Category Archives: Bildeserie

Folk på Husøydagan lørdag

Mye folk, godt vær og god stemning på Husøydagan lørdag. Her er noen av de som var der.  Alle foto: Rune Ottarsen

Celine, Vilja, Leah, Jenny, Amalie og Sara på Husøydagan.

Mathias og Marte Hanssen Moe.

Kjell Adrian og Victoria Hoel.

Benedicte Myrbakk Larsen er fra øya og pleier å selge saker og ting hjemmefra hun ikke har bruk for sjøl.
– Jeg tjener penger. Det er ganske koselig. Også kan vi møte mange kjente folk, forteller hun.

Britt Venaas, Ingvald Johnsen, Svenn Hugo Sivertsen og Emmy Bonsaksen trives på Husøydagan.

– Det er for å treffe folk og ha det litt sosialt, og kanskje handle litt røykalaks og fisk, opplyser Sivertsen.

Kristin Olsen og Gunnar Torgersen.

– Vi har aldri vært her før, og ville se hva som skjer og høre litt på debatten. Det er den som drar oss hit, forteller Torgersen.

– Er det kjendisene som trekker?

– Det er jo litt artig å få det de sier live, i stedet for på TV, forklarer han.

Jan Ollén var på jobb for Kulta og sjonglerte litt mellom salgsbodene.

– Helt nydelig! Det er utrolig vakkert og en nice gig, så det er bare hyggelig, forteller han.

Jan Eirik Nordahl og Nils Foshaug, ordførere i Sørreisa og Målselv.

Benedicte Hansen og Emma Øseth Pettersen.

Sigrun Loe Sparboe og Julie Willumsen sørget for vakker sang på kaia.

Aleksander Walør på jobb for Salangen Nyheter.

Nicklas Johansen og August Sebulonsen fra Senja Arbeiderparti og nabobygdene Mefjordvær og Senjahopen deltok på politikerstand under Husøydagan. For dem er det politiske møtepunktet viktig.

– Dette er vår arena for å møte lokal ungdom og de som vi skal representere. Så dette er den viktigste arenaen som vi har her ute, forklarer Nicklas Johansen (22).

– Samtidig møter dere storkanonene også. Har det noe å si for dere?

– Det er selvfølgelig artig at det kommer storkanoner sørfra og hit til den nordnorske Arendalsuka og ønsker å diskutere viktige saker, sier August Sebulonsen (21).

Med statsminister Erna Solberg og AP-leder Jonas Gahr Støre på besøk trekkes mange til den lille øya i havgapet på Yttersia av Senja.

– Gjør de kjente politikerne at dere får lettere kontakt med lokale?

– Ja, helt klart. Etter at vi har etablert Senja Arbeiderparti så blir de et trekkplaster for at mange av våre medlemmer vil komme hit til Husøya. Jonas og Erna er de høyeste av de høye og vår arena for å ta opp viktige saker, så for oss er det helt perfekt at de kommer hit, forteller Johansen.

Ole Evensen og Sander Tøllefsen solgte tørrfisk og representerte det nystartede Senja Unge Høyre.

Sander Tøllefsen (13) har nylig startet Senja Unge Høyre, men har ikke et politisk forhold til Husøydagan.

– Jeg har stått i alle år og solgt tørrfesk. For meg er det en markedsplass hvor folk møtes og går rundt og kjøper og diskuterer politikk

– Hvorfor startet du ikke Senja Ungdomsparti? Hvorfor Høyre?

– De som går inn i Senja Unge Høyre trenger ikke å ende opp i Høyre i framtida. Det er noe med at faren min kjører inn til Finnsnes på kommunestyret og vi har hatt mye diskusjoner rundt middagsbordet, og jeg har vært medlem i Unge Høyre siden jeg var åtte-ni år, forklarer Tøllefsen.

Anne om Anne – og litt anna

Som vertinne var hun fenomenal. Som vokalist var hun mektig. Sammen med hennes gode band ga hun oss en herlig aften. (Bildeserie nederst)

– Eg kosa meg heile konserten, forteller Anne Nymo Trulsen etter å ha sunget eget stoff  på heimebane på Olsborg onsdag kveld.

