En hyllest til kulturskolen

Kulturskolen i Målselv har en fin tradisjon med å utvikle trygge og positive sceneaktører. Den tradisjonen fortsetter med forestillingen “Narnia, løven og garderobeskapet”.

Foto: Rune Ottarsen

Det Kulturskolen i Målselv gjør er en hyllest til seg selv, sine elever og tidligere elever som har gått opp sporene og vist at det finnes få begrensninger. Det er en hyllest til sitt publikum og kulturskolen som institusjon.

Foto: Rune Ottarsen

All ære til Kulturskolen i Målselv som satser på høyt nivå og leverer gang etter gang. Med produksjoner som “Skjønnheten og udyret”, “Annie” og “Narnia” viser de at det er mulig å ta på seg store produksjoner og levere kvalitet.

Foto: Rune Ottarsen

Verdien av sceniske opptredener er stor. Mestringsfølelse er viktig for å bygge trygge mennesker med god selvfølelse og erfaringer som løfter dem gjennom barne- og ungdomstiden.

Foto: Rune Ottarsen

Stort aldersspenn og mange aktører viser at det gror godt i miljøet, med fin ettervekst av nye talenter. Skuespillerne er trygge og leverer med god timing og mimikk. Med klare og tydelige stemmer når budskapet ut til alle; fra de aller yngste til de godt voksne.

Foto: Rune Ottarsen

Med smarte sceniske løsninger klarer aktørene å holde forestillingen i gang helt uten stopp. Tempoet holdes oppe og det er kjappe skifter mellom Narnia og den virkelige verden. Hele scenen er i bruk, det skjer noe hele veien og det blir aldri kjedelig.

Foto: Rune Ottarsen

Flott visuelt ved bruk av lys og farger til å sette stemninger og temaer. Målgruppen er selvfølgelig barneskoleelever og yngre, men dette var fin underholdning for alle aldersgrupper.

Foto: Rune Ottarsen

Foto: Rune Ottarsen

Verdens beste råvarer ble smakfulle matretter

Lokale råvarer og profesjonell kokk ga smaksopplevelser for elever. Klippfiskboller, bacalao, fiskesuppe og stekt hyse stod på menyen. 

Tony Pedersen, Sander Larsen og kokk Roger Kristiansen. Foto: Rune Ottarsen

– Dette var litt av en opplevelse og veldig artig, spesielt med klippfisk og hyse. Jeg lagde potetmos fra bunnen for første gang. En kokk med mye god erfaring, oppsummer Sander Larsen.

– Helt fantastisk, trivelig og interessant, sier Tony Pedersen.

– Det var veldig god mat med spesielle smaker, opplyser Håvard Mortensen.

Full aktivitet på kjøkkenet. Foto: Rune Ottarsen

Alle tre går i niende klasse ved Berg Montessoriskole på Skaland i Berg kommune. Lærer på kokkeskolen ved Senja videregående skole, Roger Kristiansen, var takknemlig for å jobbe med godt lokalt råstoff og ungdomsskoleelever.

– Vi har Verdens fineste råstoff på Senja, så det er flott at senjaungdommene får bruke av de råstoffene, sier kokk Roger Kristiansen.

Edwind Meyer Johansen med kokk Roger Kristiansen. Foto: Rune Ottarsen

– De spiste godt av den maten vi lagde med nye smaker og nye sammensetninger. Jeg tror de bra mett etter dagens seanse, fortsetter Kristiansen.

Maten falt i smak for Håvard Mortensen, Tony Pedersen, Edwind Meyer Johansen, Angelica Dagsland, kokk Roger Kristiansen, Sander Larsen og Kathrine Olsen, elev ved Senja vgs. Foto: Rune Ottarsen

– Målet for oss er at ungdommene skal bli kjent med de lokale råstoffene og tenke over hva vi produserer på Senja. For skolen vår sin del er det viktig at vi er ute og snakker om den gode tradisjonsrike maten, forklarer han.

