Category Archives: Bildeserie

Rock´n´roll i bilder

Moen Kulturlåve står sentralt og fjellstøtt som aktuell kulturformidler av kvalitet og variasjon i Midt-Troms. 

Lørdagens helaften var en maktdemonstrasjon av god musikk, god stemning, uhøytidelighet, folkelighet og rock´n´roll. Og nok en gang viste Senjahopen at de eier publikummet i Moen Kulturlåve.

Sunshine Revrberation og Rumblin Retards viste seg ettertrykkelig fram og ga kvelden en rytmisk og hesblesende herlig start. Lokalet fyltes sakte, men sikkert med fest- og musikkglade og da Senjahopen overtok scenen var det ganske stappa.

Her er 30 bilder som forklarer bedre enn ord. Tre og tre fra hvert band. Kos deg! Alle foto: Rune Ottarsen

Senjahopen.
Senjahopen.
Senjahopen
Rumblin Retards.
Rumblin Retards.
Rumblin Retards.
Sunshine Reverberation.
Sunshine Reverberation.
Sunshine Reverberation.
Senjahopen
Senjahopen
Senjahopen
Ramblin Retards
Ramblin Retards
Ramblin Retards
Sunshine Reverberation
Sunshine Reverberation
Sunshine Reverberation
Senjahopen
Senjahopen
Senjahopen
Rumblin Retards
Rumblin Retards
Rumblin Retards
Sunshine Reverberation
Sunshine Reverberation
Sunshine Reverberation
Senjahopen
Rumblin Retards
Sunshine Reverberation

Revy med god mimikk og herlige figurer

Sann spilleglede med herlige karakterer og figurer. Det hadde vært artig å sett disse figurene som gjennomgangsfigurer i en helhetlig forestilling. 

Åpningsnummer. Foto: Rune Ottarsen

Karakterene og figurene ble Unglynrevyens store styrke. Kveldens herligste figur var i Christine Landes skikkelse i “Kjæledyr til besvær”. Lande serverte en figur og en framtoning jeg ønsker tilbake om et år. Herlig mimikk og uttrykk. Kveldens høydepunkt.

Christine Lande. Foto: Rune Ottarsen

En annen figur jeg ønsker tilbake på scenen om et år er Ronny Skogstad sin figur i “Gådd førr langt”. En herlig type som Skogstad bare kan begynne å finne tema til med en gang.

Ronny Skogstad. Foto: Rune Ottarsen

Hver eneste sketsj hadde gode karakterer og figurer med særtrekk, finurlige fakter og god mimikk, men tekstene ga dem ikke nok å jobbe med. Jeg savnet gode poenger, trøkk i sketsjene og et høyere tempo. Det ble litt tregt og tafatt innimellom og mange gode ideer kom ikke helt til sin rett.

Campingliv. Foto: Rune Ottarsen

Figurene er så gode at det hadde fungert å sette dem inn i en forestilling. Unglynrevyen viste her at de er gode på å plukke samfunnsaktuelle temaer og gjøre satire. Ved å skape er lite samfunn på scenen kunne de sparket kraftig alle veier og gitt en fin sammenheng i en forestilling.

Mange flotte karakterer på ett brett. Foto: Rune Ottarsen

Rema 1000 er kjempeaktuell og ble et gjennomgangstema. Her viste revygruppa god satire og ga samtidig noen saftige spark til direktesendt TV hvor reportene hauser opp saker mens ingenting egentlig skjer.

Foto: Rune Ottarsen

Unglynrevyen tok tak i temaer som er noe ute på dato, slik som Killer Clowns og Pokemon Go, og smurte litt for godt på med Therese Johaug. Dugnadsånden tok de helt på kornet, men sketsjen hadde trengt strammere regi.

Foto: Rune Ottarsen

“Bursdagsgaven” var kveldens beste sketsj, rett og slett takket være en god idé, artige karakterer og veldig godt spill. Folk i salen flirte godt og det var glimt i øyet og spilleglede hos aktørene på scenen, og det er det det handler om når status gjøres opp.

