Vil så gjerne lage noe eget – sammen med andre

Ida Løvheim vil gjøre noe eget, men ikke alene. – Det at det kun skal handle om én person representerer ikke musikken på en bra måte, sier hun. 

– Vi startet drømmebandet mitt sist i 2016. Det har utviklet seg over all forventning og vi driver og skriver på ei plata som skal spilles inn i september, forteller Løvheim smilende.

“Hollow Hearts”. Fra venstre: Ida Løvheim, Ida Karoline Nordgård, Christoffer Nicolai Mathisen og Mikael Pedersen Jacobsen. Foto: David Gonzalez

– Er dere likestilte medlemmer?

– Litt av poenget var å ikke lage Ida Løvheim Band. Vi er fire musikere og alle synger, og på noen låter så synger vi likestilte, alle får lov å skinne, svarer hun kontant.

Med seg i bandet “Hollow Hearts” har hun Ida Karoline Nordgård på bass, Christoffer Nicolai Mathisen på gitar og Mikael Pedersen Jacobsen på trommer.

– Jeg er ikke komfortabel som frontfigur, men liker at vi er to eller flere. Det at det skal kun handle om én person representerer ikke musikken på en bra måte. Alle er skikkelig flinke å synge, og er det noe jeg er glad i så er det flerstemt sang.

Ida Løvheim. Foto: Rune Ottarsen

“Hollow Hearts” skriver musikken sammen.

– En ting som overrasket meg er at alle er så sjukt god å skrive musikk, for det er ikkje gitt at fordi du er en god musiker så trenger du ikkje å være en god låtskriver.

– Jeg har skikkelig trua på dette bandet, og jeg bruker å være ganske negativ til vanlig, flirer hun.

Ida Løvheim. Foto: Rune Ottarsen

Løvheim, som er oppvokst i Målselv og bosatt i Tromsø, har reist landet rundt de siste par årene med “Bob Dylan på nordnorsk” sammen med Johan Aarstein, men nå er de inne i sluttfasen av det prosjektet.

– Nå tror jeg vi er snart ferdig. Det er ikkje fordi vi er lei, men det tar mye tid og den tida har vi kanskje lyst å bruke mer på “Rustholk” og eget stoff, forklarer hun.

– Musikerne i Rustholk er velutdanna folk og kommer inn fra forskjellige ståsted med en jazztrommis og en bassist som er vant til å spille noe helt annet. Vi sier at vi skal også spille sanger med tre akkorder, og sånn blir det, flirer Løvheim.

– “Bob Dylan på nordnorsk” blir bare reproduksjon?

– Det blir jo det. I bunn og grunn så er det ikkje vårt. Vi har gjort det vi kan gjøre med det. Vi begynte som to, og har blitt flere, gjort det større, gjort det bedre. Nå ser jeg ikkje hva det neste skal være. Jeg ser ikke neste steg, for det må være noe vi har skikkelig lyst til, svarer Løvheim.

Rustholk. Faa venstre: Christine Henriksen, Tobias Solheim-Nilsen, Ida Løvheim, Johan Aarstein, Christo Stangness og Arnljot Nordvik. Foto: Rune Ottarsen

Oslobaserte “Rustholk” er startet av Løvheim og Johan Aarstein. Med seg har de fått Arnljot Nordvik på gitar, Christo Stangness på bass, Christine Henriksen på fele og Tobias Solheim-Nilsen på trommer. Bandet er en røffere utgave av for eksempel “Boknakaran” og “Publiners”, og satser på hovedsakelig eget stoff.

– “Rustholk” er mye mer spennende, fordi det er vårt og en større sjanse å ta, og det er mer av oss sjøl. Det er mer adrenalin i det fordi det er vårt. Musikerne er så flinke å spille, og da vi fikk Christine Henriksen på fele som bare er helt rå, så ble det skikkelig bra.

Christine Henriksen og Ida Løvheim. Foto: Rune Ottarsen

Løvheim tok eksamen på scenen i vår etter to år på Musikkonservatoriet i Tromsø.

– Jeg har et par år igjen med utdanning og det er trygt. Jeg tror det er mange som får seg en smell i fjeset når de plutselig skal være frilanser. De to siste årene er utøver-år der du har tid og frihet til gjøre det du vil gjøre.

Dermed kan hun og bandmedlemmene bruke tid på Tromsøbaserte og konservatoriebaserte “Hollow Hearts”.

– Vi har øverom. Vi har lærere som kan hjelpe oss. De har masse erfaring og spilletips, smiler Løvheim.