Kvalitet hele veien

Hatten av for Frode Larsen, Kor Flott, Sørreisa Mannskor, bandet og dirigent Oskar Larsen, og hatten på for Leonard Cohen. 

Mange kvaliteter var satt sammen til en helhet fredag kveld i Stonglandet kirke. Mye av kvaliteten var skapt lang tid i forveien i form av særdeles gode tekster og melodier. Musikalske poeter som Leonard Cohen, Paul Simon, Ray Davies, Anne Grete Preus, Helge Stangnes, Mikael Wiehe og Bjørn Afzelius ga et solid fundament. Med Frode Larsen sin fløyelsrøst er det bare å bygge arrangementer rundt hans tolkninger.

Solist Frode Larsen med Kor Flott og Sørreisa Mannskor. Foto: Rune Ottarsen
Solist Frode Larsen med Kor Flott og Sørreisa Mannskor. Foto: Rune Ottarsen

Vokalist Larsen med Kor Flott og Sørreisa Mannskor i ryggen var en perfekt miks denne kvelden; ikke for mye, ikke for lite. Her har dirigent Oskar Larsen gjort en fenomenal jobb. Det var ingen avanserte arrangementer og finurlige detaljer, men stemmer plassert på riktige plasser, fine oppbygninger og forsterkninger.

Hatten på for Leonard Cohen. Foto: Rune Ottarsen
Hatten på for Leonard Cohen. Foto: Rune Ottarsen

Et allsidig repertoar som kledde den intime kirka veldig godt med rolig start og endte opp i et engelsk/amerikansk 60-talls popeventyr med “A Whiter Shade of Pale”, “Sunny Afternoon” og “Mrs Robinson”. Bengt Karlsen leverte lekent og solid orgel- og pianospill på høyt nivå og gitarist Trond Lande sine soloer var vakre og elegante. Disse to musikerne sammen med bassist Steve Andrews og trommis Haavar Sandnes var med på å kvalitetssikre produksjonen.

Fin stemning i ei fullstappa kirke. Foto: Rune Ottarsen
Fin stemning i ei fullstappa kirke. Foto: Rune Ottarsen

Lyden var veldig god denne kvelden; alle stemmer og instrumenter utfylte hverandre og styrket hverandre, det mektige koret overdøvde aldri solisten og ga en ekstra dimensjon til Larsens stemme. Å bruke Sigurd Mørkved var et veldig godt valg, særlig når kvaliteten som leveres fra scenen er så god og fortjente profesjonell lydproduksjon.

Stor sangglede hos koristene. Foto: Rune Ottarsen
Stor sangglede hos koristene og dirigent Oskar Larsen. . Foto: Rune Ottarsen

Og bare så det er nevnt: Sangene som ble levert uten solist holdt absolutt nivået. Smilene satt løst og det var tydelig at koristene koste seg i den fullstappa kirka på Stonglandseidet. Ekstranummeret var selvfølgelig en hyllest til Leonard Cohen, med solist Larsen og bandmedlemmer i type hatter som var Cohens varemerke. Takk skal dere ha for at dere liker å synge og spille! En eventyrlig aften i ei eventyrlig helg.

Heidi elsker jobben sin

Skrevet av elev Edwind Meyer Johansen (15) og lærer Rune Ottarsen ved Berg Montessoriskole.

Heidi Solheim lever av musikken sin gjennom Pristine og Dinosaus. Her forteller hun hvordan musikklivet er. 

Solheim begynte med musikk fordi hun likte å synge som liten.

– Da jeg var lita likte jeg å synge og sang hele tida, og ville hele tida dikte sanger, sier hun.

Mer og mer musikk

Solheim gikk på musikkskolen og hadde flinke musikklærere på barneskolen hjemme i Øverbygd i Målselv som lærte henne å spille gitar og spille i band.

– Det var veldig, veldig artig. Så ble det bare mer og mer musikk. Så flyttet jeg til Tromsø og gikk på musikklinja. Men, det startet med at jeg likte å synge, forklarer hun.

Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen

– Hvorfor liker du å synge?

– Jeg synes det er artig å synge andre sine sanger og selvfølgelig mine egne. Også er det artig å stå på en scene og synge for folk. Det gir en god følelse i magen, svarer Solheim.

