All posts by rune.ottarsen@gmail.com

Heidi elsker jobben sin

Skrevet av elev Edwind Meyer Johansen (15) og lærer Rune Ottarsen ved Berg Montessoriskole.

Heidi Solheim lever av musikken sin gjennom Pristine og Dinosaus. Her forteller hun hvordan musikklivet er. 

Solheim begynte med musikk fordi hun likte å synge som liten.

– Da jeg var lita likte jeg å synge og sang hele tida, og ville hele tida dikte sanger, sier hun.

Mer og mer musikk

Solheim gikk på musikkskolen og hadde flinke musikklærere på barneskolen hjemme i Øverbygd i Målselv som lærte henne å spille gitar og spille i band.

– Det var veldig, veldig artig. Så ble det bare mer og mer musikk. Så flyttet jeg til Tromsø og gikk på musikklinja. Men, det startet med at jeg likte å synge, forklarer hun.

Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen

– Hvorfor liker du å synge?

– Jeg synes det er artig å synge andre sine sanger og selvfølgelig mine egne. Også er det artig å stå på en scene og synge for folk. Det gir en god følelse i magen, svarer Solheim.

– En god følelse

Hun liker forskjellig musikk, men mest rock og spesielt 70-talls rock synes Solheim er kult. I tillegg moderne popmusikk som Katy Perry og Taylor Swift, og gammel blues og soul; for eksempel Aretha Franklin.

– Hvordan er det å være kjent artist?

– Det er veldig artig at folk kjenner meg igjen på gata, eller at de liker å spille musikken min. Det å skrive autografer er artig. Det å bli gjenkjent betyr at jeg har laget musikk som folk liker. Det gjør meg veldig glad, smiler Solheim.

Solheim synes det er kjempeartig å spille foran folk og spesielt når det er hennes egen musikk.

– Det gir en veldig god følelse. Jeg føler at jeg kan gi noe og formidle noe til de som er kommet, de som er publikummere. Følelsen av å kunne gi noe er spesiell, sier hun .

Pristine eies av Heidi Solheim. Her med Espen Elverum Jakobsen, Benjamin Mørk, Kim Karlsen og Åsmund Wilter Kildal Eriksson utenfor Kråkeslottet i 2014. Foto: Rune Ottarsen
Pristine eies av Heidi Solheim. Her med Espen Elverum Jakobsen, Benjamin Mørk, Kim Karlsen og Åsmund Wilter Kildal Eriksson utenfor Kråkeslottet i 2014. Foto: Rune Ottarsen

Hun lager musikk fordi hun håper at folk skal like det. Når folk gir fine tilbakemeldinger blir hun veldig glad.

– Det er en veldig, veldig god følelse. Da tenker jeg at jeg har gjort noe riktig. Det er veldig fint å møte folk som har favorittsanger som er mine, forklarer Solheim.

Inspirasjon

Hun synes det er helt fantastisk å turnere i utlandet med Pristine og i Norge med Dinosaus.

– Noe av det jeg liker best med yrket mitt; både lage musikk og spille for et publikum som liker rock og voksenmusikk, og gjøre noe helt annet som er å lage musikk for unger og spille for unger. Det at det er så stor forskjell er en fin ting som gir meg masse inspirasjon til å lage mer musikk og lyst til å fortsette. Jeg blir liksom aldri lei fordi det er så mye forskjellig. Det blir artigere å gå på jobb. Mye mer spennende å gjøre mange forskjellige ting, forklarer Solheim.

Hun utvikler seg heile tiden som artist, men hun er fremdeles usikker hvordan skaffe spillejobber, skrive musikk og få utgitt albumene.

– Jeg lærer noe hele tida og utvikler meg hele tida til det bedre ved å møte folk som gir inspirasjon, mener Solheim.

Dinosaus er musikk for barn og Heidi Solheim og bandet tar rockestjernedrømmen helt ut på scenen. Rune Ottarsen
Dinosaus er musikk for barn og Heidi Solheim og bandet tar rockestjernedrømmen helt ut på scenen. Rune Ottarsen

Nye plater

Solheim lager ny musikk hele tiden og de siste månedene har hun spilt inn ny barneplate. Den nye plate blir ganske lik den første Dinosaus-plata.

– Denne plata blir litt i samme gate. Musikken blir mange forskjellige sjangre og stemninger med rock, viser og ballader, men det nye som blir introdusert på denne barneplata er disco. Det blir artig å se mottakelsen på discolåtene, forklarer hun.

I tillegg skal hun spille inn en plate med rockbandet Pristine og soloplata er klar for å gis ut.

Musikken

Det varierer hvordan musikken kommer til henne. I Dinosaus er det ofte en ide med tekst, mens i de andre prosjektene er det ofte groove eller tempo eller musikalsk uttrykk som kommer først.

– I Dinosaus er det slik at jeg har lyst å lage en rockelåt og vil at den skal ligne litt på en spesiell type sang, og så begynner jeg å skrive tekst om det, slik som Iron Maiden, da kommer tekst, tempo og melodi etter hvert, forklarer Solheim.

