All posts by rune.ottarsen@gmail.com

Lokal ferie: Norwegian Wild – Tranøybotn

Denne sommeren bør du velge kortreist ferie og legge igjen feriepenger hos lokalt reiseliv. 

Norwegian Wild AS i Tranøybotn  på Senja er et godt valg, for deg som ønsker å feriere lokalt denne sommeren. 

Overnatting bestilles på www.norwegianwild.no                                    eller mobil 916 35 760 

(DETTE ER IKKE KJØPT REKLAME)

Campingplassen i Tranøybotn ligger stillferdig og idyllisk – midt mellom fylkesvei 860 og havet – og nesten dupper i vannkanten.

Stillheten er dens store styrke. Her samhandler barnelatter, bølgeskvulp og lyden av ulike fugler harmonisk med roen.

Kursdeltakere med Per Morten Berntsen og Anders Killie Solli i front. Foto: Rune Ottarsen

Den lille landsbyen av hytter, campingvogner, spikertelt, bobiler og telt er ikke synlig fra veien, og kun skilt, parkeringsplass og den smått berømte Hyttekroa røper at campingen eksisterer.

Tårnet med en ring av vinduer, som gir en herskapelig utsikt utover fjorden, er perlen av campingplassen. Et to-etasjers utleieprodukt med bad og kjøkken i første etasje og stue og soverom i andre.

Lisa Kongsli Toftaker og Tommy Toftaker leide tårnet ei helg og storkoste seg.                                Foto: Rune Ottarsen

Senjakultur var tilstede på våtkort-kurs i kajakk. Instruktør Hege Enge Dekkerhus utstråler positiv energi og har en utrolig fin tilnærming til kursdeltakerne med sterk fokus på mestring og trygghet. Her får deltakerne prøve seg fram i trygge omgivelser på grunt og blikkstille hav. Mye latter og fin stemning – og null stress.

Ingvild Lauritsdatter Solli i front av kursdeltakerne. Foto: Rune Ottarsen

De planlagte kursene for å få våtkort i sommer er fullbooket, men det er mulig for små grupper på fire, fem eller seks personer å bestille et to-dagers kurs. Norwegian Wild AS leier også ut utstyr.

Foto: Rune Ottarsen

Hege Enge Dekkerhus og Stig Dekkerhus kjøpte campingplassen for tre år siden, og har hatt stor fokus på oppussing av hytter og anlegg.

Den nyoppussede Hyttekroa, som har blitt lys og behagelig, åpner 16. juni. Med kroas fokus på smilende service blir dette et fint stoppested, for deg som kjører, sykler, padler eller skal en gåtur i Ånderdalen Nasjonalpark på andre siden av veien.

Foto: Rune Ottarsen

Norwegian Wild AS tilbyr guidet tur i Ånderdalen Nasjonalpark, leie av båthus for sosiale sammenkomster, kjøring med hundeslede og hundebesøk i samarbeid med Senja Husky Adventure, besøk på lokalt mikrobryggeri i samarbeid med Senja Håndbryggeri, utleie av havkajakk og kurs i kajakk, utleie av hytter og oppstillingsplass med tilgang til strøm for bobiler og campingvogner.

Therese Jeanette Jenssen og Stig Dekkerhus. Foto: Rune Ottarsen

Velkommen til Norwegian Wild i Tranøybotn på Senja.

Hege Enge Dekkerhus. Foto: Rune Ottarsen

Lokal ferie: Senja Moments – Tranøya

Denne sommeren bør du velge kortreist ferie og legge igjen feriepenger hos lokalt reiseliv. 

Senja Moments AS på Tranøya ved Senja er et godt valg, for deg som ønsker å feriere lokalt denne sommeren. 

Overnatting bestilles på 959 93 391 eller www.tranoya.no                    

 (DETTE ER IKKE KJØPT REKLAME) 

Tranøya ligger som en oase i smult farvann og bare venter på deg – og du føler deg så hjertelig velkommen. Det er noe eget ved denne øya, som gjør at pulsen og roen senker seg ubemerket.

Foto: Rune Ottarsen

Her satser de ikke på masseturisme. Roen skal prege oppholdet på den idylliske øya med turområder i vakkert landskap. Her kan du vase rundt i timevis, før du oppdager at dagen plutselig har gått.

Foto: Rune Ottarsen

Overnatting i komfortable rom til greie priser og måltider av ypperlig  kvalitet. Måten søstrene Sissel Hole og Wenche Jarlesdottir Hole forpakter Tranøy Gård og Tranøya er genuint ekte. Det er hit du skal reise for å finne den indre godfølelsen. Her blir du alltid møtt med smil og glimt i øyet.

Gode samtaler. Arne Nygård, Eigil Andreassen, Aud Andreassen og Viviann Nygård. Foto: Rune Ottarsen

Åpne områder, som er skapt for barneføtter full av energi, som oppfordrer til god gammeldags lek og stille gåturer med den gode samtalen.