– En god følelse

Hun liker forskjellig musikk, men mest rock og spesielt 70-talls rock synes Solheim er kult. I tillegg moderne popmusikk som Katy Perry og Taylor Swift, og gammel blues og soul; for eksempel Aretha Franklin.

– Hvordan er det å være kjent artist?

– Det er veldig artig at folk kjenner meg igjen på gata, eller at de liker å spille musikken min. Det å skrive autografer er artig. Det å bli gjenkjent betyr at jeg har laget musikk som folk liker. Det gjør meg veldig glad, smiler Solheim.

Solheim synes det er kjempeartig å spille foran folk og spesielt når det er hennes egen musikk.

– Det gir en veldig god følelse. Jeg føler at jeg kan gi noe og formidle noe til de som er kommet, de som er publikummere. Følelsen av å kunne gi noe er spesiell, sier hun .

Pristine eies av Heidi Solheim. Her med Espen Elverum Jakobsen, Benjamin Mørk, Kim Karlsen og Åsmund Wilter Kildal Eriksson utenfor Kråkeslottet i 2014. Foto: Rune Ottarsen
Pristine eies av Heidi Solheim. Her med Espen Elverum Jakobsen, Benjamin Mørk, Kim Karlsen og Åsmund Wilter Kildal Eriksson utenfor Kråkeslottet i 2014. Foto: Rune Ottarsen

Hun lager musikk fordi hun håper at folk skal like det. Når folk gir fine tilbakemeldinger blir hun veldig glad.

– Det er en veldig, veldig god følelse. Da tenker jeg at jeg har gjort noe riktig. Det er veldig fint å møte folk som har favorittsanger som er mine, forklarer Solheim.

Inspirasjon

Hun synes det er helt fantastisk å turnere i utlandet med Pristine og i Norge med Dinosaus.

– Noe av det jeg liker best med yrket mitt; både lage musikk og spille for et publikum som liker rock og voksenmusikk, og gjøre noe helt annet som er å lage musikk for unger og spille for unger. Det at det er så stor forskjell er en fin ting som gir meg masse inspirasjon til å lage mer musikk og lyst til å fortsette. Jeg blir liksom aldri lei fordi det er så mye forskjellig. Det blir artigere å gå på jobb. Mye mer spennende å gjøre mange forskjellige ting, forklarer Solheim.

Hun utvikler seg heile tiden som artist, men hun er fremdeles usikker hvordan skaffe spillejobber, skrive musikk og få utgitt albumene.

– Jeg lærer noe hele tida og utvikler meg hele tida til det bedre ved å møte folk som gir inspirasjon, mener Solheim.

Dinosaus er musikk for barn og Heidi Solheim og bandet tar rockestjernedrømmen helt ut på scenen. Rune Ottarsen
Dinosaus er musikk for barn og Heidi Solheim og bandet tar rockestjernedrømmen helt ut på scenen. Rune Ottarsen

Nye plater

Solheim lager ny musikk hele tiden og de siste månedene har hun spilt inn ny barneplate. Den nye plate blir ganske lik den første Dinosaus-plata.

– Denne plata blir litt i samme gate. Musikken blir mange forskjellige sjangre og stemninger med rock, viser og ballader, men det nye som blir introdusert på denne barneplata er disco. Det blir artig å se mottakelsen på discolåtene, forklarer hun.

I tillegg skal hun spille inn en plate med rockbandet Pristine og soloplata er klar for å gis ut.

Musikken

Det varierer hvordan musikken kommer til henne. I Dinosaus er det ofte en ide med tekst, mens i de andre prosjektene er det ofte groove eller tempo eller musikalsk uttrykk som kommer først.

– I Dinosaus er det slik at jeg har lyst å lage en rockelåt og vil at den skal ligne litt på en spesiell type sang, og så begynner jeg å skrive tekst om det, slik som Iron Maiden, da kommer tekst, tempo og melodi etter hvert, forklarer Solheim.