Heidi Solheim liker seg ute i naturen, særlig hjemme i Øverbygd, slik her sommeren 2015. Foto: Rune Ottarsen
Heidi Solheim liker seg ute i naturen, særlig hjemme i Øverbygd, slik som her sommeren 2015. Foto: Rune Ottarsen

Hjemmearbeid

Når Solheim ikke er på scenen jobber hun først og fremst med å skrive musikk og tekst, komponere sanger og lage arrangementer, slik at musikerne vet hva de skal gjøre. Det koster mye å spille inn musikk og hun må søke om penger til finansiering. Hun må jobbe med bookinger til konserter, ordne øvinger og flybilletter til bandet. Hun er glad i å trene og være ute. Når hun skal koble ut hjemme leker hun med lego med stebarna.

– Jeg må ha noe som ikke handler om musikk, sier Heidi Solheim.

Jobbe for Verdens beste festival?

– Det er jo verdens beste festival, flirer hun hjertelig. Det er lov å være inhabil når det gjelder sin egen jobb, sånn er det bare. 

Daglig leder i Kalottspel tar ett års pause fra midten av januar og har behov for en dyktig erstatter.

Nina Fjeldet tar ett års permisjon fra jobben som daglig leder i Kalottspel. Foto: Rune Ottarsen
Nina Fjeldet tar ett års permisjon fra jobben som daglig leder i Kalottspel. Foto: Rune Ottarsen

– Hvilke kvaliteter bør riktig person ha?

– Å være en positivt innstilt person som er glad i å jobbe med folk, som er glad i å ta i et tak og kan jobbe selvstendig, og som liker å være kreativ og skape ting, oppsummerer daglig leder i Kalottspel, Nina Fjeldet.

Kartellet har utgångspunkt i Kalottspel. Fra venstre: Nils Foshaug, Lars Frihetsli, Ådne Kolbjørnshus, Sigurd Heide og Inge Martin Helgesen. Foto: Rune Ottarsen
Kartellet har utgångspunkt i Kalottspel. Fra venstre: Nils Foshaug, Lars Frihetsli, Ådne Kolbjørnshus, Sigurd Heide og Inge Martin Helgesen. Foto: Rune Ottarsen

– Det er en utrolig spennende og interessant jobb. Kalottspel er artig, givende og spennende å jobbe med. Jeg håper noen ønsker å bruke et år til å utvikle seg selv og festivalen, fortsetter hun.

Fjeldet har vært leder i underkant av to år og har stortrivdes i jobben. Hun ser på Kalottspel som en viktig kulturaktør i regionen.

– Det er jo verdens fineste festival. Jeg synes Kalottspel gjør mye viktig arbeid i en region hvor Kalottspel er den største arrangøren innen vår sjanger. Dette er en utrolig mulighet for å påvirke kulturtilbudene i Målselv; alt fra å arrangere kurs for unger til å arrangere konserter på en stor festival, forteller hun.

Stjernelag. Kalottspel 2014 med Lena Jinnegren, Tonje Unstad, Anne Nymo Trulsen og Heidi Solheim med musikerne Ragnhild Furebotten, Kjetil Dalland, Ole Jakob Larsen, Espen Elverum Jakobsen og Tore Bruvoll. Foto: Rune Ottarsen
Stjernelag. Kalottspel 2014 med Lena Jinnegren, Tonje Unstad, Anne Nymo Trulsen og Heidi Solheim med musikerne Ragnhild Furebotten, Kjetil Dalland, Ole Jakob Larsen, Espen Elverum Jakobsen og Tore Bruvoll. Foto: Rune Ottarsen

Kalottspel arrangeres i august og bookingen er allerede startet, men Fjeldet tror det vil være mulig for den nye lederen til å påvirke i en viss grad. Hun ser positivt på nye ideer og tanker i en festival som er i stadig utvikling.

– En del av festivalen er lagt, og så vil det bli en del muligheter for å påvirke. Det vil være å ta over et delvis dekket bord og så få muligheten til å velge fargene på serviettene Vi har jo et løp og en plan for festivalen, og en leder må jo ivareta festivalen slik som den er, men vi er jo i utvikling, forklarer Fjeldet.

Selv om lederen er den eneste ansatte i Kalottspel har lederen et arbeidende styre i ryggen og Fjeldet går god for god drahjelp under gjennomføring av selve festivalen.

Gode hjelpere. Kalottspel har mange engasjerte ildsjeler. For eksempel disse fire. Fra venstre: Terje Foshaug, Marte Frihetsli, Inge Martin Helgesen og Ragnhild Furebotten. Foto: Rune Ottarsen
Gode hjelpere. Kalottspel har mange engasjerte ildsjeler. For eksempel disse fire. Fra venstre: Terje Foshaug, Marte Frihetsli, Inge Martin Helgesen og Ragnhild Furebotten. Foto: Rune Ottarsen

– Lederen er avhengig av å kunne jobbe selvstendig som den eneste ansatte, men vi har et arbeidene styre som bidrar. Under festivalen og arrangementer er det en frivillig stab som er helt fantastiske og under festivalen er flere roller dekket og det er flere kolleger å jobbe med, lover Fjeldet.

