Ett steg videre for store planer

– Helt fantastisk! Det er så rått, jubler Rune Eriksen. 

Rune Eriksen i Solli Samfunnshus var tilstede på møtet i Komiteen for oppvekst, kultur og helse i Tranøy kommune sist tirsdag.

– Enstemmig vedtak, var det første Rune Eriksen sa da han ringte Senjakultur tirsdag formiddag.

– Det er helt fantastisk! Det er så rått! Vi fikk positive tilbakemeldinger på godt forarbeid og fantastisk innsats, jublet Rune Eriksen.

Les mer om detaljene her: http://www.senjakultur.no/2017/03/22/planlagt-utbygging-for-85-millioner/

Vedtaket vil si at nybygget til Solli Samfunnshus er ett steg nærmere realisering etter at komiteen  gikk for at Tranøy kommune skal gi 2,8 millioner til prosjektet. Innstillingen blir sendt videre til kommunestyret og avgjøres på møte i slutten av april.

– Komiteen har sett potensialet i prosjektet og bygget vårt, og det håper vi at de andre politikerne også gjør, sier Isabell Kling.

Fasade på nybygget og eksisterende bygg.

– Jeg er klar over at det er mye penger, men det er ei langsiktig investering. Hvis vi får de midlene så forplikter vi oss til å drive samfunnshuset i 20 år, som er et kriterie for å få Tippemidler. Det kommer til å komme mye kultur ut av dette, forteller Kling.

Isabell Kling. Foto: Rune Ottarsen

2,8 millioner kroner fra Tranøy kommune vil generere en like stor sum fra Troms Fylkeskommune. Den resterende delen av totalsummen på 8,5 millioner vil dekkes ved lån, egenkapital og dugnad.

– Vi har vært realistiske og vet at vi skal klare å betjene lånet med de aktivitetene vi har, og med de nye aktivitetene som den nybygget åpner for, forsikrer Kling. 

Nysalen som vil ha plass til nesten 200 mennesker. Sceneområde til venstre.

Forslaget innad i komiteen gikk på at penger fra Tranøy kommune og Troms Fylkeskommune kunne fordeles over flere år, og at byggeprosjektet førfinansieres ved byggelån.

– Samfunnshuset er et viktig knutepunkt, ikke bare for bygda vår, men at vi får med lokalsamfunnene rundt oss. Dette blir et flott bygg som mange kan bruke, og nå blir Solli Samfunnshus også tilgjengelig for pensjonister og funksjonshemmede, forklarer hun. 

Den nye salen vil være på bakkenivå og det samme vil kjøkken, toaletter og garderobe.

Nye fasiliteter i den eksisterende førsteetasjen.

Les mer om detaljene her: http://www.senjakultur.no/2017/03/22/planlagt-utbygging-for-85-millioner/

Aktiviteter som Solli Samfunnshus ønsker å tilby: Revyforestillinger i romjula, Solli Humorfestival partallsår i september, musikkfestival oddetallsår i september, julemesse i november, karnevalspub i februar, påskemoro med skiaktiviteter, seniordans, husflid, kunstutstillinger, trim, kortreff, juletrefest, ungdomsklubb, julebord for bedrifter, 17.mai-feiring, kurs og konferanser for bedrifter, konfirmasjoner, bryllup, skoleavslutninger og bursdagsfeiringer.

I musikkens gode tegn

Lekent og behagelig, stemningsfullt og betagende, vakkert og stilfullt. En konsert i musikkens gode tegn.

Det er fascinerende å lytte til et kor som i så stor grad tonesetter musikken så detaljert. Et kor fylt med stemmeprakt, arrangementer med ørsmå detaljer i samstemt balanse, sanger med liv og musikalitet i alle ledd.

De synger med trygghet. De smiler. De koser seg på scenen. De stoler på hverandre og vet at alle detaljer er tilstede, hele veien. Hver detalj i lydbildet underbygger de andre detaljene, som igjen underbygger nye detaljer og løfter sangene til betagende opplevelser med tilstedeværelse i hver eneste lille tone.

Vaffelkoret med dirigent Cato Simonsen. Foto: Rune Ottarsen

Slikt blir det god stemning av. Publikum slapper av, nyter og lytter. Dirigent Cato Simonsen gjør en utrolig jobb med Vaffelkoret. Avanserte arrangementer blir gitt liv med presisjon. Detaljrikdom blir satt i system og vakre sanger forblir vakre.