Heidi Solheim liker seg ute i naturen, særlig hjemme i Øverbygd, slik her sommeren 2015. Foto: Rune Ottarsen
Heidi Solheim liker seg ute i naturen, særlig hjemme i Øverbygd, slik som her sommeren 2015. Foto: Rune Ottarsen

Hjemmearbeid

Når Solheim ikke er på scenen jobber hun først og fremst med å skrive musikk og tekst, komponere sanger og lage arrangementer, slik at musikerne vet hva de skal gjøre. Det koster mye å spille inn musikk og hun må søke om penger til finansiering. Hun må jobbe med bookinger til konserter, ordne øvinger og flybilletter til bandet. Hun er glad i å trene og være ute. Når hun skal koble ut hjemme leker hun med lego med stebarna.

– Jeg må ha noe som ikke handler om musikk, sier Heidi Solheim.

Jobbe for Verdens beste festival?

– Det er jo verdens beste festival, flirer hun hjertelig. Det er lov å være inhabil når det gjelder sin egen jobb, sånn er det bare. 

Daglig leder i Kalottspel tar ett års pause fra midten av januar og har behov for en dyktig erstatter.

Nina Fjeldet tar ett års permisjon fra jobben som daglig leder i Kalottspel. Foto: Rune Ottarsen
Nina Fjeldet tar ett års permisjon fra jobben som daglig leder i Kalottspel. Foto: Rune Ottarsen

– Hvilke kvaliteter bør riktig person ha?

– Å være en positivt innstilt person som er glad i å jobbe med folk, som er glad i å ta i et tak og kan jobbe selvstendig, og som liker å være kreativ og skape ting, oppsummerer daglig leder i Kalottspel, Nina Fjeldet.

Kartellet har utgångspunkt i Kalottspel. Fra venstre: Nils Foshaug, Lars Frihetsli, Ådne Kolbjørnshus, Sigurd Heide og Inge Martin Helgesen. Foto: Rune Ottarsen
Kartellet har utgångspunkt i Kalottspel. Fra venstre: Nils Foshaug, Lars Frihetsli, Ådne Kolbjørnshus, Sigurd Heide og Inge Martin Helgesen. Foto: Rune Ottarsen

– Det er en utrolig spennende og interessant jobb. Kalottspel er artig, givende og spennende å jobbe med. Jeg håper noen ønsker å bruke et år til å utvikle seg selv og festivalen, fortsetter hun.

Fjeldet har vært leder i underkant av to år og har stortrivdes i jobben. Hun ser på Kalottspel som en viktig kulturaktør i regionen.

– Det er jo verdens fineste festival. Jeg synes Kalottspel gjør mye viktig arbeid i en region hvor Kalottspel er den største arrangøren innen vår sjanger. Dette er en utrolig mulighet for å påvirke kulturtilbudene i Målselv; alt fra å arrangere kurs for unger til å arrangere konserter på en stor festival, forteller hun.

Stjernelag. Kalottspel 2014 med Lena Jinnegren, Tonje Unstad, Anne Nymo Trulsen og Heidi Solheim med musikerne Ragnhild Furebotten, Kjetil Dalland, Ole Jakob Larsen, Espen Elverum Jakobsen og Tore Bruvoll. Foto: Rune Ottarsen
Stjernelag. Kalottspel 2014 med Lena Jinnegren, Tonje Unstad, Anne Nymo Trulsen og Heidi Solheim med musikerne Ragnhild Furebotten, Kjetil Dalland, Ole Jakob Larsen, Espen Elverum Jakobsen og Tore Bruvoll. Foto: Rune Ottarsen

Kalottspel arrangeres i august og bookingen er allerede startet, men Fjeldet tror det vil være mulig for den nye lederen til å påvirke i en viss grad. Hun ser positivt på nye ideer og tanker i en festival som er i stadig utvikling.

– En del av festivalen er lagt, og så vil det bli en del muligheter for å påvirke. Det vil være å ta over et delvis dekket bord og så få muligheten til å velge fargene på serviettene Vi har jo et løp og en plan for festivalen, og en leder må jo ivareta festivalen slik som den er, men vi er jo i utvikling, forklarer Fjeldet.

Selv om lederen er den eneste ansatte i Kalottspel har lederen et arbeidende styre i ryggen og Fjeldet går god for god drahjelp under gjennomføring av selve festivalen.

