– Musikk skal være ekte! – Autotune er som doping!

Musikk skal være ekte for bandet Generation 21 og aller helst innen sjangeren rock.

Bandet består av vangsvikingene Espen Aldegarmann (13), Kristian  Svegre (13) og William Svegre (15), og de spiller rock med ekte lyd. Slik vil de ha det. Ferdig snakka.

– Autotune er som doping

– Musikk skal være ekte. Dagens musikk har ikke nok gitarer. Den er så teknologisk, mener Kristian.

– Ja, det er PC som lager mye av musikken, fortsetter Espen.

– Det er ikke noe galt med teknologisk musikk, for mye er bra. Jeg er ikke glad i popindustrien. Adele er kjempeflink å synge, er en ekte popstjerne og har en utrolig stemme. Jeg unner henne alt hun tjener, men ikke mange av disse andre, som Justin Bieber og Selena Gomez, som ikke er flinke å synge i det hele tatt. De synger surt stort sett hele tida og bruker den magiske knappen som heter autotune, så er alt på plass, sier William.

– Autotune er som doping, kommenterer Kristian.

– Du har ikke lov å drive med steroider i sport, mens autotune som gir perfekt stemme med alle toner rett, det er helt lov, fortsetter William.

Han er heller ikke fornøyd med innholdet i sangene.

– Det tar dem fem minutter å skrive sangene, for det er jo bare den samme linja gjentatt hele sangen. Det tjener de milliarder på, mens dyktige jazzmusikere må spille på gata for å skaffe penger.

William og Kristian Svegre. Foto: Rune Ottarsen
William og Kristian Svegre. Foto: Rune Ottarsen

Kristian innrømmer at han faktisk liker en del moderne popmusikk, slik som Bieber, mens han påstår at broren kun liker rock.

– Jeg er ikke kritisk til all musikk som ikke er rock, jeg er kritisk til all musikk som jeg synes ikke er noe bra, påpeker William.

Starten 

En periode fulgte de trendene og forsøkte ikke å påvirke vennene til å høre rock, men det var før de begynte å spille gitar og trommer.

– Alle hørte Broiler, sånn “opp og hoppe musikk”. Vi ville høre på Toto, men fant ut at ingen av de andre likte Toto. Ja,ja, så fikk vi nøye oss med den andre musikken og var på den musikken en lang periode, forklarer William.

Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen

Alle tre meldte seg på gitar i kulturskolen for et par år siden. Brødrene Svegre fikk plass, men ikke Espen.

– Heldigvis, kommenterer Espen som havnet bak trommene i stedet.

William sluttet i kulturskolen etter ett år. Gitarboogien var ikke helt hans greie.

– Jeg vil spille det jeg hadde lyst til når jeg har lyst, og nå spiller jeg bare på fritida, smiler han.

Gitarbrødrene trengte en trommis og fant trommevideoer på YouTube. Kristian ble Espens trommelærer på et barnetrommesett, men det tålte ikke rock.

– Det kunne like gjerne stått “Hello, Kitty” på det trommesettet, kommenterer Kristian.

Espen Aldegarmann. Foto: Rune Ottarsen
Espen Aldegarmann. Foto: Rune Ottarsen

Konsertnerver

Debuten kom på Vangsvik Open i mars 2016 med pappa Erling Svegre på keyboard og vokal.

– Det å gå på scenen er det verste, men det blir lettere for hver gang, sier William.

I Williams konfirmasjon sist vår spilte de fire sanger der han sang på tre mens en var instrumental. Neste opptreden var pubkveld i Vangsvik i oktober med åtte låter.

– De tre første sangene er man bare der og er spagetti og veldig nervøs og klarer ikke engang å se på mikrofonen. Når jeg har sunget litt så går det bra. Etter hvert er du så i det, og da tenker du ikke, forteller William.

Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen

Bredt spekter

De startet med Gary Moore, Pink Floyd og Eagles, og nå har de med Green Day og The White Stripes.

– Pink Floyd tar lang tid å øve inn med gitarsoloer og alt, mens Green Day er veldig lett å spille. Vi har et bredt musikkspekter, så vi er ikke bare punkband, metalband, jazzband, men vi er et rockeband med alle undersjangerne med mye forskjellig, forklarer William.

– Espen er veldig glad i dobbelpedal og liker veldig brutal metal, forteller Kristian.

– Ikke bare det, men mye forskjellig, for jeg liker å spille både jazz, blues, rock, men heavy metal er best, påpeker Espen.

Utgangspunktet er en spilleliste på 650 sanger innen rock som de hører på. De lager kortere spillelister som de øver på og de som de får best til får være med på konsert. Noen sanger de har lyst til å spille har for mange instrumenter og for stort lydbilde og blir kassert. De er ikke alltid enige hva som skal spilles og hvordan det skal spilles.

– Vi har kranglet og vært uenige, men utifra det vi har presentert er jeg fornøyd, sier Espen.