Selve kontoret er i et kontorfellesskap på Høgtun med blant annet Folkemusikk Nord og landsdelsmusikerne. Kalottspel arrangerer også enkeltkonserter gjennom hele året. Stillingen er 50 prosent med søknadsfrist 25.november.

Herlige tradisjoner = Gode inntekter

Elever som blander hav og tradisjoner og skaper gode smaksopplevelser. 

Jeg kjente den herlige lukta av fiskekaker allerede da jeg åpnet bildøra utenfor Botnhamn skole. Smaksprøven jeg fikk like innenfor døra smakte fortreffelig. Langs vindusveggen i det ene klasserommet stod det brett etter brett med fiskekaker som ble pakket i kilosposer for salg på markedsdagen førstkommende torsdag kl 18 i ungdomshuset i Botnhamn.

Smaksopplevlse. Foto: Rune Ottarsen
Smaksopplevlse. Foto: Rune Ottarsen

Dugnadsgjengen hadde allerede holdt på et par timer og kjøkkenet var fylt av elever, foreldre og besteforeldre som arbeidet iherdig med produktet.

– Innsatsen er kjempebra. Det hadde ikke skjedd mye uten dem. Vi hadde ikke tatt på oss dette alene. Det er mange flinke besteforeldre, venner og bekjente som hjelper oss, og det er vi veldig takknemlige for, skryter Jørgen Tøllefsen.

Tre generasjoner i arbeid. Foto: Rune Ottarsen
Tre generasjoner i arbeid. Foto: Rune Ottarsen

Inntektene går til niende – og tiende klasse som skal til London på klassetur. Inger-Helene Johansen synes det er en god måte å tjene penger.

– For det første er det sosialt, og vi tjener lett penger på dette. Vi får masse hjelp og det er effektivt siden vi er så mange, opplyser hun.

Pakkeavdelingen. Emma Rydningen, Inger-Helene Johansen og Jørgen Tøllefsen. Foto: Rune Ottarsen
Pakkeavdelingen. Emma Rydningen, Inger-Helene Johansen og Jørgen Tøllefsen. Foto: Rune Ottarsen

Hvor mange tusen fiskekaker som ble produsert er usikkert, men 100 kilo filet gikk med, og fisken har de fått hos fisker Magne Klaudiussen. Elevene egnet en stamp lina hver og fikk fisken som bet på krokene.

– Vi er heldige som har så gode fiskemuligheter og fått fisken gratis, smiler Inger-Helene.

Det er ikke bare fiskekaker som skal selges på markedsdagen torsdag.

Sursild og tomatsild skal også selges på markedsdagen torsdag kl 18. Christian Johan Skogli Alseen og Mari Pedersen presenterer produktene. Foto: Rune Ottarsen
Sursild og tomatsild skal også selges på markedsdagen torsdag kl 18. Christian Johan Skogli Alseen og Mari Pedersen presenterer produktene. Foto: Rune Ottarsen

– På søndagskvelden var vi her i mange timer og lagde tomatsild og sursild som vi også skal selge markedsdagen. Det hadde jeg aldri vært med på før, så det var veldig lærerikt, og ikke slik jeg trodde de lagde det, men nå har jeg lært det i hvert fall, forklarer Johansen.

Mari Pedersen synes også tradisjonsmat er nyttig kunnskap å ta med seg videre.

– Det er fint, siden vi kan lage det når vi blir voksen og kan lære det videre, forteller hun.

-Naturen er storslagen!

Vi tåler det nok. Enda mer skryt av Senja og Kråkeslottet. Fotograf Arnfinn Johnsen har nok en gang hatt fotoworkshop på Bøvær og deltakerne er begeistret.

Bergsfjorden. Foto: Rune Ottarsen
Bergsfjorden. Foto: Rune Ottarsen

Lyset og naturen
– Naturen er storslagen med fantastiske fjell. På morgenen og spesielt på kvelden er det helt magisk lys, skryter Magne Bøe fra Kristiansand.

– Det er mange fine landskaper i Norge; flate vidder i Femundsmarka, runde fjell i Rondane eller spisse høye fjell i Jotunheimen, men dette er unikt langs kystlinja med det røffe landskapet med spektakulære fjell som går rett i havet. Jeg blir jo bergtatt, bokstavelig talt, sier Per Walderhaug fra Elverum.

Redigeringsarbeid i fellesskap. Foto: Rune Ottarsen
Redigeringsarbeid i fellesskap. Foto: Rune Ottarsen

– Det er så fint, og noe helt annet enn det vi har i Oslo. Det er jo fint lys der også til tider, men ikke sånt som her, som er et nydelig lys å fotografere i, forteller Anne Marie Meyer fra Oslo.

– Jeg har et veldig spesielt forhold til novemberlyset siden jeg er fra Nord-Norge. Jeg blir aldri mørketidsdeprimert, for jeg gleder meg til novemberlyset, men også desemberlyset; lyset som kommer når sola er under horisonten, forklarer Bjørnar Eirik Stokkan.