Anne Nymo Trulsen på heimebane med egen musikk. Foto: Rune Ottarsen

– Det var stort og ganske rørende, og bittelitt skummelt, fordi eg er vant til at i Hekla Stålstrenga så deler vi på å stå framme. Her er det eg som styrer skuta.

– Eg er “på” hele tida og det er litt utfordrende. Det er uvant, men eg håper at dåkker følte at eg slappa av. Eg prøvde så godt eg kunne å slappe av, flirer hun hjertelig.

Ida Karoline Nordgård, Adrian Danielsen, Torje Åsali Jenssen, Anne Nymo Trulsen og Mikael Pedersen Jacobsen. Foto: Rune Ottarsen

Nymo Trulsen er veldig lett å like og på fin bølgelengde med sitt publikum. Akkurat det er viktig for henne.

– Eg bruker mye tid på å forberede hva eg skal si før sangene og sette det i en sammenheng hvor folk kan kjenne seg igjen. Og det virket det som eg klarte, forklarer hun.

En uhøytidelig Anne Nymo Trulsen. Foto: Rune Ottarsen

Plata “Valg” har fått fine anmeldelser, har solgt greit og gått brukbart på Spotify og andre streaming-tjenester.

– Det viser seg at folk hører på det. Også vet eg at radioen spiller noe, men det er vel mest lokalt. Det skal man ikke kimse av. Man skal være glad for at musikken spilles på radioen.

Anne Nymo Trulsen. Foto: Rune Ottarsen

Skapelsen av den siste plata har vært bearbeidelser av sorg, tap og sår. Om det kommer en ny vet hun ikke, men den håper hun skal bli lettere i formen.

– Eg har begynt og tenkt at på de neste låtene skal eg begynne å skrive lettere tematisk, for nå har eg fått ut denne gruffen som eg har gått og samla på, og den sorgen som eg har hatt i livet.

– Det har vært mye kjipt som har skjedd de siste årene, så nå tenkte eg at eg skulle ha det litt fint og skrive litt sånn Sondre Justad-aktig og få folk til å danse litt, flirer hun.

– Vi får se om eg klarer det, avslutter hun med latter.

 

Et komplett show

De hadde full kontroll fra første takt. Tett og kompakt. Solid trøkk. Og utpå natta var åtte-ni dansepar på ei smal stripa foran scenen. Et komplett show! 

I hemmelighet har de øvd i tre måneder, og overrasket enormt med et repertoar på over 30 låter fordelt på tre solide sett. 70 gjester på Pila Pub & Kultur var med på notene hele veien. Allsang, trampeklapp og jubel gjennom kvelden og inn i natta.

Dag Rune Toresen og Ove Strand. Foto: Rune Ottarsen

Dag Rune Toresen, med heftig og detaljrikt trommespill, var som et lokomotiv i bandet. Musikken var hovedsakelig publikumsvennlig god rock fra ´60-, ´70-, ´80- og ´90-tallet. Gode låtvalg, fin variasjon fra heftig lett vrengende rock til ballader, men først og fremst fin rytmisk rock som ikke slapp publikum et øyeblikk.

Christian Wasserfall, Birgit Noreng, Dag Rune Toresen, Marios πιτσιφλοξ, Ove Strand og Bjørn Abrahamsen. Foto: Rune Ottarsen

Kvalitetsmessig var dette toppnivå for et lokalt coverband. Rytmene, trøkket, balansen og detaljene. Her har nok begavelsen Christian Wasserfall vært kapellmester og kvalitetssikret hver note. Han åpnet med solopartier på de første par låtene før han overlot gitarshowet til den nye rektoren på Berg Montessoriskole. 

Marios πιτσιφλοξ og Bjørn Abrahamsen. Foto; Rune Ottarsen

Mottakelsen fra publikum gjorde gitarist Bjørn Abrahamsen tidlig varm i trøya, og etter hvert forsvant også trøya. Med godt rytmegitarspill fra kapellmester Wasserfall kunne Abrahamsen leke seg, posere med vokalist Marios πιτσιφλοξ og spille ute blant publikum. 