Et lyttende publikum. Foto: Rune Ottarsen

Konserten i Vangsvik Samfunnshus lørdag kveld delte Vaffelkoret med bandet Purple Trick. Sammen ble det en helhetlig aften med god musikk. Purple Trick er et band med solid og balansert trøkk. Et band med spennende låtvalg som styrer litt utenom det du har hørt så altfor mange ganger før.  Et band med solid erfaring og musikalsk kompetanse.

Purple Trick. Torkel Johnsen, Rune Svegre, Tommy Jakobsen, Erling Svegre, Jan Fredrik Jenssen og Eigil Andreassen. Foto: Rune Ottarsen

De er dyktige, de gir hverandre plass. Med to gitarer, piano og hammondorgel kan det fort bli for mye. I stedet utfyller instrumentene hverandre og harmonerer. To gode vokalister som gjør låter som passer stemmene og gjorde konserten til en særdeles behagelig opplevelse. God trøkk, funky groove som røsket godt i føtter og resten av kroppen.

Konferansier Ulf Fredriksen. Foto: Rune Ottarsen

Konferansier Ulf Fredriksen hadde lest seg opp på setlista og serverte morsomme detaljer om sangene, som han fulgte opp med artige selvkomponerte poenger. Halvannen time gikk behagelig raskt. Kvelden ble uformelt avsluttet med kjente og kjære dansbare låter servert av fire av korets medlemmer.

“Vaffelbandet”. Remy Simonsen, Tommy Jakobsen, Sigurd Mørkved og Jan Fredrik Jenssen. Foto: Rune Ottarsen

Har satt trivsel i førersetet

Kristin Olsen (20) har satt trivsel i førersetet. gjør det hun trives med og trives med det.

To uvanlige yrkesvalg: Jobben som brøytesjåfør kom tilfeldig med en forespørsel fra Senja Entreprenør AS, mens valget å bli bonde tok hun for mange år siden.

– Jeg har vokst opp med dyr og hatt lyst til å bli bonde heile livet, heilt siden jeg var lita. Det jeg egentlig hadde lyst til var geiter, men det blir litt tungvint, spesielt når jeg må ha jobb i tillegg, så jeg tenkte at sauer var litt lettere, forklarer 20-åringen.

Foto: Rune Ottarsen

Etter tre år på landbrukslinja på Senja Videregående Skole avdeling Gibostad er hun utdannet agronom. Målet var hele tida å begynne med dyr i hjembygda Å i Tranøy kommune på Senja.

Olsen har under halvannet år bak seg som sauebonde. Tidlig i november 2015 var de første 17 sauene på plass i fjøset på Dalheim ved Rødsandveien. Nå er tallet 32 sauer, inkludert de to værene som har sørget for at økningen vil fortsette. Hvis alt går bra med lammingen vil tallet være 90, inkludert 58 årslam.

Kristin Olsen. Foto: Rune Ottarsen

Hun må kjøpe ny vær hvert år for å forhindre innavl.

– Siden jeg er i oppstartsfase, så må jeg ha ny vær hvert år til påsettlammene, for jeg kan ikke bruke faren på lammene.

I en annen del av fjøset kakles det ganske heftig.

– Jeg kjøpte åtte høner, fikk hane, så begynte det å klekke ut kyllinger, og så har det ballet på seg.

Foto: Rune Ottarsen

– Hva er det med disse dyrene?

– Jeg synes de er så beroligende, sitte i fjøset og bare være her med dem, smiler Olsen.

Å være bonde er en livsstil og hun må i fjøset to ganger hver eneste dag. Om sommeren er det slåtta og følge med sauene i utmarka, og på høsten er det sanking.

Foto: Rune Ottarsen

Olsen er lærling hos Senja Entreprenør AS og har ansvaret for å brøyte veien til Hofsøya og et par kommunale veier på Stonglandseidet. Ansvaret tar hun alvorlig og starter tidlig for å sørge for at arbeidsfolk kommer seg på jobb hver morgen og hjem igjen om ettermiddagen.

– Det var tungt i begynnelsen å stå opp så tidlig, smiler hun.