Kursdeltaker Bjørnar Eirik Stokkan med kursholder Arnfinn Johnsen i dyp konsentrasjon. Foto: Rune Ottarsen
Kursdeltaker Bjørnar Eirik Stokkan med kursholder Arnfinn Johnsen i dyp konsentrasjon. Foto: Rune Ottarsen

Etter fjorårets fotoworkshop på samme sted i begynnelsen av august padlet Stokkan mellom Bergsøyene i Bergsfjorden i tre dager i kanonvær med sol og vindstille.
– Opplevelsen av Bergsøyene var nesten for mye av det gode, nesten for vakkert. Det å padle kajakk uti der er helt nydelig, helt fantastisk, konkluderer han.

Kråkeslottet
– Det er et veldig spesielt hus. Jeg kjente det med en gang jeg kom inn. Det er en helt egen stemning her, som er så positiv. Det er så godt å være her, jeg blir så rolig. Her liker jeg meg. Håper det ikke er siste gangen. Et veldig trivelig sted. Jeg har aldri opplevd maken, stråler Anne Marie Meyer fra Oslo.

– Det er jo et unikt sted med spesiell bygningsmasse og beliggenhet. Jeg settes i en annen form for sinnsstemning. Et sted preget av kultur og en plattform for å utvikle fotografi videre. Sånn sett er det et perfekt sted for foto, og helt klart en inspirasjon for oss alle sammen, forteller Per Walderhaug fra Elverum.

Per Walderhaug. Foto: Rune Ottarsen
Per Walderhaug. Foto: Rune Ottarsen

– Veldig flott. Et gøyalt hus med masse spennende å se. Jeg slapper veldig godt av her. En god atmosfære i huset. Hjemmekoselig pensjonataktig følelse, smiler Magne Bøe fra Kristiansand.

– Det er andre gang jeg er her, og det er flere grunner til at jeg kommer tilbake; både stedet og Arnfinn. Huset, plassen og miljøet er helt fabelaktig, rett og slett fantastisk, skryter Bjørnar Eirik Stokkan fra Tromsø.

Litt om Arnfinn
– Han er en utrolig dyktig lærer og fotograf. Han er streng, men er så utrolig dyktig. Jeg merker at jeg har endret oppfatning av fotografi og hva jeg selv kan bli. Etter jeg kom hit har jeg merket hvor lite jeg kan, og har lært mye på tre dager, forklarer Anne Marie Meyer fra Oslo.

Anne Marie Meyer. Foto: Rune Ottarsen
Anne Marie Meyer. Foto: Rune Ottarsen

Voksent fra Senjahopen

Gutta i Senjahopen har blitt voksne og med plata “Himmel og hav” innrømmer de å være musikalske.

Kent Remy Gabrielsen, Thomas Hough, Henrik Sandnes og Petter Pogo. Foto: Rune Ottarsen
Kent Remy Gabrielsen, Thomas Hough, Henrik Sandnes og Petter Pogo. Foto: Rune Ottarsen

Singelen og videoen “Himmel og hav” er den mest typiske Senjahopen-låten, men ikke typisk for dette albumet. Mange vil nok få seg en overraskelse.

Melodiøst
De er ikke like brautende og bråkete som tidligere. Musikken er tonet ned og gir plass til tekstformidling og ømme kor. Vokalist Henrik Sandnes trenger ikke lenger å rope for å bli hørt og får i mye større brukt stemmen som instrument og formidler både melodiøst og vakkert. Produksjonen og arrangementene er renere. Instrumentene kommer til sin rett og slipper å kjempe om plassen i lydbildet.

Instrumentene
Gitaren til Petter Pogo har fått en viktigere rolle og trekker låtene framåt med spenst og intensitet. Hør bare førstelåten “Tar det som en mann” hvor gitaren leder an, mens i andrelåten er det trommene til Kent Remi Gabrielsen som får være det ledende instrumentet og i tittelsporet høres for eksempel bassen til Thomas Hough godt.

Livets fasetter
Tekstene har blitt bedre og handler i større grad om det “virkelige liv”. Ordsmeden Henrik Sandnes skriver elegant om den dagligdagse hverdagen i alle svart-hvite fasetter. Humoren og ironien kommer til sin rett i lydbildet og poengene sitter der de skal. Du blir lurt til å tro at dette er søtt og pent, for så å bli tatt rett ned igjen sekundet etter: “Over skyene er himmelen alltid blå. Det er en trøst for idioter.”

Ramsalt epos
Ved første gangs gjennomhøring er det to låter som stjeler oppmerksomheten. Spor nummer fire “Jenny” er et ramsalt, bunnsmurt epos om den ukuelige viljen, kampen for kjærligheten, det hardbarka fiskeryrket og havet. Den standhaftige tinnsoldaten som handlingskraftig setter sjøbein i sjydrefs og storbåra og roper motgangen og farene rett i mot. Refrenget setter seg lett i minnet og kommer nok til å bli en allsangfavoritt på lokalet.

