Bankfeskar Blues – fra sparebanken til fiskebanker

Helge (65) byttet sparebanken med fiskebanker, og får igjen for det – med renter. – Det er sunt å røre på kroppen.

Da Tove Karoline Knutsen fra Gryllefjord satte melodi til Arvid Hanssens “Bankfeskar Blues” tenkte hun neppe på Helge Leikvik (65), men nå er altså den tidligere banksjefen i Gryllefjord snart ferdig med sin andre vinter som sjarkfisker.

– Det er godt å holde seg i aktivitet, og fryktelig artig å ro. Dette har vært en guttedrøm, og nå fikk jeg både tid og anledning, smiler Leikvik.

– Det er jo et tøft yrke du har valgt.

– Ja, det er ingen latmannsjobb. Det å være på havet er greit, men det verste er egninga. Jeg er så sein å egne, og bruker 10-12 timer på fire stamper, mens de beste bruker litt over en time på én.

Fangsten skal på land. Helge Leikvik og skipper Harald Pettersen. Foto: Rune Ottarsen

– Ligger det en stolthet i være med på dette linefisket som er en tradisjon her i Gryllefjord?

– Det må være lina. I Gryllefjord er det en lang tradisjon med linefiske. Da vi var unger var det bare linefiske her. Det var et stort linemiljø, nå er det bare noen få sjarker.

I egnebua har Leikvik fått en ny sosial møteplass. Det reker innom folk jevnt og trutt, som slår av en prat, “hører tien” og prater om det aller meste.

– Buene er et særegent miljø. Det flott å være i et miljø. Det er fullt av folk bestandig, så jeg får høre hva som rører seg i bygda.

– Du trenger ikke å være på land for å vite hva som foregår.

– Her får vi høre litt av hvert.

Helge Leikvik og skipper Harald Pettersen i egnebua i Gryllefjord. Foto: Rune Ottarsen

Men det meste av tida er Leikvik og skipper Harald Pettersen ute på havet, så det er lange dager mens vinterfisket pågår. På de lengste dagene kan det gå over 12 timer fra Leikvik og nabo og skipper Harald Pettersen (69) kjører hjemmefra til de er hjemme igjen.

– Gir dette helsegevinst for en gammel mann?

– Ja, jeg har ondt i fingrene, flirer han hjertelig.

– Neida, det går veldig bra. Det er sunt å røre på kroppen.

– Ja, det er sunt. Det kan jeg love deg. Både for hjertet og alt mulig, kommenterer Pettersen.

Den tidligere rederen solgte de store fiskebåtene og kjøpte sjark for et par år siden. I likhet med Leikvik, angrer ikke Pettersen på valget.

– Jeg skal si deg en ting. Vi forfaller fort hvis vi blir sittende i en stol. Da bærer det fort avgårde, sier Pettersen.

Sjarkfiske er en fin pensjonisttilværelse for Helge Leikvik og Harald Pettersen. Foto: Rune Ottarsen

Begge to ser på dette fiskeriet mer som en aktivitet enn inntektskilde, og de kaller seg “godværsfiskere”. Mens “Bankfeskar Blues” handler om å være ute i dårlig vær, så går kameratene ut kun i godt vær.

– Det er ingen av oss som trenger å gjøre dette, men midt på vinteren er det ikke annet å gjøre uansett, påpeker Pettersen.

– Ja, det er en fin hobby som vi får litt betaling for, kommer det kjapt Leikvik.

Utpå våren er det tre år siden Sparebank1 Nord-Norge la ned avdelingen i Gryllefjord og Leikvik gikk av med pensjon etter 41 år.

– Har du fått deg noen overraskelser?

– Nei, nei. Jeg er overrasket over at jeg overhode ikke har hatt sjyverk. Det er et gode som gjør det lettvint å være på havet, svarer Leikvik.

– Hadde du valgt dette hvis du skulle vært med en fremmed på havet?

– Det tror jeg ikke. Vi har jaktet i lag i mange år, og bodd på samme rom på jakt, så vi kjenner hverandre fra gammelt av.

Middagen er sikret for flere dager. Foto: Rune Ottarsen

– Helge er vel i feil ende av aldersskalaen når det kommer til rekruttering?

– Rekrutteringen til sjarkfiske her er veldig dårlig. Merkelig av en eller annen grunn at det ingen som vil. Det er mer liv nordover Senja; i Senjahopen, på Husøya og Botnhamn. Her er det kun noen ungdommer som er på tråler, oppsummerer Pettersen.

Satser på roen som salgsvare

Tranøya ligger som en oase – grønn om sommeren og hvit om vinteren. I denne oasen ligger historiske Tranøy Gård med bygninger som er nesten 300 år gamle. Fra første juni får øya en helt spesiell form for turisme – med roen som salgsvare.

