikum til bevegelse. Danser Maja Roel var ikke tilstede da bildet ble tatt. Foto: Rune Ottarsen

De fem danserne og trommeslageren er inne i siste øvingsuke før forestillingen «Groove» inntar golvet i samfunnshus på Skaland, i Vangsvik og Brøstadbotn. Forestillingen er tett på publikum, med bevegelse og rytme som sterke virkemidlene.

– Vi har lyst til å spre energi, og smitte folk med entusiasme, for vi er alle bevegelige mennesker, som kan bevege oss til musikk, som har rytme og puls i livet vårt – og dele det sammen, sier Kjærsund.

– Målet er å møtes i musikk og bevegelse. I samme puls og samme takt, uansett hvem du er, hvilken alder, eller hvor mye du har bevegd deg i livet, forteller Kjærsund.

Forestillingen Groove har urpremiere i Breidablikk på Skaland førstkommende lørdag. Fra venstre: Trommeslager Elisabeth Nesset, danser Pernille Holden, produsent Nanna Berntsen og danserne Marianne Kjærsund, Gry Bech-Hanssen og Katja Schia . Danser Maja Roel var ikke tilstede da bildet ble tatt. Foto: Rune Ottarsen

Kjærsund forklarer enkelt fordelene med å bruke Kråkeslottet på Bøvær på Senja som base.

– Vi er midt ut i havet, mellom fjellene, der det er masse naturinspirasjon. For vi leter jo etter den følelsen dypt, dypt inni kroppen, som er natur. Hele teamet er i samme hus, med sosiale samlinger rundt matbordet. Prosjektet lages litt og litt hele tida, mens vi bor her, forklarer danseren.

I tillegg øver de på Breidablikk Samfunnshus på Skaland der også urpremieren finner sted førstkommende lørdag.

Tanja Andreeva har designet kostymene til forestillingen, som skal farges med farger framstilt av vekster i nærområdet rundt Bøvær. Foto: Rune Ottarsen

Den største utfordringen for de erfarne danserne er at de også skal spille trommer.

– Dette er ei kjempegøy utfordring, fordi her er åpent mellom musiker og danser; at vi kan få være begge deler. Det tiltrekker oss veldig. Dans er et vidt begrep, og trommeslageren sitter jo og beveger seg ganske mye i forestillinga, uten å være ute på dansegolvet.

– Dere er et danseband?

– Ja, vi er et danseband, men i en litt annen form. Det er synd at det navnet allerede er tatt, flirer Kjærsund.

Groove-gjengen inviterte til rytmeverksted i Saltrommet på Kråkeslottet. Foto: Rune Ottarsen

Tromme- og dansegruppa skal også ut i flere av skolene i regionen med forestilling og rytmeverksted. Noen av aktivitetene i rytmeverkstedet prøvde de ut på voksne sist lørdag, i Saltrommet på Kråkeslottet. Verkstedet utløste mye energi, bevegelse og glede, og deltakerne var storfornøyde med opplegget.

– Det var helt topp, for jeg fikk slått meg løs med ting jeg aldri har turt før. Jeg skulle ønske det var ei sånn gruppe fast her på Senja, forteller Benjamin Bjørkli.

Svein Erik Pedersen, Marianne Kjærsund, Benjamin Bjørkli og Georg Blichfeldt fant rytmen med kreative instrumenter. Foto: Rune Ottarsen

– Djevelsk artig. Dette var faglig påfyll, som det var greit å plukke med seg, konkluderer kulturskolelærer og trommeslager Svein Erik Pedersen.

Fra venstre: Gry Bech-Hanssen, Nanna Berntsen, Silje Nilssen og Georg Blichfeldt. Foto: Rune Ottarsen

– Utrolig flinke folk, og veldig artig på slutten der de skiftet fra en rytme til en annen, en groove til en annen. Det var kjempeartig, som voksen, å få utfolde seg på rytmeverksted, for ellers er det jo bare barnehageunger som får være med på sånt, smiler Silje Nilssen.

Jonathan Baum fikk styre rytmeorkesteret. Foto: Rune Ottarsen

– Fantastisk fra begynnelse til slutt, med godt samspill – en inspirasjon. Det var fint at vi begynte veldig mykt, med bare klapping og rytme, og avsluttet med masse bevegelse i hele kroppen, forteller Jonathan Baum.