Livets harde realiteter
“1985” handler om året som endret alle etterkommende år. Sandnes går ikke i dypet, men beskriver i all enkelhet det som er så forferdelig stort og uoverkommelig bunnløst mitt i et ubekymret ungdomsliv. “Vi havna alle utpå glatta, men det er ingen til å strø.” Jeg skal ikke avsløre hva låten handler om, for den sannheten kommer brått og slår deg i magen. Når Sandnes slenger ut ordene som biter oss i sjela får ordene virkelig synke inn og trykke på våre følelsesmessige knapper med gitarens mellomspill og soloer. Bildene som tegnes er like enkle som virkemidlene som brukes til å flytte oss fra årstid til årstid. Historien er hard og rett fram fortalt med forfatter Sandnes på sitt beste.

Ulike stilarter
Der de tidligere platene til Senjahopen har passet bedre live enn på CD, så passer denne plata glimrende inn i CD-formatet. Den kledde godt den nye asfalten i Svandalen en tidlig morgen og vil nok passe i mange andre sammenhenger. Plata er variert og vandrer innom ulike stilarter og musikalske virkemidler, og blir bedre for hver spilling. Anbefales!

Senjahopen under Buktafestivalen 2016. Foto: Rune Ottarsen
Senjahopen under Buktafestivalen 2016. Foto: Rune Ottarsen

Ettåring som ordfører

Skrevet av elev Tony Pedersen (14) og lærer Rune Ottarsen ved Berg Montessoriskole

Ordføreren i Berg har kun sittet ett år som ordfører, men trives godt i jobben og mener Berg er en fin kommune.

– Trives du som ordfører?
– Ja, jeg trives som ordfører, men det har vært en bratt læringskurve, ifra å være elektriker i en privat bedrift, svarer ordfører Roar Åge Jakobsen.
Det er ikke noe læretid i ordførerjobben. Han sier han ennå ikke er utlært og har ennå mye å lære etter snart ett år.

Roar Åge Berg er ordfører i Berg kommune. Foto: Rune Ottarsen
Roar Åge Berg er ordfører i Berg kommune. Foto: Rune Ottarsen

Utfordringer
Det er mange utfordringer som ordfører. Han skal tilfredsstille de som stiller krav til kommunen og ta seg av oppgaver han får på bordet.
– Mine største utfordringer er å omstille meg fra privat næringsliv til det offentlige som jeg føler er et mer tungrodd system. Jeg kommer fra en privat bedrift der det er lettere å ta avgjørelser og bruke penger, forklarer den ferske ordføreren.
I kommunen er det prosesser: Saker skal utredes, det skal kanskje i et formannskap, så i et kommunestyre, før det endelig kan gjøres vedtak på at det skal gjøres.
– Det er så mange som skal mene noe og jeg kan ikke ta avgjørelser på dagen, utdyper Jakobsen.

Ordføreren ble intervjuet av mellomtrinnet og ungdomstrinnet ved Berg Montessoriskole. Foto: Rune Ottarsen
Ordføreren ble intervjuet av mellomtrinnet og ungdomstrinnet ved Berg Montessoriskole. Foto: Rune Ottarsen

Ute blant folk
Jakobsen prøver å være ute blant folket og næringslivet, være på butikkene i Senjahopen og på Skaland og snakke med folk.
– Jeg er mest ute blant næringslivet for å vise meg og vise interesse for det som skjer og hva de holder på med. Se hva som rører seg og finne ut hva folk er opptatt av, forteller han.
Han føler ikke at han har så mye fritid, men prøver å slappe litt av når han har muligheter. Det han liker er å gå på fisketur og jakt, også liker han å være på hytta.
– Der kan jeg koble ifra og få andre ting å tenke på, sier Jakobsen.

God stemning da ordføreren var på besøk. Foto: Rune Ottarsen
God stemning da ordføreren var på besøk. Foto: Rune Ottarsen

– Vi har det godt i Berg
De daglige oppgavene er i tankene hans hele døgnet. Det å snakke med folk, være på reiser og møter, så han tenker mye på hvordan løse oppgavene, men det å komme seg bort og koble ifra og tenke på noe annet og klarne hodet.
– Er det noe du ønsker var annerledes ved Berg?
– Vi har ikke hatt boliger til de som vil etablere seg, men nå bygges det boliger både i Søndre-Berg og Nordre-Berg. Vi har et godt næringsliv og har arbeid til flere enn vi er i Berg og må importere arbeidskraft. Jeg mener vi har det godt i Berg og håper alle som bor her trives, svarer ordfører Jakobsen.

Ungdommer med elgjakt på timeplanen

Ni elever som synes at elgjakt passer inn i valgfaget “Fysisk aktivitet og helse”. Ei overnatting i telt og en dag på elgjakt ga mersmak.

Ni elever var med jegere på elgjakt i Ånderdalen. Foto: Rune Ottarsen
Ni elever var med jegere på elgjakt i Ånderdalen. Foto: Rune Ottarsen

– Hvorfor skal ungdom gå på elgjakt?
– Fordi du får frisk luft, god mosjon. Det er artig med mye spenning, svarer elevene i valgfaget “Fysisk aktivitet og helse” ved Stonglandet skole i Tranøy kommune som tilbrakte skoledagen på elgjakt.