Aktiv lek. Elin Byberg, Sondre og Kristian Byberg Simonsen. Foto: Rune Ottarsen

Ærverdige Tranøy kirke fra 1775 ligger som et historisk minnesmerke i all sin prakt.

Foto: Rune Ottarsen

Senja Moments AS arrangerer historiske vandringer med guide, fjellturer på Senja, guidede turer på Senja, fisketurer på hav, i vann og elver, nærkontakt med gårdens dyr, yoga-samlinger, middager og bryllup. De har også utleie av kajakk, sup-brett og lavvo.

Båtskyss. Fred Arne Danielsen. Foto: Rune Ottarsen

Kom gjerne i egen båt, kano eller kajakk.

Båtskyss bestilles på 959 93 391

Velkommen til Tranøya og Senja Moments AS.

Vertskap. Wenche Jarlesdottir Hole og Sissel Hole. Foto: Privat

 

Mye gull fra Blått & Rått

Godt håndverk av Blått & Rått – mer gull enn kråkegull

Blått & Rått har skrevet veldig gode tekster og bearbeidet dem særdeles godt musikalsk. Slik skapes god musikk, og de har på plata «Peace, love og kråkegull» god variasjon i uttrykk, samt skapt noen skikkelige bredbeinte rockere, som smeller ut fra start – og faktisk bare øker.

Motorveirockeren «Nattsvermer» går ut i 180 km/t, og når du tror dette er bånn pinne – så presser de pedalen enda et par centimeter i refrenget. Gjentatte forsøk på senjaveiene viser at denne gjør det umulig å holde fartsgrenser. Tempo og trøkk passer teksten, som dekk mot asfalt. Musikalske detaljer skaper variasjonen underveis, som små telehiv, som passeres i høy fart. Og et glimrende trekk med å kjøre halve tekstlinjer mot slutten. Platas beste og tøffeste låt. 

Samfunnskritikken skinner tydelig gjennom i flere av låtene. I «Den nye verden» er kritikken underliggende, men likevel tydelig. Dette er også en av de tøffeste låtene – mye på grunn av at de unngikk en felle: Ordet som avslutter første linja i refrenget slutter heldigvis med to stavelser, og dermed beholder de trøkket i låten. Bytt plass på ordene tid og verden, så skjønner du hva jeg mener.

«Det må da gå an» setter tydelig agenda med velplassert ironi. Duetten med Knut Erik Østgård fra Return er glitrende, og gjestevokalisten gjør at Svein Kaspersen må fram med et register han ellers sannsynligvis ikke hadde tatt i bruk. Fullstendig radiohit-potensial.

«Alt for gull» har så mange musikalske detaljer at det tok fem spillinger før jeg fikk med meg innholdet i teksten. Mandolin-hooket er lekent, fengende og fangende. Det rolige partiet kunne vært lengre, og et nydelig grep i samme parti hadde vært ensomme pianotoner sammen med vokalen. En låt som glatt kunne vært forlenget med et minutt eller to.

«Stjernestøv» er en løssluppen og fri rocker med ektefølt rock´n´roll, en herlig raspende vokalist og en treffende tekst, mens «Hold fast» er i andre enden av skalaen, og dessverre blir tam og kjedelig.

«To» er den eneste balladen, og den klarer seg helt fint alene. Godt tekstmessig håndverk med fine formuleringer, som styrer fint unna alle klisjefellene. Gode instrumentvalg underveis skaper variasjon og fin underbygging av innhold. Fott koring mot slutten. Her er den erketypiske avsluttende klinelåten.

Tittelsporet «Peace, love og kråkegull» er lett å like, men jeg har et lite aber med låten: Det overhyggelig koselige refrenget burde vært gjort sårt og ensomt i det første korte refrenget . At det smøres på mot slutten er helt greit.

“Ingen aner”, som slippes snart, har sin styrke i refrenget og i det kule pop/rock-universet versene er plassert. Den ligger an til å bli en allsang-favoritt på puber, for selv om teksten er kullsvart er melodien fengende og smittende.

«Som en mann» er låten, som med sjakktrekket å gi vokalen til gitarist Kjetil Andreassen, får et mye mildere og rundere vokaluttrykk. Godt levert av gitaristen.

«Masser af succes» av Gasolin har vært en av mine absolutte favoritter i et halvt liv, så det å få den nordnorske versjonen «Kjempesuksess» møtes med stor takknemlighet, særlig når de gjør det med respekt og klasse.

«Barbeint» er en behagelig musikalsk transportetappe – en slik godlåt, som bare ligger i bakgrunnen og bare er der, samtidig som fine musikalske detaljer sørger for at den aldri blir kjedelig.

Godt håndverk av Blått & Rått, og mye mer gull enn kråkegull. Medlemmene Svein Kaspersen, Kjetil Andreassen, Vidar Nilsen, Ronald Alertsen og Knut Amundsen kan virkelig være stolte av dette produktet. Plata er i helhet spilt inn i studioet til Alertsen, som også har vært produsent på alle låtene. Andre som har bidratt musikalsk under innspilling er Geir Ove Mortensen, Janne Bark, Knut Erik Østgård, Bjørn Erik Andreassen, Steinar Steffensen, Cliff Isaksen og Lasse Ingebrigtsen.

