60 år på havet: Dramatikk og gullkorn

Johan Eide (74) i Gryllefjord på Senja klarer ikke å holde seg unna fisket og havet, og har vært fisker i 60 år.

– Fiskeriet er et sunt arbeid. Det er godt å være frisk og, i mitt 75.år, gå på havet når det er vær og forhold. Jeg må bare sette pris på det, for det er ikke gitt å ha ei så god helsa. Jeg har det så gjevt. Pensjonen kommer om det er uvær eller ikke, smiler 74-åringen.

Men selv om helsa er god, så tåler ikke kroppen like mye som før.

– Vi hadde et sjyvær med 2.000 kilo i fjor vinter, og jeg skulle ikke greid å komme meg ned loftstrappa, for jeg var så kaputt. Da sa jeg til meg sjøl: Det må være en fin måte å ta livet av seg.

Foto: Rune Ottarsen

Eide klarer ikke å la sjarken ligge i ro i sommer heller, og siden fiskebrukene på Senja ikke kjøper fisk i sommer, så kjører han fangsten til Tromsø.

– Du gir deg ikke?

-Nei, hva man skal gi seg for, så lenge jeg holder det gående og får lov å være frisk.

– Men du kunne levd godt som pensjonist.

– Jeg har god pensjon, men det er et dødens kapittel å se på alle de andre arbeide. Når du har gått fremst i flokken i hele ditt liv, og så skal du bli satt baki gyngestolen. Nei, det trur jeg ikke noe på.

– Men hvorfor fortsetter du å fiske?

– Jeg har et kall. Klokka seks om morran er jeg på tur i bua. Når jeg har kjøpt båt, så skal det jo forsvares.

– Du kunne jo bare latt være å kjøpe enda en båt. Hva er det med havet som trekker?

– Det er frisk luft og på havet kan jeg være forbanna. Liketil måsen kan jeg være forbanna på, og mister jeg en stor fisk, blir jeg enda mer forbanna, men den kommer tilbake til neste år, og da skal jeg være på plass.

Foto: Rune Ottarsen

Det har vært mange tøffe tak for Eide, og han forteller om spesielt ei natt – samme natt som Utvik Senior forliste: 17.februar i 1978.

– Den natta Utvik gikk ned, da var vi ute på en 50 foting. Det var ikke enkelt å vite hva vi skulle gjøre – uten instrumenter eller GPS, slik som nå. Bestefaren min brukte å si: «Husk på at når det blir dårlig vær, så gå ut på djupta, for de fleste båter forliser på tur på land.» Så begynte jeg å gå båten ut til ei djuplenka med lys på, for å ligge å bakke der til kulingen ga seg. Men så kom det en båt fra Senjahopen som het Mefjordbuen, som var 80 fot. Han kalte oss opp og tok oss med til land. Men jeg skalv i føttene da jeg kom på kaia, og klarte nesten ikke å gå, forteller Eide.

– Senere kom det folk og sa at vi måtte ut å lete etter Utvik. Vi har ingenting å gjøre på havet i disse forholdene, svarte jeg. Ikke hadde vi radar for å se noe. De største båtene gikk ut.

– Hvordan var været den natta?

– Han var stiv til sterk nordaust-kuling da vi var ute, men så dreide han til nordvest. Vi fikk jo varsel om nordausten fra båter i Mulegga, og at vi måtte komme oss til land. Men vi ville drage et par lenker til han kom med han, og da han kom han var det «nåkka ainna». Vinden gikk imot straumen, så det ble skavl, for straumen bærer nord og vinden kom motsatt. Da blir det skikkelig skavlbåra, spesielt på Eggakanten der vi lå. Det første bråttet rant ikke av før det neste kom. Båten ble full av vann. Jeg sto oppe i rorhuset og så ned, og så bare vann. Så vet jeg at det er nordaust-kuling, så trekker jeg teppet over hodet, for jeg rører ikke båten på nordaust-kuling.

