Superhelter – større enn Alice Cooper

Buktafestivalen er en pulserende musikkåre som samler ikoniske rockehelter, spennende nye bekjentskaper og ikke minst er et fyrtårn innen presentasjon av lokale band. 

Årets ikon, uten sidestykke, er Alice Cooper. 69-åringen leverte en pakke med klassikere og kjørte show foran et band med god trøkk og spilleglede. De fremste publikummerne kunne tekstene fra begynnelse til slutt og rockeikonet var så klart og tydelig på hjemmebane.

Alice Coopers gitarist Nita Strauss. Foto: Rune Ottarsen

Men! De som er de største heltene og overgår Alice Cooper så til de grader, er de som får dette til å skje. Alle hendene, føttene og hodene som sørger for at Buktafestivalen går knirkefritt. De som sørger for at folk trives. De som elsker den jobben. De som rydder og steller. De som serverer mat og drikke med smil etter smil.

Alice Cooper. Foto: Rune Ottarsen

Alt er tilrettelagt og nøye planlagt. Det hoper seg aldri opp med søppel. Kasting av søppel i riktige dunker er så innarbeidet blant tusener av publikummere. For publikummet er med på dugnaden på sitt vis og skaper godstemning over hele festivalområdet. Da er det så lett for frivillige å beholde smilene gjennom lange kvelder. De som kun får noen glimt av sine musikkhelter og lytte til noen strofer av sine favorittsanger, for mesteparten av tiden er de superhelter. Superhelter som sørger for at det blir festival år etter år.

Andrej Nebb, De Press. Foto: Rune Ottarsen

Andrej Nebb og De Press viste at Block to Block er og blir en klassiker. Så hardt og tøft, og suggerende. Herlig humoristisk. En solid tur tilbake til åttitallets kvalitetspunk fra De Press. Nok et ikon, nok en spilleglad musiker.

Honningbarnas vokalist Edvard Valberg. Foto: Rune Ottarsen

Honningbarna så ut til å fange buktapublikummet med sinnsyk energi og crowdsurfing. I vilt tempo hoppet og spratt de gjennom låt etter låt på storscenen. Kanskje noe hesblesende for de fleste, som heller valgte å snakke ivrig med venner og kjente gjennom konserten. Ingenting å si på kvaliteten, men klarte kun å fange fansen i de fremste rekkene.

Ane Brun. Foto: Rune Ottarsen

Ane Brun åpnet fredagen. En fantastisk detaljrik stemme og et band som fylte ut de minste hull med lekre detaljer. En særdeles elegant og fin åpning på andredagen.

Sunshine Reverberation. Foto: Rune Ottarsen

Sunshine Reverberation er Senjakulturs lokale alibi. Hardt, tøff og lekent fra den lille scenen inne i skogen. Samspilt som få. Dette bandet er bare å følge inn i framtida, for deres framtid virker lys og heftig. Samtidig som Sunshine Reverberation spilte på Little Henrik bergtok Hedvig Mollestad Trio sitt publikum i Paradisbukta.