Southside: Treffsikker i alle himmelretninger

Hvis du skal kjøpe én bluesplate i år – er det denne. Southside er en plate som punkterer alle fastlåste bluestyper. Her er leken Chicago-blues, gruslagt Delta-blues og swingende Texas-blues. Hver låt med sitt eget avtrykk og sin egen tydelige identitet.

Med enkle grep nagler GB Blues Express deg fast fra første takt og slipper ikke taket før de 10 låtene er over. Lyden er ren, kvaliteten er høy og lydbildet detaljrikt med god miks av instrumentering.

Slippes på LP, CD og Spotify 1.september.

Det var på tide at Geir Bertheussen, Kai Fjellberg, Trond Hansen og Kåre Amundsen tok seg tida til å gjøre en skikkelig kvalitetsbevisst produksjon. Da de endelig gjorde det, endte de opp med en solid plate som minsker litt av savnet av John Campbell og Stevie Ray Vaughan.

Kai Fjellberg. Foto: Øyvind Aronsen

Grunnpilaren i denne produksjonen er tekstforfatter og gitarist Kai Fjellberg. Med en variasjon fra følsomt gitarspill til gitarriff meislet i stein gir han musikken dybde, ømhet og råhet.

Trond Hansen med en basseleganse som hever hver eneste låt og sørger for at til og med balladene swinger heftig. Kåre Amundsen framstår som en trommeslager som behersker alle varianter innen bluesen. Med velkomponert rytme leder han ekspressen stilfullt gjennom plata.

Vokalist Geir Bertheussen synger forsiktigere og mer følsomt enn før. Han tar seg den lille ekstra tida i hver tone, i hvert ord, i hver følelse, i hver musikalske ytring. Her er det ikke noe jag mot slutten eller neste setning, selv om råheten fremdeles er tydelig til stede. Han utfordrer stemmen, og tar utfordringene med solide kvalitetshevinger gjennom hver eneste tone, gjennom hver eneste låt.

Kai Fjellberg og Geir Bertheussen. Foto: Øyvind Aronsen

Variasjonen i låtene er store og fyller nesten hele bluesspekteret: Instrumentalen “Cakewalk” sender varme tanker til Stevie Ray Vaughan. “Born on the Southside” med herlig repeterende gitarriff i John Campbells ånd, spyttet ut fra kjernen av Delta-blues. Hoppende “King of My Castle”.

Det definitive høydepunktet “Steppin´Stone” som musikalsk vandrer elegant hånd i hånd med The Robert Cray Band. Den swingende up-tempo balladen “How We Roll”. Rockabillylåten “Hard Times”. Rockeren “Supergirl” med Kai Fjellberg som vokalist. Den dundrende “World is Shakin´” som fillerister sjela. En leken “Too Much of Nothing”. Den slepne “Lone Wolf”.

Trond Hansen. Foto: Øyvind Aronsen
Kåre Amundsen. Foto: Øyvind Aronsen
Selfie GB Blues Express. Foto: Kai Fjellberg