Kokk Roger Kristiansen og Sander Larsen. Foto: Rune Ottarsen

– Vi ser at ungdommene liker å lage mat. Det å lage mat er en viktig del av det å vokse opp, altså det å kunne lage sin egen mat er kjempeviktig.

Roger Kristiansen instruerer Angelica Dagsland. Foto: Rune Ottarsen

– Ungdommene er på og med, det har jeg opplevd her på Skaland. De er fantastiske gutter og jenter som synes at det er greit å lage mat, skryter Kristiansen.

Tony Pedersen lagde fiskesuppe. Foto: Rune Ottarsen

Opplegget var i regi av Opplæringskontoret for fiskerifagene i Troms. Råvarene var levert av Aksel Hansen AS og Nergård Senja AS i Senjahopen.

 

Kortreist kompetanse og kortreiste produkter

– Dette kommer til å bli kanonbra, helt fantastisk. En liten kikk ut vinduet så ser du at vi ligger midt i smørøyet, sier Dag Rune Toresen. 

Camp Steinfjord ligger tett inntil Nasjonal Turistvei i idylliske Steinfjord i Berg kommune. Stedet har svenske eiere, men driverne er veldig lokale – fra nabobygda Skaland.

Resy Aak Toresen og Dag Rune Toresen med to av eierne Fredrik Björkander og Kristoffer Holmström. Foto: Rune Ottarsen

Takknemlige for lokale drømmejobber var det ikke vanskelig for Dag Rune Toresen og Resy Aak Toresen å takke ja til jobbene som henholdsvis Camp Manager hos Camp Steinfjord og kjøkken- og restaurantsjef i The Fat Cod.

– Dette blir spennende. Senja er i enorm turistvekst. Potensialet er enormt hvis hele bransjen samarbeider og spiller de riktige kortene, sier Resy. 

– Det som tiltrekker meg er det å skape fornøyde kunder. Å gjøre et godt stykke arbeid og få gode tilbakemeldinger, forklarer Dag Rune.

Dag Rune Toresen og Fredrik Björkander diskuterer muligheter og løsninger. Foto: Rune Ottarsen

Ekteparet har vært i reiselivsbransjen gjennom mange år, men denne gangen får de være med på å prege utformingen av konsept og produkt.

– Dette er spennende, fordi de fleste gangrene har vi kommet til duk og dekket bord og gått inn i roller som andre har hatt før. Her får vi være med fra start og i stor grad påvirke hvordan produktet blir, forteller Dag Rune.

Kjøkkensjefen i arbeid. Foto: Rune Ottarsen

Begge har erfaring fra begge sider av kjøkkendøren i restaurant- og hotellbransjen og kan overlappe hverandre og bytte roller.

– I utgangspunktet har vi definerte roller, men det blir nok et samarbeid slik at den ene kan overta den andres funksjon og fordele de ressursene vi har på mest fornuftig måte, forteller Dag Rune.

– Det er ikke umulig at vi bytter plass en dag, for han er minst like flink å lage mat, smiler Resy.

The Fat Cod. Foto: Rune Ottarsen

Camp Steinfjord satser på fisketurisme, men ønsker å være en helhetlig aktør med restaurant og kafé. I lyse lokaler ligger The Fat Cod med utsyn utover Steinfjord og storhavet utenfor.

– God service. God mat. Alt er hjemmelaget. Alltid gi kundene det lille ekstra, slik at de føler seg velkommen og har lyst til å komme tilbake. Mye fisk, mye lokale råvarer, lokale retter og lokale leverandører. Selvfølgelig også noe kjøtt siden erfaringen min sier at det er helt nødvendig, oppsummerer kjøkken- og restaurantsjefen.

Fredrik Björkander viser fram den nyoppussede andreetasjen. Foto: Rune Ottarsen
Lyse elegante rom med nye møbler. Foto: Rune Ottarsen

En kulturell fredagsreise

Vi bor i en kulturrikdom og jeg tok turen innom tre helt ulike arrangementer på en fredagskveld. 

