De skriver om det de liker – og det liker mange

Seriøst gravearbeid i smalt musikkstoff og lyrisk filosofiske skriverier ble en god miks.Thewilhelmsens.com har virkelig funnet sitt publikum, og det publikummet øker.

To musikkelskere som elsker å skrive om musikk. Det enkle utgangspunktet har gjort at musikkbloggen deres leses i over 170 land og har hatt over 20.000 lesere de to første ukene av februar. Suksessfaktoren er nok at de skriver om noe de har et nært og ekte forhold til og ikke forsøker å gjøre noe mer enn det.

Skrivekløe som gir mange lesere. Foto: Rune Ottarsen

I lille Torsken på Senja sitter Johnny Wilhelmsen og skriver om musikk han har sterke følelser for og liker. Med timer, dager og uker med forarbeid blir en anmeldelse til fra et skikkelig dypdykk i ei plate, en artist, et band eller en rockeby.

– Det må være noe eget, noe artistisk. Artister som har noe å komme med. Om det er et fett riff eller ei lyrisk vending, noe må det være. Hvis ikke, gir det ikke meg noe, forklarer Wilhelmsen.

– Jeg har lyst å tegne et bra bilde av plater, artister og musikk. Jeg skriver mer som en selger, mens brodern er filosofisk og poetisk og skriver om hva musikken gjør med han, smiler Johnny Wilhelmsen.

Vinyl betyr mye for Johnny Wilhelmsen. Foto: Rune Ottarsen

De solide dypdykkene har gitt Johnny og Ole Morten Wilhelmsen anerkjennelse av artister og musikkinteresserte. Med kvalitet i lytting og etterforskningsarbeid får leserne bli med på mer enn bare noen ord om musikk. Her finner leserskaren grunnleggende og interessante opplysninger om artister og band.

– Interessant å oppdage nye artister og grave i fortida deres om hva de har gjort tidligere. Da dukker det opp nye band og jeg fortsetter å grave videre. Det blir mye gravevirksomhet, nesten på nerdenivå, flirer han. 

Ukjent for mange – velkjent for Johnny Wilhelmsen. Foto: Rune Ottarsen

Lytting er uansett hovedgeskjeften og utallige høringer må til før han er klar til å formidle sitt syn til leseren.

Mesteparten av tida går til å høre på musikk. Jeg får gjerne musikken lenge før den slippes og hører den til og fra jobb, hører på vinyl hjemme. Også tråler jeg nettet etter alt som er skrevet om en artist, gjerne en tre-fire timer, før jeg skriver et sammendrag av min forståelse av artisten, forteller Wilhelmsen.

Og musikk er så mye mer enn musikk.

– Vi har skrivekløe begge to og brenner for musikk. Jeg er musikkavhengig og for brodern er det livsnødvendig. Det er mange som har det slik, hvor musikk betyr utrolig mye. Det å hekte på hendelser i livet slik som første kyss. Jeg kan huske de rareste ting, og sånn er det for folk som er våken I forhold til musikk, sier han entusiastisk.

Spennende ting i posten. Foto: Rune Ottarsen

Oppvokst i Tromsø i ei tid med flere platebutikker som et godt utgangspunkt for nye musikksjangere, band og artister. Alle besøkene i de lokale platesjapper ga spennende funn og han ble oppfattet som en med god musikkteft – litt tilfeldig synes han selv.

– Mange har spurt oss om musikktips helt siden vi var ganske unge. Hver dag stod jeg å bladde I platebunker på Platebaren, Swing-In Discopub og Tonofoto og de butikkene som var. Jeg sjekka ut de kuleste coverne og da dukket det opp sånne som ingen andre rundt oss hadde hørt om. Det var interessant og da ble det en fascinasjon å finne nytt og spennende.

Foto: Rune Ottarsen

– Fascinerende at det var så mye bra musikk som ingen andre pratet om. Vi var tidlig ute med sånt som slo an senere, og kompiser anslo det som en slags teft. Det har aldri vært for å høre på annen musikk enn andre for å være sær eller spesiell, men en genuine interesse for det som rører seg av musikk der ute.Jeg hører bare mer og mer på smale ting, men jeg  er ikke noe musikkpoliti. Folk liker det de liker, enkelt og greit, påpeker Wilhelmsen.

