Rossfjordrocken med nytt konsept

Familierocken blir det det nye tilbudet på lørdagen under Rossfjordrocken: For vennskap, mot mobbing, og ønske om fylkets største BliMe-dans med Freddy Kalas på scenen.

– Dette er det nye og store, som vi satser på. Målet er å inkludere unger og ungdom i Rossfjordrocken, slik at de også får være med, at det ikke bare er for de voksne, forteller Marthe 

– Gratis inngang, på dagtid, Freddy Kalas på scenen, aktiviteter, litt tivolistemning med slush, sukkerspinn og popcorn, barn og ungdom har stands med teater og kunst. MC Mot Mobbing kommer, og mobbeombudet og Mental Helse er invitert, oppsummerer Sylvi Løvberg Rossvoll.

Konsert med Freddy Kalas.

Mobbeombudet kommer til Rossfjord skole i mars, for å delta på et forprosjekt i mars.

– Vi ville gjøre mer enn bare en konsert, og da kom dette BliMe-konseptet og mot mobbing. Elevene på skolen i Rossfjord skal ha et opplegg i mars, og vi skal ned og se hva de gjør. Det blir artig når vi flytter dette ned på Rossfjordrocken. Det er artig at en hel skole er engasjert og elevrådet er kjempegira av å være inkludert, og de skal være med å arrangere, forklarer Rossvoll.

Foto: Rune Ottarsen

Arrangørene har sett viktigheten av fokus på psykisk helse, og dette får mye fokus under årets Rossfjordrocken 25. – 27.juni, og spesielt på dagtid lørdagen.

– Det har skjedd så mye etter vi begynte med dette i høst innen mental helse, som eksploderte første juledag. Så det er tema veldig mange snakker om, og vennskap og mot mobbing er budskapet på Familierocken. MC mot mobbing er rågira og har avlyst turen til tradisjonstreffet på Gällivarre. De vil heller komme ned til oss, men hva de skal gjøre, har de ikke helt landet på, opplyser Rossvoll.

Foto: Rune Ottarsen

Rossfjordrocken og Rossfjord skole ønsker å engasjere hele nye Senja kommune, samt alle andre som har lyst til å være med på denne markeringen. Elevrådet blir å sende ut invitasjoner til skoler, og tanken er å lage den største BliMe-dansen i det nye fylket.

– Vi tenker å lage en konkurranse rundt dette, der folk kan spille inn filmer med BliMe-dans og elevrådet finner en vinner, som kan komme på scenen, forhåpentligvis i lag med Kalas, sier Berntsen.

Det kommer opp en flyttbar vegg, som besøkende kan få lov å dekorere.

– Vi skal ha en signaturvegg der de får male med nevene eller pensel, skrive navnet sitt, eller lage håndavtrykk, forklarer hun videre.

– Den skal være svær, og kan brukes de neste årene, og lage en ny til neste år. Det er vårt kunstneriske innslag, påpeker Rossvoll. 

Damene tror at Freddy Kalas er et godt valg, både fordi han er en dyktig underholder og at han laget BliMe-sangen 2018. Kalas spiller også på kvelden.

– Vi ville ha en BliMe-artist, og en artist vi kunne bruke både på kvelden og på dagtid. Han har både familievennlig musikk og partymusikk, også er han jovial. Han treffer mange, og har type afterski-musikk, som vil treffe godt på kveldstid, forklarer Rossvoll.

– Freddy Kalas er en av de største norske artistene, som er i vinden. Han er veldig populær hos unger fra tre-fire års alder og opp, ungdommer like han og voksne hører på ham, opplyser Berntsen.

Artig for ungan med åpen gymsal

I Vangsvik er det åpen gymsal, for unger i barnehagealder, hver onsdag kl 17.30 til 18.30. Det er populært, og det har vært rundt 20 unger på det meste. Fri lek med foreldrene som hjelpere og støtte. Bilder kan brukes med kreditering.

Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen

Gründerånd skapt av gode forbilder og godt samhold

Rolf Bjørnar Tøllefsen (52) fra Husøy er fiskebåtreder og snart hotelleier. Gode forbilder og et trygt miljø med sterkt samhold er sterke faktorer til at han tør å satse.

– Mine store forbilder fra oppveksten er, uten tvil, faren min og onkelen min. De er to av pionerene på Husøya. De har drevet med mye og har sett hele utviklingen; fra det var ingenting og til det Husøya er i dag. Pappa er 82 år og fremdeles i full vigør i traktor og gravemaskin, forteller Rolf Bjørnar Tøllefsen.