Foto: Rune Ottarsen

– Du fisker bare med lina?

– Ja, noen er garnfolk, noen er linfolk og noen er prester, og noen er doktere. Sånn er det bare.

– Men du begynte med garn?

– Nei, jeg begynte med trål. Jeg var 14 og et halvt år og ga helsika i hele framhaldsskolen. Og pappa fikk 50 kr i bot, for at han ikke jaga meg på skolen.

– Og siden har du vært på havet?

– Ja, men har selvfølgelig gått skole, for skipperskolen måtte jeg ha. Men jeg hadde ikke lyst med havet da jeg var ung. Det var jordbruker jeg ville bli.

I 1991 kjøpte han gårdsbruk i Malangen, men hadde likevel båt og rodde på havet. Så fiskeriet ble ikke byttet med gårdsdrift, men kom i tillegg.

– Vi hadde et forferdelig hardt program: Vi begynte januar på vinterfiske. Det gikk i ett sus, og så snart vi var ferdige med vinteren, var det full fart til Finnmarka, og når vi var ferdige der, så var det å egne etter brosme og lange. Det var aldri stopp. Først i mai begynte lamminga. Da lamminga var ferdig, så var det blåkveita. Ferdig med blåkveita, så fikk vi sauene til fjells. Også var det høya og få rundballene til gårds. Hyselina på høsten, og var det dårlig vær, så var det ut og lete sauer. Det var ikke tid til å lete i godvær, for da var vi på havet. Jeg hadde jo mannskap på én og to-tre egnere som skulle ha betalt. Så det var fullt kjør hele tida, men jeg har ikke hatt ondt av det. Tilbake i tida, så rodde vi hver dag. Han tykjen veit hvor vi henta godværet, men vi hadde 80-90-100 tonn hver vinter, og nå er kvota bare 30-40 tonn på den samme størrelsen båter som vi hadde.

Foto: Rune Ottarsen

Eide har investert i sin femte “Eidegutt”, men ser at veien inn i fiskeriet og spesielt som båteier er mye vanskeligere enn da han kjøpte sin første båt i 1972. Byråkratiet har inntatt kystflåten og sjarkfiskerne for lenge siden og Eide ser ikke lyst på etterveksten av sjarkfiskere.

– Det har kommet så mange regler på båtene, at det har blitt helt livsfarlig å være fisker. Når det er 200.000 kr i sertifisering på 30-35 fotinger, og det er i meste laget. Det er forferdelige kostnader. Helt håpløst. Men når Skipskontrollen sier hopp, så må vi bare spørre hvor lenge vi skal være i luften, og gjøre det de sier, konkluderer han.

Nordnorsk Svisketrio

Nordnorsk Svisketrio har blitt populær sørpå med tekster på nordnorsk. Nå har turen kommet til Nord-Norge.

– Det er et veldig artig og spesielt konsept. Vi begynte med helt vanlige trubadurkonserter med typiske publåter på engelsk, og masse nordnorske sanger. Og folk elsket de nordnorske, og vi syntes de var artigst å spille. Da bestemte vi oss for å spille bare nordnorsk, forteller Per Steinar Markussen.

– Eller låter som blir nordnorsk, for vi oversetter vilt, kommenterer Per Høyer Steffensen.

– Jeg har fått et sånt syndrom at jeg kan ikke høre en engelsk sang uten å tenke hva den blir på nordnorsk, smiler Markussen.

– Vi har et par sanger vi har kjørt rett gjennom Google translate, uten å gjøre noe med dem. Det blir poesi i andre enden, om ikke så veldig bra poesi, flirer Svein Andreassen.

HEIME: Per Steinar Markussen, til venstre, foran heimplassen Spira i Gryllefjord. Med seg på besøk har han Per Høyer Steffensen og Svein Andreassen, oppvokst på henholdsvis Skjervøy og Stokmarknes. Foto: Rune Ottarsen

Nordlendingene er bosatt i Tønsberg og på Tjøme, og spiller mest i det området, samt en del i Oslo.