Svein Erik Pedersen kastet seg med på en rytmisk jam med Elisabeth Nesset. Foto: Rune Ottarsen

Produsenter er Nanna Berntsen og Linda Birkedal fra Dansearena Nord. Prosjektet er støttet av Norsk Kulturråd Fri scenekunst – dans, Norsk kulturråd Bestillingsverk og komposisjon, Fond for lyd og bilde, Fond for utøvende kunstnere, samt lokalt Berg kommune, Kråkeslottet på Senja og UL. Breidablikk.

Endelig i Troms – og det er gratis

En gyllen mulighet. Tre år med gratis danseopplæring. Her er det bare å kaste seg med, for fine opplevelser vil stå i kø for deltakerne. 

Ikke bare vil du lære en kul danseform. Du vil få bedre balanse, kroppsbeherskelse og selvtillit med i pakken. Dette treårige prosjektet er for ungdommer i Troms i alderen 15 til 19 år. Ved å få med deg venner og kjente fra ditt nærområde kan du sørge for at helgesamlingene blir i nærheten av deg.

Gå inn på nettstedet bygdadansar.no og meld deg til tjeneste. I midten av september startet prosjektet.

“Bygda Dansar” har eksistert i over 10 år og en rekke fylker har gjennomført prosjektet. Intruktør for flere av dem vil være instruktør også i Troms. Instruktør, koreograf, innovatør og danser i “Kartellet” Sigurd Heide har med seg danser og instruktør Torill Steinjord. Sammen skal de lære ungdommene i Troms å danse folkedans.

Instruktør Torill Steinjord, daglig leder Folkemusikk i Nord, Terje Foshaug og instruktør Sigurd Heide. Foto: Rune Ottarsen

– Det er veldig sosialt. De får sjansen til å møte ungdommer fra hele fylket, folk man kanskje ikke blir kjent med ellers. Møte andre ungdommer, men også på tvers av generasjoner møte flinke dansere, forklarer Steinjord.

I starten er det rekruttering og interesserte får smake og prøve på hva prosjektet innebærer.  Utfordringene kommer etter hvert. De får lære mye dans før det settes opp forestillinger, men jobber med det sceniske hele veien.

– Undervisningen tilpasses hver enkelt. Det er jo forskjellige mennesker som kommer og trenger ulike måter å lære ting og har ulike kvaliteter, utdyper Heide.

– Hvis det er flere på ett sted så kan det være at vi kan møtes en kveld eller en gang i blant og få jevnere oppfølging. Det kommer an på interessen. Det er ønskelig med ukentlige øvinger flere plasser, slik at vi får en bra frekvens på dansingen, forteller Steinjord.

De stedene det er flest ungdommer vil det være øvinger.

– Vi vil være der ungdommene er og forhåpentligvis blir det flere steder i Troms, påpeker Steinjord.

Fra venstre: Daglig leder i Folkemusikk i Nord, Terje Foshaug, instruktør Torill Steinjord og instruktør Sigurd Heide. Foto: Rune Ottarsen

– Det er et materiale som vi vet fungerer godt, og som de siste 10-15 årene virkelig har blomstret. Vi trenger dansere. Det utdannes mange musikere, men ingen tilbud innen tradisjonell dans, kommenterer Heide. 

– Som alle kunstformer så er også dette en måte å utrykke seg. For noen er det fotball eller hardrock, og for noen er det dans. I Oppland hadde vi to hardrockere som kom fra steinhardt hardrockmiljø som konventerte til folkedansen, forteller Heide.

– Og de endte med å sy hver sin bunad, flirer Steinjord.

Daglig leder i Folkemusikk i Nord, Terje Foshaug, åpnet prosjektet med snorklipping under årets Kalottspel. Foto: Rune Ottarsen

Instruktørene forklarer hvorfor de elsker dans.

– Det at du ikke trenger å si noe, og får uttrykke deg med kroppen og bruke energien. Det er ikke alt som kan sies med ord, forteller Steinjord.

– Jeg synes det er artig å leke med ubalansen og ha såpass god kontroll at man kan utnytte det til fulle. Det å ta sjanser og bli overrasket over at kroppen styrer seg sjøl. Det er leken som er det artige, smiler Heide, og legger til:

– Det er artig å danse med bra musikk. Uten bra musikk hadde jeg ikke danset.

Senjadanser jublet i Los Angeles

– Det er helt vilt! Etter at de sa vi fikk andreplassen så var det noen sekunder at alt var i sakte film – før vi hoppa og hylte, skriver Eirik Sellevoll i en melding til Senjakultur.no søndag kveld norsk tid. 