Også musikerne de skriver om  leser bloggen og da har det vært positive tilbakemeldinger og skryt.

– Selvfølgelig kult å få respons fra musikere. Det er deres produkt og når de er fornøyde med omtale så er det jævlig bra. Da skjønner du at det du skriver ikke bare er tull.

I stua i Torsken produseres stoff som går Verden rundt. Foto: Rune Ottarsen

I starten hadde bloggen terning nederst i anmeldelsen. Brødrene synes ordene de skriver skal være det viktigste og har fjernet terningen.

– Artister brukte terning og konklusjon til å promotere. Det var kult å se oss sammen med VG, Dagbladet og Aftenposten. Det var jævlig artig og en måte å bli lagt merke til, men tror det var lurt å kutte ut tallbedømmelsen, forteller Wilhelmsen.

Favorittartisten tør de ikke bruke som måleinstrument i bedømmelsen.

– Det er ingen som når opp til Tom Waits, det er ikke bare musikken, men hele pakken. Hvis vi hadde målt alt opp mot Tom Waits hadde det blitt mer surmaga omtaler, for det er ingen som når ham til knærne. Det feteste superlativet jeg har, er at noe ligner på Tom Waits, smiler Wilhelmsen.

Backbeat er eneste platesjappe igjen i Tromsø. Foto: Rune Ottarsen

Riktig valg – i retrospekt

Millionfisken har blitt et musikalsk retroparty, for å sette det ganske på spissen av havfiskestanga, men et av dagens to artistslipp viser nyere takter. 

Bandet Senjahopen har sluppet sin aller beste plate og funnet en stil som oser musikalsk kvalitet med tekster som treffer dagliglivet tett og nært.

Henrik Sandnes eide publikum under Buktafestivalen 2016. Foto: Rune Ottarsen

Fredags- og lørdagsunderholdningen under Millionfisken har bestått av artister som har hatt sine hits for lenge siden. Sånn sett er Senjahopen et friskt bookingpust for fiskefestivalen. Og frontfigur Henrik Sandnes kommer med stor sannsynlighet til å eie sitt publikum i like stor grad som under Buktafestivalen ifjor sommer.

Sisteplata har gitt oss låter som kommer til å fenge stort på Sjøvegan, og jeg gleder meg spesielt til å høre mektige og kraftfulle “Kjære, Jenny” dundre ut live. De som tror de kjenner Senjahopens repertoar får seg noen overraskelser og de som kjenner bandets siste underfundige skråblikk på livets univers gleder seg nok allerede.

Ketil Stokkan kommer. Her fra Senjafestivalen 2013. Foto: Rune Ottarsen

I årets retropakke ligger det fine godsaker med Postgirobygget og Ketil Stokkan på fredagskvelden og publikumsstemningen kommer garantert til å ligge skyhøyt. Senjahopen står foreløpig alene på lørdagskvelden og hvem de skal dele kvelden med er fortsatt hemmelig. Og spørsmålet er: Kommer det noe nytt og spennede, eller enda et retroband?

Millonfisken er et fantastisk konsept som trekker utrolig mye folk til Salangen i juli og deres bookinger har nok tidligere truffet det publikummet som allerede tar turen til den råe fiskekonkurransen i dugnadsåndens tegn. Festivalen er fremdeles å se på som en positiv nyskapning, men musikken fredag og lørdag har hatt et sterkt retropreg. Her er Senjahopen årets friske pust. Gled dere!

Violet Road på Millionfisken 2013. Absolutt ikke retro. Foto: Christer Møller/Rune Ottarsen

Talent, kreativitet og engasjement

Like spennende hvert år. Nye fjes – gamle kjente. Nye talenter – erfarne artister. UKM-sesongen er igang og Bardu var først ut. 

Ung Kultur Møtes (UKM) er Norges absolutt største framvisningsmulighet for ungdommelig talent, kreativitet og engasjement. Modige unge flotte kulturmennesker som har funnet en scene og tør å vise fram seg selv og sin kunst.

Lars Gaute Steien og Stine Maren Steien. Foto: Rune Ottarsen

ALA Samfunnshus i Bardu oser av kultur og musikk. Det er få år siden Violet Road stod på samme scene. Dette har vært hjemmet til festivalen Rock & Kor. Det er i dette huset Musikkforeningen i Bardu har sitt virke. En viktig scene som denne gangen knirket forsiktig under føttene til flere uerfarne enn erfarne utøvere.