Unngår klisjeer

– At det har tatt av er å overdrive, men vi har fått god respons. Vi er glade i å prate sjit, det skal vi ha, og vi legger ikke skjul på det, poengterer Markussen.

– Folk sørpå synes det er eksotisk når vi bannes litt, utdyper Steffensen.

Etter hvert som det tullet på seg med spillejobber, ble det også mer seriøst i formen.

– Vi prøver å gjøre det med litt stil, for i begynnelsen trodde vi at det bare var å putte på fjæra, sjåen, naustet og støa og sånt, så var det nordnorsk, men vi prøver å unngå alt av klisjeer, forklarer Markussen.

– Jeg lager de dype tekstene, og prøver å få fram hvordan det er å bo i Nord-Norge på en liten plass. Ta for eksempel «Dirty Old Town», som handler om å bare ville dra der ifra, men det er likevel heimplassen. Den har jeg døpt til «En helvetes plass». Den handler om at det er fy faen å bo der, men han steike der e no fint, forteller Steffensen.

Nordnorsk Svisketrio har fått tillatelse til å bruke logoen til Vesteraalens Fiskeboller, og har til og med klistret logoen på bildørene. Fra venstre: Per Steinar Markussen, Svein Andreassen og Per Høyer Steffensen. Foto: Rune Ottarsen

Kjærlighet til landsdelen

– Vi fant ut på et eller annet tidspunkt at alt trenger ikke være perfekt, bare vi har det artig. Spiller vi feil, så stopper vi sangen og begynner på nytt, forklarer Markussen.

– Dette er ikke musikk for musikere, poengterer Steffensen.

– Det er jo en kjærlighet til landsdelen. Selv om vi bor der nede, så hører vi til her oppe. Ingen av oss blir å flytte oppover igjen, men det er alltid godt å komme heim, og dette er et fantastisk påskudd for å komme heim

Og påskuddet er en turné i Nordland og Troms: Rødbrygga på Stokmarknes, Nordlendingen i Harstad, Løven i Gryllefjord, Jernbanestasjonen og På hjørnet på Skjervøy. Nordlys møtte bandet før spillingen i Gryllefjord.

– Vi plasserte heimplassene våre i begge ender og i midten, og så fylte vi på med spillinger mellom, og kombinerer dette med en fantastisk og heidundrende guttetur, forteller Markussen.

Bandet er stadig inne på Facebook med livesendinger på Sviske-TV, og har hatt rundt 2.000 visninger på noen av sendingene. Fra venstre: Per Steinar Markussen, Svein Andreassen og Per Høyer Steffensen. Foto: Rune Ottarsen

Logo og Sviske-TV

Bandet har fått tillatelse fra Vesteraalens AS til å bruke deres viden kjent logo. Valget av Vesteraalens Fiskeboller var logisk for Nordnorsk Svisketrio.

– Hva er den sterkeste beste nordnorske merkevaren? Jeg fant tilfeldigvis en boks fiskeboller i skapet og måtte bare prøve. Med den logoen skjønner de at vi er nordnorsk, forteller Steffensen.

Også er bandet veldig ivrige på Facebook med egne sendinger.

– Sviske_TV slår an, og vi har hatt rundt 2.000 visninger på noen på turen oppover, forteller Andreassen, som endelig får slippe til med en kommentar.

Bandet så en sjark på tur på land og de nordnorske hjertene banket hardt og fort og de kommenterte ivrig. De fulgte opp med boknafesk på Skreien Spiseri, før de tok en solid nordnorsk middagshvil. Senere på kvelden fikk de i gang både allsang og dans på lokalet, og viste at konseptet fungerer glimrende – også i Nord-Norge.

PÅ SCENEN: Per Høyer Steffensen, Per Steinar Markussen og Svein Andreassen fikk det til å swinge godt på Løven i Gryllefjord under Senja Kultur- og Fiskefestival. Foto: Rune Ottarsen

Finnsnes i Fest og næringslivet

Det er ikke enkelt å plassere en stor utescene, gi attraktive plasser til salgsbodene og samtidig gi bare positive ringvirkninger til næringslivet i Storgata under Finnsnes i Fest. 