Elevene forteller at de har lært å bruke walkie-talkie, lose med hunder, bruke GPS, være stille når elgen er i nærheten, ikke snakke for mye i walkie-talkien, tenne bål med våt ved og hvordan hunder brukes på elgjakt.

Victoria, Marcus, Tobias og Anine med Araks. Foto: Rune Ottarsen
Victoria, Marcus, Tobias og Anine med Araks. Foto: Rune Ottarsen

– Det har vært morsomt og spennende å være ute på elgjakt, forteller Victoria.
– Spennende tungt og vått. Jeg måtte gå over ei elv tre ganger så jeg ble ekstra våt, men det var verdt det, oppsummerer Simen

Spenningen var stor da det kom beskjeder om elg.
– Mye spenning da vi fikk vite at de hadde elg på losen. Vi gikk etter den og så hvor den var med hundesporer, men jeg så aldri elgen, forklarer Simen.

Marcus derimot så elgen som hadde hunden etter seg.
– Etter hvert kom hunden og elgen mot oss, men så snudde elgen så vi ikke fikk skutt, forteller han.

Mathilde var på skuddhold med en jeger, men elgen snudde da det kom lyd fra walkie-talkien.
– Elgen snudde ræva til og forsvant.

Victoria, Anine og Mathilde. Foto: Rune Ottarsen
Victoria, Anine og Mathilde. Foto: Rune Ottarsen

Jeger Steinar Olsen forklarer hvorfor det er viktig å ta med ungdommer på elgjakt.
– Jakta er en samfunnsoppgave som har vært siden Vår Herre gikk i knebukser. En annen ting er at de kan få oppleve at det ikke er så blodig og grusomt; at det foregår på en ganske human måte. Heldigvis er ennå elgjakta i Nord-Norge matauk og ikke trofejakt, sier han.

Svein Kyrre Jakobsen, lærer Stine Pedersen, Steinar Johansen og Ronny Våge. Foto: Rune Ottarsen
Svein Kyrre Jakobsen, lærer Stine Pedersen, Steinar Olsen og Ronny Våge. Foto: Rune Ottarsen

– Vi er en kjempefin gjeng. For meg er det atspredelse, kompiser og sosialt samvær, pluss at jeg har fryseboksen full av elgkjøtt som regel hele vinteren, smiler Olsen.

Elevene hadde øvd på teltoppsetting på forhånd og var effektive. Tobias, Victoria, Anine, Marcus og Simen. Foto: Rune Ottarsen
Elevene hadde øvd på teltoppsetting på forhånd og var effektive. Tobias, Victoria, Anine, Marcus og Simen. Foto: Rune Ottarsen
Teltet skal opp. Helen, Kristian, Markus og Mathilde. Foto: Rune Ottarsen
Teltet skal opp. Helen, Kristian, Markus og Mathilde. Foto: Rune Ottarsen

Lokale på lokalet del 2: Coast to Coast fra “Brøyt i vei”

I år er det 21 år siden kompisene Ove Strand, Martin Storvig, Svein Gunnar Wilsgård og Raymond Strand spilte sammen i Highway Express, mens de tre første spilte i det originale Coast to Coast tidlig på 1990-tallet.
– Bandet skulle opp og gå uansett, men planene ble kraftig framskyndet av NRK, avslører Raymond.

Lydprøve. Fra venstre: Martin Storvig, Raymond Strand, Svein Gunnar Wilsgård, Kay Martin Seglsten og Ove Strand. Foto: Rune Ottarsen
Lydprøve. Fra venstre: Martin Storvig, Raymond Strand, Svein Gunnar Wilsgård, Kay Martin Seglsten og Ove Strand. Foto: Rune Ottarsen

– Det var ikke helt bestemt når, men interessen var absolutt tilstede for å spille igjen. NRK tok tak i de ideene vi hadde og pushet på fordi de så at dette kunne bli enda mer underholdning. Det ga en ekstra stressfaktor å få tak i resten av medlemmene mye raskere enn planlagt, forklarer Raymond.

De trengte ny vokalist og Kay Martin Seglsten ble med like før innspillingene “Brøyt i vei” startet vinteren 2015.
Mens de andre medlemmene fremdeles bodde på Senja var Martin flyttet til Harstad.

– Vi øvde bare et par korte ettermiddager før TV-greia, forteller Martin.

Coast to Coast. Fra venstre: Martin Storvig, Ove Strand, Raymond Strand og Kay Martin Seglsten. Foto: Rune Ottarsen
Coast to Coast. Fra venstre: Martin Storvig, Ove Strand, Raymond Strand og Kay Martin Seglsten. Foto: Rune Ottarsen

Da bandet begynte å spille konserter i vår fikk folk sjokk over at de var så mye bedre “live” enn på TV.