Valgene er mange hvis du ønsker å se og oppleve, møte mennesker eller nye musikalske bekjentskaper. Fredag 21.april: Du kunne for eksempel velge mellom shanty i Skrolsvika, quiz på Pila Pub på Skaland, UKM Troms i Kulturhuset Finnsnes, Fotefar i Sørreisa Kulturhus og konsert på Pinne. Jeg valgte meg tre som ga en fornuftig logistikk.

El Cuero på Pinne, Finnsnes. Foto: Rune Ottarsen

Tre startpunkt. Tre forskjellige steder. Tre ulike arrangementer. Mannskor, UKM-deltakere og profesjonelle band har én ting felles: Gleden over å framføre musikk. Kvelden startet i Skrolsvika. I flott akustikk i Kveitmuseet framførte Sør Senja Mannskor sjømannsviser. Herlig stemning, trivelige folk og energiske shanties.

Sør Senja Mannskor i Kveitmuseet. Foto: Rune Ottarsen

“Alle” har hørt “What shall We do with the Drunken Sailor”. Det er shanty. Lett å synge med og en solid stemningsskaper. Med pub i naborommet var dette et kompakt sosialt arrangement.

Elever fra Berg Kulturskole under UKM Troms fredag kveld. Foto: Rune Ottarsen

Neste ut var UKM Troms. Bare å lene seg tilbake og nyte. Med stor variasjon i sjanger, framførelse og uttrykk viste aktørene hvorfor de har fått æren av å representere sine kommuner.

Eli, Emilie og Generation 21 representerte Tranøy. Foto: Rune Ottarsen

En salig blanding av korps, klassisk, blues, pop, ballader, elektronika, diktlesning… En flott kveld med fin blanding av covermusikk og egenskrevne låter.

Ruben Kåre Nesvold og Karoline Halvorsen med “Så jævla fint vær i kveld.” Foto: Foto: Rune Ottarsen

Klokka har rukket å bli 23. Stedet er fremdeles Finnsnes. Utestedet er Pinne. En stor musikalsk opplevelse er i begynnerfasen. The Late Great plasserer musikken rett i hjertet og sprer seg energisk med blodet til hvert eneste punkt i kroppen. Denne kulturelle kveldens absolutte høydepunkt.

The Late Great. Foto: Rune Ottarsen

Så hvorfor sitter du hjemme en fredagskveld? Hvorfor sier folk at det aldri skjer noe? Det skjer masse. El Cuero fikk æren av å avslutte denne kulturelle reisen. Et stilsikkert kvalitetsband som jeg gjerne opplever igjen. I likhet med shanties, UKM og The Late Great.

El Cuero på Pinne. Foto: Rune Ottarsen

Herlighet for en herlighet

Herlighet for en herlighet

Herlighet for en herlighet. The Late Great opererer på et særdeles høyt nivå på alle nivåer.

 Å stå foran scenen fullstendig bergtatt av kraftfull musikk og mektige tekster. Det er umulig å ikke la seg fange av Tor Thomassens musikalske univers fullt av kontraster, detaljer og kompromissløshet. En herlig kveld på Pinne, Finnsnes en fredag kveld.

Tilstedeværelse. Tor Thomassen. Foto: Rune Ottarsen

Musikken fanger deg. Tekstene fanger deg. Tor Thomassens tilstedeværelse fanger deg. The Late Great opererer ubestemmelig sjangerbredt og overrasker gjennom hele konserten. I det øyeblikket jeg tror jeg har funnet stilen og de musikalske referansene tar de en kraftig u-sving eller to.

Foto: Rune Ottarsen

Foten går. Kroppen lar seg rive med fra første riff og slag. Det er så herlig å stå foran scenen og kjenne seg så oppløftet med musikk som går så utrolig lett og fritt gjennom alle kroppens celler. Midt i konserten er behagsfølelsen så sterk at jeg allerede da gledet meg til neste møte med dette fantastiske Tromsø-bandet.

Foto: Rune Ottarsen

Det var tung trøkk, milde og mektige ballader, Rock’n’Roll og behagelige tempolåter. Trommelokmotivet Ottar Tøllefsen dundrende slag forsterkes av John Luptons perkusjon. Solid basskomp av Ariel Joshua. Elegant gitarspill av Stian Grønbech og herlig piano- og orgelspill av Erik Nilsson.