Foto: Rune Ottarsen

Har det snødd om natta må hun opp klokka fire-halv fem. Runden tar to og en halv til tre timer. Så tar hun fjøsstellet før hun drar hjem og sover et par timer, før det er ny brøyterunde på ettermiddagen. Sauene sitt kveldsstell tar hun i seks-sju-tida på kvelden.

Foto: Rune Ottarsen

Planlagt utbygging for 8,5 millioner

Solli Samfunnshus ønsker seg større og legger ønsket i hendene til kommunens folkevalgte. Ny storsal vil doble kapasiteten. 

Søknaden om støtte på 2,8 millioner kroner er sendt Tranøy kommune og Utvalg for oppvekst, kultur og helse. Totalsummen er 8,5 millioner kroner og tilskuddet fra Tranøy kommune vil gi 2,8 millioner kroner fra Troms Fylkeskommune i form av tippemidler.

– Kommunen har vært veldig imøtekommende og bidratt med hjelp når vi har vært usikker på hva vi måtte få på plass til søknaden. De har absolutt hjulpet oss i prosessen, sier Rune Eriksen i Solli Samfunnshus.

– Vi håper kommunen hjelper oss inn i neste ledd også slik at vi får igangsatt bygging.

Den siste tredjedelen består av egenkapital, sponsormidler, banklån og omtrent 1.100 dugnadstimer.

Den nye storsalen er planlagt nedover lengderetningen fra det nåværende samfunnshuset. Foto: Rune Ottarsen

Den nye storsalen blir på bakkenivå og over 150 kvadratmeter. Selve salen blir på 11 ganger 15 meter, pluss en scene med dybde på fem meter langs hele bredden. Kapasiteten dobles nesten i forhold til den gamle salen og Eriksen mener det kan bli plass til tett på 200 mennesker I den nye salen.

– Det blir en voldsom kapasitetsøkning, smiler han.

Hovedgrunnen for å bygge en så stor sal er bedre funksjonalitet og bedre plass for arrangementer.

– Vi ser at humorfestivalen blir større og større, og at vi har større behov i forhold til aktivitetene våre, forklarer Rune Eriksen.

– Den nye storsalen kan bli en fin arena for dans. Helt fantastisk hvis vi får dette på plass, ikke bare for Sollia, men for hele nærområdet, sier Eriksen.

Planene for det nye bygget er solide og gir rom for ulike bruksmåter. Det er tenkt på forbedringer av scenefasiltiteter og kvalitet i lyd og lys. En flyttbar lysrigg skal gi muligheter til scene hvor som helst i salen.

– Det blir et flerbrukshus som skal gi rom for mange ulike aktiviteter, forteller Isabell Kling.

Solli Humorfestival sprenger veggene i Solli Samfunnshus og Stig Jenssen og Isabell Kling ønsker større lokaliteter. Foto: Rune Ottarsen

Kling påpeker at Sollia blir liggende midt i den kommende storkommunen og kan bli en storstue for alle.

– Huset er og blir åpent for alle som ønsker å leie og bruke det. Viktig med samlepunktene. Dette nye huset skal ikke erstatte hus i de andre bygdene, men gir flere muligheter og plass til flere samtidig, slik at flere får lov å være med på de samme arrangementene. Vi har hatt revyer som har vært utsolgt, så plassbehovet har vært lenge, forklarer Eriksen.

Rune Eriksen håper at folk skal slippe den bratte trappa og at også funksjonshemmede kan få tilgang til arrangementer. Leder i Solli Samfunnshus, Herborg Oppheim Sollied, nederst i trappa. Foto: Rune Ottarsen

De gamle lokalene i første etasje blir totalrenovert med bedre fasiliteter i form av garderobe, flere toaletter, handikapptoalett og dusj.

– Det blir som et nytt samfunnshus, Vi har en redusert funksjonalitet slik det er i dag med sal i andre etasje og brukere som dessverre blir ekskuldert, forteller Eriksen.

– Bedre og større forhold for aktiviter på og bak scenen og tilgang til lasteramper på baksiden. Dette åpner for større oppsetninger med for eksempel Hålogaland Teater, forklarer Eriksen.

Gjengen bak Solli Humorfestival. Foto: Rune Ottarsen

 

Kompakt kvalitet

Kort og greit, og god kvalitet. 