God service ga retur til Senja

Nederlandske Sarah Gerats valgte den lille slippen på Hals på Sør-Senja da hun trengte å fikse på seilbåten sin.

– Jeg synes det er fantastisk å være her. Det er en veldig, veldig fin plass. Også har de så mye kunnskap her. Her er så stille. Sola går ned bak fjellene, og kommer opp igjen, akkurat som hjemme i Longyearbyen. Midnattssola rett gjennom de åpne dørene, smiler hun.

Foto: Rune Ottarsen

Sarah Gerats har arbeidet i Longyearbyen på Svalbard i åtte år, som ekspedisjonsleder på store gamle nederlandske seilskuter. Sesongen er fra april til oktober, slik at hun seiler forbi Senja to ganger i året.

– Hver gang håper jeg at været er bra, slik at vi kan gå på utsiden av Senja, men hver gang er det ikke bra nok. Så jeg har gledet meg lenge til å ha tid på og utenfor Senja – helt alene – med min egen seilbåt, forteller Gerats.

Foto: Rune Ottarsen

Koronaen har gjort henne arbeidsledig, og da tenkte hun at hun skulle seile sin egen 10-meters seilbåt oppover fra Bodø til Svalbard.

Grunnen til at hun valgte Tranøy Slipp AS er servicen hun har opplevd tidligere. Eierne av slippen åpnet midt i påsken for noen år siden, da seilbåten Gerats var med som mannskap fikk problemer med eksosen.

Foto: Rune Ottarsen

Også er det nå engang slik at når du tar en båt på land, så finner du gjerne det som har vært skjøt under vannflata.

-Det er bra for båten at jeg har tid nå, for det var mer enn jeg trodde. Det er selvfølgelig ikke bra at jeg ikke har jobb, men på den andre siden, så har jeg mye tid. Jeg har drømt i mange år om å ta lengre fri, men jeg har ikke klart, for jeg liker for godt å jobbe. Jeg elsker jobben min, påpeker Gerats.

Foto: Rune Ottarsen

Gerats, med nederlandsk pass, er oppvokst i Belgia, men har bodd på Island, student i Finland, før det ble Svalbard og Norge for åtte år siden. Hun trives best på havet, og når hun ikke får jobbe ombord i seilskutene, så seiler hun likevel.

-Det er noe med å jobbe på havet hele tiden. Jeg må bare tilbake. Jeg kan være litt på land, men ikke lenge. Det er noe med å ta med sitt hus og forflytte seg. Jeg er ekstremt heldig, som kan være her i denne perioden. Det er godt å være på havet og være mye alene. Jeg har ikke autopilot og må sitte ved roret hele tida, og får mye tid til å tenke over ting. Det er aldri kjedelig, forklarer Gerats.

Foto: Rune Ottarsen

Hun skal bruke sommeren på å seile båten til Svalbard. Ensomhet er ikke noe problem. 

-Når jeg er på jobb er jeg ansvarlig for 20, 30, 40 gjester, så det beste med egen båt er å kun bestemme over meg sjøl. Jeg kan lage en plan om morgenen, men bare ombestemme meg. Så det er fantastisk, og en stor frihet, smiler seileren.

Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen

– Et unikt tilbud med liv og røre

– Vi har et unikt tilbud med liv og røre i et aktivt gårdsmiljø. De skal kjenne det inni her, sier Børre Ertzaas og klapper seg på hjertet.

Mellem Bo og Omsorg AS på Mellem Gård i Dyrøy kommune har et tilbud til mennesker fra hele landsdelen med psykisk utviklingshemming, demens, flere grader av AD/HD, rus, sammensatte psykiske vansker, og de som trenger arbeidstrening eller avlastning. 

I halvannen måned har Dyrøy kommune leid fire plasser. Disse vil bli tilbakeført til sine omsorgsboliger så snart det koronasmitten er under kontroll.

Beboer Sølvi Melinda Andaal, vernepleier Siv Larsen og eier Tone Pettersen. Foto: Rune Ottarsen

Med stjerner i øynene og et smil om munnen står Sølvi Melinda Andaal midt i flokken med villsauer og kaster brødbiter ut i lufta. Ivrige sauer kappes om maten, og noen spiser rett fra hånda til Andaal. Hun er en av fire brukere som bor på Mellem Gård, mens omsorgsboligene deres står i beredskap, som karanteneboliger for mulige koronapasienter.

Vernepleier Siv Larsen og beboer Sølvi Melinda Andaal. Foto: Rune Ottarsen

– Det er finere å være her, sier Andaal, som i tillegg til å mate sauer også får holde lam og kjøreturer med hest og vogn.

– Det blir ikke siste gangen, forteller Andaal bestemt, og gleder seg allerede til neste kjøretur før hun er ute av vogna.

Sølvi Melinda Andaal på kjøretur med Benedicte Kristiansen som kusk. Foto: Rune Ottarsen

Vernepleier Siv Larsen ser forandringer hos pasientene.

