Ray Moon Band = Genuine rockere

Hvis du liker Led Zeppelin, Deep Purple, Neil Young, Steppenwolf, John Mayall and The Bluesbreakers, Jimi Hendrix, Canned Heat, Johnny Winter, Traffic, Blind Faith, George Thorogood, så vil du garantert like Ray Moon Band. Men vær klar over at Ray Moon Band ikke er, jeg presiserer: Ikke er – noen etterligning.

Dette er genuine rockere med sjela dypt inne i bluesen og føttene godt plantet i essensen av ’70-tallsrocken, og den kombinasjonen skaper særegenhet som er sjelden hos dagens moderne musikkskapere. De gjør akkurat som de har lyst, tenker ikke, bare skaper musikk og spiller rett fra hjertet. Tre dampende, adrenalinpumpende hjerter som slår i samme takt.

Plata, som du finner på Spotify, åpner med den dyptfølende bluesballaden F#, som virkelig tar deg ned i dypet, både musikalsk og tekstmessig. Tunge riff, rik på små musikalske detaljer, som underbygger en sår vokal. Det lukter kvalitet lang vei. Andrelåten Angel on My Shoulder markerer at dette er et band som ikke gjentar seg selv. Det tunge bluesriffet er der, bare lettere, en behagelig økning i tempo. Og der jeg forventer den dype sjelsgranskende vokalen, kommer den lyst og lett flytende på toppen.

Tredjelåten Hold On er dypt inne i Neil Young-land, noe som vokalist Raymond Bartholdsen behersker akkurat passe skeivt og skakt, og sårbart. I Sometimes er bluesriffet tilbake, og med rockerne Fly On og Trouble viser Ray Moon Band at de også behersker rett fram rock’n’roll. Mama Told Me understreker sjangerbredden og kvaliteten med full tyngde. Sjangerbredden utvides med tungmetallikeren Canine og den deilig suggererende Dirty Sweet. Hatten av for musikkskaper Raymond Bartholdsen og hans eminente klassemusikere Kaj Struve og Finn Nilsen.

Plata avslutter med de tre helt ulike boogierockerne Traveĺling Disaster, Just a Fling og Old Grumpy Dude. Måten Bartholdsen bruker stemmen til å skape dynamikk og variasjon i det “kjedelige” kompet til førstnevnte viser den enorme musikkbegavelsen. Og sistelåten er en umiddelbar klassiker.

Ei klasseplata fullstappet av kvalitet, med tekster og musikk som spiller på hele følelsesregisteret. Det blir aldri kjedelig. Overraskelsene er mange. Taktskiftene, toneskiftene, stemmeskiftene, sjangervalgene… Bartholdsen har skjønt at kontraster er en viktig essens i musikk.

De absolutte topplåtene og høydepunktene er Dirty Sweet og Old Grumpy Dude, men her er mange gode låter å ta av, og det er bare å forsyne deg, for her er det mye gull, heldigvis ispedd Bartholdsens ektefølte gråstein.

Raymond Bartholdsen. Foto: Rune Ottarsen
Kaj Struve. Foto: Rune Ottarsen
Finn Nilsen. Foto: Rune Ottarsen
Raymond Bartholdsen. Foto: Rune Ottarsen
Kaj Struve. Foto: Rune Ottarsen

De som behager oss med musikk

Musikk er så mye mer enn bare det musikalske. Musikk handler om sosialt fellesskap, vennskap, holdepunkt, mestring, mangfold, følelsesuttrykk, følelsesundertrykk, flukt, glede, sorg, behag… og det å gi.

Det å gi til andre – og kor har en enorm giverglede. Det å gi noe ilag, se, høre og føle at det de presenterer mottas med takk – den gode applausen. Og det har vært mye applaus i Tranøy denne helga – mye hjertelig og takknemlig applaus. Først på fredag med Kor Flott i Stonglandet kirke og søndag med Vaffelkoret og Senja Gospel i Vangsvik kirke.

Kor Flott med solister fra CITE i Stonglandet kirke. Foto: Rune Ottarsen

Denne kulturbautaen av en kommune, som kan presentere tre blandakor én og samme helg. Og det å få være med på herligheten, føle musikaliteten, høre stemmene, se gleden, forstå hvor uendelig mye arbeid som ligger bak en slik særdeles godt gjennomført presentasjon av musikk.