Ung Kultur Møtes (UKM) i Tranøy var kort, men med solid innhold og godt besøk. Med scenedebut som gikk rett til fylkesmønstring på Finnsnes, band og medrivende blues ble det en hyggelig halvtime i god atmosfære i Vangsvik Samfunnshus.

Eli Johnsen og Emilie Helstrøm får synge på Finnsnes i slutten av april. Foto: Rune Ottarsen

Generation 21 har øvd seg opp til å være et solid band bestående av tre flinke og unge musikere. Denne gangen var de også backingband for Eli Johnsen og Emilie Helstrøm. En god kombinasjon. To uredde jenter som tør og vil. Der ligger mye av nøkkelen for å delta på UKM.

Veiledning fra Sigurd Mørkved under lydprøve. Foto: Rune Ottarsen

Få deltakere gir god tid lydprøver og øvinger i forkant av konserten. Utrolig for en utvikling de to jentene hadde fra begynnelsen av prøvene til de stod på scenen foran et entusiastisk publikum. Veiledning fikk de fra erfarne musikere som vet akkurat hvordan de skal kommunisere med unge scenedebutanter.

Håvard Tobiassen og Sigurd Urdshals. Den ene halvdelen av Happy Boys. Foto: Rune Ottarsen

Happy Boys gjorde “Eye of the Tiger” og publikumsvinneren “Sweet Home Chicago” i Blues Brothers-versjon. Publikum ble med på å klappe takt og de fire guttene hadde fine opplevelser på scenen. Artig at så mange hadde tatt turen til UKM.

Edvin Ryvoll og Samuel Stokmo Andreassen. Den andre halvdelen av Happy Boys. Foto: Rune Ottarsen

Happy Boys er fire av medlemmene i Happy Days fra Sør-Tranøy som gjør konserter på Stonglandseidet med swing, rock og blues. Målet er å underholde og få gode sceneopplevelser. Det klarer de så absolutt.

William Svegre. Foto: Rune Ottarsen

Generation 21 er noe så unikt som et band. Bandene kommer og går i de ulike UKM-kommunene og dette året og forhåpentlig flere år framover er Tranøy en av de få kommunene med band på UKM. Og hvis de fortsetter å spille med ulike vokalister, så er de gull verdt for ung kultur i hjemkommunen.

Kristian Svegre. Foto: Rune Ottarsen

Og det de viser av musikalitet og musikalske ferdigheter holder et høyt nivå, spesielt i lys av ung alder. Disse tre blir å se på fylkesmønstringen på Finnsnes, både som eget band og som backingband. Gled dere!

Espen Aldegarmann. Foto: Rune Ottarsen

Elektrobutikk med rå vare: – Sushi er populært

Elektrobutikken Målselv AS har valgt å selge sushi på fredager – og det er populært.

– Det er overraskende stor interesse for sushi, forteller selger Tor-Eivind Solheim.

Solheim har stand på AMFI Finnsnes fjerde fredag på rad. Salget går godt og det forsvinner 10 pakker i timen. Hver pakke har en fin blanding av ulike sorter.

– Det er biter med Salmalaks, scampi, mangowrap, mangowrap er kjempegodt, wasabi og frityrstekt. Frityrstekt virker som en av favorittene, forklarer han.

– Frityrstekt sushi?
– Det funker, det bare funker, svarer Solheim.

Tor-Eivind Solheim selger sushi på AMFI Finnsnes hver fredag formiddag. Foto: Rune Ottarsen

– Hvilke aldersgrupper kjøper sushi?

– Når du bikker 40 og ned er det mer interesse. De eldre er vant til en annen type fisk. De heller nok mot kokt torsk. Sushi blir nok for rå for dem, smiler Solheim.

Utenfor Målselv Elektronikkforretning står det nok en sushistand.

– Sushi er veldig populært i Harstad og Tromsø og etterlengtet på Bardufoss og Finnsnes, forteller Roar Lange, daglig leder i Elektrobutikken Målselv AS.

Daglig leder i Elektrobutikken Målselv AS, Roar Lange. Foto: Rune Ottarsen

– Det er ingen som selger sushi her, bortsett fra COOP som har sushi fra Vesterålen, men jeg mener at vår er bedre og ferskere – nylaget, sier Lange.

Sushien som selges på Bardufoss og Finnsnes lages tidlig fredag morgen hos Yuka Yuka Sushi i Harstad og sendes med hurtigbåten til Finnsnes samme morgen.