– Dette er veldig godt for sjela. Det å være i naturlige omgivelser sammen med dyr og folk er veldig bra. Her får de se syklusen i hverdagen på en gård. De trives, og koser seg med å være ute og se hva som skjer, forteller Larsen, som er vernepleier i Dyrøy kommune.

Mathias Bakken. Foto: Rune Ottarsen

Mathias Bakken (22) fikk forberede seg på voksenlivet på Mellem Gård. Nå er Bakken assisterende butikksjef på Coop Prix i Brøstadbotn, hvor han har jobbet i tre år. Før det var han to år på Mellem Gård, og er bestemt på at oppholdet var avgjørende for at han er i fast arbeid i dag.

– Det har bygd ei sjøltillit og ei trygghet i det å komme ut i arbeidslivet. Og det å vokse som person; den menneskelige utviklinga for å komme seg videre fra et ungdomsstadium og inn på veien til å bli voksen. De har en kompetanse og en evne til å se mennesket og mulighetene, og hjelpe riktig vei. Jeg fikk god trening i det å bo alene, klare meg sjøl, og utvikle meg sjøl, forklarer Bakken.

Benedicte Kristiansen. Foto: Rune Ottarsen

Fra hun var åtte år har Benedicte Kristiansen (19) vært jevnlig på Mellem Gård i helgene. Nå får hun arbeidstrening på gården og botrening i et lite hus på tunet.

– Det er så spesielt å være her, for vi får jobbe med dyr. Det blir som en terapi for oss, som er hesteelskere og glade i dyr. Jeg blir så glad inni meg av å være her. Mellem får opp humøret mitt.

– Det er jo rart ikke å bo heime og få alt servert. Nå får jeg hjelp til å forberede meg til jeg skal flytte og bo helt alene, forteller Kristiansen.

Benedicte Kristiansen foran hytta hun bor i på Mellem Gård. Foto: Rune Ottarsen

Eierne Tone Pettersen og Børre Ertzaas har fokus på et helhetlig tilbud med vekt på fysisk – og psykisk helse.

– Her kan de bruke så mange av sansene og evnene sine. Det å gi dem et verdig sosialt liv og vise dem respekt for det de er, for de er jo unike mennesker, som er artige, kule og fullt og helt seg sjøl. De har hver sine personligheter, hver sine problemer, som ikke alltid er like enkle, men det er jo flotte folk. Bare se hvor glad Sølvi blir når hun får mate dyrene. Bare se hvordan alle blomstrer opp, hvis du tar en hund eller katt inn på ei demensavdeling, forklarer Pettersen. 

Eierne Tone Pettersen og Børre Ertzaas med stortraveren Myr Faksen. Foto: Rune Ottarsen

– Vi har et unikt tilbud med liv og røre i et aktivt gårdsmiljø. De skal kjenne det inni her, sier Børre Ertzaas og klapper seg på hjertet.

– De får positiv energi og blir i bedre humør av å være ute i frisk luft. Vi er opptatt av at de skal ha et verdig liv. Alle mennesker er slik at de føler seg bedre hvis de får lov å yte. De råtner på rot, hvis de ikke gjør noe meningsfylt. Det er så viktig å føle mestring. Vi vil skape vinnere, og her kan alle bli vinnere, fortsetter Ertzaas.

Beboere, pleiere og én besøkende i solveggen. Foto: Rune Ottarsen

– Det er for mange helseselskap som er opptatt av profitt og økonomi, slik at de glemmer menneskene i regnestykket. Vi ønsker å skape arbeidsplasser og øke kompetansen lokalt og regionalt. Målet er å skape aktiviteter og et verdig liv for brukerne. Den største gulrota vår er å hjelpe mennesker, påpeker Ertzaas.

Ved behov, så ønsker paret å bygge flere omsorgsboliger i nærområdet til gården.

– Vi tenker framover, men vil bygge sakte. Jeg har stor tro på å bruke gården som base og aktivitetssted, og boenheter i gangavstand. Vi har gården, naturen og et unikt opplegg. Jeg har ikke funnet andre med en sånn unik plass for brukerne, forteller Ertzaas.

Mellem Gård ligger på Espenes ved Brøstadbotn i Dyrøy kommune. Foto: Børre Ertzaas

– AMFI går søkkanes bra

Stig Bergheim styrer AMFI Finnsnes mot rekordomsetning etter 15 år i rundkjøringa i Finnsnes sentrum.

– Vi styrer mot 500 millioner i omsetning i 2020, og har økt fra 240 millioner det første året, så vi har kjemperesultat. Mye av handelslekkasjen er stoppet og vi har fått inn firma som var helt science-fiction å tro på, slik som Clas Ohlson og Burger King. Vi har nok vært med på å gjøre Finnsnes til litt mer by, smiler senterleder Stig Bergheim.

Hilde Lyngås og Mathilde Myrbakk hos B-Young i ivrig diskusjon med Stig Bergheim.

