Speilblankt hav med nydelige symmetriske speilinger av fjell og skog. En fred og ro som gjør at mange velger å stoppe for å grille eller å fiske med stang fra fjæra. På dette stedet skal det legges til rette for fiske fra rullestol.

Det er Botnhamn Grendeutvalg som ønsker å gjøre området om til en liten oase med pir, gapahuk, grill og platting med paviljong. De har fått tillatelse fra Statens Vegvesen til prosjektet, men for å få godkjent avkjøringen må de gjøre den trafikksikker.

De rensker opp og fjerner trær og busker for å gi fri sikt 100 meter hver vei siden det er en åttisone. Avkjøringen ligger mellom Fjordbotn Camping og Botnhamnkrysset i Storvika i Stønnesbotn.

– Vi skal tilrettelegge for turister, befolkninga i nærområdet og rullestolbrukere, slik at alle kan bruke plassen, forteller grendeutvalgsleder Evy Lind.

Etter tre kvelder med dugnad har de allerede fjernet mye av skogen.

– Folk i Botnhamn er flinke til å stille opp på dugnad. Dette er tredje dagen, fortsetter Lind.

Grendeutvalget har ennå ikke startet arbeidet med å skaffe midler. Ganske så effektivt har de gått igang med ryddejobben og har tro på at det er lettere å skaffe midler til gapahuk, pir og paviljong med et tilrettelagt område.

Vi har tro på dette og håper i løpet av vinteren å få på plass midler til dette. Vi skal søke om midler, men en annen ting om vi får, forklarer Lind.

Bjerke Travbane er hovedarena for trav i Norge og det var stort for Marie Ertzaas (15) å vinne med ponnien Jazz, begge tilhørende på Mellem Gård i Dyrøy kommune.
– Det å vinne et så stort løp er noe jeg kanskje får oppleve en gang i livet, forteller Ertzaas.

– Hvordan var det å passere målstreken og skjønne at du vant?
– Det var ganske ubeskrivelig. Det var dritgøy! Det var stort, svarer den unge travkusken.

– En gang i livet
Ertzaas hadde gode forhåpninger før løpet med Jazz, men ikke å nå helt til topps.

– Jeg har en god hest, men det var mange gode i mot. Jeg hadde vært fornøyd med topp tre mot Norges beste ponnier.Det er veldig stort for meg. Jeg har ikke kjørt så langt sør før eller på en så stor bane. Det å vinne et så stort løp er noe jeg kanskje får oppleve en gang i livet, forteller Ertzaas som er vant til litt mindre forhold på Harstad Travpark.

– Det jeg trener til
Løpet var 1.609 meter og hun tok det rolig fra start, la seg i rygg på leder og trøkka til da det var 700 meter igjen og vant med et hestehode.

– Det betyr mye, det er jo det jeg trener til. Det kommer ikke av seg selv. Jeg legger mye tid ned i hesten, forklarer hun.

Hun trener hesten seks dager i uka, aldri mindre enn fem dager. Treningen er veldig hard til daglig, mens uka før løp får han veldig lett trening.

Eneste deltaker fra Mellem
Mellem Gård er først og fremst kjent for Myr Faksen, men denne helga var det kun Jazz og Ertzaas som representerte gården på travløp. Jazz ble kjørt nedover sammen med en ettåring som ble solgt på auksjon. 15-åringen reiste ned med fly fredag og opp igjen søndag kveld. Ponnien skal kjøre løp på mandag på Leangen i Trondheim, men Ertzaas er usikker på om hun blir å kuske i det løpet.

Jeg var så heldig å være publikummer på urfremføringen av låtene som nå er blitt plata “Unsongs” på Kråkeslottet for over ett år siden. Kraftfulle og betydningsfulle tekster, både i forstand av sitt budskap og tekstene som politiske ytringer fra undertrykkede og på vegne av undertrykkede.

Sosialt dokument
Poesi og musikk har vært viktige virkemidler gjennom historien, men for at de skal fungere som politiske krefter må de bli hørt. Det er her Moddi har gjort den viktige og store jobben. “Unsongs” har vært et omfattende prosjekt hvor Moddi gikk gjennom utallige sanger, mange skrevet på språk han ikke var i nærheten av å forstå. Etter to år hadde han klar sanger i engelsk språkdrakt og nå ett år senere er alle hvert sitt spor i et viktig sosialt dokument.

Musikalske perler
“Unsongs” er et glitrende album. Det musikalske arbeidet som er gjort etter urpremieren med kun Moddi og gitar på Kråkeslottet er imponerende. De, den gang, “nakne” tekstene er bakt inn i musikalske detaljer. Her er det vakre musikalske perler som gjør dette til et særdeles hørbart album.

