– Helt fantastisk å bli sett og ønsket lokalt

Hun fant sin yrkesvei, tok utdanning i utlandet, debuterte som profesjonell på hjemmebane og nå fortsetter karrieren i Australia. 

Tonje Dreyer Sellevoll gleder seg til å fortsette skuespillerkarrieren etter gode opplevelser i den lokale oppsetningen “Glade Jul” med to forestillinger i både Kulturhuset Finnsnes og Instindportalen.

– Helt fantastisk! Det å bli sett og ønsket lokalt og kunne ta del i ei sånn storsatsing var utrolig flott. Den første profesjonelle jobben i en så stor skala. Det gleder meg veldig at nærmiljøet ivaretar lokale utøvere, stråler Tonje.

Samarbeidet med lokale amatører satte hun stor pris på.

– Jeg har lært utrolig mye av samarbeidet mellom profesjonelle og kulturskoleelever. De har et annet ståsted og jeg følte vi ga hverandre veldig mye gjennom hele prosessen og løftet hverandre, smiler hun fornøyd.

Foto: Odd Inge Larsen

At storsatsingen “Glade Jul” av Ola Bremnes kom akkurat i 2016 passet perfekt for Tonje. Hun var uteksaminert fra Theatre Jacques Lecoq i Paris i Frankrike i juni.

– En utrolig flott tilfeldighet, konkluderer skuespilleren.

– Som nyutdannet følte jeg at jeg kom hjem og måtte gjøre alt på en gang. “Glade Jul” ga meg ro og jeg skjønte at jeg ikke har det travelt selv om jeg har så mange ideer og prosjekter jeg har lyst å sette ut i livet. Jeg innser at jeg må skynde meg sakte, konsentrere meg om en ting av gangen og se hva som kommer, forklarer hun.

I “Glade Jul” fikk hun spille med de erfarne skuespilleren Alexander Rindestu i Rimfrost Teaterenemble.

– Er Rimfrost et forbilde?

– Ja, absolutt, så absolutt. Det arbeidet de gjorde på Senja de første årene var veldig inspirerende fordi jeg nå øyner alle muligheter som er på øya vår. Det er bare fantasien som setter grenser. De jobber beinhardt og har mange baller i lufta og lager gode forestillinger, og det er høy kvalitet i det de gjør. Jeg ser veldig opp til dem og veldig stolt av å kunne fortsette arbeidet de har startet. De har laget en stor stemme på Senja, i Midt-Troms og omegn, og har beveget seg rundt i landet. De er absolutt en stor inspirasjon, svarer Tonje.

Foto: Odd Inge Larsen

Tonje studerte fysioterapi i to år i Tromsø før hun fant sitt virkelige kall som skuespiller.

– Jeg er veldig glad i trening og hvordan kroppen fungerer, men skjønte likevel at jeg var på feil hylle.

Hun gjenoppdaget den lidenskapen hun hadde for teater som hun oppdaget med Bygdekvelden på barne- og ungdomstrinnet på Stonglandet skole.

– Jeg dro på audition til Teaterhøgskolen og kom videre og skjønte at jeg hadde noe der å gjøre og at det bare var å peise på, forteller hun.

Hun kom ikke gjennom nåløyet, men fant en annen skole i Oslo som heter Forstudium Teater, et slags grunnkurs i teater som er springbrett til høyere utdanning. Hun ble anbefalt å søke på Theatre Jacques Lecoq i Paris i 2014.

Foto: Odd Inge Larsen

Etter hun ble uteksaminert i juni 2016 dannet hun teaterkompaniet YVA sammen med fire fra Norge, Canada og Frankrike. YVA er I januar og februar i Australia for å samarbeide med et australsk teaterkompani om en produksjon. Parallelt skal de utvikle ei forestilling som de tar med tilbake til Norge. De har hatt workshop i Bergen i høst hvor de utviklet historier og karakterer uten noe manus fra start.

– Et utrolig spennende prosjekt. Vi finner et tema vi interesserer oss for, finner problemstilling. Det baserer seg på mye improvisasjon med rullering av roller underveis. For oss funker det utrolig bra og vi skal rett på golvet når vi kommer til Australia og konstruere og skrive, forteller Tonje dagen før hun reiste nedover.

Foto: Odd Inge Larsen

– For meg er prosessen like viktig som det å stå på scenen og vise et produkt, fordi det skjer så mye underveis med stykket, om du har et ferdig stykke eller utvikler fra bunnen. Det skjer mye med oss som mennesker i god relasjon med de jeg jobber med. For meg er det å stå på scenen et utrolig kick, ikke tvil om det.

Teknologi og ensomhet er det aktuelle temaet og de bruker en fransk koreograf som inspirasjon.

– Vi ønsker å kunne snakke uten å bruke ord til å si alt og vil utvikle et spennende bevegelsesmateriale

Målet er at oppsetningen skal vises I Bergen til høsten og håper at den kan settes opp i Nord-Norge, gjerne i regi av Den Kulturelle Skolesekken (DKS).

– Vi ønsker å treffe ei målgruppa og kanskje få turnere med DKS. Jeg skal gjøre alt i mi makt til å få den nordover, sier Tonje bestemt.

Foto: Odd Inge Larsen

Tonje har vokst opp på Stonglandseidet i Tranøy kommune og kjærligheten til naturen drar henne tilbake.

– Jeg er ei dama med mye fart som alltid har en agenda. Jeg er en fjellgeit og for meg er det å være mye i bevegelse essensielt for å skape ro i kroppen. Landskapet og naturen her oppe i nord er en stor del av meg og jeg må være i nord. Jeg må reise, men må komme tilbake og finne roen hjemme.

– Vi i nord er vant til å ha god plass, prate høyt og ha mye landskap å boltre oss i, og det skal vi ikke ta for gitt.For meg, når jeg får det rommet til å puste, det er da jeg blir inspirert.

Foto: Odd Inge Larsen