“Bursdagsgaven”. Foto: Rune Ottarsen

Årets revyartister: Ronny Skogstad, Christine Lande, Iril Stefanussen, Siv Langaune, Siv Ellen Jensen, Anette Marie Salvesen, Maiken Rokstad, Merete Bondestad og Jostein Jensen. Scene/rekvisita: Karin Mikkelsen. Musiker: Bengt Karlsen. Lyd: Jan Olav Vaeng. Lys: Markus Langaune.

 

 

Godt spill og mye fliring

Ingen tvil om at Sollirevyen får sitt publikum til å flire godt og mye. Det gjorde de også på årets forestilling “To tel en”, men hva om de sammenliknes med seg selv, på sitt beste? 

Wanja Nilsen og Jørn Jenssen i “Tinderdating”. Foto: Rune Ottarsen

Årets revy blir sett i lys av deres prestasjoner på toppnivå. På lik linje med alle andre er Sollirevyen best når de har øvd og prøvd veldig mye. Derfor er sketsjene til Sollirevyen best på Solli Humorfestival, for der tar de det beste fra julerevyen og finpusser poengene og logistikken i sketsjen. Revygjengen framførte mye galskap og herlig spilleglede med høy kvalitet i framføringene.

John Hansen som ordfører Geir Inge Sivertsen, Asmund Jenssen som prest og Preben Hansen som ordfører Jan Fredrik Jenssen. Foto: Rune Ottarsen

Årets beste nummer er åpningsnummeret, som burde vært nummeret før avslutningssangen. En kvalitetssikker sketsj som bæres lenge av Asmund Jenssens eminente spill som småforvirret og overhøytidelig prest. Gode humorpoeng flettes fint inn og vi holdes i ånde og tror dette er et bryllup mellom to menn. At dette var et giftemål mellom Tranøy og Lenvik kom overraskende og poengene fra tidligere fikk ny mening. Hovedgrunnen til at dette nummeret burde vært avslutning er den gode revysangen som avslutter revynummeret. En god tekst bygget på en gammel revyvise. Aktuell og engasjerende. Godt håndverk, godt sunget av John og Preben Hansen.

“Benny” og “Bjarne” var tilbake på Solli Samfunnshus i skikkelsene til Wiggo Sollied Bergmann og Stig Jenssen. Foto: Rune Ottarsen

Forestillingen ble aldri kjedelig. Fremste rad på 17-forestillingen bestod av revyartister fra Nerbygda Revylag, og det faktum at de flirte godt og høyt vitnet om kvalitet på humoren, eller at det var godt med tull og tøys. Begge deler fungerer fint på en revyforestilling. Wiggo Sollied Bergmann var tilbake i tospann med Stig Jenssen. De to klarte å tulle og vase så mye at de gjorde de enkleste ting hysterisk morsomme.

Stig Jenssen som Titten Tei. Foto: Rune Ottarsen

Så var det sketsjene som hadde trengt noen flere gjennomkjøringer og tekstbehandlinger. Ideen at Titten Tei gjør comeback gir ei gullgruve av gode poenger. Stig Jenssen er som skapt til å spille den hengslete dukka, men denne ideen burde vært utnyttet mye bedre. Her burde det vært mye mer å hente og ei spissing av poengene. Det samme gjelder Asmund Jenssens monolog om serviceturen på sykehuset. Mye fliring og gode poenger i begge, men sammenliknet med det de leverer på sin egen humorfestival kunne de vært så mye skarpere.

Wanja Nilsen, Ulrikka Pedersen Sollied, Jørn Jenssen og Preben Hansen på flyet til Thailand. Foto: Rune Ottarsen

Uansett så var dette en god revy av godt Sollirevyen-merke. Litt å trekke på at noen nummer manglet god avslutning og at et par nummer hadde for opplagte sluttpoeng. Gode monologprestasjoner, godt skuespill, gode karakterer, gode sangprestasjoner, mye tull og vas og mye fliring i publikum trekker veldig opp. Og vakker sang fra Ulrikka Pedersen Sollied og Wanja Nilsen hadde vi tålt mer av.

Medvirkende: Wanja Nilsen, Jørn Jenssen, Ulrikka Pedersen Sollied, Isabell Kling, Stefan Sollied, Asmund Jenssen, Stig Jenssen, John Hansen, Preben Hansen og Wiggo Sollied Bergmann.