– Det har gått «søkkanes» bra, og går «søkkanes» bra. Vi er et stort senter i en liten by, for vi har nå 45 butikker, som gjør oss til et middels stort senter i Norge, og omsetningsmessig i AMFI-systemet så har vi et resultat pr kvadratmeter som er helt i norgestoppen. I starten var AMFI Finnsnes dømt nedenom, men vi har nesten ikke hatt ledige lokaler og utskiftning disse 15 årene, forteller han.

Selv om de 45 butikkene er selvstendige leietakere ønsker ikke Bergheim å sitte på kontoret hele dagen. Den engasjerte senterlederen bruker mye tid ute i miljøet.

– Mye av jobben består av å være ute i butikkene. Se hva som skjer og være en diskusjonspartner. Være tilstede, motivere og gire dem opp, eller stoppe eventuelle konflikter i emning. Det å være en motivator er kanskje en av de viktigste delene av jobben min.

Stig Bergheim i prat med kundene Frits og Harriet Bergli. Foto: Rune Ottarsen

AMFI Finnsnes har ikke treningesenter, men kjøpesenteret er et treningssenter i seg selv, spesielt før jul.

– Det er sjelden jeg har under 10.000 skritt for dag. Fra kontoret og bort til Clas Ohlson er det 230 meter, så på en tur dit og tilbake går jeg en halv kilometer. Rundt juletider er det ikke en dag under 15-20.000 skritt, og noen dager mer enn det, så det blir mye bevegelse og god gratis trim, flirer Bergheim hjertelig.

Adam Karlsen og Sondre Nes fra Finnsnes Ungdomsskole er utplassert hos Sport Outlet. Foto: Rune Ottarsen

Bergheim trives godt i jobben, men jobben som senterleder slutter ikke når han drar hjem fra jobb eller når senteret er stengt.

– Det er en veldig spesiell jobb, for det er ikke en ni til fire-jobb, men 24/7. Og folk har ingen hemninger om å ringe om det er lørdagskveld eller søndag. Jeg har fått telefon på første juledag fra de som lurer på hvorfor senteret ikke er åpent. Ei dama ringte fordi hun hadde fått «rygghaill» fordi ingen hadde hjulpet henne å bære varene ut i bilen, og nå hadde jeg ødelagt jula for henne og mannen. Telefonen ringer natt og helg. Finner de et hår i burgeren, gavekortet ikke fungerer eller får parkeringsbot, så ringer de senterlederen. Det er ikke like artig bestandig, men jeg må bare ta det med et smil, forteller han.

Lunsjprat med Peggy Johansen, Nille og Jonny Hansen, Clas Ohlson. Foto: Rune Ottarsen

– Hva gjør deg til en god senterleder?

– Du må være leken og tørre å tenke utradisjonelt. Det å være litt sirkushest og gjøre alt mulig.

Jeg er en tallfrik og elsker tall og se hvordan utviklingen er, og se hvordan besøkstallene er og se hvordan omsetningen er. Det trigger meg. Også er det utrolig artig å kunne skape en møteplass; en plass folk ønsker å komme. Selv på en dårlig dag er det rundt tre tusen mennesker innom her. Jeg er jo en utålmodig sjel, så jeg synes at det er artig å få med meg de ansatte på utradisjonelle ting, slik som gudstjenesten før jul. Vi er kanskje alene i Norge, kanskje i hele verden, som har gudstjeneste på kjøpesenter, og vi fyller jo senteret med mer folk enn i kirka, og folk sier det blir ikke jul før de har vært på gudstjeneste på AMFI. Da har jeg plutselig skapt noe alle andre ikke har gjort. Mottoet vi lagde for 15 år siden var: Hva kan vi gjøre, og hvordan kan vi gjøre det annerledes? Det spør vi oss før alle aktiviteter vi skal gjøre, oppsummerer Bergheim.

Styreformann Knut Bentsen forklarer hvordan det nye lokalet til Hærpetreet organiseres. Foto: Rune Ottarsen

Det har skjedd mye i Finnsnes disse 15 årene, og spesielt de siste årene med Finnsnes Handelspark, oppgraderingen av Refa Brygge og sist da Jysk inntok byen i Midt-Troms. Bergheim vil gjerne ha butikker også rundt kjøpesenteret.

– Finnsnes Handelspark har vært en styrke, Jysk har vært en styrke, REFA Brygge har vært en styrke, og ikke minst Biltema, for disse har vært med på å stoppe handelslekkasjen. Skal AMFI fungere, så må vi ha et levende bysamfunn, ellers blir vi bare et kjøpesenter i ei rundkjøring, og det er ikke nok for å trekke kunder. Vi er avhengige av torgdager og alle arrangementer, enten det er turn eller fotball, og vi er avhengige av at butikkene i Storgata og ellers i sentrum går godt, opplyser senterlederen.

Stig Bergheim. Foto: Rune Ottarsen

Bergheim er stolt av bygget som var med i starten av den enorme veksten i Finnsnes sentrum. For 15 år siden var folk ikke like positiv til det buede bygget ved inngangen til Storgata.