– Det var en helt syk opplevelse! Hadde ikke trodd vi skulle gjøre det så bra som vi gjorde etter å ha sett alle, for de andre gruppene som opptrådte var sinnsykt gode, forklarer Sellevoll.

Dansegruppa til Eirik Sellevoll ble nemlig nummer to i en svær dansekonkurranse i USA i helga.

– Vi var opp mot dansere som har vært med på “So you think you can dance” og “World of dance”, så presset om å prestere var virkelig høyt, skriver Sellevoll videre. 

Foto: Steve Nilsen

Sellevoll tror det var helhetsinntrykket som ga dem en så høy plassering, og at det var utslagsgivende at de hadde en klar historie å fortelle.

– Og at kontakten mellom oss dansere var såpass sterk og ekte, at publikum kanskje følte at de var en del av dansen. 

Sellevoll representerte dansekompaniet “Untitled” til koreograf Lukas Mc Farlane.

Senjakultur.no snakket med Sellevoll noen dager før han reiste til Los Angeles, som en av fire fra danseensemblet i London. 

– En usannsynlig mulighet som jeg aldri trodde skulle skje meg. Det at han hadde lyst å ha meg med klarte jeg ikke helt å begripe. Jeg setter utrolig pris på det og føler meg veldig priveligert, sa Sellevoll ydmykt.

– Det er dette jeg vil, og dette jeg brenner for, og er veldig takknemlig.

Her kommer et kort portrett av danser Eirik Sellevoll:

– Jeg føler meg fri. Jeg føler at jeg er på rett plass og skal ikke gjøre noe annet i de øyeblikkene. En sjelden kost – der jeg føler meg 100 prosent hjemme. Da er det ingenting annet. En følelse som er sjelden og fantastisk, forteller Sellevoll om å være i dansen.

Og publikum vil han gjerne ha med i dansen.

– Publikum er en forlengelse av dansen. Jeg vil inkludere publikum. Jeg finner enkeltpersoner, helst folk jeg ikke kjenner, og inviterer dem med på opplevelsen: – Det at jeg viser dette til deg, vil jeg at du også skal gi meg noe.

– Hvis de er åpen for en kommunikasjon, så synes jeg det er ganske fantastisk, og det gir meg mer energi.

Foto: Rune Ottarsen

I januar 2007, året han fylte 12 år, fant Eirik Sellevoll fra Stonglandseidet “Dans Finnsnes” og danset der et halvt år før han flyttet til Harstad. Sellevoll var eneste gutten blant fire hundre jenter.

– Jeg visste ikke at jeg manglet et mannlig forbilde innen dans før jeg flyttet til Oslo i 2012. Det var veldig inspirerende. En rar kombinasjon av følelser, at du ikke visste at du savnet noe før du hadde det. Hvordan være en mannlig danser, og ikke bare en danser, forteller han.

Foto: Rune Ottarsen

Det var to år tidligere at han skjønte at det var dans han ville ha som yrke. Da opptrådte han i Nordic Hall i Harstad som solist med divisjonsmusikken i Nord-Norge under deres 100-års jubileum.

– Da fikk jeg følelsen av at det var absolutt dette jeg har lyst til å gjøre.

Eirik Sellevoll vokste opp på Stonglandseidet i Tranøy kommune på Senja. Foto: Rune Ottarsen

Spin Off i 2012 til 2013, forstudium i dans i Oslo. Det ga bare mersmak og han søkte seg til Liverpool Institute of Performing Art (LIPA), også kjent som Paul Mc Cartney-skolen.

– Et sjokk, både kulturmessig og dansemessig. Danserne i England, hvis jeg tar alle under en kam, er så utrolig flink å showe og please et publikum, og virkelig gi det dem får betalt for, forklarer Sellevoll.

Han ønsket å mikse det norske med det engelske og skape sitt eget uttrykk.

– Så jeg ville ta det jeg følte var det norske inn i det engelske; fortsatt please et publikum, men også invitere dem inn. Lage en åpen invitasjon om at publikum er en del av dette.

Foto: Rune Ottarsen

Det å skille seg litt ut ga Sellevoll oppmerksomet og han koreograferte fire utsolgte forestillinger. Etter den forestillingen begynte balle å rulle og han fikk koreografijobb på en annen skole i Liverpool. Der ble han kjent med andre koreografer.

