De skriver om det de liker – og det liker mange

Seriøst gravearbeid i smalt musikkstoff og lyrisk filosofiske skriverier ble en god miks.Thewilhelmsens.com har virkelig funnet sitt publikum, og det publikummet øker.

To musikkelskere som elsker å skrive om musikk. Det enkle utgangspunktet har gjort at musikkbloggen deres leses i over 170 land og har hatt over 20.000 lesere de to første ukene av februar. Suksessfaktoren er nok at de skriver om noe de har et nært og ekte forhold til og ikke forsøker å gjøre noe mer enn det.

Skrivekløe som gir mange lesere. Foto: Rune Ottarsen

I lille Torsken på Senja sitter Johnny Wilhelmsen og skriver om musikk han har sterke følelser for og liker. Med timer, dager og uker med forarbeid blir en anmeldelse til fra et skikkelig dypdykk i ei plate, en artist, et band eller en rockeby.

– Det må være noe eget, noe artistisk. Artister som har noe å komme med. Om det er et fett riff eller ei lyrisk vending, noe må det være. Hvis ikke, gir det ikke meg noe, forklarer Wilhelmsen.

– Jeg har lyst å tegne et bra bilde av plater, artister og musikk. Jeg skriver mer som en selger, mens brodern er filosofisk og poetisk og skriver om hva musikken gjør med han, smiler Johnny Wilhelmsen.

Vinyl betyr mye for Johnny Wilhelmsen. Foto: Rune Ottarsen

De solide dypdykkene har gitt Johnny og Ole Morten Wilhelmsen anerkjennelse av artister og musikkinteresserte. Med kvalitet i lytting og etterforskningsarbeid får leserne bli med på mer enn bare noen ord om musikk. Her finner leserskaren grunnleggende og interessante opplysninger om artister og band.

– Interessant å oppdage nye artister og grave i fortida deres om hva de har gjort tidligere. Da dukker det opp nye band og jeg fortsetter å grave videre. Det blir mye gravevirksomhet, nesten på nerdenivå, flirer han. 

Ukjent for mange – velkjent for Johnny Wilhelmsen. Foto: Rune Ottarsen

Lytting er uansett hovedgeskjeften og utallige høringer må til før han er klar til å formidle sitt syn til leseren.

Mesteparten av tida går til å høre på musikk. Jeg får gjerne musikken lenge før den slippes og hører den til og fra jobb, hører på vinyl hjemme. Også tråler jeg nettet etter alt som er skrevet om en artist, gjerne en tre-fire timer, før jeg skriver et sammendrag av min forståelse av artisten, forteller Wilhelmsen.

Og musikk er så mye mer enn musikk.

– Vi har skrivekløe begge to og brenner for musikk. Jeg er musikkavhengig og for brodern er det livsnødvendig. Det er mange som har det slik, hvor musikk betyr utrolig mye. Det å hekte på hendelser i livet slik som første kyss. Jeg kan huske de rareste ting, og sånn er det for folk som er våken I forhold til musikk, sier han entusiastisk.

Spennende ting i posten. Foto: Rune Ottarsen

Oppvokst i Tromsø i ei tid med flere platebutikker som et godt utgangspunkt for nye musikksjangere, band og artister. Alle besøkene i de lokale platesjapper ga spennende funn og han ble oppfattet som en med god musikkteft – litt tilfeldig synes han selv.

– Mange har spurt oss om musikktips helt siden vi var ganske unge. Hver dag stod jeg å bladde I platebunker på Platebaren, Swing-In Discopub og Tonofoto og de butikkene som var. Jeg sjekka ut de kuleste coverne og da dukket det opp sånne som ingen andre rundt oss hadde hørt om. Det var interessant og da ble det en fascinasjon å finne nytt og spennende.

Foto: Rune Ottarsen

– Fascinerende at det var så mye bra musikk som ingen andre pratet om. Vi var tidlig ute med sånt som slo an senere, og kompiser anslo det som en slags teft. Det har aldri vært for å høre på annen musikk enn andre for å være sær eller spesiell, men en genuine interesse for det som rører seg av musikk der ute.Jeg hører bare mer og mer på smale ting, men jeg  er ikke noe musikkpoliti. Folk liker det de liker, enkelt og greit, påpeker Wilhelmsen.

Også musikerne de skriver om  leser bloggen og da har det vært positive tilbakemeldinger og skryt.

– Selvfølgelig kult å få respons fra musikere. Det er deres produkt og når de er fornøyde med omtale så er det jævlig bra. Da skjønner du at det du skriver ikke bare er tull.

I stua i Torsken produseres stoff som går Verden rundt. Foto: Rune Ottarsen

I starten hadde bloggen terning nederst i anmeldelsen. Brødrene synes ordene de skriver skal være det viktigste og har fjernet terningen.

– Artister brukte terning og konklusjon til å promotere. Det var kult å se oss sammen med VG, Dagbladet og Aftenposten. Det var jævlig artig og en måte å bli lagt merke til, men tror det var lurt å kutte ut tallbedømmelsen, forteller Wilhelmsen.

Favorittartisten tør de ikke bruke som måleinstrument i bedømmelsen.

– Det er ingen som når opp til Tom Waits, det er ikke bare musikken, men hele pakken. Hvis vi hadde målt alt opp mot Tom Waits hadde det blitt mer surmaga omtaler, for det er ingen som når ham til knærne. Det feteste superlativet jeg har, er at noe ligner på Tom Waits, smiler Wilhelmsen.

Backbeat er eneste platesjappe igjen i Tromsø. Foto: Rune Ottarsen