For det gikk ikke knirkefritt. Unge stemmer sviktet lett innimellom, sure toner blandet seg inn i fine framføringer og pulsen dunket hardt hos nervøse vokalister. Nå er de én erfaring rikere. Kun to nummer med playback viser at det jobbes godt på instrumentsiden i Bardu Kulturskole.

Deltakerne. Foto: Rune Ottarsen

Kunsttalentet Lillian Anderssen (18) har deltatt på landsmønstringen i UKM tre år på rad, i fjor også på scenen. UKM er viktig for henne og en årlig begivenhet hun ikke vil gå glipp av.

– UKM har blitt en fast del av året og har vært et høydepunkt lenge og da må jeg bare utnytte denne muligheten inntil jeg er for gammel, forklarer Anderssen.

Etter år med UKM og andre opptredener har hun et roligere forhold til å delta.

– Jeg husker da jeg var liten, og ser de som er små nå er smånervøse, som jeg var, før de skal på scenen. For meg er det ikke så alvorlig lenger, men fortsatt veldig fint, smiler hun.

Lillian Anderssen med “He was my Moon”. Foto: Rune Ottarsen

Også denne gangen deltok hun både på scene og med kunst. Hennes egenskrevne pianoballade “At Eighteen I Knew” ble vakkert sunget og kunstverket “He was my Moon” fikk fortjent oppmerksomhet.

– Det er en vanlig frase i det engelske språket å si “He was my moon”, og da tenkte jeg å gjøre det slik bokstavelig talt.

Stine Maren Steien, Marie Kristensen og Lars Gaute Steien. Foto: Rune Ottarsen

Stine Maren Steien (21) har 10 fylkesmønstringer bak seg og kom hjem for å synge på brorens egenkomponerte “I don´t want You to Stay”.

– Det er veldig gøy, litt rart og litt nostalgi siden jeg ikke har vært med på flere år. Han har et stort talent for komposisjon, så hvis han fortsetter å jobbe hardt tror jeg han kan nå dit han vil, smiler storesøster stolt.

– Hun er flink og fin å jobbe med. Det er fint å ha ei å dele interessen med, fordi jeg lager mye musikk alene og fint å samarbeide med noen, forklarer Lars Gaute Steien (16).

I april blir de to å ses og høres i Kulturhuset Finnsnes under fylkesmønstringen i UKM 21. – 23.april. De tok også publikumsprisen for sceniske innslag.

– Det blir rått. Vi kommer til å lage god stemning og alle kommer til å holde takta med foten, smiler 16-åringen.

Tor Helge Simonsen. Foto: Rune Ottarsen

Marie Kristensen (16), vokal, og Tor Helge Simonsen (18), piano, gikk videre til Finnsnes med “Read all about it” av Emeli Sandé. Første gang for Kristensen, mens Simonsen har deltatt flere ganger på fylkesmønstringen som gitarist for Stine Maren Steien og The Bandbuddies.

Cecilie Simonsen med “Bridge over Pond of Water Lillies”. Foto: Rune Ottarsen

Cecilie Simonsen (16) gikk videre med “Bridge over a Pond of Water Lillies” sammen med Maria Fredheim (11) med  “Spillende Maria”. Publikumsprisen delte Simonsen med Frøya Sol Håkonsen (19) og “De elskende”.

Maleriet til Cecilie Simonsen er en flott kopi av Claude Monet sitt bilde med samme navn.

– Ekstremt høyt nivå med skikkelig mange flinke utøvere og hadde ikke forventet å gå videre, smiler Simonsen.

Maria Fredheim med “Spillende Maria”. Foto: Rune Ottarsen
“De elskende” av Frøya Sol Håkonsen.

Kråkeslottfestivalen fortsetter å levere – overraskelser

Kråkeslottfestivalen overrasker og gleder – nok en gang. Gjør deg klar til nok en herlighet av en musikalsk helg. 

Det er noe eget med Kråkelottfestivalen og det kreative, romslige, menneskelige og mystiske Kråkeslottet. Auraen og stemningen fra den magiske bygningen på holmen ved Bøvær er overført til en festival som ikke prøver å være annet enn en hyggelig affære en helg like før sommeren i nord starter. Jordnær og havnær mollstemt havbris med gladkultur i bunnen.

