Satsing som lønte seg

Da Wilde (17) som 15-åring ønsket å satse på et høyere nivå flyttet hele familien 200 mil slik at hun kunne utvikle seg videre i idretten sin. (Publisert i Nordlys juli 2018.)

To år senere har Wilde Jakobsen ett NM-gull, to NM-sølv og én sølvmedalje i eliteserien i volleyball, samt er fast innslag i troppen til U19-landslaget, mye takket være en idealistisk familie, et enormt talent og stor treningsvilje.

Det hele begynte i Brøstadbotn IL i Dyrøy kommune, i bygda som for mange er kjent som “volleyballbygda” med flere seriegull i herrevolleyball.

Som 14-åring ble hun kåret til beste midtspiller i NM U15 i 2015. Samme året ble hun tatt ut landslagstroppen for de født i 2000 som én av to 2001-modeller.

21.november 2016 flyttet familien på fem til Sandnes og hun debuterte raskt på seniornivå med Sandnes Volleyballklubb, som spiller på norsk andrenivå.

Wilde er takknemlig for at mamma Vanja Jakobsen og familien flyttet med henne til Sandnes. Foto: Rune Ottarsen

– Hva tenker du om familien din som pakker og flytter med deg, og satser ilag med deg?

– Det er ikke alle som ville gjort det, et fåtall, så jeg er jo veldig glad for det. De er alltid der og bakker meg opp, uansett hva jeg gjør. Et bra støtteapparat å ha rundt meg, smiler Wilde.

– Hvis jeg skulle bli bedre så kunne jeg ikke blitt her oppe. Da hadde jeg ikke vært der jeg er nå. Jeg kunne valgt å være igjen her, men da hadde jeg hatt dårligere utgangspunkt for å komme inn på skolen eller fortsette på landslaget, forklarer 17-åringen.

Mamma Vanja Jakobsen fungerer også som treningspartner når det trengs. Foto: Rune Ottarsen

Familien flyttet hjem til Bjørkebakken i Dyrøy sommeren 2017. Wilde reiste nedover etter ferien og begynte videregående skole på Topp Volley Norge i Sandnes.

Som førsteklassing fikk hun kamper for eliteserielaget til Topp Volley Norge (TVN) og spilte blant annet seriefinalen mot serievinner Førde.

– Hvordan er det å være på banen i eliteserien?

– Jeg er ikke den som har spilt så veldig mye, men de gangene jeg har spilt så har det vært veldig artig. Jeg spilte blant annet da vi spilte seriefinale mot Førde. Jeg tenkte: Nå skal jeg vise dem hva jeg er god for. Det er ei erfaring rikere.

– Det var en stor prestasjon at TVN ble nummer to og kom til finale, for de hadde den yngste spillerstallen der de eldste var 19 år og yngste var 16 år, forklarer mamma Vanja Jakobsen.

Wilde er også en dyktig sandvolleyballspiller. Foto: Rune Ottarsen

Samme sesongen tok hun NM-sølv med både U17- og U19-laget til Sandnes Volleyballklubb. NM-gull hadde hun vunnet året før. Sammen med Pia Øfstaas fra Gjesdal IL vant Wilde Region-NM U17 i sandvolleyball. De representerte Rogaland og slo Hordaland i finalen.

– Jo, mer, jo, bedre. Jeg får mye mer erfaring uansett om det er U17, U19 eller sandvolleyball. Alt er volleyball, men bare på forskjellige nivåer. Jeg har bare godt av å få mer, selv om det kan bli litt mye, sier Wilde alvorlig.

Med Wilde på laget kom U19-landslaget til tredje runde i kvalifiseringen EM.

– Norge har aldri kommet så langt før, så det er legendarisk. Det er en opplevelse i seg sjøl å få oppleve. Vi får oppleve så mye når vi er på tur. Jeg hadde for eksempel ikke dratt til Romania uten landslaget, opplyser hun.

Wilde har over 30 aldersbestemte landskamper. Foto: Rune Ottarsen

– Hvordan føles det å spille med flagget på brystet?

– Første landskampen jeg spilte så var jeg helt i ekstase. Det var helt rart. Jeg var bare 14 år, og det var veldig stort. Det er fælt å si det, men jeg har blitt vant til det, svarer hun, før hun fortsetter.

– Det er jo fremdeles veldig artig.