Det er Sissel Hole og Wenche Jarlesdottir Hole med selskapet Senja Moments AS som har fått forpakteravtalen for Tranøy og Tranøy Gård. De har vokst opp en fem minutters båttur fra Tranøya og skal starte opp med såkalt “slow living”.

– Det er helt spesiell og en veldig avslappende stemning her ute. Jeg finner en ro når jeg kommer hit. Også er det så mye fint å se med de gamle byggene og naturen rundt. Du kan gå en rolig tur på øya uten å møte folk, opplyser Sissel Hole.

– Jeg får en ro her ute, som ikke går an å beskrive. Skuldrene senker seg og pulsen blir roligere. Det er som å komme til en helt annen verden, forteller Wenche Hole.

Tranøya er kulturhistorisk med bygninger fra 1700-tallet. Foto: Rune Ottarsen

Den flate og lett skogkledde Tranøya ligger i særdeles rolige farvann helt på sørenden av Senja. Der er det ingen bratte fjell og toppturer, så fokuset ligger i ro og fred, lokalhistorie, lokalkultur og lokalmat.

– Dette skal bli det rolige alternativet i Senja-regionen?

– På Tranøya skal du koble helt av og slippe stress. Du kommer til Tranøya for å bare være. Vi skal legge til rette for at turister og lokale kan komme å bo og oppleve Tranøya, og det øya har å by på. På vinteren er det ideelt for å se nordlys og oppleve nordnorsk vinter, og på sommeren er det midnattssola som trekker folk, svarer Sissel.

– Du er borte fra all støyen. Ingen biltrafikk. Et sted for de som ønsker å ha det rolig rundt seg og trenger å koble av og komme seg bort litt, forklarer Wenche.

Sissel Hole, ordfører Jan Fredrik Jenssen og Wenche Jarlesdottir Hole. Foto: Rune Ottarsen

Øya eies av Tranøy kommune og ordfører Jan Fredrik Jenssen er veldig fornøyd med valget av de nye forpakterne, og deres idéer for drift.

– De er lokale, og har en forkjærlighet for området og plassen. Jeg tenker at de har alle mulige forutsetninger til å sette sitt preg på lokalområdet, og har en brennende interesse for å få dette til, forteller Jenssen.

Jenssen har tro på konseptet som søstrene har valgt.

– Jeg har alltid følt at når jeg går på land på Tranøya så får jeg roen over meg. Dette er en slags slow-turisme, og jeg har registrert at det er en økende interesse for den type ferie fra de som bor i mye travlere områder. Det er dette som vil være fortrinn, og som vil passe området, opplyser ordføreren.

Fred Arne Danielsen, Sissel Hole, Wenche Jarlesdottir Hole og Jan Fredrik Jenssen med Tranøy Gård i bakgrunnen. Foto: Rune Ottarsen

Med 14 sengeplasser fra første juni, og 28 etter hvert, mener de også de er et godt alternativ for kurs, konferanser og møter. Som en del av forpakteravtalen med Tranøy kommune skal de også drive gården. De skal ivareta byggene og kulturlandskapet, og foreløpig er det 20 sauer i fjøset, klar til å starte beite på øya så snart det blir spiselige forhold utendørs.

– Vi har denne friluftsinteressen og interessen for gårdsdrift, som vi har vokst opp med, så vi har stor interesse på alle områder; mennesker, dyr og det å være ute, forteller Sissel.

– Det er et stort steg fra det vi er utdannet til, men samtidig må vi jo gjøre dette. Denne avtalen om Tranøya kan vi ikke takke nei til, forklarer Wenche.

Sissel Hole og Wenche Jarlesdottir Hole. Foto: Rune Ottarsen

Faste stillinger er sagt opp, så nå satses alt på Senja Moments AS og turisme.

– Det er nervepirrende, og det er ikke tvil om at det er kjempetøft å skulle satse på noe vi aldri har gjort før. Dette blir en bratt læringskurve for oss, og vi skjønner at vi må være forsiktige og smarte, for å få dette til. Dette kan bli en suksess, og det kan gå andre veien, sier Sissel.

Heldigvis er vi klare for utfordringer, og vi er begge vante til å jobbe med mennesker, påpeker Wenche.

Før første gjest ankommer første juni skal de oppgradere kjøkken til Mattilsynets standard og krav, og få på plass godkjente sertifikater for å føre gjestene med båt de fem minuttene fra Refsnes på Senja til Tranøya.

Muligheter for å leie kajakk. Foto: Rune Ottarsen

Rugby-bygda

Mens sambygdinger bruker vinteren på ski i løypene på Vangsvikfjellet har tre av innbyggere i lille Vangsvik på Senja valgt rugby som sin aktivitet. Hver onsdag kjører én 15-åring, én landslagsspiller og én flykning inn til Olsborg i Målselv for å trene.