Bjørn Abrahamsen ute blant publikum. Foto: Rune Ottarsen

Hovedvokalist Marios πιτσιφλοξ eide scenen og viste seg fram som en dyktig allround vokalist. Trygg og stødig på heimebane lekte han seg gjennom låt etter låt. Med seg på vokal hadde han Birgit Noreng. Sammen showet de, utfordret hverandre og spilte opp hverandre. De var Anni-Frid og Agnetha. Usikkert hvem som var hvem. Begge fikk gjentatte jazzklapp fra publikum.  Og begge to fikk en renessanse som vokalister godt innpakket i vellyd fra et særdeles godt samspilt band.

Musikken slo an for danseglade gjester. Foto: Rune Ottarsen

Bak i et hjørne av scenen stod bassist Ove Strand og hadde, ifølge han sjøl, nok med å henge med. Dette var utrolig kult. Godt kledelig musikk for et folk i feststemning. Taket løftet seg innimellom og det var tidvis bul på veggene, for musikken fylte lokalet så intenst. Samtidig var det aldri høyt, men behagelig god trøkk. Fin lyd fra scenen som ble godt formidlet ut ved hjelp av Svein Grande og et godt lydanlegg. Og en herlig gjesteopptreden av vokalist Signe Abelsen.

Alle foto: Rune Ottarsen

 

Bygdefest i byen

Det å skape tidenes bygdefest var en knallgod idé. Gode konsept og rammer rundt konserter er ofte en suksessfaktor, også under fredagens arrangement “Tidenes bygdefest” i Finnsnes. 

Sjeldent å se så mange på dansegolvet, sjeldent å se så mange med musikalsk tilstedeværelse og sjeldent å se så mange også tidlig på kvelden. Folk trekker folk. Slik er det. Slik kommer det alltid til å være. Og tydelig at Samlebandet trekker folk etter å ha stått på pause i årevis.

Hvordan er det mulig å fylle lokalet i en by som de siste år er regnet nesten død og delvis begravet som utelivsby? Minner, nostalgi, musikk som folk liker og et godt gjennomført konsept. At allsangsfaktoren var høy under settet med Creedence er bankers, men at allsangfaktoren var høyere under Samlebandets egne låter viser hvor sterkt dette bandet har stått i området på nittitallet.

Samlebandet: Fred Jørgen Kampevoll, Leif Jakobsen, Kurt og Arnfinn Simonsen. Foto: Rune Ottarsen

Enkel rett fram rock´n´roll og egne tekster som handler om dagliglivet, ukomplisert og fengende. Framført av et band med en besetning som passer så godt i det musikalske bildet. Gitar, bass, orgel og trommer, og innimellom rocka trekkspill. Det swinger av slikt. Og for allsangens del så er det perfekt med et duvende orgel i bakgrunnen.

Fred Jørgen Kampevoll og Leif Jakobsen. Foto: Rune Ottarsen

Leif Jakobsens råe vokal sørger for god trøkk utover lokalet, elegant og melodiøst basspill av Fred Jørgen Kampevoll, enkelt trommespill uten fiksfakseri, men med gode og varierte temposkifter av Kurt Simonsen og et flytende fint orgelspill av Arnfinn Simonsen.

Og folket danset, sang med og storkoste seg. Så enkelt kan det gjøres. Musikk for folk flest; Creedence, DDE og streit rock´n´roll laget av bandet sjøl. Og oppvarmingsbandet Kæm spælle hadde lagt opp ruta ved å avslutte sitt sett med The Kids og Åge Aleksandersen. Her var det bare å ose på – og det gjorde de.

Alle foto: Rune Ottarsen

Et vanvittig show!

Du allmektige for en trøkk det var på scenen under Finnsnes Bluesen 2017 i helga, 

Det var stablet kvalitet i bredde, dybde og høyde under første utgave av festivalen Finnsnes Bluesen. En herlig god sammensmeltning av blues, soul og rockabilly ga en sterk musikalsk helg. Pop-up bandet The Outsiders gjorde at høydepunktene kom som deisende bjeller på en fallende snor.