Tøllefsen snakker om faren sin med stor varme og takknemlighet.

– Pappa har stått meg utrolig nær i alle år, og fortsatt er han den beste kompisen jeg har. Det er ikke én juleferie, påskeferie, sommerferie at vi ikke har han med oss, og det er en glede å ha ham med, både for oss voksne og ungene, smiler 52-åringen.

Far og sønn Rolf Asbjørn og Rolf Bjørnar Tøllefsen er også bestevenner.

Faren og onkelen var innom fiskeri, minkfarm, torskeoppdrett og lastebiler, før de endte opp i fiskebåt igjen.

– De arbeidet døgnet rundt, og det er vel den greia både jeg, min bror og mine fetterer har fått i oss; at arbeid er det som er livet, og vi er glad i å arbeide, og jeg snakker ikke ni til fire-jobb, men som sønnen min sier: Pappa du er på twentyfour/seven – three, six, five, flirer Tøllefsen.

Rolf Bjørnar Tøllefsen og Husøy. Foto: Rune Ottarsen

Husøy er ei ung bygd. Fiskemottaket til Brødrene Karlsen ble etablert i 1936 og tilflytterne de nærmeste to tiårene kom fra nærliggende steder, som Trælvika, Øyfjordvær, Breivika og «fastlandssida» Senja. Faren Rolf Asbjørn Tøllefsen og onkelen Hallvard Tøllefsen kom fra Trælvika i 1947.

– Det var nok ei spennende tid den tida de flyttet hit. Fem bygder kom sammen, og det gjorde nok noe med folket og øya. Vi pleier å si at Husøya går i takt. Vi kan ha våre uenigheter, men vi ordner opp. Vi har ikke stridigheter, og faren min sier at det aldri har vært stridigheter. Her krangler ikke naboene, slik som andre steder, der de driver og gjerder inn, for her er ikke gjerder, påpeker Tøllefsen.

– Her er ikke plass til gjerder.

– Nei, og nettopp det er nok forklaringen. Alle fikk hver sin lille tomt av Brødrene Karlsen, for å bygge huset sitt. Vi har aldri eid jord, og jord er en av årsakene til strid i verden. Vi har fått hver vår lille flekk, og den må vi bare være fornøyd med, og det er nok ei forklaring på hvorfor vi har det så fredelig.

Det er tett mellom husene på Husøya. Foto: Rune Ottarsen

– Her er ei enorm dugnadsånd, her er mange lag og foreninger, og når vi står utad i stormer, så står hele øya bak. Og det gir en god følelse for saken vi kjemper for, sier han.

Husøy har, ifølge Tøllefsen, 18 nasjonaliteter bosatt. Også de integreres i lokalt tankesett og ånd.

– Vi har arbeidet med å tilpasse dem den ånden som vi har, og spesielt dugnadsånden. Og det har vi lykkes med, og de stiller opp, forteller husøyværingen.

Brødrene Karlsen AS med nytt og moderne anlegg og en stor fiskeflåte viser den positive utviklingen på Husøya. Foto: Rune Ottarsen

Utbyggingen av Brødrene Karlsen og flere nye fiskebåter har skapt positive ringvirkninger på den lille øya. I tillegg vil det komme arbeidsplasser i forbindelse med hotellet som er planlagt på Senja-sida. Kontrasten til situasjonen for 20 år siden er stor.

– Vi hadde en veldig smal flåte på ´90-tallet, og nå er vi Senjas største fiskerihavn. Jeg tror Husøya går gode tider i møte, for det er fiskeri vi lever av. Det er viktig å være i et miljø der vi både konkurrerer og har det artig i lag, forteller rederen.

Nye hustomter står klare. Foto: Rune Ottarsen

Det er lagt til rette for flere boligtomter på den tettbygde øya, Tøllefsen har tro på at utviklingen fortsetter. På slutten av 1990-tallet bodde det såvidt over 200 mennesker, mens de offisielle tallene fra januar 2019 er 311.

– Vi har et hårete mål om å bli mellom fire – og fem hundre mennesker her, og det blir vi, hvis vi bare klarer å ha boliger. Vi har økt med 100 mennesker fra ´90-tallet, så 100 til det skal vi klare, sier han skråsikkert.

Foto: Rune Ottarsen

Fant ikke kjæreste – men seg sjøl

Sindre ønsket å finne kjæreste til bestemora. Det endte med at bestemora fant seg sjøl gjennom «Tre nøtter til bestemor».