Detaljrikdom
“A Matter of Habit” var den låten som slo hardest den første gangen jeg hørte alle sangene. Åpningslinjene får deg til å lytte: “Learning to kill is a matter of habit. The more you have done it, the better you are at it”. Melodien er smakfull og elegant. Den har fått en musikalsk detaljrikdom under innpilling og har blitt en virkelig perle, ikke bare tekstmessig.

Ingen svake ledd
Selv om tekstene er hentet fra alle verdensdeler har Moddi klart å skapt et helhetlig og variert album med kvalitet i hver eneste sang og ingen svake ledd. Arrangementene utvikler seg i takt med den tekstmessige intensiteten. Gode ekspempler på godt håndverk er for eksempel den skjøre og forsiktige bakgrunnsvokalen i “Our Worker” som ligger som et lysende bakteppe til Moddis vokal. Detaljene i “Open Letter” som dukker opp litt etter litt.

Høydepunktet
Den nydelig rullende “Army Dreamers” er kanskje det musikalske høydepunktet. Samlet er dette et kvalitetsverk og et musikalsk høydepunkt i Moddis karriere. Dette er ikke bare en viktig politisk utgivelse, men også musikalsk. Mannen fra Senja med meningers mot har virkelig tatt steget ut som en viktig politisk stemme, men også tatt store steg som musiker. Her er det kvalitet hele veien og tydelig en plate skapt av gode krefter.

I en behagelig atmosfære ble nærbutikken i Vangsvik fylt med vakre toner onsdag kveld. Rytmene, melodiene og sangene fløt fint mellom krydderhyller og isdisker inne på Joker Vangsvik. Med god akustikk, wienerbrød og kaffe ble det en behagelig handletur på kvelden.

Torje Åsali Jenssen liker å spille på hjemmebane og følte at nærbutikken i hjembygda Vangsvik var en perfekt samarbeidspartner. Med det lokale Vaffelkoret som oppvarmere var stemningen satt for konsert med Durmål. Stolene stod tett mellom hyllene og publikum var engasjerte og oppmerksomme.

Durmål har tidligere spilt på samfunnshuset i bygda slik at de som hadde tatt kveldsturen ned på butikken visste hva som ventet dem. De unge musikerne skuffet ingen og publikum gikk hjem med fornøyde smil etter en lang avslutningsapplaus.

Assortert og smakfullt
Bandet Durmål opererer med egenskrevne nordnorske tekster som passer inn blant tekstene de har hentet fra Helge Stangnes og Arvid Hanssen. Sjangermessig gir de et tøft musikalsk utseende på de varme, ironiske og underfundige tekstene, nesten like assortert og smakfull som varebeholdningen på Joker.

Dette er unge, friske, nyutdannede musikere som koser seg på scenen, som spiller hardt og mykt og vet hvilke musikalske knapper de skal trykke for å fange sitt publikum. De bryr seg ikke om å passe inn i en spesiell form, men pøser på med entusiasme og musikalitet.

Alle bidrar
Musikken deres har blitt til i en sammensmelting mellom kreative og dyktige musikere. Unge musikere som hver og en vil prege musikken de spiller.

– I dette bandet så eier alle musikken like mye. Musikken blir til underveis og kan for eksempel starte med en melodi. Så bygger alle på med sine ideer. Vi bidrar hver med vårt også blir det veldig mye mer enn vi hadde laget hver for oss, forklarer gitarist Torje Åsali Jenssen.

– “Himmelrik” er et prakteksempel på hvordan vi jobber. Før var den liten og spinkel. Den har gått gjennom faser. Nå har den en del med massiv koring som gjør at teksten står sterkere og det blir en sterk opplevelse, forteller bassist Christo Stangness.

Skapelsen
Det er et sterkt lag av musikere med Jonas Karlsen på trommer og Arnljot Nordvik på gitar, begge fra TheBandCalledOh! og Eline Hellerud Åsbakk på vokal, i tillegg til de to nevnte Stangness og Åsali Jenssen.

– Vi har ikke en veldig klar tanke hvordan sluttproduktet skal bli. Jeg kan presentere en ide og de andre tenker litt annerledes, også spiller Christo annerledes bass enn jeg hadde tenkt, som er mye kulere, også blir det dratt i forskjellige retninger, og til slutt er det en Durmål-låt, smiler Åsali Jenssen.

Durmålsk
Sjangermessig er de vanskelig å sette i bås og havner ofte inn under definisjonen folkpop og folkrock.

– Alt har rot i folktradisjonen, norsk visetradisjon og folkemusikk. Alt er tradisjonelt, men vi har gjort det på vår måte. Vi har inspirasjon fra jazz, rock, pop og alt blir med i pakken, forteller Eline Hellerud Åsbakk.