Foto: Rune Ottarsen

Festivalen klarer alltid å overraske, og leverer litt mer og annerledes enn forventet; nye musikalske konstellasjoner blir til og musikerne forteller at det skjer noe med dem der ute, slik at de fanges i en ro og behagelighet, på lik linje med oss som får oppleve magien i havgapet.

Følelsen av Kråkeslottet virker også på utsiden. Foto: Rune Ottarsen

Intimitet og varme fra vertsskapet og lukt og smak av vår og hverdagslighet midt i smørøyet av musikk. De har overrasket med særdeles kjente artister de siste årene som Ole Paus, Jan Erik Vold, Bugge Wesseltoft og Stein Torleif Bjella, samtidig som helt ukjente bekjentskaper får presentere seg under festivalen.

Årets program er akkurat så spennende og variert og kledelig som det pleier å være.

Ole Paus. Foto: Rune Ottarsen

Den mest unike artisten som opptrer under Kråkeslottfestivalen 2017 er Marja Mortensson i egenskap av den musikalske kulturen hun representerer, med skjulte skatter fra sørsamisk joik.

– Jeg har alltid likt musikk og lurt på hvorfor vi ikke har vår egen sørsamiske folkemusikk og lett fram de tradisjonelle joikene, forteller Mortensson.

Marja Mortensson Foto: Jørn Kristensen/Haugan Foto

Gjennom nitidig arbeid har hun laget et repertoar med joiker som ellers hadde ligget bortgjemt og kanskje glemt. 

– Jeg har gått i dybden av de joikene jeg synes er fantastisk fine og vil gjerne gjøre dem allment kjent, og ta i bruk den kulturarven vi har er utrolig viktig og noe jeg savnet i min barndom, forklarer den unge sørsamiske artisten.

Odd Nordstoga vil nok bli merket utsolgt ganske kjapt. Dylan på nordnorsk er en magisk reise i Dylans litt ukjente univers, elegant ledet av Johan Aarstein og Ida Løvheim. Måten deres to stemmer blir én er ubeskrivelig og vakker og grunnen til at deres konserter selges ut over hele Norge.

Ida Løvheim og Johan Aarstein. Foto: Rune Ottarsen

Ragnhild Furebotten er tilbake i ny musikalsk variant i sprudlende tospann med Frode Haltli. Haltli spiller også med Andreas Ulvo og Sigurd Hole, og her må nok ordet sprudlende brukes en gang til. Radiospilte Marthe Valle har blitt et kjent navn og gjester endelig Kråkeslottet. Ellen Sofie Hovland beskriver hverdagslivet på herlige måter i fin musikalsk drakt.

Vaffelkoret anno 2014. Foto: Rune Ottarsen

Geir Bertheussen Blues Express og Leafpile vil nok løfte taket på lørdagskvelden, mens Vaffekoret, kjent for sine detaljrike kvalitetsarrangementer, er denne gang koblet med sudanske Abazar Hamid og står for åpningen lørdag formiddag. Mer av programmet avsløres om et par uker med mer spennende musikalske herligheter.

Marja Mortensson gleder seg til turen nordover etter å ha besøkt Tromsø, Harstad og Riddu Riddu. Nå skal hun endelig til Senja.

– Det blir veldig spennende. Jeg har aldri vært ute på Senja, så jeg gleder jeg meg virkelig til å se landskapet og hvordan dere har det der oppe, forteller artisten.

– Pål har fortalt masse, så jeg har skyhøye forventninger, flirer hun hjertelig.

Marja Mortensson Foto: Jørn Kristensen/Haugan Foto

Mortensson skriver på sørsamisk for å bli bedre kjent med sitt eget språk, og så synger hun på sørsamisk for å lære andre sitt språk.

– Spesielt for våre egne ungdommer slik at de har musikk på sitt eget språk, for det er ikke en selvfølge i den sørsamiske verden.

– Joiken har blitt scenemusikk de siste årene, men joiken er noe personlig som mange gjør alene og ikke viser fram. Det er sterkt å vite at den har vært der hele tida og er en naturlighet. 

– Det har vært en så utrolig fin interesse for joik og det gjør meg utrolig glad og virkelig setter pris på de som har lyst til å høre.