“Ungdom” fra nabobygda “overtar” bygdehuset

Bygdelaget Samhold ønsker leietakere og bygdehuset står klart til store og små arrangementer. Først ut er Melodi Grand Prix på lørdag.

– Jeg synes det er grufullt at huset bare står her, kommenterer Thorhild Olsen, som representerer de som har driftet huset på Bryggerhaugen siden midt på ´70-tallet.

Renate Hansen og Roy Gunnar Olsen representerer “ungdommene” fra nabobygda Svanelvmoen som kommer inn og “overtar”.

Vil folk i huset. Fra venstre: Thorhild Olsen, Renate Hansen og Roy Gunnar Olsen. Foto: Rune Ottarsen

– Vi må forsøke å få det mer utleid, og gjøre noe for at det skal være interessant å leie, forteller Hansen.

Bygdelaget vil gjerne være en god samarbeidspartner for de som ønsker å bruke huset.

– Vi arrangerer gjerne på bestilling etter hva folk ønsker, utdyper Roy Gunnar Olsen.

– Gjerne faste utleieavtaler til jaktlag og årsfester.

Melodi Grand Prix på storskjerm førstkommende lørdag. Renate Hansen, Roy Gunnar Olsen og Thorhild Olsen. Foto: Rune Ottarsen

Førstkommende lørdag er det Melodi Grand Prix på storskjerm. Det er et forsøk. En start. Et forsøk på å tenke nytt. Et forsøk på å samle folk på huset.

De vil gjerne gi nytt liv til et tidligere velbrukt hus.

– Vi prøver å få med flere yngre. Noe må vi prøve å gjøre for å se om det er liv laga, forklarer Hansen.

Romslig lokale som kan avdeles. Foto: Rune Ottarsen

Bygdehuset ligger idyllisk plassert oppi bakken like før du starter nedkjøringen mot Svanelvmoen. Sprossevinduer gir en hytteaktig følelse. Muligheten for å dele lokalet i to gjør det ideelt for intime selskaper, samtidig som det er god plass til større selskaper som bryllup og konfirmasjon.

De siste årene har det kun vært julemessa som offentlig arrangement på bygdehuset, og håndarbeidskvelder en gang i uka.

Pensjonistene på Bryggerhaugen gir gjerne stafettpinnen videre til driftige folk i generasjonene under.

– Pensjonistkjerringer som styrer her, praktisk talt. Da vi åpnet etter utbyggingen i 1976 sa vi: Når vi blir pensjonister så slipper vi å holde huset i gang. Men vi er nå her fremdeles, forteller Thorhild Olsen.

Foto: Rune Ottarsen

Bygdehuset var i god drift på ´70 og ´80-tallet, men det ble stor belastning for den harde kjernen, samtidig som inntektene ble mindre. Olsen forklarer hva som skjedde.

– Vi ble gammel og lei, for det var mye. Her var både bingo én gang i uka og fester rundt en gang i måneden. Vi er ikke ei stor bygd. Det er jo begrenset hva du klarer å stille opp på år etter år.

– Det gikk ikke og vi måtte slutte. Orkester var dyrt og vi måtte ha mye folk for ikke å få underskudd. Da festene begynte å gi underskudd var det ikke noe vits. Bingoene ga også lite inntekt. Det sa seg sjøl. Det gikk til et punkt, og så ble du lei.

– Vi har prøvd så godt vi har kunnet å få huset til å gå og betalt strøm og forsikring. 20.000 kroner bare i ansvarsforsikring. Det er mye penger som skal inn.

Foto: Rune Ottarsen