Søndagen på Kråkeslottet

Den rolige søndagen under Kråkeslottfestivalen. Det vakreste musikkrommet i Kråkeslottet.

Det gjør noe med meg når jeg går over moloen, som om jeg går inn i en roligere eksistens. Jeg lar suset fra havet bestemme tempoet i kroppen. Kråkeslottet kommer meg i møte. Bygningen som har plassert seg i en u-sving mot havet. Den atmosfæriske kulturskatten som aldri slutter å omfavne sine gjester – så ømt, så forsiktig.

Slottsforvalter Georg Blichfeldt danser til Frode Haltli og Ragnhild Furebotten. Foto: Rune Ottarsen

Folk svermer rundt på utsiden. Små samtaler møtes. Kråkeslottet er rustikt, rødt og litt mørkt. Kontrasten til den lyse Skipperstua er stor. Skipperstua er et vakkert rom, fordi lyset er en så stor del av det. To hele vegger med vindu. Her behøves ingen lyskastere. Her trengs bare musikk, et lyttende publikum og suset fra bølgene.

Daniel Lazar og Almir Meskovic storkoste seg i Skipperstua søndag. Foto: Rune Ottarsen

Denne søndagen var det en enorm avslutning på Kråkeslottfestivalen 2017. Jeg har vært på noen konserter i Skipperstua de siste årene, men aldri hørt en så kraftig applaus som denne søndagen. Applausen smalt hardt i ørene. Den gode latteren runget gang etter gang. Musikkgleden smittet.

Andreas Ulvos med vakkert pianospill. Foto: Rune Ottarsen

Andreas Ulvos, Daniel Lazar & Almir Meskovic og Ragnhild Furebotten og Frode Haltli viste at musikk er så utrolig mye mer enn musikk. Ikke bare er de dyktige på hvert sitt instrument, men de har med seg en vanvittig spilleglede og ydmykhet. En ydmykhet som gir en fortrolighet fra deres publikum. Med glimt i øyet presenterer de musikken med små historier, skaper en sameksistens i det solopplyste rommet.

Pål Moddi Knutsen er nesten som inventar å regne i Skipperstua. Her fra frokostkonsert søndag. Foto: Rune Ottarsen

Arrangørene gjør så utrolig mye riktig. De har skapt et eget konsept med noen faste punkter, og noen små endringer fra år til år. Ett av de faste punktene er  søndagen i Skipperstua med magiske musikalske opplevelser. Mens de andre konsertlokalene tømmes for teknisk utstyr fortsetter musikken å samarbeide med havet, båra og huset utover ettermiddagen. Tankene går allerede mot neste år. Mot nye inspirerende stunder i Skipperstua.

Foto: Rune Ottarsen