Vaffelkoret med dirigent Cato Simonsen i Vangsvik kirke. Foto: Rune Ottarsen

Og det er bare å innse, for de som ikke har skjønt det, at de gjør det ikke for oss. De gjør det for seg selv, men vi får høste fruktene og sitte med følelsen av at de gjør det nettopp for oss. Dette er folk som elsker den ukentlige øvingen, vennskapet, musikken og samholdet. Folk som elsker å synge. Og vi er glad for at de finnes.

Senja Gospel med dirigent Erling Svegre helt til høyre i Vangsvik kirke. Foto: Rune Ottarsen

Kor Flott med band, sangglede og innlånte solister; denne gang vokalgruppa CITE fra Sørreisa. Vaffelkoret som opererer på et vanvittig detaljnivå i bruk av stemmer og harmonier og Senja Gospel med god trøkk og kvalitetssolister. En vakker musikalsk helg i Tranøy, og takk for at dere kommer ut av øvingslokalene et par ganger i året og behager oss.

Og de strenge, hyggelige, tålmodige og utrolig musikalske trollmennene Oskar Larsen, Cato Simonsen og Erling Svegre, som setter alle de vakre stemmene og musikaliteten i et vakkert system.

Ourland – klassikerne

Ourland feirer 50 år. Lørdag ble en hyllest til festmusikken, klassikerne og musikere som fremdeles elsker å spille. Her får du de gode historiene fra tidlig ´70-tall. (Bildeserie nederst.)

Bandet er imponerende gode og serverer klassikere fra ´60- og ´70-tallet som står skrevet i rockehistorien med stor skrift med eleganse og stil. Med stor ydmykhet og musikalitet, og den lille touchen av særpreg, treffer de et godt voksent publikum på Hugos Pub denne jubileumskvelden.

Ourland 2018: Geir Fjellberg, Steinar Steffensen, Jan Ivan Leonhardsen, Steinar Johansen og Jan Audun Eriksen. Foto: Rune Ottarsen

Bandet elsker å spille og har holdt det gående i 50 år. Oppskriften er enkel:

– Vi har aldri gått inn for å bli de aller beste. Vi har spilt bare for å ha det artig, og trivdes med publikum. Ourland tilhører publikum. Publikum tilhører ikke oss. Akkurat det er en stor forskjell, forklarer Jan Audun Eriksen.

Med fire, fem, seks fester på Senja hver eneste helg på ´70-tallet var det ikke vanskelig å få spillejobber, og Ourland var populære.

– Vi var en periode booket ett helt år framover. Første halvdel av 1970-tallet, opplyser Steinar Steffensen.

Steinar Steffensen var også med for nesten 50 år siden. Foto: Rune Ottarsen

De hadde også mange spillejobber på innlandet, og før brua over Gisundet kom i 1972 sørget bandet for at det ofte gikk ferge natt til søndag. Bandet kjøpte ekstratur for å komme seg hjem, og det visste folk å benytte seg av.

– Natt til søndag visste alle i området at da gikk det ekstraferge da Ourland kom fra spilling, og det var fullt av folk med ferga, smiler Johansen.

Steinar Johansen er den eneste som har vært i bandet alle 50 årene. Foto: Rune Ottarsen

Nå holder Ourland seg lokalt i Midt-Troms, men tidligere har de spilt fra Narvik i sør til Storslett i nord. De spilte spesielt mye på Storsteinnes.

– Da vi spilte på Storsteinnes visste vi hvem som kom, og når de kom. Vi ble urolige hvis det var folk som ikke dukka opp til rett tid, flirer Eriksen.

Det ble også en del turer helt nord i fylket – lange turer – ikke helt uten utfordringer.

– Turen rundt Kåfjorden i teleløsninga, før asfalten kom, og hullene var så store og dype. Det var mange ganger vi var borte i halvtime, før vi dukka opp igjen. Vi hadde heldigvis en Ford Transit med dobbeldekk bak, så vi fløt heldigvis litt oppå, forteller Eriksen.

De fire nåværende, som også var med først på 1970-tallet. Jan Audun Eriksen, Jan Ivan Leonhardsen, Steinar Johansen og Steinar Steffensen. Foto: Rune Ottarsen

– I gammeltida var det sanganlegg, og hver mann spilte med forsterker direkte til publikum. Mange foran scenen som kommenterte: Skru opp!, minnes Eriksen.

– Det var ikke nødvendig hos oss, flirer Steffensen.

Bandbilen var fullstappet av ganske heftig utstyr fra Marshall.