Pop-up bandit The Outsiders: Øyvind Vassli Hansen, Hans Trasti Isaksen, Trond Hansen, Marcus Lewin, Marith Endresen og Geir Bertheussen. Foto: Rune Ottarsen

For en steike god idé å samle dyktige musikere på samme scene. Med kvalitet i alle ledd og dobling av vokalister og gitarister ble det en salig musikkopplevelse på Pinne både natt til lørdag og søndag. Det virket som festivalfølelsen satte seg ekstra godt hos musikerne som var sammen i to dager, og det vistes godt hos alle sammen på festivalens andre dag. Fy, for et show!

Marcus Lewin på trommer og Trond Hansen på bass. Foto: Rune Ottarsen

Med et så utrolig høyt nivå på rytmeseksjonen var det bare for gitarister og vokalister å flotte seg som frontfigurer. Marcus Lewin var verdt inngangspengene helt alene. Han høstet jubel og applaus for sinnsyke trommesoloer og spinnville taktskifter. Trond Hansen er en gledens bassist. Med et lykkelig smil om munnen kjører han herlige bassrytmer på toppnivå. Det må være herlig å spille foran disse to herlighetene.

Marith Endresen og Geir Bertheussen i pop-up bandit The Outsiders. Foto: Rune Ottarsen

Marith Endresen og Geir Bertheussen fant så absolutt tonen på scenen. Med gjensidig respekt og eminent musikalsk samarbeid ble lørdagskveldens avslutning et solid manifest på hvordan en blueshelg kan avsluttes. Det femte og sjette medlemmet i pop-up bandet The Outsiders var Øyvind Vassli Hansen og Hans Trasti Isaksen. Sammen ble de to gitaristene dobbelt så gode.

Hans Trasti Isaksen og Øyvind Vassli Hansen. Foto: Rune Ottarsen

The Outsiders spilte sammen den siste timen både fredag og lørdag. Og lørdagen var det fullklaff. Alle hadde funnet sine plasser og sprudlet av energi og spillelyst og -glede. Dette var noe for lokale historiebøker. En solid dose musikk med tyngde, kvalitet og kraft.

Hans Isaksen, Marith Endresen, Marcus Lewin og Trond Hansen. Foto: Rune Ottarsen

Pop-up bandit The Outsiders hadde to solide band før seg som satte god stemning begge kveldene. Marith Endresen i spann med Hans Isaksen, Trond Hansen og Marcus Lewin leverte blues og soul i diverse varianter og variasjoner. Musikk som appellerer i alle mulige retninger og gir fot og danselyst.

The Fat Rats. Sverre Simonsen, Ottar Tøllefsen, Per Ivar Jensen og Joakim Kristiansen. Foto: Rune Ottarsen

The Fat Rats med herlig kriblende og lettbeint rockabilly ga skikkelig god gammeldags rock´n´roll assosiasjoner tilbake til 1950- og 1960-tallets kjappe rett-på-sak låter. Et band som drar fram godstemning og solskinn i selv de mørkeste kroker og avkroker. Vokalist Per Ivar Jensen hadde med seg et ungdomslag av musikere: Sverre Simonsen på gitar, Joakim Kristiansen på bass og Ottar Tøllefsen på trommer, som alle leverte knalltøft. Og vokalisten med et herlig kroppsspråk som sang like mye med øynene. (Siste fem ordene stjålet fra Hugo Nordnes.)

The Fat Rats fikk igang swing og rock´n´roll på dansegolvet. Foto: Rune Ottarsen

Det er bare å glede seg til neste år. Her er et flott konsept som kan videreutvikles og gi gode opplevelser i år framover. Godt jobbet Hugo Nordnes og Monica Jensvold!

Rock´n´roll i bilder

Moen Kulturlåve står sentralt og fjellstøtt som aktuell kulturformidler av kvalitet og variasjon i Midt-Troms. 