200.000 visninger av julekalenderen «Tre nøtter for bestemor» på Folkebladet-TV har gjort seerne godt kjent med den 75 år gamle enken Britt Jørgensen fra Medby på Senja. Idéen var ganske enkel: Sindre Fredriksen ønsket å presentere bestemora gjennom 23 episoder, som skulle føre fram til et stevnemøte og mulig kjæreste i den 24. episoden.

Sindre Fredriksen og bestemor Britt Jørgensen trives veldig godt i hverandres selskap. Foto: Stein Eirik Simonsen

At julekalenderen skulle bli så personlig hadde hovedrolleinnehaveren aldri trodd. I flere av episodene stilte barnebarnet spørsmål om tapet av ektemannen og savnet hun har kjent, men holdt for seg sjøl. Jørgensen har vært enke i 24 år, men disse spørsmålene hadde hun ikke fått før satt foran kamera under innspillingene.

-Jeg ble forfær da han begynte å spørre om sånne ting – at han hadde de spørsmålene. Det var jo tungt å prate om, men jeg fikk summa meg litt, og da gikk det helt greit, forklarer hun.

Britt Jørgensen er takknemlig for at Sindre tok opp vanskelige temaer. Foto: Stein Eirik Simonsen

-Hva har det gjort med deg?

-Det er akkurat som jeg har blitt lettere i kropp og sinn. Jeg viste ikke mine følelser før, og jeg gråt sjelden, men nå har jeg mye lettere for det, og tar oftere til tårene, og det er en befrielse, smiler Jørgensen.

-Det har løsnet?

-Det har løsnet masse, svarer hun nikkende.

Foto: Rune Ottarsen

-Du har en datter og to sønner. De ble også bedre kjent med deg?

-Ja, for det var mange ting, som de ikke var klar over, så de har lært meg å kjenne på en ny måte. Du går jo ikke og snakker med ungene dine om problemene dine og hva du tenker. Jeg har ikke vært flink med de tingene. Mye har blitt annerledes nå.

Foto: Rune Ottarsen

-Har dette endret hvordan du ser andre?

-Jeg har bestandig hatt omsorg for andre, og har satt andre foran meg, og ikke tenkt på meg. Jeg har blitt mye bedre på det nå, for nå kan jeg prate om alt mulig, og har blitt flinkere til å spørre folk hvordan de har det, når jeg ser at det er noe.

-Det er tydelig at dere to har tette bånd. Hva er det med han Sindre?

-Jeg har syv barnebarn, og jeg er like glad i alle, men med Sindre har det vært noe helt spesielt helt fra han var liten. Vi har alltid hatt en fryktelig god kjemi. Vi har et utrolig godt forhold. Jeg kan ikke helt forklare det, for det er bare sånn.

Britt Jørgensen broderte et bilde, som minner mye om “Tre nøtter til askepott” for mange år siden. Foto: Rune Ottarsen

Det er to år siden den nyutdannede skuespilleren luftet idéen for bestemora første gang. Da han spurte igjen sist høst takket hun ja.

-Jeg gjorde dette for han Sindre. Han trengte denne oppmerksomheten, siden han er skuespiller. Jeg visste innerst inne at jeg ikke hadde tenkt å finne meg en mann, men det var Sindre sin idé, for han ville gjøre noe for ho bestemor.

-Men hvis det hadde dukket opp en veldig hyggelig mann, som det var fint å gå en tur med, så hadde vel det vært ok?

-Ja, for å gå en tur med, men ikke noe sånn der fast. Nei, nei, nei. Jeg har mange gode venner, så jeg har ikke behov.

-Det endte med at du fant deg sjøl?

-Ja, jeg gjorde jo det. 

Mest lest i 2019

Gründer-stoff er det mest populære, også i 2019. Denne gangen er det gründere på de fem øverste plassene, selv om fjerdeplassen kan diskuteres om er gründer innen kultur.

Den siste saken i 2019 ga nesten 600 lesere og femteplass.

Sjelden metode – alene i Troms og Finnmark

Moen Kulturlåve på årets fjerdeplass med 650 lesere på to dager .

– Bare på jævel

Fornyelsen av Mefjord Brygge ga 800 lesere på to dager og tredjeplass.

Mefjord Brygge i nye lokaler

På andreplass med 900 lesere på to dager. Veronica Stensrud satser som produsent.

– Aldri mer, sa Veronica i 2013. Nå er hun tilbake – og hun elsker det.

Den saken med flest lesere i 2019 handlet  om at Senja Moments AS ble ny forpakter av Tranøya. 1.100 lesere på to dager.

Satser på roen som salgsvare