Foto: Rune Ottarsen

Dette er uansett Tor Thomassens musikk og frontfiguren kommuniserer med publikum og når inn med vakre melodier og tekster levert med innlevelse. Røsten er sår der det trengs. Han lar stemmen formidle, og det når inn, i alle fall hos meg, og et blikk mot publikum viser at det når inn hos dem også. Tusen hjertelig takk, The Late Great. En vakker opplevelse. Takk til Pinne, Krister Viken og U:Rock Productions.

Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen

Continue reading Herlighet for en herlighet

Ny aktør på Yttersia

Med stor iver er to engasjerte taxisjåfører plutselig bussjåfører med egen buss.

Den årgamle bussen har gått bare 80.000 km og er i særdeles god stand. Så god stand at bussen ble kjøpt uten at planer for bruken eller firma var klart før kjøpet.

Senja Turbil AS dukket opp av ingenting, men har to erfarne sjåfører bak rattet. Frode Tøllefsen i Botnhamn Taxi og Ove Strand i Skaland Taxi har kjøpt en 16-seters buss for å kunne kjøre grupper.

– Med alle henvendelse vi får som vi må takke nei til grunnet at vi ikke har nok seter, så er det et absolutt behov, forteller Strand.

De ønsker å være en liten aktør på Yttersia.

– Vi tenker først og fremst på de lokale som er her ute, og føle oss litt fram, uten å ha det for travelt. Det at vi er to stykker gjør at jeg puster lettere, forklarer Strand.

Domenet Senja Turbil var kjøpt for over ett år siden.

– Dette har modnet hos meg kjempelenge og har sett at dette behovet har blitt større og større.

– Vi kan ikke gjøre det samme som de andre. Vi må finne på noe nytt, sier Frode Tøllefsen.

– Vi må bruke Senja for det den er verdt, kommenterer Ove Strand.

Tanken er blant annet å kjøre for eksisterende og nyetablerte reiselivsaktører. De har allerede vært i dialog med nyetableringen i Steinfjord og tenker å henvende seg til Hamn i Senja, Mefjord Brygge og Basecamp Senja for mulig samarbeid.

– En fordel er at har både buss og taxier og kan tilpasse pakker etter behov, påpeker Strand.

De kan også røpe at de har ting på gang som kan avsløres om en uke eller to.

– Vi har en jobb å gjøre, men med godvilje og flaks tror jeg dette skal gå ganske bra, mener Strand.

 

Heim i påsken: Christer Mørkved

Christer Mørkved elsker godværspåske i Midt-Troms og er glad for å være ferdig med et hektisk plateår. 

Det er onsdag formiddag. Christer Mørkved er akkurat ferdig med livespilling direkte i Folkebladet-TV.  Nå skal han gå på ski og kose seg før han returnerer til Oslo påskeaften. Påsken ligger klar og Mørkved stråler i kapp med sola. Livet er herlig når sola skinner.

– Det er fantastisk! Særlig når været er som det er nå. Da er det ingen plass i Verden som er finere enn Midt-Troms, smiler Mørkved. 

http://www.folkebladet.no/tv/#!/video/20745/live-paaskekonsert-med-christer

Musikerlivet kan være tøft og den hardtrabeidende artisten startet 2016 med plateinnspilling og en lang mikseprosess. Han hadde ferske folk til å mikes plata, så det tok ganske lang tid. Han forteller om en god læringsprosess, både for dem og ham.

– Det var hardt å være i en sånn mikseprosess der alt skal plukkes fra hverandre, for så å settes tilbake i den standen den må være for å gis ut. Jeg visste hvordan jeg ville ha det, og slik ble det, forteller musikeren fornøyd.

Christer Mørkved elsker godværspåske i Midt-Troms og bytter gitaren ut med ski et par dager. Foto: Rune Ottarsen

Plata ble mikset mens han hadde 80 prosent jobb og i tillegg spilte hver eneste helg.