– Det er vanskelig å sette ord på en sjanger når det spriker mellom forskjellige stilarter. Vi kaller det folk-pop-rock. Det er jo sammensurium av forskjellig: Det er Durmålmusikk, konstaterer Stangness.

– La oss gjøre Durmålsk til en sjanger, foreslår Åsali Jenssen.

– Det er Arvid Hanssen og Helge Stangnes som er høvdingene. Alle ære til det de har gjort, sier Tove Karoline Knutsen.

Det formelig duftet dialekt inne på Mefjord Brygge tidlig lørdag kveld. Ivrige diskusjoner og stort engasjement etter to dagers seminar som la grunnsteinene for et “gramatisk “ steg innen senjadialektene. Senjamållagets ettårsjubileum ble avsluttet med Tove Karoline Knutsen og Erling Stangnes som bidro med tekster av Arvid Hanssen, Helge Stangnes og Knutsen selv.

De to var tydelige på at skal dialektene bestå så må de også forandres og utvikles.

– Språk må få utvikle seg. For å få sagt det du skal må du ta hele språket, i alle nyanser, i bruk. Vi har et utrolig rikt språk med nyanser som har gått tapt der språk har blitt uniformert. Språk som ikke utvikler seg dør ut, påpeker Stangnes.

Dialektbevissthet

– Språket er ikke statisk. Mange unge reiser bort og blir farget av andre dialekter og tar med seg forandringer hjem. Hvis jeg prøvde å analysere min egen dialekt er den nok farget av alle stedene jeg har bodd, i likhet med de fleste andre, forklarer Knutsen.

– Dialekt er hverdagsspråk som er ganglig i alle sammenhenger og det er viktig å være dialektbevisst. Jeg tar vare på vendinger og begreper jeg synes er gode: Malabarisk er et godt ord, et ord med musikk. Maroder er et godt forklarende ord. Ordene vokser ut fra behov, et behov for å forklare nyanser, fortsetter visesanger Knutsen.

Underfundighet

Stangnes framhever den tryggheten det er å ha vokst opp med en dialekt og kjenne alle dens humørsvingninger.

– Dialekten er det opprinnelige språket og talemålet. Det er fint å ha vokst opp med den og kjenne alle nyansene, det som er krydderet i språket, forklarer Stangnes.

Som framfører av storebror Helge Stangnes sine tekster får han virkelig bruke krydderet som ligger i senjadialekt.

– Tekstene hans inneholder mange underfundigheter hvor du må vite og skjønne hva som ligger under. Jeg merker godt når publikum skjønner nyanser og antydninger. Da er det fint å stå på scenen, smiler Stangnes.

 

Variasjonene

Senjadialekten har mange lokale variasjoner, slik som pronomenet æ, e, æg og deg. Ord som er nærliggende nok til å bli forstått. Stangnes, som er fra Stonglandet, rodde med en båt fra Sifjord og viser to eksempler på små variasjoner.

– Det var litt spesielt å høre enkelte ord som skilte seg ut: Hovve i stedet for haue, og lenkja der vi sier lenka, forteller han.

Tove Karoline Knutsen har gjort karriere på å tonesette diktene til Arvid Hanssen og føler seg beæret over å ha vært med på å viderebringe hans ord og bruk av dialekt.

-Jeg har vært så heldig å få bruke dialekt i sang og bringe det bredt ut til nasjonen på et tidspunkt da nordnorsk var godtatt og regnet som flott og storartet, forklarer Knutsen.

Språklige innovatører

Ridende på den nordnorske visebølgen på 1970-tallet var det lett å få vind i seilene. Hun nevner Ola og Kari Bremnes, Halvdan Sivertsen, Nordnorsk Visegruppe, Jack Berntsen, Terje Nilsen og Trygve Hoff som de kanskje viktigste. Også kom band som Unit Five og Zoo med pop på nordnorsk.

– De var nordnorske artister som slo an over hele landet og klarte å løfte dialektene, og for meg senjadialekt gjennom Arvid Hanssen sine tekster. Jeg er glad for å komme ut som artist på et tidspunkt da synet på dialekter var forandret, og jeg er stolt av å ha vært med på å forandre språkhistorien. Jeg har glede i å ha vært blant de første som med gode tekster fremmet det naturlige språket vårt. Vi som turte å stå fram med dette var banebrytere og språklige innovatører, smiler Knutsen.

Årets Solli Humorfestival er over og arrangørene i Sollirevyen er fornøyde med arrangementet. De nådde målet og tok en av de fem prisene da de vant kategorien Årets humornummer med “Hos gynekologen”.

Klassisk sketsj

Med mye latter fra de 150 tilskuerne i salen var det en solid hjemmeseier.