– Vi hadde et komplett Marshall-anlegg a la samme sizen som Deep Purple. Det var sjeldent, med sjelden lyd. Inni selveste New Musical Express var det noe som het Marshall-avisa. Der var det et stort bilde av Ourland og Deep Purple. 14 dager senere leste jeg at Jon Lord i Deep Purple sa Marshall er så bra, og at han visste om et band i Nord-Norge, for vi spilte jo fra 30 minus til 20 pluss, forteller Eriksen.

– Vinklingen var på at utstyret tålte kulde, opplyser Steinar Johansen.

– Da vi kjørte på spilling var det ikke noe oppvarmet bil , forklarer Eriksen.

– Noen ganger kjørte vi med åpen lastebil med bare presenning over utstyret, kommenterer Steinar Steffensen.

– Vi hadde en tur der bakdøra gikk opp, og vi måtte kjøre tilbake å plukke opp slagverket, flirer Eriksen.

Orgelet har alltid vært sentralt hos Ourland, og Jan Audun Eriksen er organist av ypperste merke. Foto: Rune Ottarsen

 – Har dere laget noe egen musikk?

– Vi har hatt en fire-fem låter som har vært våres, som vi har spilt oppigjennom årene. Det har ikke vært noe stor satsing. Vi spiller cover, svarer Johansen.

– Hvilken årgang er de nyeste coverlåtene på repertoaret?

– Vi er kanskje innom ´80-tallet – såvidt, tror Eriksen.

For Ourland er det ´60- og ´70-tallet som gjelder. De spiller Beatles, Uriah Heep, Deep Purple, Creedence, Procul Harum, Status Quo, Wishbone Ash, Mountain, Focus, Booker T og mye annet fra de to tiårene.

– Mange av låtene vi spiller er det ingen andre som spiller. De er veldig kjente, men du skal ha litt på føttene for å komme av med det, påpeker Eriksen.

– Det er ikke alle låtene som er like enkle å spille, selv om vi har spilt dem lenge, så må vi ta oss skikkelig sammen for å være i låten, forteller Steffensen.

Jan Ivan Leonhardsen på sang. Steinar Johansen til høyre. Foto: Rune Ottarsen

– De første årene vi spilte var det mest voksne folk på festene. Etter hvert ble det blandet med ungdom. Da tungrocken kom med Deep Purple og de der, da var det mest ungdom på festene, forteller Johansen.

– Gikk det på deres musikksmak eller hva publikum ville ha?

– Det gikk på våres smak, svarer Johansen kontant.

– Vi spilte det vi likte, kommer det kjapt fra Steffensen.

Geir Fjellberg er det ferskeste medlemmet i Ourland. Foto: Rune Ottarsen

Første spilling i 1968 ga 600 kroner. Da kalendren vippet over i 1970 var prisen oppe i 1800 kroner, pluss reiseutgifter.

Fordelen med at Steinar Johansen er regnskapsfører var stor.

– Der andre band gikk over stokk og stein og reiv ut instrumenter før de hadde penger å betale, hadde vi kontroll. Da vi hadde spart opp penger, kjøpte vi anlegg, og da kjøpte vi som regel kontant, forteller Eriksen.

De er fire fra besetningen før 1974 som er med fremdeles: Steinar Johansen, Jan Audun Eriksen, Steinar Steffensen og Jan Ivan Leonhardsen. Også er “ferskingen” Geir Fjellberg på trommer.

Odd Fredriksen var medlem i Ourland en kort periode for nesten 50 år siden. Foto: Rune Ottarsen
Arnstein Holmstad har også spilt i Ourland en gang i tiden. Foto: Rune Ottarsen
Magne Brynjulfsen har vært i bandet som trommeslager. Foto: Rune Ottarsen
Ordfører Geir Inge Sivertsen hyllet Ourland. Foto: Rune Ottarsen
Fylkesråd Roar Sollied med gave fra Troms Fylkesråd. Foto: Rune Ottarsen
Steinar Johansen og Magne Brynjulfsen torkoste seg på scenen lørdag. Foto: Rune Ottarsen
Jan Ivan Leonhardsen med vokal og bass godt plantet i ´70-tallsrock. Foto: Rune Ottarsen
Lege Yngve Silsand sjekker Steinar Johansen før spilling. Foto: Rune Ottarsen
Lege Yngve Silsand sjekker Jan Audun Eriksen før spilling. Foto: Rune Ottarsen
Lege Yngve Silsand sjekker Steinar Steffensen før spilling. Foto: Rune Ottarsen
Lege Yngve Silsand sjekker Jan Ivan Leonhardsen før spilling. Foto: Rune Ottarsen
Lege Yngve Silsand sjekker Geir Fjellberg før spilling. Foto: Rune Ottarsen

Lokalt samarbeid – løfter fram hverandre

Lokalhandel i fokus da Nærbutikken i Vangsvik ble omgjort til marked for lokale aktører på “Handle lokalt-dagen” lørdag. Og alle var enige om viktigheten av å hjelpe hverandre.