Feel Good Store har vært inneparkert av boder tidligere år, men i år har det vært åpen tilgang fra gata.

– Det er mye bedre i år, fordi de har vært flinkere til å tilrettelegge i gata, og det er fantastisk at de har lyttet til de få næringsdrivende i Storgata, slik at vi faktisk får lov og vises når det er Finnsnes i Fest, skryter eier og daglig leder Britt Harland.

Og kundene har funnet butikken i mye større grad.

– I år merker vi en mye større trafikk enn vi har gjort de siste årene. I fjor var vi ekstremt uheldige med været; da var det for varmt. I år er det perfekt vær, og det er åpent foran inngangen, og folk ser oss og kommer inn. Finnsnes i Fest er bra for næringslivet. Jeg er ikke i tvil om det, sier Harland.

Britt Harland. Foto: Rune Ottarsen

På motsatt side av gata, bokstavelig på skyggesiden, ligger Finnsnes Blomsteratelier. De har i år fått det mer åpent foran butikken, men den er likevel lite synlig.

– Dette er den verste uka i året, og derfor har vi valgt å korte ned på åpningstidene, for det er ikke noe å hente. Det er mindre folk innom. I år har vi ikke vært så innesperret, så det har vært bedre enn før, men likevel ikke noe superuka, forklarer eier og daglig leder Inga Nordli.

– Er du negativ til festuka?

– Nei, det er veldig positivt med ei festuka, men den passer ikke for alle.

Inga Nordli. Foto: Rune Ottarsen

Serveringsstedene har mye bedre tider. Like ved AMFI Finnsnes ligger Thaimatservice.

– Vi har mye mer besøk enn vanlig. Det er mer kunder på dagtid, og det begynner klokka tolv. Finnsnes i Fest er kjempebra, sier Amporn Sonaya, eier og daglig leder.

Amporn Sonaya. Foto: Rune Ottarsen

Inne på AMFI har G-Sport merket at det er mye folk i omløp denne uka.

– Det er mer trafikk enn ei vanlig uka. De er ute og sjekker bodene, kommer inn på AMFI og går gjennom butikkene. Finnsnes i Fest er bare fordeler for butikkene. Jeg ser ikke noe negativt, sier Håvard Fjellheim hos G-Sport.

Håvard Fjellheim. Foto: Rune Ottarsen

Oppe i tredje etasje ligger First Outlet.

– Det kommer noen ekstra, men ikke så mye at det er en fordel. Det er mye fokus på Finnsnes i Fest, der det skjer noe hele tiden. Hadde det vært dårlig vær så hadde det økt automatisk. Om sommeren er halve omsetningen turister. De skal ut på Senja på fjelltur, og venter med å skaffe turklær før de kommer hit, forteller eier og daglig leder Ruben Celso.

Ruben Celso. Foto: Rune Ottarsen

På On the Corner merkes det at Finnsnes er inne i festuka.

– Det er alltid ekstra med folk på Finnsnes i Fest, det er det. Hele sommeren er bra for oss, men det topper seg litt under festuka, og de dagene etter, for ikke alle reiser heim på søndagen, forklarer eier og daglig leder Beate Moeggen.

– Jeg tror dette har mye å si for næringslivet generelt, og derfor er det viktig at alle er med og bidrar, både i forkant og under Finnsnes i Fest, for vi har alle noe igjen for det. Vær med på festen, gå ut og bruk alt som er, både konserter og butikker, kjøpe seg mat, og ikke minst bidra som frivillig. Det er superviktig, oppfordrer Moeggen.

Beate Moeggen. Foto: Rune Ottarsen

Hos ESSO Finnsnes selges det litt mer mat enn vanlig, men de fleste har andre ærend.