– Jeg klarte å lage meg et navn i de tre årene i Liverpool. Ikke alle visste hva jeg het, men jeg var The Dancing Viking, flirer han hjertelig.

Ett år er gått siden Sellevoll fikk sine papirer og håndhilste på Sir Paul Mc Cartney. Det første halve året bodde han i Harstad og samarbeidet med Tonje Sellevoll, skuespiller, søster og forbilde.

– Det er ei som inspirerer. Hun ligger meg nær i hjertet. Hun har lært meg mye, ikke bare scenemessig, men det å være menneske.

Foto: Rune Ottarsen

Sellevoll jobber frilans, men har fast plass i to dansekompani i London. I tillegg koreograferer han på skoler i Liverpool, inkludert LIPA og har hatt lærerjobb på universitet.

– Ting skjer fort. Må være på hugget og ha litt spisse albuer. Må være flink å gjøre meg selv kjent ved å skape nettverk.

– Inntil videre er det nesten leveling, men jeg har det ikke travelt. Jeg tar en måned om gangen og beveger meg sakte. Jeg er litt naiv, men naiv er ikke et negativt ord. Jeg har trua på at ting skal gå bra.

– Mersmak og blod på tann

Troms Fylkes Kulturpris 2016 gikk til Sigurd Johan Heide og danseensemblet Kartellet. 

– Vi er utrolig stolte og glade. Også er det så godt å bli sett, smiler kulturprisvinner Sigurd Johan Heide.

Kartellet har skapt sin egen sjanger gjennom hvordan de inkluderer publikum, hvordan de mikser folkedans, eldgamle konkurranseformer og moderne rytmer,  spennende lyssetting og kanskje spesielt som stemningsskaper. Utrykkene deres forfører unge som gamle, og forestillingene har engasjerende oppbygninger som skaper en liten verden for  publikum.

Tett på publikum. Danserne Inge Martin Helgesen og Sigurd Johan Heide med musiker Ole Morten Indigo Lekang. Foto: Rune Ottarsen
Tett på publikum. Danserne Inge Martin Helgesen og Sigurd Johan Heide med musiker Ole Morten Indigo Lekang. Foto: Rune Ottarsen

Forestillingene kan ikke ta så mange i slengen og Heide blir stadig overrasket hvor mange som har sett dem, og at så mange setter pris på arbeidet de gjør.

– Det gir mersmak og vi får blod på tann.

– Dere må ha fylt et hull en plass?

– Dette er en bevegelseskultur og bevegelseskunst som ikke er så vanlig lenger, både måten vi organiserer rommet på og måten vi beveger oss. Både hvordan vi beveger oss i par og i forhold til rytme, forklarer folkedanseren.

Knokkelkamp: Sigurd Johan Heide og Inge Martin Helgesen henter gjerne fram gamle konkurranseformer, som knokling, i forestillingene. Foto: Rune Ottarsen
Knokkelkamp: Sigurd Johan Heide og Inge Martin Helgesen henter gjerne fram gamle konkurranseformer, som knokling, i forestillingene. Foto: Rune Ottarsen
Kartellet har utgångspunkt i Kalottspel. Fra venstre: Nils Foshaug, Lars Frihetsli, Ådne Kolbjørnshus, Sigurd Heide og Inge Martin Helgesen. Foto: Rune Ottarsen
Kartellet har utgangspunkt i Kalottspel. Fra venstre: Nils Foshaug, Lars Frihetsli, Ådne Kolbjørnshus, Sigurd Heide og Inge Martin Helgesen. Foto: Rune Ottarsen

Kartellet har hatt kvalitetsmessige og solide samarbeidspartnere på musikksida. De to ferskeste forestillingene er med musikk av Ragnhild Furebotten og Benjamin Mørk.

– Vi er utrolig glade for at folk har lyst å spille i lag med oss. Vi får bilder ut av musikken og musikerne ser for seg bilder mens de spiller. De spiller til noe som beveger seg, slik som teater og dans, og presenterer et håndverk som gjør at vi fungerer godt i lag, skryter Heide.

Begrunnelsen for prisen er klar og tydelig:

“Danser og koreograf Sigurd Johan Heide har sammen med danseensemblet Kartellet klart å løfte folkedanssjangeren opp på en nasjonal dansedagsorden, og gjort folkedanssjangeren til en nyskapende og relevant del av samtidsdansen”, skriver Troms Fylkeskommune i en pressemelding.