– Vi er i samme kategori alle sammen, og jeg synes det er flott å kunne trekke dem inn her og vise fram det vi har, i lag. Jeg liker at det er liv i butikken og kanskje det blir en fast tradisjon at vi gjør dette før jul, sier butikkeier Gro Anita Ulekleiv om den lokale markedsdagen i Vangsvik i Tranøy kommune på Senja.

Nikolaj Nyheim og Brennlia Gård med godt utvalg lokalproduserte varer. Foto: Rune Ottarsen

– Det er viktig å vite hvor maten og varene kommer fra – at du kjenner de som lager maten og produktene. De som sitter rundt oss nå og selger, de kjenner vi godt, og vi har kjent dem lenge, forteller Nikolaj Nyheim (15), som representerte familiebedriften Brennlia Gård.

Nyheim setter stor pris på å ha butikk i bygda.

– Vi får handle her i bygda, i stedet for å dra til Finnsnes, spesielt siden vi har en del gamle folk som ikke har tilgang til skyss. Det er viktig å ha en butikk som ikke er så langt unna, og når butikken er lokal så kjenner vi de som jobber her, forklarer han.

Barbro Johnsen med produkter fra sitt eget BE Senja AS. Foto: Rune Ottarsen

– Vi må vise folk at vi skal handle lokalt og at det går an å drive næring også i småbygdene. Jeg er her for å vise fram produktene mine. Selger jeg varer så er det en bonus, men det viktigste for meg i dag er å støtte nærbutikken, smiler Barbro Johnsen, som har bygget opp sin bedrift BE Senja AS gjennom å selge Senjalua på nærbutikkene på Senja.

Rina Bratteng og Tone Edwards i Vangsvik Sanitetsforening. Foto: Rune Ottarsen

Vangsvik Sanitetsforening var på plass for å verve nye medlemmer og å støtte nærbutikken.

– Det er viktig at nærbutikken har en sånn dag, der folk kan få se hvor mye arbeid som legges ned for å gi oss dette tilbudet. Jeg tror det er viktig å vekke folk litt innimellom. Vi er heldige som har nærbutikken, opplyser leder Tone Edwards.

Janne Andreassen og Martin Korneliussen solgte lefser. Foto: Rune Ottarsen

– Vangsvik blir ikke det samme uten butikken. Den er nær, og du trenger ikke dra til Finnsnes eller Silsand for å kjøpe det du trenger, forteller Martin Korneliussen (14), som solgte lefser sammen med mormor Janne Andreassen.

Andreassen, som til vanlig bor i Sifjord i Søndre Torsken, er takknemlig for at det finnes butikk i heimbygda.

– Det er fint ikke å ha lang vei til butikken, så vi går til butikken og handler.

Sandra og Solveig Heggli solgte kamkaker. Foto: Rune Ottarsen

– Det er viktig å stille opp for bygda og vise at vi har en butikk og at vi har næringer. Rett og slett vise samhold i bygda. Det er flott å bo i Vangsvik, og jeg håper vi beholder butikken lenge, så still opp folkens, oppfordrer Solveig Heggli, som solgte kamkaker sammen med datteren Sandra.

Nærbutikken gir Sandra Heggli (16) muligheten til å gjøre mormora en tjeneste.
– Jeg kan gå på butikken for ho mormor, for hun er ganske gammel, smiler hun.

Gro Anita Ulekleiv er takknemlig for samarbeid og støtte fra bygda. Foto: Rune Ottarsen

Butikkeierne Gro Anita Ulekleiv og Robin Korneliussen og har fått dugnadshjelp fra bygdefolket for å gjennomføre denne “Handle lokalt- dagen”.

– Det er så artig at folk er så flinke til å stille opp. Vi har fått bare positive tilbakemeldinger, smiler Ulekleiv.

– De er glade i butikken?

– Ja, det har jeg inntrykk av.

Åtteåringene Mathias Hanssen Moe og Birk Nyheim solgte ni sekker ved og 12 sekker strøsand utenfor butikken. Foto: Rune Ottarsen