Lørdagens helaften var en maktdemonstrasjon av god musikk, god stemning, uhøytidelighet, folkelighet og rock´n´roll. Og nok en gang viste Senjahopen at de eier publikummet i Moen Kulturlåve.

Sunshine Revrberation og Rumblin Retards viste seg ettertrykkelig fram og ga kvelden en rytmisk og hesblesende herlig start. Lokalet fyltes sakte, men sikkert med fest- og musikkglade og da Senjahopen overtok scenen var det ganske stappa.

Her er 30 bilder som forklarer bedre enn ord. Tre og tre fra hvert band. Kos deg! Alle foto: Rune Ottarsen

Senjahopen.
Senjahopen.
Senjahopen
Rumblin Retards.
Rumblin Retards.
Rumblin Retards.
Sunshine Reverberation.
Sunshine Reverberation.
Sunshine Reverberation.
Senjahopen
Senjahopen
Senjahopen
Ramblin Retards
Ramblin Retards
Ramblin Retards
Sunshine Reverberation
Sunshine Reverberation
Sunshine Reverberation
Senjahopen
Senjahopen
Senjahopen
Rumblin Retards
Rumblin Retards
Rumblin Retards
Sunshine Reverberation
Sunshine Reverberation
Sunshine Reverberation
Senjahopen
Rumblin Retards
Sunshine Reverberation

Revy med god mimikk og herlige figurer

Sann spilleglede med herlige karakterer og figurer. Det hadde vært artig å sett disse figurene som gjennomgangsfigurer i en helhetlig forestilling. 

Åpningsnummer. Foto: Rune Ottarsen

Karakterene og figurene ble Unglynrevyens store styrke. Kveldens herligste figur var i Christine Landes skikkelse i “Kjæledyr til besvær”. Lande serverte en figur og en framtoning jeg ønsker tilbake om et år. Herlig mimikk og uttrykk. Kveldens høydepunkt.

Christine Lande. Foto: Rune Ottarsen

En annen figur jeg ønsker tilbake på scenen om et år er Ronny Skogstad sin figur i “Gådd førr langt”. En herlig type som Skogstad bare kan begynne å finne tema til med en gang.

Ronny Skogstad. Foto: Rune Ottarsen

Hver eneste sketsj hadde gode karakterer og figurer med særtrekk, finurlige fakter og god mimikk, men tekstene ga dem ikke nok å jobbe med. Jeg savnet gode poenger, trøkk i sketsjene og et høyere tempo. Det ble litt tregt og tafatt innimellom og mange gode ideer kom ikke helt til sin rett.

Campingliv. Foto: Rune Ottarsen

Figurene er så gode at det hadde fungert å sette dem inn i en forestilling. Unglynrevyen viste her at de er gode på å plukke samfunnsaktuelle temaer og gjøre satire. Ved å skape er lite samfunn på scenen kunne de sparket kraftig alle veier og gitt en fin sammenheng i en forestilling.

Mange flotte karakterer på ett brett. Foto: Rune Ottarsen

Rema 1000 er kjempeaktuell og ble et gjennomgangstema. Her viste revygruppa god satire og ga samtidig noen saftige spark til direktesendt TV hvor reportene hauser opp saker mens ingenting egentlig skjer.

Foto: Rune Ottarsen

Unglynrevyen tok tak i temaer som er noe ute på dato, slik som Killer Clowns og Pokemon Go, og smurte litt for godt på med Therese Johaug. Dugnadsånden tok de helt på kornet, men sketsjen hadde trengt strammere regi.

Foto: Rune Ottarsen

“Bursdagsgaven” var kveldens beste sketsj, rett og slett takket være en god idé, artige karakterer og veldig godt spill. Folk i salen flirte godt og det var glimt i øyet og spilleglede hos aktørene på scenen, og det er det det handler om når status gjøres opp.

“Bursdagsgaven”. Foto: Rune Ottarsen

Årets revyartister: Ronny Skogstad, Christine Lande, Iril Stefanussen, Siv Langaune, Siv Ellen Jensen, Anette Marie Salvesen, Maiken Rokstad, Merete Bondestad og Jostein Jensen. Scene/rekvisita: Karin Mikkelsen. Musiker: Bengt Karlsen. Lyd: Jan Olav Vaeng. Lys: Markus Langaune.