– Da dette bygget kom opp i 2005 var det enormt med skriverier om skammens mur, klagemuren, og at det så ut som et fengsel, men nå synes jeg at senteret har blitt vanvittig fint. Det er fargerikt, det er spesielt arkitektonisk, og inni med de buede gangene har det blitt suverent fint. AMFI skal være et møtested, og møteplassen har vi blitt kalt, og det synes jeg er et kjempegodt navn.

Senterlederen ser innom Tina Fossbakk og Christiane Ånetsen på Vita. Foto: Rune Ottarsen

Har blitt mer by – stor på handel

At Finnsnes fikk lov å kalle seg by fra år 2000 har vært en vits for mange, men 20 år etter er det visst ikke så latterlig likevel. Takket være flere kjøpesentre i sentrum og stor vilje til utbygging ligner den lille byen i Midt-Troms mer og mer på by.

– Det var mange som flirte av at vi ble by i 2000, men vi er på vei til å bli en fin by. Her er mye som skjer og stadig nye butikker, slik at det er en vekst i antall butikker på Finnsnes. Det virker som et større og større omland søker til Finnsnes. De som tidligere dro til Tromsø tar like gjerne turen til Finnsnes, for de finner alt de trenger her. Vi har kunder som kommer fra Tromsø for å handle, sier Siv Furøy, daglig leder ved Møbelringen Myre Møbler de siste ni årene.

Thomas Johnsen, Hege Vigstad, Stig Bergheim og Siv Furøy. Foto: Rune Ottarsen

Spesielt byggingen av boligblokker synes Furøy skaper bypreg.

– Nå har det kommet boligblokker, som er veldig typisk by, men vi har en vei å gå i utseende på byen. For noen år siden hadde vi ingen leilighetsblokker, og nå popper de opp over alt. Det er jo et typisk byfenomen at folk søker inn til sentrum i mindre leiligheter, forteller hun.

Senterleder ved AMFI Finnsnes Stig Bergheim er stolt over næringslivet i byen.

– Det er en fantastisk oppblomstring på Finnsnes, og en fantastisk positivitet og utbygging, nesten uten sammenligning i Nord Norge. Tromsø er jo magneten når det gjelder bygging, men det har skjedd utrolig mye på Finnsnes de siste årene. Det blir mer attraktivt å bo i regionen når handelstilbudet blir bedre, enten det er restauranter, kaféer eller butikkjeder. Alt er med på å trekke positivt, forklarer han.

Finnsnes Handelspark samlet Europris, Biltema, Lekia og Kiwi under ett tak. Foto: Rune Ottarsen

– Hvordan ser du veien videre for Finnsnes?

– Jeg er rimelig sikker på at utviklingen blir å fortsette. Vi har planer om utbygging, kanskje ikkje innen de nærmeste to årene, men vi har planer om å bygge videre hos oss. Det skjer masse nede på Lundneset og når vi får, som jeg håper vi får, et skikkelig hotell, så tror jeg det er begynnelsen på utviklingen. Bare se på boligutbyggingen. Blokker og leiligheter bygges jo over en lav sko, svarer Bergheim.

– Også har det vært viktig for oss å få de fra Balsfjord, Målselv og Bardu til å snu bilen denne veien, i stedet for å dra til storbyene rundt, og det har vi klart, legger han til.

Skjermdump SSB. Tallene vil nok endre seg i nye Senja kommune.

Alle de fire intervjuede presiserte at omlandet er viktig for Finnsnes, og at den positive utviklingen er mye takket være vekst innen sjømatnæringene på Senja. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at Lenvik kommune i 2018 lå på andreplass innen detaljhandel i Nord-Norge, bare slått av Sortland. Fra og med januar 2020 er Finnsnes senter i nye Senja kommune, så tallene vil sannsynligvis endre seg. Byen har tiltrukket seg nye kjeder de siste årene, og Bergheim forteller at den store kjøpevilligheten blant folk i regionen blir lagt merke til.

– Finnsnes er en anonym by i Norge, men når Dressmann blir årets butikk i Nord Norge og årets tredje beste butikk i 2019, når Sport Outlet har ei åpning de ikke har opplevd noen andre plasser i Norge og når Jysk etablerte seg hadde de Europas beste åpning. Det gjør at store kjeder kontakter oss og vil til Finnsnes.

Tre boligblokker har kommet de siste årene. Foto: Rune Ottarsen

Hege Vigstad kom til Finnsnes fra Harstad i 2005, og har vært konstituert næringssjef siden 2018. Hun bekrefter pågangen fra kjedene. 

– Vi har jevnlig møter med store kjeder, som ønsker tomter til bygg i sentrum, gjerne med leiligheter på toppen og detaljhandel nede. Det er interessant for kjeder å komme til Finnsnes, for de ser at det er en spennende region, forteller Vigstad.

Vigstad er begeistret over de konkrete planene om ikke mindre enn fem hoteller i nye Senja kommune, for der synes hun Finnsnes har mye å gå på.