– Jeg tok to dager fri fra jobb for å spille inn fra torsdag til og med lørdag. Det var et heftig 2016. Også fikk jeg kjæreste oppå det hele. Det har virkelig vært et sånn balanseringsår, så i 2017 har jeg ingen planer om å gi ut musikk, forklarer Mørkved. 

2017 blir et roligere år enn 2016 med plateutgivelse. Foto: Rune Ottarsen

Den siste finpussen av plata ble gjennomført på høsten. Så kom jobben med å få låtene spilt på radioen.

– Dette er P1-materiale og jeg er veldig takknemlig og fornøyd med at P1 i Tromsø har spilt to av låtene masse, men det gikk ikke veien denne gangen med å få dem listet på den landsdekkende kanalen, forteller Mørkved.

Videoen til Nordlyset danser: https://www.youtube.com/watch?v=ACeA543Hmrs

– Jeg har gjort alt sjøl, så det er mer pain enn gain, men så lenge jeg er glad i å gjøre det. Skal ikke bare gjøre det for å slå gjennom. Det har vært et innholdsrikt og spennende år. Musikken er todelt for meg: Det å prøve å dyrke meg sjøl og skrive låter, og så er det andre siden som består av å få inn penger ved å spille covermusikk. Det er noe helt annet, og to ytterpunkter.

 

Heim i påsken: Kine Yvonne Kjær

Med latter og sprudlende positivitet inntar Kine Yvonne Kjær Trollvika, Senja og Bardu i påsken. Det er like før høysesongen starter for kunsneren og musikeren. 

– Frilanslivet er veldig uforutsigbart, men veldig artig. Starten på året er bestandig litt treg, så da bruker jeg tida til å gjøre egne prosjekter og skrive litt musikk, tegne ting jeg har lyst til, som ikke er på oppdrag, forklarer Kine Yvonne Kjær, bosatt i Tromsø, oppvokst i Trollvika ved Finnsnes.

Kine Yvonne Kjær. Foto: Rune Ottarsen

– Det bruker å ta seg opp mot sommeren med bestillinger av tegninger og spillinger. Jeg prøver å nyte denne tida, for jeg vet at siste halvdelen av året blir travel. Jeg nyter at det er rolig påske, smiler hun. 

For Kjær gir påsken mulige gjensyn med venninnene fra oppveksten i Trollvika. Tirsdag ble det nesten topptur i Kaperdalen, men sikten ødela.

– Det er veldig, veldig koselig. Vi er et gjeng på åtte fra Trollvika som har hengt sammen, noen fra barnehagen og resten fra barneskolen. Nostalgisk å komme heim. Litt sånn at vi blir unga igjen, flirer hun hjertelig.

Kine Yvonne Kjær med snøfangeren Selma. Foto: Rune Ottarsen

Produktiviteten og kreativiteten er stor, selv om det fra nyttår til ut april er mange blanke sider i ordrebøkene.

– Jeg arbeider med ei utstilling. Det synes jeg er kjempeartig. Jeg gleder meg.  Det blir spennende. Lenge siden jeg har hatt utstilling, forklarer kunstneren, uten at tid og sted er bestemt.

Video av Kine Yvonne Kjær i kreativ prosess: https://www.facebook.com/kine.berntsen/videos/vb.891775166/10158274739995167/?type=3&theater

Musikeren Kine har kun vært i låtskriverfase etter nyttår, men sammen med Julie Alapnes Normann i Robaat er det absolutt ting på gang. For eksempel ligger det plateinnspilling på vent.

– Jeg og Julie skulle vært i studio med nytt materiale, men det ble utsatt. Det er sånn det er i frilansyrket. Noen er kjempeflink på å sette toårsplaner, men jeg er ikke sånn, flirer Kjær.

Video Robaat:

https://www.youtube.com/watch?v=MK133tJ028w

 

Fjordland-unger, tradisjoner og blind skapelyst

Blind, halvblind eller seende. Kjærligheten til godt håndverk er like sterk og kvaliteten like høy. 

