Lokale på lokalet del 2: Coast to Coast fra “Brøyt i vei”

I år er det 21 år siden kompisene Ove Strand, Martin Storvig, Svein Gunnar Wilsgård og Raymond Strand spilte sammen i Highway Express, mens de tre første spilte i det originale Coast to Coast tidlig på 1990-tallet.
– Bandet skulle opp og gå uansett, men planene ble kraftig framskyndet av NRK, avslører Raymond.

Lydprøve. Fra venstre: Martin Storvig, Raymond Strand, Svein Gunnar Wilsgård, Kay Martin Seglsten og Ove Strand. Foto: Rune Ottarsen
Lydprøve. Fra venstre: Martin Storvig, Raymond Strand, Svein Gunnar Wilsgård, Kay Martin Seglsten og Ove Strand. Foto: Rune Ottarsen

– Det var ikke helt bestemt når, men interessen var absolutt tilstede for å spille igjen. NRK tok tak i de ideene vi hadde og pushet på fordi de så at dette kunne bli enda mer underholdning. Det ga en ekstra stressfaktor å få tak i resten av medlemmene mye raskere enn planlagt, forklarer Raymond.

De trengte ny vokalist og Kay Martin Seglsten ble med like før innspillingene “Brøyt i vei” startet vinteren 2015.
Mens de andre medlemmene fremdeles bodde på Senja var Martin flyttet til Harstad.

– Vi øvde bare et par korte ettermiddager før TV-greia, forteller Martin.

Coast to Coast. Fra venstre: Martin Storvig, Ove Strand, Raymond Strand og Kay Martin Seglsten. Foto: Rune Ottarsen
Coast to Coast. Fra venstre: Martin Storvig, Ove Strand, Raymond Strand og Kay Martin Seglsten. Foto: Rune Ottarsen

Da bandet begynte å spille konserter i vår fikk folk sjokk over at de var så mye bedre “live” enn på TV.

– Opptreden i “Brøyt i vei” var sånn passelig. Sjokket ble stort for de som kun hadde sett oss på NRK, for vi hadde jo øvd ett år til, smiler Raymond.

Etter “Brøyt i vei” var ferdig og de hadde stresset seg gjennom den spillingen så har de øvd ganske hardt og målrettet, kjøpt buss og mer utstyr. For Ove og de andre som ikke hadde spilt på 2o år var det stort å stable i hop gamlebandet.

– Det var ualminnelig stort, for vi har pratet om det i 20 år. Vi har vært spredt for alle vinder, så det har vært vanskelig å få til før nå. Det er ikke alle forunt å få spille i et band med fem mann og kunne gjøre det som er artig og når vi sjøl har tid og lyst. Da det tross alt ble noe av dette så er alle gira på å få det til, men alle er ofte opptatt på en eller annen måte. Vi må bare ta det nå som vi er populær, flirer Ove.

– Var det godt å ta fram trommestikkene igjen?

– Jeg har hatt dem framme stort sett hele tida og trommesettet har stått opprigget heime i kjelleren. Jeg har slamra og slått litt for meg sjøl, men å spille med gutta er tingen. Det er ikkje artig å sitte aleine og spille. Det er jo en sosial og artig hobby å ha, så dette var et bra sjakktrekk, svarer Svein Gunnar.

Oppvarmingsband. De har ikke oppvarmingsband så de må bruke ovnen.
Oppvarmingsband. De har ikke oppvarmingsband så de må bruke ovnen. Foto: Rune Ottarsen

De har ikke vanskelig for å få spillejobber og hadde de bare hatt tid så kunne de gjort mange flere konserter. En periode har de spilt annenhver helg. Denne helga var de samlet på Gibostad for å spille på pubkveld på brygga bak Gammelbutikken. Kay Martin var tidligere vokalist i Blindfold. Å spille med folk som er over 15 år eldre er litt annerledes, litt mer kos.

– Det er roligere, ikke så mye hopping og springing på scenen. Vi er ikke like tekniske som Blindfold og må nedskalere det litt. I Blindfold var det fire timer opprigging før lydprøve og konsert, og to timer nedrigging. Her tar det vanligvis en time å rigge opp, smiler Kay Martin.

Dans på lokalet. Foto: Rune Ottarsen
Dans på lokalet. Foto: Rune Ottarsen

Musikken er hørbar og dansbar og gjestene på brygga er aktive på dansegolvet helt fra starten, men både Kay Martin og Martin skulle gjerne hatt litt tøffere repertoar.

– Jeg liker sanger med mer fart, slik som AC/DC, og blir ikke like utfordret som før, forteller vokalisten.

– Vi har mange gamle travere. Det jeg hører på er steinhardt. Judas Priest er favoritten, men de passer litt dårlig på lokalet, sier Martin.

Martin tar gjerne hurtigbåten fra Harstad for å spille i Coast to Coast.

– Det er for skøy; artig og sosialt. Vi treffes for å være sosial ilag. Det er en stor del av det. Selvfølgelig artig å dra rundt og spille og her i omegn er det en del kjentfolk som jeg ikke ser så ofte, forklarer den utflyttede gryllefjæringen.

På Gibostad var det mer enn bare kjentfolk. Klokka kvart over elleve var det ganske fullt nede på det trivelige bryggelokalet.

Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen