En aktiv høytid i sakte tempo

Hunder, slede, ski, snø og godt humør. Påsken er er en aktiv høytid i sakte tempo. SE BILDESERIE NEDERST

Femdagershelga, også kalt påske, startet med snøaktiviteter flere steder i Tranøy kommune. Senjakultur stakk innom to av dem. Smil, glede og fornøyde unger i snølek begge steder.

Fornøyde unger og hunder koste seg på sledetur med Jonny Mikalsen i Senja Husky Adventure. Foto: Rune Ottarsen

Senja Husky Adventure arrangerte familiedag på Ottemo med ungene i sentrum. To som storkoste seg var Birk og Mathias fra Vangsvik. Sledeturen var høydepunktet.

– Det var skikkelig artig! Det gikk i røkk og napp. Også hadde vi veldig god fart av og til. Hundene er morsomme og ganske sterke. Også kan de leke, forteller guttene.

Birk og Mathias koser seg i naturskapt gapahuk. Foto: Rune Ottarsen

I tillegg til sledetur ble det mye kosing med hundene. En av de som var aktiv med på begge deler var Mia fra Oslo. Hun syntes det var artig da en av hundene ga henne et skikkelig kyss.

– Det er gøy! De har veldig myk pels og lov å klappe dem, forklarer MIa.

Mia fikk seg et skikkelig kyss av hundene. Foto: Rune Ottarsen

I Sollia måtte ungene bruke ski og egne krefter for å komme seg gjennom løypa. Med godt humør og ivrig heiende voksne ble det en fin tur i løypa for ungene. Et flott arrangement som gir unger og voksne en fin start på påsken. Bildeserie. Alle foto: Rune Ottarsen

Fullstappet av favorittlåter

Hollow Hearts med et debutalbum av dimensjoner – fullstappet av favorittlåter. 

Musikken til Hollow Hearts ligger i flere lag og fortjener dybdelyttinger. De har spunnet vakker musikk sammen med gode og elegante tekster. Her oppdages nye detaljer i et relativt enkelt lydbilde hvor små og fiffige musikalske løsninger skaper variasjon i hver eneste sang. Ingen låter er laget i samme støpeskje. Alle tekstene har fått sin egen velfortjente musikk.

Etter mange gjennomlyttinger opplever jeg å finne en ny favoritt hver dag, flere ganger for dagen, for her er kvalitet gjennom hele skiva. Ingen snarveier. Ingen enkle løsninger. Kvalitetsarbeid som er elegant samstemt med de ulike instrumentene. Bassist Ida Karoline Nordgård og trommis Mikalel Pedersen Jacobsen ligger fint bakpå og skaper fin rytme til leken vokal og gitar.

I hovedsak bæres mye på skuldrene til vokalist Ida Løvheim og gitarist Christoffer Nicolai Mathisen. Platas sterkeste låt er likevel den låten der alle bidrar like mye – og overbeviser. “Things We Have” er en letthørt låt som sniker seg fint inn øregangene og har et herlig refreng. En annen favoritt er røffsnille “Trouble”. Det er bare å  høre. Du finner kjapt din egen favoritt.

Vokalprestasjonen til Løvheim er på høyt nivå og hun bruker alle fasetter av stemmen og formidler på herlig vis og skaper ekstra dimensjoner til tekstene og musikken. Mathisen balanserer stemmen nydelig med stemningsfullt gitarspill. Hele bandet bidrar med flerstemt og samstemt sang. Det skal godt gjøres ikke å falle for en eller flere av låtene på denne debutplata gitt ut på Westergaard Records.

Her er noen av stedene Hollow Hearts kan oppleves: Tromsø Kulturhus 7.april, Moen Kulturlåve 25.mai, Kråkeslottfestivalen 9.juni (utsolgt), ÅrsteinØya 13.juli og Espenes Kulturlåve 28.juli.

– Vi er tøffere enn de fleste

Pysjamas i fem minusgrader. Tuillatte påfunn er helt innaførr denne helga .

(Bildeserie fra isfisket nederst i saken.)

– Vi er gale nok til å holde på med sånne ting og får bruke den galskapen vi ellers stenger inne, forteller musikant Erling Svergre.

Årets Vangsvik Open åpnet på tradisjonelt vis med noe utradisjonelt. I år var sambatog og karneval byttet med hornmusikk og pysjamas lørdag morgen.

Kveita stod som vanlig for åpningstalen, denne gang etterfulgt av uhøytidelig og selvkomponert sang. Freskt og fint i kulda utenfor Joker Vangsvik.

Uhøytidelig åpningssang av Kveita. Foto: Rune Ottarsen

– Litt småtuillat er vi alle sammen, og noen ganger må vi få lov å slippe det ut, fortsetter Svergre som stilte med fulltallig familie på “scenen”.

– Det er artig. Det har blitt en familiegreie og en tradisjon, forklarer sønnen Kristian Svegre.

– Hvor gøy er det på en skala fra en til ti?

– 8,7, smiler han.

– Det er for å skape liv i bygda og vise fram til andre bygder at vi er tøffere enn de fleste, forteller Joakim Åsali. 

– Jeg synes det er kjempeartig at vi gjør et sånt sprell, forteller en av musikantene som ønsker å være anonym.

– Hva sier det om vangsvikingene?

– Det sier at vi tør å stå på og “dumme oss litt ut”, og vi gjør det ilag.

Hip-hop under åpningen med Sissel, Lill Kristin og Celine. Foto: Rune Ottarsen

Nytt av året var hip-hop under åpningen. Sykefravær i gruppa førte pensjonist Sissel Rabben Berntsen inn som danser.

– Det var utrolig artig. Jentene hadde en god opplevelse, og akkurat det var viktig for meg, forteller hun.

– Hvordan passer dette inn i Vangsvik Open sin ånd?

– Det er helt rett. Vi skal prøve på noe nytt. Vi skal være åpen for det nye. Vi skal jobbe på tvers av ung og gammel. Vi skal jobbe på tvers av de vanlige gruppene.

Tettpakket inne på Joker Vangsvik under den tradisjonelle frokosten med klappkaker. Foto: Rune Ottarsen

Isfiske på Storvatnet med sol og god stemning avsluttet årets Vangsvik Open. To trivelige dager med ulike aktiviteter som viste litt av bygdas mangfold.

– Dette må du oppleve!

Det de driver med er et enormt sansespill som er så nytenkende og nyskapende at det de har skapt er unikt. 

Ser du en av deres forestillinger komme nær deg: Ta sjansen! Du kommer ikke til å angre. Dette må du oppleve!

Se for deg en dyktig felespiller som spiller bare til deg mens hun ser deg rett i øynene, og den svartkledd danser som stirrer deg hardt inn i øynene. Det er Kartellet.

Se for deg fem dansere som krysser hverandre i dundrende fart og passerer deg som publikummer med bare centimers klaring. Se for deg svartkledde menn som bryter så heftig, intenst og maskulint at du får lyst til å rope: Stopp! Det er Kartellet.

Knokkelkamp: Sigurd Johan Heide og Inge Martin Helgesen henter gjerne fram gamle konkurranseformer, som knokling, i forestillingene. Her fra “Kan du komme ned og hente meg?” Foto: Rune Ottarsen

Kartellet ser ingen begrensninger i musikk og dans. Det er røft og tøft. De bruker fysikk i begge ytterpunkter; mildt og skjørt og brutalt og energisk. Fra dundrende og trampende føtter til forsiktig vals.

De bruker musikere med ulike uttrykk og setter det i system med deres særegne måte å danse. Det er ikke bare dans i den formen vi kjenner den, men fullstappet av andre visuelle uttrykk; bryting, hopping, løping, tramping.

Benjamin Mørk laget musikken til “Anføttes”. Et møte mellom elektronika og moderne folkedans. .Foto: Rune Ottarsen

“Anføttes” med Benjamin Mørks elektronika, “Doppler” med Ragnhild Furebottens felemusikk og “Du kan komme ned og hente meg” med Ole Morten Indigo Lekangs trommespill. Og den originale og første “Kartellet” med Mariann Torsets komposisjon og trøorgel i samspill med Julie Alapnes sin fele.

Kartellet. Foran: Julie Alapnes og Mariann Torset. Bak: Lars Frihetsli, Ådne Kolbjørnshus, Nils Foshaug, Sigurd Heide og Inge Martin Helgesen. Foto: Rune Ottarsen

Det var den sistnevnte vi fikk gjensyn med i Mellembygd lørdag. Den forestillingen som er mest interaktiv, den forestillingen med størst publikumdeltakelse. Den forestillingen som kanskje gir deg mest som menneske. Forestillingen som tar deg ut av komfortsonen på en så fintfølende og elegant måte at du likevel er overraskende komfortabel og trygg.

Tett på publikum. Danserne Inge Martin Helgesen og Sigurd Johan Heide med musiker Ole Morten Indigo Lekang. Foto: Rune Ottarsen