– Mottakelsen er over all forventning. I dag var det kø da vi åpnet, så det er veldig populært, forteller Lange.

Roar Lange. Foto: Rune Ottarsen

Denne fredagen var utsalgsstedet like utenfor elektroforretningen, men det jobbes med å få til en fast stand i en annen del av senteret.

Lene Sørensen vil ha fredagssushi. Foto: Rune Ottarsen

Sushieskene forsvant raskt fra kjøledisken. En av de som handlet sushi var Lene Sørensen. Hun er fornøyd med tilbudet.

-Jeg synes det er kjempefint. Kjempefin fredagskos, smiler hun.

Firmaet selger også spekemat.

– Spekemat selger best i sesong; før jul og påske, og ellers på marked.

Roar Lange. Foto: Rune Ottarsen

Lange er i tenkeboksen om hva de skal gjøre med butikken i Målselvsenteret.

– Vi har opparbeidet en nettbutikk som heter kjøp24 og vurderer hva vi skal finne på med butikken i senteret.

– Elektro er veldig jojo. Noen måneder er bra og noen er dårlige. Sånn er det for store kjeder og små bedrifter, forklarer Lange.

Tor-Eivind Solheim. Foto: Rune Ottarsen

Mørk – og litt mystisk

Benjamin Mørk tar stadig nye veier. Nå er det egne sanger, elektronika og folkedans, og turné med selveste Mari Boine som beskriver Mørks nåværende musikalske status.

Kombinasjonen Mørk og danseensemblet Kartellet ble en glimrende match. Et folkemusikalsk eventyr iscenesatt med moderne elektronika musikk. Kartellet liker å ta nye veier og utfordre dansens grenser og modernisere folkedansen. Sammen med Mørk har de nok en gang vært nytenkende og grensesprengende.

Benjamin Mørk og Kartellet under Vangsvik Open.Foto: Rune Ottarsen

– Jeg ville finne ut hva folkedansere får fot av, så vi hadde noen dager med felespiller og danser der vi telte og trampa. Så jeg har brutt i stykker, og brutt ned til små, små fragmenter av kjent folkemusikk og laget ny musikk av det. Det som er bevart er time og feel og fot og bruddstykker av folkemusikkmelodier, forklarer Mørk.

Benjamin Mørk og “Anføttes” på Vangsvik Open. Foto: Rune Ottarsen

Musikken til danseforestillingen “Anføttes” er nesten en framtidsvisjon/science-fiction av folkemusikk. Mørk gir både danserne og publikum fot, energi og spontanitet. Inge Martin Helgesen er en av danserne i Kartellet og “Anføttes”.

Inge Martin Helgesen i Kartellet. Foto: Rune Ottarsen

– Hvordan er det å danse til Benjamins musikk?

– Det er fantastisk! Det fungerer utrolig godt. Tenker ikke på denne type musikk til folkedans, men det er overraskende mye likheter. Vi får dansefot av det og det er dét som er viktig, det er jo dét vi søker etter i uansett hvilken musikk. Det er jo denne fengende rytmen vi får lyst til å danse til. Du får lyst til å danse til denne musikken. Fantastisk fint, forteller danser Inge Martin Helgesen.

– Og nytt for oss gamlingene som ikke har vokst opp med denne type musikk, men absolutt artig, smiler han.

Foto: Rune Ottarsen

Mørk har spennende nyheter.

– Jeg skal ut på turné med Mari Boine og kommer ut med ny låt fredag 24.mars, avslører han.

Og ikke nok med det: Musikken som kommer er ikke instrumental.

– Nå synger jeg masse. Jeg synger på heile låter og henger i, så det tror jeg blir bra.

– Hvordan er det å synge?

– Det er først og fremst artig. Jeg har skrevet tekster sjøl og produserer og lager melodier, så jeg tror det blir bra. Jeg prøver å gjøre som Michael Jackson og prøver å finne de ordene som høres best ut til musikken, uten sammenligning forøvrig. Tenk på hva James Brown sang. Han sang “get on up”. Det er ikke så mye, men det er ord som er perkusive og driver musikken framover, forteller Mørk.

Benjamin Mørk.Foto: Rune Ottarsen

Mørk gjør ikke noe stort poeng at han skal spille med Mari Boine, heller det motsatte.