Gode hjelpere. Kalottspel har mange engasjerte ildsjeler. For eksempel disse fire. Fra venstre: Terje Foshaug, Marte Frihetsli, Inge Martin Helgesen og Ragnhild Furebotten. Foto: Rune Ottarsen
Gode hjelpere. Kalottspel har mange engasjerte ildsjeler. For eksempel disse fire. Fra venstre: Terje Foshaug, Marte Frihetsli, Inge Martin Helgesen og Ragnhild Furebotten. Foto: Rune Ottarsen

– Lederen er avhengig av å kunne jobbe selvstendig som den eneste ansatte, men vi har et arbeidene styre som bidrar. Under festivalen og arrangementer er det en frivillig stab som er helt fantastiske og under festivalen er flere roller dekket og det er flere kolleger å jobbe med, lover Fjeldet.

Selve kontoret er i et kontorfellesskap på Høgtun med blant annet Folkemusikk Nord og landsdelsmusikerne. Kalottspel arrangerer også enkeltkonserter gjennom hele året. Stillingen er 50 prosent med søknadsfrist 25.november.

Herlige tradisjoner = Gode inntekter

Elever som blander hav og tradisjoner og skaper gode smaksopplevelser. 

Jeg kjente den herlige lukta av fiskekaker allerede da jeg åpnet bildøra utenfor Botnhamn skole. Smaksprøven jeg fikk like innenfor døra smakte fortreffelig. Langs vindusveggen i det ene klasserommet stod det brett etter brett med fiskekaker som ble pakket i kilosposer for salg på markedsdagen førstkommende torsdag kl 18 i ungdomshuset i Botnhamn.

Smaksopplevlse. Foto: Rune Ottarsen
Smaksopplevlse. Foto: Rune Ottarsen

Dugnadsgjengen hadde allerede holdt på et par timer og kjøkkenet var fylt av elever, foreldre og besteforeldre som arbeidet iherdig med produktet.

– Innsatsen er kjempebra. Det hadde ikke skjedd mye uten dem. Vi hadde ikke tatt på oss dette alene. Det er mange flinke besteforeldre, venner og bekjente som hjelper oss, og det er vi veldig takknemlige for, skryter Jørgen Tøllefsen.

Tre generasjoner i arbeid. Foto: Rune Ottarsen
Tre generasjoner i arbeid. Foto: Rune Ottarsen

Inntektene går til niende – og tiende klasse som skal til London på klassetur. Inger-Helene Johansen synes det er en god måte å tjene penger.

– For det første er det sosialt, og vi tjener lett penger på dette. Vi får masse hjelp og det er effektivt siden vi er så mange, opplyser hun.

Pakkeavdelingen. Emma Rydningen, Inger-Helene Johansen og Jørgen Tøllefsen. Foto: Rune Ottarsen
Pakkeavdelingen. Emma Rydningen, Inger-Helene Johansen og Jørgen Tøllefsen. Foto: Rune Ottarsen

Hvor mange tusen fiskekaker som ble produsert er usikkert, men 100 kilo filet gikk med, og fisken har de fått hos fisker Magne Klaudiussen. Elevene egnet en stamp lina hver og fikk fisken som bet på krokene.

– Vi er heldige som har så gode fiskemuligheter og fått fisken gratis, smiler Inger-Helene.

Det er ikke bare fiskekaker som skal selges på markedsdagen torsdag.

Sursild og tomatsild skal også selges på markedsdagen torsdag kl 18. Christian Johan Skogli Alseen og Mari Pedersen presenterer produktene. Foto: Rune Ottarsen
Sursild og tomatsild skal også selges på markedsdagen torsdag kl 18. Christian Johan Skogli Alseen og Mari Pedersen presenterer produktene. Foto: Rune Ottarsen

– På søndagskvelden var vi her i mange timer og lagde tomatsild og sursild som vi også skal selge markedsdagen. Det hadde jeg aldri vært med på før, så det var veldig lærerikt, og ikke slik jeg trodde de lagde det, men nå har jeg lært det i hvert fall, forklarer Johansen.

Mari Pedersen synes også tradisjonsmat er nyttig kunnskap å ta med seg videre.

– Det er fint, siden vi kan lage det når vi blir voksen og kan lære det videre, forteller hun.