Refa Brygge har hatt solid oppussing både inne og ute. Foto: Rune Ottarsen

– Det har vært ei «rivanes»utvikling på Finnsnes med stor vekst innen havnæringene og byggebransjen, vi er god på transport, vi er veldig gode å handle og har ligget på topp tre i Nord Norge i mange år. Mange bygninger har fått oppgradert fasadene og kommunen har som mål at det skal fortettes og bygges i sentrum, og det vil gi enda mer bypreg. Det vi mangler er et konferansehotell, som vil skape økning i kveldsaktivitet. Det er god bemanning på spisestedene også i ukedagene, så folk bør bli bedre på å bruke de tilbudene, oppsummerer hun.

Etter åtte år som elev og student i Tromsø kom Thomas Johnsen tilbake til barndomsbyen i juli 2018 og overtok som daglig leder ved Refa Brygge AS. Han er først og fremst imponert over økningen av butikker og forskjønnelsen av forretningsbyggene.

– Det har blitt mer trøkk på Finnsnes. Vi har fått flere av de store kjedene og dekker mye behov. Her er mange av de samme butikkene som før, men alt er totalrenovert, slik at det skal være attraktivt å handle. Det har blitt utrolig flott, sier Johnsen.

Rossfjordrocken med nytt konsept

Familierocken blir det det nye tilbudet på lørdagen under Rossfjordrocken: For vennskap, mot mobbing, og ønske om fylkets største BliMe-dans med Freddy Kalas på scenen.

– Dette er det nye og store, som vi satser på. Målet er å inkludere unger og ungdom i Rossfjordrocken, slik at de også får være med, at det ikke bare er for de voksne, forteller Marthe 

– Gratis inngang, på dagtid, Freddy Kalas på scenen, aktiviteter, litt tivolistemning med slush, sukkerspinn og popcorn, barn og ungdom har stands med teater og kunst. MC Mot Mobbing kommer, og mobbeombudet og Mental Helse er invitert, oppsummerer Sylvi Løvberg Rossvoll.

Konsert med Freddy Kalas.

Mobbeombudet kommer til Rossfjord skole i mars, for å delta på et forprosjekt i mars.

– Vi ville gjøre mer enn bare en konsert, og da kom dette BliMe-konseptet og mot mobbing. Elevene på skolen i Rossfjord skal ha et opplegg i mars, og vi skal ned og se hva de gjør. Det blir artig når vi flytter dette ned på Rossfjordrocken. Det er artig at en hel skole er engasjert og elevrådet er kjempegira av å være inkludert, og de skal være med å arrangere, forklarer Rossvoll.

Foto: Rune Ottarsen

Arrangørene har sett viktigheten av fokus på psykisk helse, og dette får mye fokus under årets Rossfjordrocken 25. – 27.juni, og spesielt på dagtid lørdagen.

– Det har skjedd så mye etter vi begynte med dette i høst innen mental helse, som eksploderte første juledag. Så det er tema veldig mange snakker om, og vennskap og mot mobbing er budskapet på Familierocken. MC mot mobbing er rågira og har avlyst turen til tradisjonstreffet på Gällivarre. De vil heller komme ned til oss, men hva de skal gjøre, har de ikke helt landet på, opplyser Rossvoll.

Foto: Rune Ottarsen

Rossfjordrocken og Rossfjord skole ønsker å engasjere hele nye Senja kommune, samt alle andre som har lyst til å være med på denne markeringen. Elevrådet blir å sende ut invitasjoner til skoler, og tanken er å lage den største BliMe-dansen i det nye fylket.

– Vi tenker å lage en konkurranse rundt dette, der folk kan spille inn filmer med BliMe-dans og elevrådet finner en vinner, som kan komme på scenen, forhåpentligvis i lag med Kalas, sier Berntsen.

Det kommer opp en flyttbar vegg, som besøkende kan få lov å dekorere.

– Vi skal ha en signaturvegg der de får male med nevene eller pensel, skrive navnet sitt, eller lage håndavtrykk, forklarer hun videre.

– Den skal være svær, og kan brukes de neste årene, og lage en ny til neste år. Det er vårt kunstneriske innslag, påpeker Rossvoll. 

Damene tror at Freddy Kalas er et godt valg, både fordi han er en dyktig underholder og at han laget BliMe-sangen 2018. Kalas spiller også på kvelden.

– Vi ville ha en BliMe-artist, og en artist vi kunne bruke både på kvelden og på dagtid. Han har både familievennlig musikk og partymusikk, også er han jovial. Han treffer mange, og har type afterski-musikk, som vil treffe godt på kveldstid, forklarer Rossvoll.

– Freddy Kalas er en av de største norske artistene, som er i vinden. Han er veldig populær hos unger fra tre-fire års alder og opp, ungdommer like han og voksne hører på ham, opplyser Berntsen.

Artig for ungan med åpen gymsal

I Vangsvik er det åpen gymsal, for unger i barnehagealder, hver onsdag kl 17.30 til 18.30. Det er populært, og det har vært rundt 20 unger på det meste. Fri lek med foreldrene som hjelpere og støtte. Bilder kan brukes med kreditering.

Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen

Gründerånd skapt av gode forbilder og godt samhold

Rolf Bjørnar Tøllefsen (52) fra Husøy er fiskebåtreder og snart hotelleier. Gode forbilder og et trygt miljø med sterkt samhold er sterke faktorer til at han tør å satse.

– Mine store forbilder fra oppveksten er, uten tvil, faren min og onkelen min. De er to av pionerene på Husøya. De har drevet med mye og har sett hele utviklingen; fra det var ingenting og til det Husøya er i dag. Pappa er 82 år og fremdeles i full vigør i traktor og gravemaskin, forteller Rolf Bjørnar Tøllefsen.

Tøllefsen snakker om faren sin med stor varme og takknemlighet.

– Pappa har stått meg utrolig nær i alle år, og fortsatt er han den beste kompisen jeg har. Det er ikke én juleferie, påskeferie, sommerferie at vi ikke har han med oss, og det er en glede å ha ham med, både for oss voksne og ungene, smiler 52-åringen.

Far og sønn Rolf Asbjørn og Rolf Bjørnar Tøllefsen er også bestevenner.

Faren og onkelen var innom fiskeri, minkfarm, torskeoppdrett og lastebiler, før de endte opp i fiskebåt igjen.

– De arbeidet døgnet rundt, og det er vel den greia både jeg, min bror og mine fetterer har fått i oss; at arbeid er det som er livet, og vi er glad i å arbeide, og jeg snakker ikke ni til fire-jobb, men som sønnen min sier: Pappa du er på twentyfour/seven – three, six, five, flirer Tøllefsen.

Rolf Bjørnar Tøllefsen og Husøy. Foto: Rune Ottarsen

Husøy er ei ung bygd. Fiskemottaket til Brødrene Karlsen ble etablert i 1936 og tilflytterne de nærmeste to tiårene kom fra nærliggende steder, som Trælvika, Øyfjordvær, Breivika og «fastlandssida» Senja. Faren Rolf Asbjørn Tøllefsen og onkelen Hallvard Tøllefsen kom fra Trælvika i 1947.

– Det var nok ei spennende tid den tida de flyttet hit. Fem bygder kom sammen, og det gjorde nok noe med folket og øya. Vi pleier å si at Husøya går i takt. Vi kan ha våre uenigheter, men vi ordner opp. Vi har ikke stridigheter, og faren min sier at det aldri har vært stridigheter. Her krangler ikke naboene, slik som andre steder, der de driver og gjerder inn, for her er ikke gjerder, påpeker Tøllefsen.

– Her er ikke plass til gjerder.

– Nei, og nettopp det er nok forklaringen. Alle fikk hver sin lille tomt av Brødrene Karlsen, for å bygge huset sitt. Vi har aldri eid jord, og jord er en av årsakene til strid i verden. Vi har fått hver vår lille flekk, og den må vi bare være fornøyd med, og det er nok ei forklaring på hvorfor vi har det så fredelig.

Det er tett mellom husene på Husøya. Foto: Rune Ottarsen

– Her er ei enorm dugnadsånd, her er mange lag og foreninger, og når vi står utad i stormer, så står hele øya bak. Og det gir en god følelse for saken vi kjemper for, sier han.

Husøy har, ifølge Tøllefsen, 18 nasjonaliteter bosatt. Også de integreres i lokalt tankesett og ånd.

– Vi har arbeidet med å tilpasse dem den ånden som vi har, og spesielt dugnadsånden. Og det har vi lykkes med, og de stiller opp, forteller husøyværingen.

Brødrene Karlsen AS med nytt og moderne anlegg og en stor fiskeflåte viser den positive utviklingen på Husøya. Foto: Rune Ottarsen

Utbyggingen av Brødrene Karlsen og flere nye fiskebåter har skapt positive ringvirkninger på den lille øya. I tillegg vil det komme arbeidsplasser i forbindelse med hotellet som er planlagt på Senja-sida. Kontrasten til situasjonen for 20 år siden er stor.

– Vi hadde en veldig smal flåte på ´90-tallet, og nå er vi Senjas største fiskerihavn. Jeg tror Husøya går gode tider i møte, for det er fiskeri vi lever av. Det er viktig å være i et miljø der vi både konkurrerer og har det artig i lag, forteller rederen.

Nye hustomter står klare. Foto: Rune Ottarsen

Det er lagt til rette for flere boligtomter på den tettbygde øya, Tøllefsen har tro på at utviklingen fortsetter. På slutten av 1990-tallet bodde det såvidt over 200 mennesker, mens de offisielle tallene fra januar 2019 er 311.

– Vi har et hårete mål om å bli mellom fire – og fem hundre mennesker her, og det blir vi, hvis vi bare klarer å ha boliger. Vi har økt med 100 mennesker fra ´90-tallet, så 100 til det skal vi klare, sier han skråsikkert.

Foto: Rune Ottarsen