– Jeg tror ikke hun aner hvem jeg er. Jeg har jobbet en del med de andre som er med, så det er nok de som har fått meg med.

De skal to og ei halv uke til Tyskland og Østerrike og materialet er fra den ferske engelskspråklige plata til Boine.

– Ei fantastisk kul plata og stilig av henne å synge på engelsk for første gang. Sikkert en vanvittig befrielse,

Benjamin Mørk.Foto: Rune Ottarsen

Kulturlivets bygdekraft

Vangsvik Open viser et uåpnet potensial for alle bygder. Et gjemt kulturliv som dukker opp idet vintermørket taper mot lyset. 

Avslutningen av Vangsvik Open er ganske sannsynlig et høydepunkt for mange, både for de som får en scene å vise sitt talent og de som liker dette uformelle konsertformatet.

Linn Reneé Olsen med Jan Fredrik Jenssen i bakgrunnen. Foto: Rune Ottarsen

Ønsket om å framføre er det som skal til for å stå på scenen under Koll Open Konsert. Det er som et UKM for voksne og ungdom. Årets aldersspenn fra 14 til 85 viser at i Vangsvik har det grodd scenekultur ganske lenge.

Barbro Yvonne Johnsen. Foto: Rune Ottarsen

Dette handler ikke bare om at det som framføres er vakkert. Det handler om samhørighet, at det er vårt, at det er lokalt. Og at det er vakkert. Ikke vakkert for at det er lokalt, men vakkert for at det er kvalitet i stemmer og unge gitar- og trommefingre. At de etablerte stiller opp for de unge og viser vei.

Generation 21. Fra venstre: Erling, Kristian, William og Rune Svegre og Espen Aldegarmann. Foto: Rune Ottarsen

At denne konserten er tett på, nær og kortreist vises ved nærhet gjennom sang og musikk. Det vises også ved den roen og tryggheten som etableres fra start. Alle føler seg mottatt og hjemme. Alle er i le.

Ulrikka Pedersen Sollied med Sigurd Mørkved i bakgrunnen. Foto: Rune Ottarsen

Så værsågod alle bygder. Lag deres egen Koll Open Konsert. Saml sammen det dere har av musikere og inviter til øvinger for unge og gamle. Eller dere kan gjøre som 85-åringen Hjørdis Steilbu: Stå for alt sjøl og syng akkapella!

Hjørdis Steilbu. Foto: Rune Ottarsen

Vangsvik Open hadde med stolthet hentet hjem Benjamin Mørk. Med seg hadde han to dansere fra Kartellet og lysmester Torbjørn Thrane Sandnes. Danseforestillingen “Anføttes” ble akkurat så kraftfull og mektig som forventet.

Inge Martin Helgesen og Eirik Fuglesteg Luksengard. Foto: Rune Ottarsen

Danserne beveget seg maskulint og rytmisk til Mørks dynamiske elektronikamusikk. Samhandlingen mellom lys, video, dans, musikk og publikum ble bare sterkere og sterkere.

Eirik Fuglesteg Luksengard og Inge Martin Helgesen. Foto: Rune Ottarsen

Et innovativt og godt valg av Vangsvik Open-komiteen. Forestillingen kan stå som en illustrasjon på de kreative kreftene som er i bygda, og i alle andre bygder. Det er bare å hente det fram.

Purple Trick: Fra venstre: Torkel Johnsen, Eigil Andreassen, Rune Svegre, Jan Fredrik Jenssen, Erling Svegre og Tommy Jakobsen. Foto: Rune Ottarsen

Vangsvik Open ble nok en gang en framvisning av hva som bor i ei lita bygd. Konserten står som en bauta av musikalitet. Det var ingen nybegynnere denne gangen, men likevel flere som synger kun denne ene gangen i året.

Tage Åsali Jenssen. Foto: Rune Ottarsen

Det er sårbart å stå for sine sambygdinger å synge og vise en annen side enn den daglige. Det ble hyggelige og vakre 80 minutter og en fortreffelig avslutning av Vangsvik Open 2017.

