– Dette må du oppleve!

Det de driver med er et enormt sansespill som er så nytenkende og nyskapende at det de har skapt er unikt. 

Ser du en av deres forestillinger komme nær deg: Ta sjansen! Du kommer ikke til å angre. Dette må du oppleve!

Se for deg en dyktig felespiller som spiller bare til deg mens hun ser deg rett i øynene, og den svartkledd danser som stirrer deg hardt inn i øynene. Det er Kartellet.

Se for deg fem dansere som krysser hverandre i dundrende fart og passerer deg som publikummer med bare centimers klaring. Se for deg svartkledde menn som bryter så heftig, intenst og maskulint at du får lyst til å rope: Stopp! Det er Kartellet.

Knokkelkamp: Sigurd Johan Heide og Inge Martin Helgesen henter gjerne fram gamle konkurranseformer, som knokling, i forestillingene. Her fra “Kan du komme ned og hente meg?” Foto: Rune Ottarsen

Kartellet ser ingen begrensninger i musikk og dans. Det er røft og tøft. De bruker fysikk i begge ytterpunkter; mildt og skjørt og brutalt og energisk. Fra dundrende og trampende føtter til forsiktig vals.

De bruker musikere med ulike uttrykk og setter det i system med deres særegne måte å danse. Det er ikke bare dans i den formen vi kjenner den, men fullstappet av andre visuelle uttrykk; bryting, hopping, løping, tramping.

Benjamin Mørk laget musikken til “Anføttes”. Et møte mellom elektronika og moderne folkedans. .Foto: Rune Ottarsen

“Anføttes” med Benjamin Mørks elektronika, “Doppler” med Ragnhild Furebottens felemusikk og “Du kan komme ned og hente meg” med Ole Morten Indigo Lekangs trommespill. Og den originale og første “Kartellet” med Mariann Torsets komposisjon og trøorgel i samspill med Julie Alapnes sin fele.

Kartellet. Foran: Julie Alapnes og Mariann Torset. Bak: Lars Frihetsli, Ådne Kolbjørnshus, Nils Foshaug, Sigurd Heide og Inge Martin Helgesen. Foto: Rune Ottarsen

Det var den sistnevnte vi fikk gjensyn med i Mellembygd lørdag. Den forestillingen som er mest interaktiv, den forestillingen med størst publikumdeltakelse. Den forestillingen som kanskje gir deg mest som menneske. Forestillingen som tar deg ut av komfortsonen på en så fintfølende og elegant måte at du likevel er overraskende komfortabel og trygg.

Tett på publikum. Danserne Inge Martin Helgesen og Sigurd Johan Heide med musiker Ole Morten Indigo Lekang. Foto: Rune Ottarsen