Australske Brett Harvey er gift norsk og bosatt i Vangsvik, og har vokst opp med rugby i hjemlandet. I Norge må utlendinger bo i fem år før de får spille på det norske landslaget, og Harvey fikk endelig sin debut i oktober.

– I Australia er rugby det samme som å gå på ski i Norge. Du begynner å lære det når du er tre, fire, fem år. Rugby er en del av livet i Australia. Jeg fikk betalt for å spille rugby hver uke. Da jeg var 17 år fikk jeg bedre betalt å spille rugby i helga enn 40 timer som snekker, forklarer Harvey.

Nikolaj Nyheim forsøker å passere Brett Harvey. Foto: Rune Ottarsen

Treningsmulighetene for Harvey kom nesten samtidig som landslagsdebuten, da to ildsjeler i Målselv startet med treninger. Harvey dro med seg to sambygdinger, så nå er de fem faste på treningene. 15-åringen Nikolaj Nyheim og syriske Reber Atto elsker utfordringen med rugby.

– Jeg liker å spille rugby, fordi vi springer i to timer. Det er god trening med fart og teknikk, sier Atto, som kom til Norge som flykning i november 2015.

Reber Atto takler Svein Gunnar Samuelsen. Foto: Rune Ottarsen

– Rugby er god trening for kroppen. Vi springer hele tida, og må være fysisk og psykisk sterk. Jeg må presse meg sjøl, for det er tungt hele tida. For meg er det positivt, artig og lærerikt, for de erfarne lærer bort hvordan vi skal spille ordentlig rugby. De kan det godt, og det blir mer enn å trene bare for å trene, forteller Nyheim.

På det meste har det vært ni på trening, og tre av dem er norske landslagsspillere. Foreløpig har det blitt én kamp for det nystartede laget, med britiske elitesoldater som motstandere.

– Det var en tøff kamp, det var tungt, og jeg har en lang vei å gå fysisk, Den ene var en svær Viking, og jeg spratt tilbake da jeg prøvde å ta ham, men det var jo artig, smiler Nyheim.

Det er stor intensitet på treningene. Foto: Rune Ottarsen

-Hurtighet er også viktig?

– Jeg som trodde jeg var rask, er treg når jeg spiller rugby, svarer 15-åringen.

Harvey tror unge Nyheim har det som skal til, for å bli en framtidig landslagsspiller.

– Hvis han trener med meg, og jeg hjelper ham, tror jeg han kan ha mulighet til å spille for Norge i framtida, hvis han har lyst. Han er bare 15 år, men er sterk og veldig flink, og kommer til å bli stor og kraftig, sier Harvey.

Alternative treningsformer. Foto: Rune Ottarsen

Harvey skal representere Norge mot Irland i Dublin i april og VM-kvalifisering mot Hellas i London måneden etter. Hvis Hellas beseires blir det nye kamper mot Skottland i oktober og Russland i november. Med seier i én av de to siste kampene blir det VM-spill i England i 2021. Det håper selvfølgelig australieren, som trodde det var over med rugby da han flyttet til Norge.

– Jeg begynner å bli gammel, men har noen år igjen i kroppen, så jeg må bare bruke sjansen. Jeg liker å bruke kroppen. I rugby må jeg være sterk og springe fort. Jeg bare elsker det, smiler han.

Lekende lett for Brett Harvey. Foto: Rune Ottarsen

Svein Gunnar Samuelsen og Llyr Bowen kom på idéen om rugby i Målselv. Begge har erfaring fra tidligere. Bowen spilte ti år i Wales, men har vært borte fra spillet i 12 år.

– Det er godt å være tilbake i spill. Jeg håper dette kan bli noe for ungdommer i området.

Llyr Bowen med full fart forover. Foto: Rune Ottarsen

Samuelsen fikk smaken på rugby da han spilte to år for Bodø Barbarians.

– Det var da jeg fikk kjærlighet for rugby. Rugby er tungt, men veldig artig, en fin måte å komme i form og det er også et fint brorskap innenfor rugbyen. Vi er et lite samfunn med rugby, og alle tar vare på hverandre. Det er plass for alle. Rugby er noe av det beste jeg vet, og ser fram til dette hver uke, forteller Samuelsen.

Og det å ha med landslagsspiller Harvey på trening synes han er stas.

-Det er fint å ha han med på trening. Han har mye innsikt og hjelper alle sammen. Brett spiller iherdig, og vi får virkelig testet oss. Det er en prøvelse for oss andre å holde følge, oppsummerer Samuelsen, som ønsker seg enda flere på trening.

-Vi ønsker flere på trening. Liten, stor, ung eller gammel, så lenge du føler du takler det, så får du være med.