– Her er mye dobesøk. Vi er jo et offentlig toalett for Finnsnes. Det er mye styr, men vi har funnet oss i det gjennom mange år. Vi kan ikke stenge toalettet, så vi er flinke til å avbryte køen og gå inn og vaske, forklarer eier og daglig leder Morten Kjærvik.

Ida Hansen og Morten Kjærvik. Foto: Rune Ottarsen

Etter konsertene onsdag kveld hadde bensinstasjonen åpent halvannen time på overtid, for å ta unna køen med ungdommer som hadde behov for toalett og ventet på henting. Fredag og lørdag er det et voksent konsertpublikum, så Kjærvik valgte å holde nattåpent til klokka fire.

– Det ble ikke det helt store. Konsertpublikummet valgte nok å kjøpe nattmat i bodene nær konsertene, forteller Kjærvik.

Bildeserie Finnsnes i Fest: Tivoli og Barnas Gateløp

Tivoliet er barnas favoritt under Finnsnes i Fest. Det har vært en blanding av latter, hyl og glede gjennom festuka. Se også bildeserie fra Barnas Gateløp nederst. 

Celise Bjørnslett Ludviksen (14), Live Arnesen (13) og Vilde Celine Hanssen (14) forteller at det beste er “Spykoppen”, Tornadoen og Duttas Smultringer. Foto: Rune Ottarsen
Elise (7), Jakob (9) og Veronica Stensrud. Foto: Rune Ottarsen
Det første Lill Ann Smuk (3) og Andreas Brandser (12) gjorde på tivoliet var å kjøpe sukkerspinn. Foto: Rune Ottarsen
Vilja Paulsen (13), Albertine Ling Lien (13) og Elise Julshavn (13). Foto: Rune Ottarsen
Kaia (5) og Viola Varvik Danielsen (6 liker trampoline og karusell. Foto: Rune Ottarsen
Aiden Nordgård (2). Foto: Rune Ottarsen
Magnus Moe og Mikkel Hanssen Moe (4). Foto: Rune Ottarsen
Celise Bjørnslett Ludviksen (14), Live Arnesen (13) og Vilde Celine Hanssen (14) og full fart med “Spykoppen”. Foto: Rune Ottarsen
William Benjaminsen (11) hadde så mange gevinster at han delte med søskenbarnet Odin Benjaminsen. Foto: Rune Ottarsen
Thea Åsmo Nordaas (14), Ronja Lothe (14), Vilja Paulsen (13) og Elise Julshavn (13). Foto: Rune Ottarsen
Lilly Lovise Nergård Edvardsen (3) i karusellen.Foto: Rune Ottarsen
Aila Nordgård (5). Foto: Rune Ottarsen
Mathias Figenschou (5), Narla Dorthea Johansen (5) og Nina Sørensen. Foto: Rune Ottarsen
Mathias Hanssen Moe (9). Foto: Rune Ottarsen
Elea Rognli Albrigtsen (3) syntes det var så artig å hoppe på trampoline med stropper at hun ville ikke annet. Foto: Rune Ottarsen
Eskil Pettersen (7) var høyt oppe. Foto: Rune Ottarsen
Therese Kildahl Kristoffersen (6). Foto: Rune Ottarsen
Eliane (6) og Kasander Smevik (9). Foto: Rune Ottarsen
Marte Hanssen Moe (8). Foto: Rune Ottarsen
Eir Filippa (6) og Guri Hjalmine Stigdatter Paulsen (4) tok pause fra tivoliet for å springe Barnas Gateløp. Foto: Rune Ottarsen
Thea Grande, Kristin Klemetsen og Vilde Grande. Foto: Rune Ottarsen
Live Arnesen (13), Celise Bjørnslett Ludviksen (14) og Vilde Celine Hanssen (14) er de tre nederste i Tornadoen. Foto: Rune Ottarsen
Tornadoen. Foto: Rune Ottarsen

BARNAS GATELØP. Alle foto: Rune Ottarsen

ALLE FOTO: RUNE OTTARSEN