 

 

Godt spill og mye fliring

Ingen tvil om at Sollirevyen får sitt publikum til å flire godt og mye. Det gjorde de også på årets forestilling “To tel en”, men hva om de sammenliknes med seg selv, på sitt beste? 

Wanja Nilsen og Jørn Jenssen i “Tinderdating”. Foto: Rune Ottarsen

Årets revy blir sett i lys av deres prestasjoner på toppnivå. På lik linje med alle andre er Sollirevyen best når de har øvd og prøvd veldig mye. Derfor er sketsjene til Sollirevyen best på Solli Humorfestival, for der tar de det beste fra julerevyen og finpusser poengene og logistikken i sketsjen. Revygjengen framførte mye galskap og herlig spilleglede med høy kvalitet i framføringene.

John Hansen som ordfører Geir Inge Sivertsen, Asmund Jenssen som prest og Preben Hansen som ordfører Jan Fredrik Jenssen. Foto: Rune Ottarsen

Årets beste nummer er åpningsnummeret, som burde vært nummeret før avslutningssangen. En kvalitetssikker sketsj som bæres lenge av Asmund Jenssens eminente spill som småforvirret og overhøytidelig prest. Gode humorpoeng flettes fint inn og vi holdes i ånde og tror dette er et bryllup mellom to menn. At dette var et giftemål mellom Tranøy og Lenvik kom overraskende og poengene fra tidligere fikk ny mening. Hovedgrunnen til at dette nummeret burde vært avslutning er den gode revysangen som avslutter revynummeret. En god tekst bygget på en gammel revyvise. Aktuell og engasjerende. Godt håndverk, godt sunget av John og Preben Hansen.

“Benny” og “Bjarne” var tilbake på Solli Samfunnshus i skikkelsene til Wiggo Sollied Bergmann og Stig Jenssen. Foto: Rune Ottarsen

Forestillingen ble aldri kjedelig. Fremste rad på 17-forestillingen bestod av revyartister fra Nerbygda Revylag, og det faktum at de flirte godt og høyt vitnet om kvalitet på humoren, eller at det var godt med tull og tøys. Begge deler fungerer fint på en revyforestilling. Wiggo Sollied Bergmann var tilbake i tospann med Stig Jenssen. De to klarte å tulle og vase så mye at de gjorde de enkleste ting hysterisk morsomme.

Stig Jenssen som Titten Tei. Foto: Rune Ottarsen

Så var det sketsjene som hadde trengt noen flere gjennomkjøringer og tekstbehandlinger. Ideen at Titten Tei gjør comeback gir ei gullgruve av gode poenger. Stig Jenssen er som skapt til å spille den hengslete dukka, men denne ideen burde vært utnyttet mye bedre. Her burde det vært mye mer å hente og ei spissing av poengene. Det samme gjelder Asmund Jenssens monolog om serviceturen på sykehuset. Mye fliring og gode poenger i begge, men sammenliknet med det de leverer på sin egen humorfestival kunne de vært så mye skarpere.

Wanja Nilsen, Ulrikka Pedersen Sollied, Jørn Jenssen og Preben Hansen på flyet til Thailand. Foto: Rune Ottarsen

Uansett så var dette en god revy av godt Sollirevyen-merke. Litt å trekke på at noen nummer manglet god avslutning og at et par nummer hadde for opplagte sluttpoeng. Gode monologprestasjoner, godt skuespill, gode karakterer, gode sangprestasjoner, mye tull og vas og mye fliring i publikum trekker veldig opp. Og vakker sang fra Ulrikka Pedersen Sollied og Wanja Nilsen hadde vi tålt mer av.

Medvirkende: Wanja Nilsen, Jørn Jenssen, Ulrikka Pedersen Sollied, Isabell Kling, Stefan Sollied, Asmund Jenssen, Stig Jenssen, John Hansen, Preben Hansen og Wiggo Sollied Bergmann.