– Hvor langt har du lyst å komme med volleyballen?

– Jeg har lyst å bli så god som jeg kan bli. Skal jeg dra til USA etter videregående? Skal jeg flytte hjem? Skal jeg spille sørpå eller dra til utlandet? Jeg vet ennå ikke hvor, men jeg har lyst å spille volleyball.

Foreløpig er det Topp Volley Norge og halvannet  år til med videregående skole i Sandnes.

På sandvolleyballbanen i Brøstadbotn har hun tilbrakt mange timer. Foto: Rune Ottarsen

Kunstelskeren i havgapet

1.600 besøkende på ArtiJuli to år på rad. En unik kunstfestival på en holme i havgapet – inne i et bygg som er et kunstverk i seg sjøl. (Publisert i Nordlys juli 2018.)

– Vi gjør dette for å skape opplevelser og for å formidle, fordi det viktigste for meg er hva dette betyr for andre. Når jeg sjøl har gode opplevelser av kunst så vil jeg gjerne at andre skal kunne få tilgang på det samme, forteller eieren av Kråkeslottet på Bøvær i Berg kommune på Senja, Georg Blichfeldt.

Georg Blichfeldt foran kunstverk av Knut Fjørtoft, som døde november 2017,  under ArtiJuli 2018. Foto: Rune Ottarsen

Det gamle fiskebruket ble kjøpt og omgjort til et kulturens hus av Ulf Willgohs Knutsen i 1972, og arvet av Georg Blichfeldt i 1996.

– Bygget er kunst i seg sjøl. Det må være en sammenheng i den tilnærmingen som ligger i bygget og den kunsten som vi presenterer her, at det går godt i hop, forteller Blichfeldt.

Georg Blichfeldt med kunst skapt ute på Kråkeslottet vinteren 2018. Foto: Rune Ottarsen

– Det gjelder å finne den kunsten som appellerer og samtidig irriterer sånn passe. Selvsagt servert med en eim av tjære, gode kaker og kokekaffe, smiler han.

Havet, kaka og kaffen. Foto: Rune Ottarsen

ArtiJuli har eksistert siden juli 2011 og nådde en milepæl i 2014 år med over 1.000 besøkende fra første til 31.juli. I 2017 og 2018 var det nesten 1.600 solgte billetter i løpet av den måneden utstillingen var åpen.

Blichfeldt gjør ikke dette alene. Festivalen opplever enorm dugnadsinnsats fra frivillige år etter år. Idealister som er med på å underbygge den spesielle atmosfæren på Kråkeslottet og ArtiJuli.

Film har alltid vært et viktig innslag i ArtiJuli. Foto: Rune Ottarsen

– Hva er det med kunst som appellerer til deg?

-Jeg jobber mye med fornuft, retorikk og argumentasjon, som er mitt felt. Kunsten kan noe mer. Den kan åpne opp for følelser, men kan også uten ord fortelle deg noe du ikke ante. Kunsten kan si det usigelige, svarer Blichfeldt engasjert.

– Første gang et Munch-maleri ble vist var det skandale. Hva var det i bildene som appellerte så sterkt? Hva var det i formspråket og hans måte å hente opp et visuelt inntrykk og fordøye det og få det ut og servere det? Hva var det ved dette som tar oss så sterkt? Det er ikke enkelt å sette ord på, men i dag er vi mange som ser det og blir sterkt berørt av det.

Kråkeslottet juli 2018. Foto: Rune Ottarsen

– En helt majestetisk følelse

– Det er en helt majestetisk følelse. Jeg blir rørt inni hjerterota når jeg ser hvor mye et fyrverkeri, som vi steller istand, kan glede andre mennesker, smiler Tone Jensen Steinsund.

En nydelig avslutning på 2018. Maxi Pyroteam følger fornøyd med. Foto: Rune Ottarsen

Maxi Pyroteam klarte utrolig nok å overgå de foregående fyrverkeriene på Sjøvegan. Jeg stod bak ryggen på teamet da de fulgte nøye med om alt var koblet riktig og at alle 250 kanalene sendte avgårde nøyaktig på riktig tidspunkt. Kroppsspråk og utrop underveis viste tydelig at alt smalt perfekt til musikken.

