Ønsker å skape entusiasme

Forestilingen Groove er skapt på Kråkeslottet de siste tre ukene. Nå skal den ut på samfunnshus og skoler på Senja og i Dyrøy. 

– Målet er å møtes i musikk og bevegelse – i samme puls og samme takt, uansett hvem du er, hvilken alder, eller hvor mye du har bevegd deg i livet, forteller danser, koreograf og initiativtaker Marianne Kjærsund.

Kråkeslottet i Bøvær på Senja har nok en gang tiltrukket seg utøvende kunstnere. Denne gang i form av trommende dansere.

De kommende ukene får publikum oppleve forestillingen som har blitt til inne i huset.

Gjengen består av fem dansere og én trommeslager, men danserne skal også spille trommer.

Med forestillingen Groove ønsker trommeslager Elisabeth Nesset og danserne Pernille Holden, Marianne Kjærsund, Gry Bech-Hanssen og Katja Schia å engasjere publikum til bevegelse. Danser Maja Roel var ikke tilstede da bildet ble tatt. Foto: Rune Ottarsen

De fem danserne og trommeslageren er inne i siste øvingsuke før forestillingen «Groove» inntar golvet i samfunnshus på Skaland, i Vangsvik og Brøstadbotn. Forestillingen er tett på publikum, med bevegelse og rytme som sterke virkemidlene.

– Vi har lyst til å spre energi, og smitte folk med entusiasme, for vi er alle bevegelige mennesker, som kan bevege oss til musikk, som har rytme og puls i livet vårt – og dele det sammen, sier Kjærsund.

– Målet er å møtes i musikk og bevegelse. I samme puls og samme takt, uansett hvem du er, hvilken alder, eller hvor mye du har bevegd deg i livet, forteller Kjærsund.

Forestillingen Groove har urpremiere i Breidablikk på Skaland førstkommende lørdag. Fra venstre: Trommeslager Elisabeth Nesset, danser Pernille Holden, produsent Nanna Berntsen og danserne Marianne Kjærsund, Gry Bech-Hanssen og Katja Schia . Danser Maja Roel var ikke tilstede da bildet ble tatt. Foto: Rune Ottarsen

Kjærsund forklarer enkelt fordelene med å bruke Kråkeslottet på Bøvær på Senja som base.

– Vi er midt ut i havet, mellom fjellene, der det er masse naturinspirasjon. For vi leter jo etter den følelsen dypt, dypt inni kroppen, som er natur. Hele teamet er i samme hus, med sosiale samlinger rundt matbordet. Prosjektet lages litt og litt hele tida, mens vi bor her, forklarer danseren.

I tillegg øver de på Breidablikk Samfunnshus på Skaland der også urpremieren finner sted førstkommende lørdag.

Tanja Andreeva har designet kostymene til forestillingen, som skal farges med farger framstilt av vekster i nærområdet rundt Bøvær. Foto: Rune Ottarsen

Den største utfordringen for de erfarne danserne er at de også skal spille trommer.

– Dette er ei kjempegøy utfordring, fordi her er åpent mellom musiker og danser; at vi kan få være begge deler. Det tiltrekker oss veldig. Dans er et vidt begrep, og trommeslageren sitter jo og beveger seg ganske mye i forestillinga, uten å være ute på dansegolvet.

– Dere er et danseband?

– Ja, vi er et danseband, men i en litt annen form. Det er synd at det navnet allerede er tatt, flirer Kjærsund.

Groove-gjengen inviterte til rytmeverksted i Saltrommet på Kråkeslottet. Foto: Rune Ottarsen

Tromme- og dansegruppa skal også ut i flere av skolene i regionen med forestilling og rytmeverksted. Noen av aktivitetene i rytmeverkstedet prøvde de ut på voksne sist lørdag, i Saltrommet på Kråkeslottet. Verkstedet utløste mye energi, bevegelse og glede, og deltakerne var storfornøyde med opplegget.

– Det var helt topp, for jeg fikk slått meg løs med ting jeg aldri har turt før. Jeg skulle ønske det var ei sånn gruppe fast her på Senja, forteller Benjamin Bjørkli.

Svein Erik Pedersen, Marianne Kjærsund, Benjamin Bjørkli og Georg Blichfeldt fant rytmen med kreative instrumenter. Foto: Rune Ottarsen

– Djevelsk artig. Dette var faglig påfyll, som det var greit å plukke med seg, konkluderer kulturskolelærer og trommeslager Svein Erik Pedersen.

Fra venstre: Gry Bech-Hanssen, Nanna Berntsen, Silje Nilssen og Georg Blichfeldt. Foto: Rune Ottarsen

– Utrolig flinke folk, og veldig artig på slutten der de skiftet fra en rytme til en annen, en groove til en annen. Det var kjempeartig, som voksen, å få utfolde seg på rytmeverksted, for ellers er det jo bare barnehageunger som får være med på sånt, smiler Silje Nilssen.

Jonathan Baum fikk styre rytmeorkesteret. Foto: Rune Ottarsen

– Fantastisk fra begynnelse til slutt, med godt samspill – en inspirasjon. Det var fint at vi begynte veldig mykt, med bare klapping og rytme, og avsluttet med masse bevegelse i hele kroppen, forteller Jonathan Baum.