Ute speilet sola seg i snøen og viste at påsken er vinterens siste krampetak. Sola spredte sitt gode humør også innendørs. Det formelig luktet tradisjoner og solid håndverk i gymsalen på Sazza lørdagen før palmesøndag.

Ann Grete og Weronika Finjord. Foto: Rune Ottarsen

– Jeg synes det er viktig å holde på det som er tradisjonelt, for jeg er redd for at det skal forsvinne. Mat må for eksempel lages på en ordentlig og tradisjonell måte, ellers så oppdrar vi en generasjon med fjordland-unger, sier Weronika Finjord, som hadde en liten utstilling med strikkeprodukter.

For henne er lyden av strikkepinner beroligende og gode minner.

– Lyden minner meg om bestemor mi og de eldre damene i Skatvika da jeg vokste opp. Det å sitte på bygdelagsmøte og høre strikkepinnene, smiler Finjord.

Ann Karin Aronsen gir smaksprøver til Birgit Andreassen. Foto: Rune Ottarsen

Den mest spennende boden tilhørte Ann Karin Aronsen. Med drivhus, grønnsaksland og et tradisjonelt kjøkken var det stort spenn i produktutvalget.

– Hagen er mitt hjertebarn. Jeg er svart under neglene fra uti mars til september-oktober. Det gir meg veldig mye, smiler Aronsen.

Ann Karin Aronsen med noen av tradisjonsproduktene hennes. Foto: Rune Ottarsen

– Jeg elsker å holde på med dette. Det å være på markedene og selge ordentlige produkter som er rene og uten tilsetningsstoffer. Det å få være med i lokalsamfunnet og opprettholde tradisjonene. Her er ingenting fancy. Jeg liker å gjøre tingene på den ordentlige måten, forklarer hun.

Kenneth Isaksen maler ut fra eget hode eller gode minner. Foto: Rune Ottarsen

Med et godt blikk for perspektiv skaper Kenneth Isaksen levende malerier som ligger i skjæringspunktet mellom fantasi og virkelighet.

– Når jeg maler et bilde så lever jeg meg inn i den verden jeg skaper. Jeg får en veldig ro, så for meg betyr malingen mye, forklarer Isaksen.

Det er ikke alltid at hobbyen gir nattero.

– Jeg kan faktisk våkne midt på natta og se for meg bildet, og stå opp og male det. Det har blitt ei dilla og jeg stortrives med hobbyen. Jeg tror det er viktig at folk har noe å gjøre på fritida, forteller han.

Imponerende at det meste av dette er laget av en blind. Foto: Rune Ottarsen

Mens Isaksen er blind på ett øye er Enny Sjøvoll blind på begge. Det er intet hinder for kreativitet og håndverk. Hun har med seg Solveig Nylund som assistent, formidler og tolk.

– Hun ser oss ikke, hører oss ikke, men er meget dyktig til å lage håndarbeid. Det som er vevd, strikka og hekla har hun laget sjøl, mens trearbeidene er etter mannen hennes som døde for fire år siden, forklarer Nylund.

Liv Therese Larsen liker å holde på med håndarbeid. Nå har det oppstått plassproblemer, så hun vil gjerne selge litt for å tømme lageret. Foto: Rune Ottarsen

Liv Therese Larsen har vært innom mange forskjellige håndarbeidsteknikker, men de siste par årene har det blitt hekling og strikking.

– Jeg synes det å være kreativ, bruke farger og lage noe med hendene er det beste som fins. Det gir meg masse energi, og overskudd til å gjøre andre ting, forteller Larsen.

Ninni Nylund med bakevarer og strikkeprodukter. Foto: Rune Ottarsen

Ninni Nylund liker å bake, men den sosiale delen er like viktig.

– Jeg gjør dette mest for det sosiale. Det er trivelig å se og prate med andre folk. For det første synes jeg det er artig å bake, og hvis jeg i tillegg kan gjøre andre som ikke har anledning til å bake glad, så prøver jeg å bake noe som andre liker, forklarer Nylund.