– Opptreden i “Brøyt i vei” var sånn passelig. Sjokket ble stort for de som kun hadde sett oss på NRK, for vi hadde jo øvd ett år til, smiler Raymond.

Etter “Brøyt i vei” var ferdig og de hadde stresset seg gjennom den spillingen så har de øvd ganske hardt og målrettet, kjøpt buss og mer utstyr. For Ove og de andre som ikke hadde spilt på 2o år var det stort å stable i hop gamlebandet.

– Det var ualminnelig stort, for vi har pratet om det i 20 år. Vi har vært spredt for alle vinder, så det har vært vanskelig å få til før nå. Det er ikke alle forunt å få spille i et band med fem mann og kunne gjøre det som er artig og når vi sjøl har tid og lyst. Da det tross alt ble noe av dette så er alle gira på å få det til, men alle er ofte opptatt på en eller annen måte. Vi må bare ta det nå som vi er populær, flirer Ove.

– Var det godt å ta fram trommestikkene igjen?

– Jeg har hatt dem framme stort sett hele tida og trommesettet har stått opprigget heime i kjelleren. Jeg har slamra og slått litt for meg sjøl, men å spille med gutta er tingen. Det er ikkje artig å sitte aleine og spille. Det er jo en sosial og artig hobby å ha, så dette var et bra sjakktrekk, svarer Svein Gunnar.

Oppvarmingsband. De har ikke oppvarmingsband så de må bruke ovnen.
Oppvarmingsband. De har ikke oppvarmingsband så de må bruke ovnen. Foto: Rune Ottarsen

De har ikke vanskelig for å få spillejobber og hadde de bare hatt tid så kunne de gjort mange flere konserter. En periode har de spilt annenhver helg. Denne helga var de samlet på Gibostad for å spille på pubkveld på brygga bak Gammelbutikken. Kay Martin var tidligere vokalist i Blindfold. Å spille med folk som er over 15 år eldre er litt annerledes, litt mer kos.

– Det er roligere, ikke så mye hopping og springing på scenen. Vi er ikke like tekniske som Blindfold og må nedskalere det litt. I Blindfold var det fire timer opprigging før lydprøve og konsert, og to timer nedrigging. Her tar det vanligvis en time å rigge opp, smiler Kay Martin.

Dans på lokalet. Foto: Rune Ottarsen
Dans på lokalet. Foto: Rune Ottarsen

Musikken er hørbar og dansbar og gjestene på brygga er aktive på dansegolvet helt fra starten, men både Kay Martin og Martin skulle gjerne hatt litt tøffere repertoar.

– Jeg liker sanger med mer fart, slik som AC/DC, og blir ikke like utfordret som før, forteller vokalisten.

– Vi har mange gamle travere. Det jeg hører på er steinhardt. Judas Priest er favoritten, men de passer litt dårlig på lokalet, sier Martin.

Martin tar gjerne hurtigbåten fra Harstad for å spille i Coast to Coast.

– Det er for skøy; artig og sosialt. Vi treffes for å være sosial ilag. Det er en stor del av det. Selvfølgelig artig å dra rundt og spille og her i omegn er det en del kjentfolk som jeg ikke ser så ofte, forklarer den utflyttede gryllefjæringen.

På Gibostad var det mer enn bare kjentfolk. Klokka kvart over elleve var det ganske fullt nede på det trivelige bryggelokalet.

Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen

78-åring brøyter vei

Hallvard Tøllefsen (78) har anbudet for brøyting av de kommunale veiene på Husøy, i tillegg til brøyting av kaiene til Brødrene Karlsen.
– Jeg går imot jobben med godt humør. Man må bøye seg for at årene er kommet, men jeg går ikke å tenker på det og føler meg fullt oppegående, smiler Tøllefsen oppriktig.

Hallvard Tøllefsen (78) liker kailivet, fisket og brøytingen. Foto: Rune Ottarsen
Hallvard Tøllefsen (78) liker kailivet, fisket og brøytingen. Foto: Rune Ottarsen

– Du er jo pensjonist og kan bo vinterhalvåret i syden.
– Ja, men det gjør jeg ikke. Nei, jeg bor ikke i syden. Jeg trives best på Husøya, sier han bestemt.

Høst og vår er han ute med sjarken.
– Jeg er vant med å være på kaia og ombord i båt. Det er jo der jeg er forstret. Det er liksom det som er livet, poengterer Tøllefsen.

Sjarklivet er en viktig del av livet for Hallvard Tøllefsen. Foto: Rune Ottarsen
Sjarklivet er en viktig del av livet for Hallvard Tøllefsen. Foto: Rune Ottarsen

– Den mørkeste tida ser jeg bort fra å være på havet, men i mars, april begynner det å bli liv i de årene som har med fiske å gjøre, det er helt sikkert.

– Brøyteanbudet er fire år. Da er du 82 år.
– Ja, da er det slutt. Ja, pinade, da er det slutt, flirer han hjertelig.
– Jeg tar ett år av gangen, så får jeg bare kaste inn kortene hvis det ikke går. Jeg varer ikke evig, men ser jo fram til å klare med disse årene. Det kan jo bli plutselig sykdom, men jeg går ikke å tenker på det.