Veronica Stensrud fikk Bygdeprisen for sine gode initiativ til kulturelt og sosialt samhold. Til venstre: Linn Reneé Olsen. Til høyre: Odd Arne Andreassen. Foto: Rune Ottarsen

Endelig på samme scene

Kvalitet i stemmer og spill, og glimt i øyet hos alle på scenen ga en flott kveld på Sjøvegan. For første gang var fire musikalske Dahlberg samlet på samme scene.

– En meget god følelse. Det var fantastisk artig og en fantastisk fin kveld. Det vistes sikkert at vi koste oss, smiler pappa Bjarne, som endelig hadde to døtre og en sønn samtidig på scenen.

– En litt surrealistisk opplevelse hele greia og surrealistisk å tenke på at vi endelig har gjort det. Det var veldig gøy, forteller Trine.

– Det var kjempeartig, med liv og mye kjentfolk, opplyser Pål.

– Mange gode tilbakemeldinger, og ingenting er bedre enn det, påpeker Hanne.

– Og godt å få det overstått, flirer hun.

– Det var mye stress i forkant, men de er så flinke og det er veldig betryggende. Alle vet hva de gjør og hva de er gode på, forklarer Hanne.

Hanne Dahlberg. Foto: Rune Ottarsen

Det ble en lett og ledig konsert i hyggelig selskap med de fire på scenen. Med kvalitet i stemmer og spill leverte de to sterke times-sett. Trine med herlig trøkk i stemmen, Hanne med sine nydelige egenskrevne ballader, Pål med sine egne låter, servert med en tøff rasp i stemmen. Trine lar seg imponere over det de to produserer.

– Det er kvalitet over det de gjør.

Hanne Dahlberg, Trine Torgersen og Bjarne Dahlberg. Foto: Rune Ottarsen

Og i midten satt høvdingen sjøl og storkoste seg med favoritter som Beatles, Eagles, Vamp og Simon & Garfunkel. Bjarne var takknemlig for en rocka sønn som ga ekstra tempo og trøkk i repertoaret.

– Vi måtte få litt futt også, siden det ble mange ballader. Men, det er også vakkert å  høre smådetaljer i stemmene og spesielle akkorder på gitar og piano, forteller han.

Pål Dahlberg. Foto: Rune Ottarsen

– Alle er forskjellige og det er det fineste. De synger mer på norsk og det er en fin kontrast til det jeg gjør, forklarer Hanne.

– Og det å få damestemmer og mannsstemmer i blandingen var artig og ga fine variasjoner, synes Pål.

Bjarne og Pål Dahlberg. Foto: Rune Ottarsen

Publikum var med fra første tone og ga respons med tilrop, kommentarer, jubel og heftig applaus. Det gledet selvfølgelig familien på scenen.

– Det var så herlig at jeg fikk lyst til å lukke øynene. Jeg kjente jo hver eneste sjel der inne, stort sett. Responsen gjorde meg nesten rørt og det kilte i magen. Da er livet bra. Helt vanvittig bra. Det er altså helt sikkert, stråler Bjarne.

Hanne Dahlberg. Foto: Rune Ottarsen

– Det er selvfølgelig kjempeartig med god respons. Det å få gode tilbakemeldinger på et slikt opplegg er gull verdt, forteller Hanne.

At de koste seg på scenen var det aldri tvil om. De fleipet med hverandre, serverte morsomme små fortellinger og lattervekkende kommentarer.

Trine Torgersen. Foto: Rune Ottarsen

Puben “Kåre på kaia” er et nydelig konsept i et stemningsfullt lokale. Intimt og koselig, rustikt og ekte. Absolutt en god arena for musikkfamilien Dahlberg å synge sammen for første gang.

Bjarne og Pål Dahlberg. Foto: Rune Ottarsen

For å gjøre en såpass lang konsert i lag må det en del øving til og det krever flere dager sammen. Med Pål i Trondheim, Hanne i Tromsø og de to siste i Salangen var det pappa Bjarne som stod på for å få dem samlet.

– Det er han som er primus motor. Det er han som har stått på for at vi skulle få det til. Vi bor forskjellige plasser og lever såpass travle liv, men det var ikke så vanskelig da vi først gjorde det, sier Trine.

Bjarne, Hanne, Trine og Pål. Foto: Rune Ottarsen

Trine og Hanne delte flere av sangene; sang hver sine vers, sang tostemt og fikk virkelig vist fram hvor dyktige de er.