-Naturen er storslagen!

Vi tåler det nok. Enda mer skryt av Senja og Kråkeslottet. Fotograf Arnfinn Johnsen har nok en gang hatt fotoworkshop på Bøvær og deltakerne er begeistret.

Bergsfjorden. Foto: Rune Ottarsen
Bergsfjorden. Foto: Rune Ottarsen

Lyset og naturen
– Naturen er storslagen med fantastiske fjell. På morgenen og spesielt på kvelden er det helt magisk lys, skryter Magne Bøe fra Kristiansand.

– Det er mange fine landskaper i Norge; flate vidder i Femundsmarka, runde fjell i Rondane eller spisse høye fjell i Jotunheimen, men dette er unikt langs kystlinja med det røffe landskapet med spektakulære fjell som går rett i havet. Jeg blir jo bergtatt, bokstavelig talt, sier Per Walderhaug fra Elverum.

Redigeringsarbeid i fellesskap. Foto: Rune Ottarsen
Redigeringsarbeid i fellesskap. Foto: Rune Ottarsen

– Det er så fint, og noe helt annet enn det vi har i Oslo. Det er jo fint lys der også til tider, men ikke sånt som her, som er et nydelig lys å fotografere i, forteller Anne Marie Meyer fra Oslo.

– Jeg har et veldig spesielt forhold til novemberlyset siden jeg er fra Nord-Norge. Jeg blir aldri mørketidsdeprimert, for jeg gleder meg til novemberlyset, men også desemberlyset; lyset som kommer når sola er under horisonten, forklarer Bjørnar Eirik Stokkan.

Kursdeltaker Bjørnar Eirik Stokkan med kursholder Arnfinn Johnsen i dyp konsentrasjon. Foto: Rune Ottarsen
Kursdeltaker Bjørnar Eirik Stokkan med kursholder Arnfinn Johnsen i dyp konsentrasjon. Foto: Rune Ottarsen

Etter fjorårets fotoworkshop på samme sted i begynnelsen av august padlet Stokkan mellom Bergsøyene i Bergsfjorden i tre dager i kanonvær med sol og vindstille.
– Opplevelsen av Bergsøyene var nesten for mye av det gode, nesten for vakkert. Det å padle kajakk uti der er helt nydelig, helt fantastisk, konkluderer han.

Kråkeslottet
– Det er et veldig spesielt hus. Jeg kjente det med en gang jeg kom inn. Det er en helt egen stemning her, som er så positiv. Det er så godt å være her, jeg blir så rolig. Her liker jeg meg. Håper det ikke er siste gangen. Et veldig trivelig sted. Jeg har aldri opplevd maken, stråler Anne Marie Meyer fra Oslo.

– Det er jo et unikt sted med spesiell bygningsmasse og beliggenhet. Jeg settes i en annen form for sinnsstemning. Et sted preget av kultur og en plattform for å utvikle fotografi videre. Sånn sett er det et perfekt sted for foto, og helt klart en inspirasjon for oss alle sammen, forteller Per Walderhaug fra Elverum.

Per Walderhaug. Foto: Rune Ottarsen
Per Walderhaug. Foto: Rune Ottarsen

– Veldig flott. Et gøyalt hus med masse spennende å se. Jeg slapper veldig godt av her. En god atmosfære i huset. Hjemmekoselig pensjonataktig følelse, smiler Magne Bøe fra Kristiansand.

– Det er andre gang jeg er her, og det er flere grunner til at jeg kommer tilbake; både stedet og Arnfinn. Huset, plassen og miljøet er helt fabelaktig, rett og slett fantastisk, skryter Bjørnar Eirik Stokkan fra Tromsø.

Litt om Arnfinn
– Han er en utrolig dyktig lærer og fotograf. Han er streng, men er så utrolig dyktig. Jeg merker at jeg har endret oppfatning av fotografi og hva jeg selv kan bli. Etter jeg kom hit har jeg merket hvor lite jeg kan, og har lært mye på tre dager, forklarer Anne Marie Meyer fra Oslo.

Anne Marie Meyer. Foto: Rune Ottarsen
Anne Marie Meyer. Foto: Rune Ottarsen