Svein Erik Pedersen kastet seg med på en rytmisk jam med Elisabeth Nesset. Foto: Rune Ottarsen

Produsenter er Nanna Berntsen og Linda Birkedal fra Dansearena Nord. Prosjektet er støttet av Norsk Kulturråd Fri scenekunst – dans, Norsk kulturråd Bestillingsverk og komposisjon, Fond for lyd og bilde, Fond for utøvende kunstnere, samt lokalt Berg kommune, Kråkeslottet på Senja og UL. Breidablikk.

-Jeg blir ikke rik av dette, men kan leve et rikt liv

Ronny Trælvik er sjelden vare: En kulturbærer som plasserer historisk nordnorsk kultur mellom to permer.

-Jeg blir ikke rik av dette, men kan leve et rikt liv, fordi jeg kan jobbe med det jeg har mest lyst å gjøre. Det er den største gleden.

Trælvik ga ut sin første bok ut på sitt eget forlag i 2006. I oktober kommer bok 23 og 24. Oppveksten på Husøya har mye av skylden for at han ble forfatter, og at det handler mye om båt.

– Jeg er praktisk talt oppvokst i en båt, så dette med båter og kystkultur ligger mitt hjerte nær. Lokalhistorie, som er så lokal som Senja og Midt-Troms, men også tydelig nordnorsk, for det nordnorske er en rød tråd gjennom bøkene mine. Alle bøkene, som Bok i nord har gitt ut, har et nordnorsk preg.

Ronny Trælvik er glad i nordnorsk kystkultur, og elsker å skrive om temaet. Foto: Rune Ottarsen

– Det fine med å drive eget forlag er å kunne skrive om akkurat det jeg vil. For meg er båter og kystkultur en utømmelig kilde. Jeg skriver bøker jeg sjøl har lyst å lese, og forhåpentligvis synes andre det samme.

– Jeg tror at mange der ute deler min interesse for det nordnorske og historiske, hvor vi kommer fra. Det er ei så rivanes utvikling, at etter et par generasjoner er det fort gjort å glemme at folk har rodd i nordlandsbåter uten motor – og det er ikke så veldig lenge siden.

Han føler seg hjemme blant bøkene inne i Lenvik Bibliotek. Foto: Rune Ottarsen

Ronny Trælvik er en beskjeden kar, og da han skulle gi ut si første bok vurderte han å bruke pseudonym, altså et oppdiktet navn.

– Jeg har ikke noe behov for å framheve meg sjøl, absolutt ikke. For meg er det viktigst at disse bøkene når noen lesere. At jeg tilfeldigvis har skrevet dem er jo helt uvesentlig. Jeg liker best å skrive bøker, og det å drive et et bokforlag er noe jeg gjør fordi jeg må.

I et nærmiljø tett på gode historier hadde en ung gutt gode vilkår for å lære den nordnorske kystkulturen å kjenne fra to eldre generasjoner. Spesielt én person på Husøya var spesielt viktig på den måten.

Nede i førsteetasjen bodde besteforeldre på farsida. Bestemora var veldig musikalsk og kreativ. Hun skrev revytekster, sangtekster, spilte orgel og hadde gitarkurs.

– Hun var også utrolig glad i å fortelle historier, og hun har veldig flink, for når du er veldig glad i å gjøre noe, så blir du fort veldig flink. De timene jeg satt nede hos henne, og hørte henne fortelle historier fra gamle dager, er ikke få. Det er nok hun som har inspirert meg, men jeg hadde aldri forestilt meg at jeg skulle bli forfatter.

– Mange gruet seg til norsk-stil, men det var noe av det beste jeg visste, forteller Ronny Trælvik. Foto: Rune Ottarsen

Som barn og ungdom var forfatteren var glad i bøker, og elsket å skrive.

– Mange gruet seg til norsk-stil, men det var noe av det beste jeg visste.

Det var først som ung voksen at skrivingen kom tilbake. Han fikk tilfeldigvis  jobb som resepsjonist i Folkebladet.

– Litt etter litt begynte jeg å skrive mer og mer, og til slutt var jeg journalist. Og det trivdes jeg så godt med, og Folkebladet var en fin skole å gå for å lære. Etter hvert føltes det helt naturlig å begynne og skrive bøker.

I tredje etasje i Lenvik Bibliotek fant Ronny Trælvik sin første bok “Senjafsiket”. Foto: Rune Ottarsen

Idéen om å skrive om senjafisket hadde allerede modnet noen år da han presenterte idéen for forfatter og kulturfremmer Hans Kristian Eriksen.

– Tror du dette er en god bokidé? Jeg hadde ikke snøring på noe som helst. Han syntes det var en veldig god idé. Da hadde jeg fått det lille sparket. Og etter det har jeg egentlig aldri sett meg tilbake.

Trælvik måtte bare lage eget forlag, for dette var altfor smalt for de store forlagene.

– Det har blitt en livsstil. Jeg koser meg, og kan ikke tenke meg å gjøre noe annet.

– Du driver en del etterforskning rundt omkring, og får fartet en del i jobben.

– Jeg er heldigvis veldig glad i å reise. Dette med å kunne kombinere det med å skrive alene i ro og fred, og reise rundt og treffe interessante folk synes jeg er en veldig fin miks. Det å reise langs kysten og treffe kystens folk, da koser jeg meg.

Ronny Trælvik. Foto: Rune Ottarsen