– Etter tilbakemeldingene fra revylagene var det fullt fortjent. Med så sterke konkurrenter var det steike artig å vinne, sier Stig Jenssen som spilte sammen med Wanja Nilsen og Asmund Jenssen.

– Sollirevyen “Hos gynekologen” er en klassisk sketsj som har masse humor per minutt og banker poenger hele tida som tar deg litt på senga, kommenterer jurymedlem og skuespiller i Rimfrost, Alexander Rindestu.

– Helt enestående

Tre av de fem prisene havnet i Midt-Troms. “Reidun” fra Nerbygda Revylag i Målselv tok dobbeltseier ved å vinne både Publikumsprisen og Beste tekst.

– Nerbygda Revylag med sketsjen “Reidun” er for meg helt enestående. Det er lenge siden jeg har opplevd det fra en revyscene. Hun er en helstøpt karakter med en god tekst som ikke prøver å være for intellektuell, men er veldig smart likevel, for du må være smart for å skrive noe så enkelt. Hun spiller veldig, veldig godt, skryter jurymedlem Rindestu.

Kroppsspråk og mimikk

Teksten er skrevet av Tone Johannessen som også har hovedrollen som figuren “Reidun” som har vært en gjenganger i forestillingene til revylaget. Johannesen synes det var artig å vinne to priser.

– Revy er sceneframførelse hvor kroppsspråk og mimikk er viktigst, men jeg er selvfølgelig glad for å vinne for beste tekst, sier hun beskjedent.

Med seg på scenen hadde Johannessen Merita Heimdal, som selvfølgelig var storfornøyd med dobbeltseier.

– Det er utvilsomt Tone som gjør denne sketsjen god. Det er hun som bærer nummeret. For meg så er det å vinne dette en sånn “once in a lifetime”, smiler Heimdal.

Til NM

Ingen revylag fra Midt-Troms ble direktekvalifisert til NM i Revy 2017 på Høylandet i Trøndelag. Malangsrevyen fikk både voksen- og ungdomsnummer videre. Sunniva Alvestad, Marit Skogstad og Anniken Lian Johansen skal representere de voksne med sangen “Strikkemani.

– Det er helt sykt, kommenterer de tre smilende.

– Det er så bra når både vi som er litt eldre og ungdommene får til det vi har øvd på, sier Alvestad.

Utgangspunktet var en “robotsang” av Beyonce uten melodi som de koblet på det å strikke vilt. Suksessoppskriften kom da Alvestad ikke klarte å henge med de to andre og hennes rolle ble skapt utfra det.

– Det var en sterk musikalitet i alle numrene til Malangsrevyen. “Strikkemani” er spot on. Låtvalget er originalt. Det er velspilt og er bra måte å tenke revyvise på, forklarer Rindestu.

Sjarm

Det var neppe mulig å ha vært på Solli Humorfestival uten å få den herlig fengende og morsomme sangen “Da har du drette dæ ut” på hjernen som bakgrunnsmusikk. Det var sangen som sendte Malangsrevyen Ung  til NM i Revy 2017.

– Den har en aktuell tekst hvor de bruker et språk som oppleves troverdig ved at det er ord som passer ungdom. Iscenesettelsen er utrolig bra gjennom måten de jobber med simultane bilder. Ekstremt velprodusert med ungdommer som opptrer profesjonelt på scenen, og god kvalitet på låt. Sangen er proft løst, de er fulle av sjarm, noe som gjelder alle vinnernumrene i dag, opplyser Rindestu.

Selv følte ungdommene fra Malangen seg trygge på seier og følte at Ulrikka Pedersen Sollied og Ingrid Nordmo i Sollirevyen Ung var sterke utfordrere.

– Da jeg så de andre ungdomsnumrene tenkte jeg herregud så flinke, også tenkte vi at ikke kom til å få ungdomspris, smiler Silje Nordnes i Malangen Ung.

Gode kurs

Solli Humorfestival arrangerer også kurs med profesjonelle instruktører for revylagene, i samarbeid med HATS. I år var det også kurs for ungdommene i tillegg til de voksne.

– Det var kjempeartig. Vi lærte mye om hvorfor vi gjorde de forskjellige øvelsene, hvordan de kan hjelpe oss på scenen, forklarer Vilde Amundsen i Malangsrevyen Ung. .

– Det er mange ting vi gjør på scenen som vi ikke tenker over og på kursene lærer vi å få mer struktur, sier Sunniva Alvestad i Malangsrevyen.

Og det å kunne møte andre lag fra regionen setter de stor pris på.

– Det er så utrolig artig å møte revylag, være i lag og lære av hverandre, og særlig det sosiale miljøet, siden vi blir ganske godt kjent etter hvert, forklarer Alvestad.