– Jeg er imponert hvor godt de synger to stemmer. De har brutt en barriere og knekt koden. Og Hanne med en sånn kontroll på stemmen er helt unikt. Langt opp i fasett og ned i bass. Det er helt unikt, skryter Bjarne.

Hanne Dahlberg og Trine Torgersen. Foto: Rune Ottarsen

– Det var veldig artig. Vi gjør for lite av det, for det er ganske unikt at vi er to søstre som kan gjøre sånt i lag. Med Hanne i Tromsø er det nært nok til at vi bør få det til oftere, mener Trine.

Hanne, Trine, Bjarne og Pål. Foto: Rune Ottarsen

Høydepunktene fredagskvelden var: “Månemannen” med herlig groove fra gitarene og rått sunget av Pål. En skikkelig takløfter. Moddis “House by the Sea” i Hannes Kate Bush-aktige versjon med Pål på gitar. “The Boxer” som ble smilende framført og også hadde med mamma Sølvi på “perkusjon”.

En flott kveld med flotte folk på og foran scenen.

Skyfritt og lekent med Inge Bremnes

De skaper fin stemning, skyfritt og lekent. En spennende låtskriver og et spennende band å følge framover.

Inge Bremnes med band i Kulturhuset Finnsnes ble en fin musikkopplevelse. Et komplett band som utfyller hverandre og harmonerer. Bremnes lager musikk full av behersket kraft og dynamikk med god variasjon innad i låtene og i repertoar.

Eirik Hansen, Andreas Molde, Andreas Voie Juliebø, Inge Bremnes, Øystein Myrvoll. Foto: Rune Ottarsen

Arrangementene har gitt plass til instrumentene; lite nok, følsomt nok, levende nok, aldri i veien for hverandre. Sann spilleglede, smilende, lekende. Musikk som glir lett inn og løfter deg forsiktig og holder deg svevende og løfter deg høyere. Oppbyggende intensitet.

Foto: Rune Ottarsen

Musikken til Bremnes fortjener en musiker bak trommene, en som har skjønt at trommer er følsomme instrumenter med hver sine kvaliteter. Ømt og forsiktig, mektig. Fascinerende og betagende trommespill av Andreas Voie Juliebø.

Andreas Voie Juliebø i midten. Foto: Rune Ottarsen

Rytmen og intensiteten varierer gjennom sangene; tempo dras opp, dras ned, fra nesten  stillespillende til kraftfullt, hele veien oppbyggende med ny momenter som gir noe nytt til låtene. Musikken utfordrer deg til å lytte. Dyktige musikere som kan sitt håndverk.

Eirik Hansen, Andreas Molde og Andreas Voie Juliebø. Foto: Rune Ottarsen

En låt som virkelig viser Bremnes sitt store potensial som komponist og bandets potensial som band er “Ikke utålmodig mer”. For en klasselåt. Du finner den på årets plateutgivelse Mellomspill og på Spotify.

Følsomt gitarspill av Inge Bremnes. Foto: Rune Ottarsen

Den begynner så rolig med en forsiktig intens pianohook og et førstevers som en prolog og ingress til selve sangen. Plutselig er bandet tilstede med et suggererende komp og som drar meg med og Bremnes viser fram en raspende stemme.

Inge Bremnes og Øystein Myrvoll. Foto: Rune Ottarsen

I det øyeblikket jeg forventer et typisk refreng er pianohooket tilbake, før bandet igjen tilfører helt nye elementer og en fyldigere intensitet til hovedpersonen i teksten. Den raspende stemmen er tilbake, stemmen overtar hooket. Intensiteten øker mot en mektig symfonisk avslutning. En herlig låt og en repeterende favoritt i bilen denne helga.

Foto: Rune Ottarsen

Bremnes er en dyktig gitarist som har vett nok til å legge bort gitaren når han synger de mest vokalkrevende sangene. Han bruker stemmen til å tonesette sangen. En vakker stemme som fyller melodiene på en behagelig måte, varierer tonasjoner og bruker stemmen som et rent instrument.

Eirik Hansen, Andreas Voie Juliebø, Andreas Molde, Inge Bremnes og Øystein Myrvoll. Foto: Rune Ottarsen

I tillegg til nevnte Juliebø har Bremnes med seg Eirik Hansen på elgitar, Andreas Molde på bass og Øystein Myrvoll på tangenter. Musikere for framtida.