Kjernen i Maxi Pyroteam. Tone og Joakim Jensen Steinsund, Morten Andersen og Jens Viktor Steinsund. Foto: Rune Ottarsen

– Etter 35 år, så har dette definitivt blitt en del av livet mitt. Dette gir så mye i minuttene etterpå, timene etterpå, dagene etterpå. Jeg ser en sånn vanvittig glede blant folk over det vi gjør, og en takknemlighet som er helt utrolig. Det er ingenting som overgår det å glede andre, det kan ikke bli bedre, forteller Morten Andersen.

Disse to startet, det som har blitt en tradisjon, allerede i 1983. Jens Viktor Steinsund og Morten Andersen. Foto: Rune Ottarsen

Etter det årlige fakkeltoget i Sjøvegan sentrum nyttårsaften i 1983 fyrte Jens-Viktor Steinsund og Morten Andersen opp restlageret hos Maxi Miljø AS. Det ble starten på denne tradisjonen som trekker flere tusen mennesker til lille Sjøvegan i Salangen kommune tidlig på kvelden Nyttårsaften, før de skynder seg hjem til familie og venner, for å rekke feiringen av det kommende året.

– Det har “bailla på seg” så til de grader, og blitt så stort at vi er nødt å gjøre det ferdig før jul. Læringskurven vår har gått helt vanvittig bratt; luntetenning fram til 2006, elektronisk tenning i 2007, og nå styres alt på data. Systemet vi har nå er i verdensklasse, forteller Jens-Viktor Steinsund.

– Det er første gang vi tar det helt ut, fullt ut, og dataanimerer, kommenterer Andersen.

Tone Jensen Steinsund holder bomba som har en diameter på 250 meter i lufta. Foto: Rune Ottarsen

Årets fyrverkeri hadde 250 avfyringer, og avsluttet med en 10 tommers bombe, som gikk 250 meter opp i lufta og hadde en spredning på 250 meter.

12 minutter fyrverkeri synkronisert til musikk krever nøye planlegging. Det er mange detaljer som skal på plass, og selv om alt er datastyrt, så må hver eneste kobling gjøres for hånd, i riktig rekkefølge.

Forberedelsene startet allerede i august, og ildsjelene forsøker å fornye seg fra år til år.

– Vi må tenke annerledes hvert år og gjøre nye vrier; starte litt annerledes, og avslutte litt annerledes. Hovedgrunnen er at vi synes dette er artig og interesserer oss for fyrverkeri, men dette er også noe vi kan gi til folket. Det er derfor vi bruker månedsvis med forberedelser, og gjør dette år etter år etter år, opplyser Tone Jensen Steinsund.

Mange hender. Jens Viktor Steinsund, Morten Andersen og Joakim Jensen Steinsund. Foto: Rune Ottarsen

– Fyrverkeri symboliserer en form for glede for mange, men det som virkelig er artig, er når det blir musikk til, og det kan legges følelser til lysglimt og smell, smiler Joakim Jensen Steinsund.

Joakim har giftet seg inn i tradisjonen, og er ikke arvelig belastet, slik som kona Tone, som har vokst opp med pappa Jens-Viktors og Morten Andersens sterke interesse for fyrverkeri.

– Det er ei utfordring, og spennende å se hva det ender opp med til slutt. Det er en skikkelig godfølelse å se at alt har gått bra, og akkurat som planlagt, forteller han.

Fyrverkeri og musikk. Foto: Rune Ottarsen

– Fyrverkeriet har blitt en kunstform. For meg som er glad i både fyrverkeri og musikk, så blir dette helt fantastisk. Jeg har bestandig vært opptatt av det arrangementstekniske, at alt går nøyaktig når det skal gå. Sammensetningen er Jens-Viktor sitt; de forskjellige fargene, effektene, som han er utrolig dyktig på, forklarer Andersen.

– Det er artig å lykkes. Det er en mestringsfølelse, forteller Jens-Viktor Steinsund.

Maxi Pyroteam består av mange flere enn de fire i kjernen. Bildet nedenfor ble tatt Nyttårsaften 2016, og de var også på plass siste dagen i 2018. Bak: Kate Anette Fagerhaug, Yngve Osvoll , Morten Andersen, Børge Lind, Kåre Johnsen, Geir Odelsgård. Foran: Jens V Steinsund , Tone Jensen Steinsund , Eirik Olsen.

Maxi Pyro Team. Foto: Rune Ottarsen