Eddie Strobel liker å jobbe som vert i museumsutstillingen på Sazza. Foto: Rune Ottarsen

Som museumsvert på Sazza er Eddie Strobel takknemlig for å få betalt for noe han liker godt.

– Jeg får kontakt med mennesker jeg aldri har møtt før og får utvidet nettverket mitt. I tillegg lærer jeg masse om Senja. Det er en interessant jobb som jeg liker veldig godt. Det er ikke bare jeg som forteller, men lærer mye av turistene også, forteller Strobel.

Ann Grete Finjord og Kenneth Isaksen midt i den gode samtalen, som hører med på messe. Foto: Rune Ottarsen

Ann Grete Finjord drev brukthandel på Sazza i to og et halvt år. Hun brenner for gjenbruk.

– Jeg støtter gjenbruk 100 prosent. Vi bruker og kaster, og det er så mye som kan brukes på nytt. Når jeg tenker på hva som kom inn på brukthandelen som nesten ikke var brukt, så synes jeg det er kjempeviktig, forteller Finjord.

 

Lærte om fisk og knivbruk

For dagens kystungdom er fiskeindustrien er ganske ukjent, og da er det greit å få et innblikk hva som skjer med fisken som leveres i tonnevis hver vinter. 

Den praktiske delen av bedriftsbesøket var selvfølgelig det elevene likte best. Interessert fulgte de med på instruksjonen om filetskæring, og fikk etter hvert forsøke seg med kniven. Etter mye prøving og feiling leverte alle  Berg Montessoriskole på Skaland  brukbare filetprodukter.

Foto: Rune Ottarsen

– Jeg synes det var noen som tok det overraskende lett. Du ser fort hvem som har teken på det, smiler daglig leder ved Aksel Hansen AS i Senjahopen.

En dypt konsentrert Tony Pedersen. Foto: Rune Ottarsen

En som virkelig imponerte med kniven var Angelica Dagsland. Etterpå kunne hun avsløre at hun hadde lært filetskjæring hos Hansen allerede i fjor vinter.

– Det er nyttig å vite og kunne sånne ting, forteller Dagsland.

Angelica Dagsland viser stolt fram en av filetene hun skar. Nora Grande til venstre. Foto: Rune Ottarsen

– Det var veldig artig. Første gang jeg skar ordentlig filet. Det får jeg nytte av når jeg skal ut og fiske sjøl. Jeg har lært masse nytt i dag, opplyser Sander Larsen.

Sander Larsen skinner fileten han har skjært. Frank Magne Hansen følger nøye med. Foto: Rune Ottarsen

– Det er veldig viktig at de får innsikt i hva som foregår. Her er mange ungdommer i kommunen som ikke vet hva som foregår i fiskeindustrien, så det er mange som blir overrasket, forteller Hansen.

Frank Magne Hansen instruerer Nora Grande. Foto: Rune Ottarsen

Besøket var i regi av Opplæringskontoret for fiskerifagene i Troms. Været har ikke vært på fiskernes side denne uka så elevene  fikk ikke oppleve å følge produksjonen fra kaikanten til saltet torsk.   Elevene fikk kjennskap til de ulike produksjonsmetodene og ulike produkter og bruken av fiskeproduktene etter at de forlater landet.

Frank Magne Hansen forteller om saltfiskproduksjon og salg. Foto: Rune Ottarsen

Hansen har vært sterkt involvert i fiskeindustrien siden tidlig barndom og fortalte villig om egen karriere og utdanning, og utvikling av industrien fra bedriftens oppstart for snart 60 år siden og fram til i dag. Utviklingen har vært formidabel og et tungt yrke har blitt lettere takket være flere og stadig mer avanserte maskiner.

– Alle tunge arbeidsoperasjoner er borte vekk. Nå er det maskiner som gjør det tyngste arbeidet. Sløyelinjer og flekkelinjer gjør arbeidet lettere og arbeidsoppgavene er blitt mye enklere, forklarer Hansen.

Angelica Dagsland hadde god kontroll på kniven. Foto: Rune Ottarsen