Tøllefsen vet hva han snakker om etter å ha kjempet mot kreft og fått flere sterke cellegiftkurer.
– Ja, det er en skummel sykdom den kreften, men jeg har vært i Tromsø og fått god hjelp. Takket være dem så står jeg han av. Det er en skummel sort å ha i kroppen, men jeg tenker ikke på det. Hvis jeg det gjør, ja, da er jeg ferdig, forklarer han målbevisst.

Ny hjullaster ifjor og ny traktor kommer i løpet av et par uker. Foto: Rune Ottarsen
Ny hjullaster ifjor og ny traktor kommer i løpet av et par uker. Foto: Rune Ottarsen

Han har kjøpt ny hjullaster og ny traktor med ny strøer og fres.
– Jeg går imot sesongen med brukbart utstyr.

Første traktoren kjøpte han sammen med broren i 1969 for 15.000 kroner. Siden da har han brøytet de kommunale veiene på Husøya alle årene utenom de fire siste.
– Jeg og brodern har vært fast i tjenesten for Lenvik kommune, forteller Tøllefsen.

Broren er ikke lenger med, men han har eldstesønnen som reserve i tilfelle sykdom.
– Jobben må gjøres eller så kommer jeg i unåde.

Etter så mange år kjenner han veiene godt og vet hvor han skal legge snøen slik at den ikke er i veien for innbyggerne. Det er bare to kilometer vei, men med mange hus og stikkveier så må det gjøres riktig.
– Brøytesjåfører får både ros og ris, men for oss har det gått veldig greit. Det har ikke vært noen problemer, forteller han.

Hallvard Tøllefsen er stolt av hjembygda og fiskebruket. Foto: Rune Ottarsen
Hallvard Tøllefsen er stolt av hjembygda og fiskebruket. Foto: Rune Ottarsen

Tøllefsen er veldig glad i den lille øya og stolt av folket.
– Vi er kjente for å stå han av og at folk er gode å arbeide, og det at vi har fått ungdommene å slå seg ned her er jo svært.

Alle fire sønnene hans bor på Husøya og tre av dem har egne båter.
– Det betyr alt for en sånn plass, slik at vi ikke bare blir noen gamlinger som sitter igjen Vi er veldig stolte av fiskebruket. Det de klarer å få til er alfa-omega og betyr alt for plassen, påpeker han.

Dugnadsånden lever!

Speilblankt hav med nydelige symmetriske speilinger av fjell og skog. En fred og ro som gjør at mange velger å stoppe for å grille eller å fiske med stang fra fjæra. På dette stedet skal det legges til rette for fiske fra rullestol.

Nydelig utsikt. Foto: Rune Ottarsen
Nydelig utsikt. Foto: Rune Ottarsen

Det er Botnhamn Grendeutvalg som ønsker å gjøre området om til en liten oase med pir, gapahuk, grill og platting med paviljong. De har fått tillatelse fra Statens Vegvesen til prosjektet, men for å få godkjent avkjøringen må de gjøre den trafikksikker.

Knut Salomonsen og Runar Renland Johansen. Foto: Rune Ottarsen
Knut Salomonsen og Runar Renland Johansen. Foto: Rune Ottarsen

De rensker opp og fjerner trær og busker for å gi fri sikt 100 meter hver vei siden det er en åttisone. Avkjøringen ligger mellom Fjordbotn Camping og Botnhamnkrysset i Storvika i Stønnesbotn.

– Vi skal tilrettelegge for turister, befolkninga i nærområdet og rullestolbrukere, slik at alle kan bruke plassen, forteller grendeutvalgsleder Evy Lind.

Alt gjøres på dugnad. Foto: Rune Ottarsen
Alt gjøres på dugnad. Foto: Rune Ottarsen

Etter tre kvelder med dugnad har de allerede fjernet mye av skogen.

– Folk i Botnhamn er flinke til å stille opp på dugnad. Dette er tredje dagen, fortsetter Lind.

Noen av dugnadsgjengen. Fra venstre: Gunnar Lind, Sebastian Rydningen, Runar Renland Johansen, Tom Sørum, Evy Lind og Knut Salomonsen. Foto: Rune Ottarsen
Noen av dugnadsgjengen. Fra venstre: Gunnar Lind, Sebastian Rydningen, Runar Renland Johansen, Tom Sørum, Evy Lind og Knut Salomonsen. Foto: Rune Ottarsen

Grendeutvalget har ennå ikke startet arbeidet med å skaffe midler. Ganske så effektivt har de gått igang med ryddejobben og har tro på at det er lettere å skaffe midler til gapahuk, pir og paviljong med et tilrettelagt område.

Vi har tro på dette og håper i løpet av vinteren å få på plass midler til dette. Vi skal søke om midler, men en annen ting om vi får, forklarer Lind.

Her skal det komme en pir for rullestolbrukere. Foto: Rune Ottarsen
Her skal det komme en pir for rullestolbrukere. Foto: Rune Ottarsen