Voksent fra Senjahopen

Gutta i Senjahopen har blitt voksne og med plata “Himmel og hav” innrømmer de å være musikalske.

Kent Remy Gabrielsen, Thomas Hough, Henrik Sandnes og Petter Pogo. Foto: Rune Ottarsen
Kent Remy Gabrielsen, Thomas Hough, Henrik Sandnes og Petter Pogo. Foto: Rune Ottarsen

Singelen og videoen “Himmel og hav” er den mest typiske Senjahopen-låten, men ikke typisk for dette albumet. Mange vil nok få seg en overraskelse.

Melodiøst
De er ikke like brautende og bråkete som tidligere. Musikken er tonet ned og gir plass til tekstformidling og ømme kor. Vokalist Henrik Sandnes trenger ikke lenger å rope for å bli hørt og får i mye større brukt stemmen som instrument og formidler både melodiøst og vakkert. Produksjonen og arrangementene er renere. Instrumentene kommer til sin rett og slipper å kjempe om plassen i lydbildet.

Instrumentene
Gitaren til Petter Pogo har fått en viktigere rolle og trekker låtene framåt med spenst og intensitet. Hør bare førstelåten “Tar det som en mann” hvor gitaren leder an, mens i andrelåten er det trommene til Kent Remi Gabrielsen som får være det ledende instrumentet og i tittelsporet høres for eksempel bassen til Thomas Hough godt.

Livets fasetter
Tekstene har blitt bedre og handler i større grad om det “virkelige liv”. Ordsmeden Henrik Sandnes skriver elegant om den dagligdagse hverdagen i alle svart-hvite fasetter. Humoren og ironien kommer til sin rett i lydbildet og poengene sitter der de skal. Du blir lurt til å tro at dette er søtt og pent, for så å bli tatt rett ned igjen sekundet etter: “Over skyene er himmelen alltid blå. Det er en trøst for idioter.”

Ramsalt epos
Ved første gangs gjennomhøring er det to låter som stjeler oppmerksomheten. Spor nummer fire “Jenny” er et ramsalt, bunnsmurt epos om den ukuelige viljen, kampen for kjærligheten, det hardbarka fiskeryrket og havet. Den standhaftige tinnsoldaten som handlingskraftig setter sjøbein i sjydrefs og storbåra og roper motgangen og farene rett i mot. Refrenget setter seg lett i minnet og kommer nok til å bli en allsangfavoritt på lokalet.

Livets harde realiteter
“1985” handler om året som endret alle etterkommende år. Sandnes går ikke i dypet, men beskriver i all enkelhet det som er så forferdelig stort og uoverkommelig bunnløst mitt i et ubekymret ungdomsliv. “Vi havna alle utpå glatta, men det er ingen til å strø.” Jeg skal ikke avsløre hva låten handler om, for den sannheten kommer brått og slår deg i magen. Når Sandnes slenger ut ordene som biter oss i sjela får ordene virkelig synke inn og trykke på våre følelsesmessige knapper med gitarens mellomspill og soloer. Bildene som tegnes er like enkle som virkemidlene som brukes til å flytte oss fra årstid til årstid. Historien er hard og rett fram fortalt med forfatter Sandnes på sitt beste.

Ulike stilarter
Der de tidligere platene til Senjahopen har passet bedre live enn på CD, så passer denne plata glimrende inn i CD-formatet. Den kledde godt den nye asfalten i Svandalen en tidlig morgen og vil nok passe i mange andre sammenhenger. Plata er variert og vandrer innom ulike stilarter og musikalske virkemidler, og blir bedre for hver spilling. Anbefales!

Senjahopen under Buktafestivalen 2016. Foto: Rune Ottarsen
Senjahopen under Buktafestivalen 2016. Foto: Rune Ottarsen

Ettåring som ordfører

Skrevet av elev Tony Pedersen (14) og lærer Rune Ottarsen ved Berg Montessoriskole

Ordføreren i Berg har kun sittet ett år som ordfører, men trives godt i jobben og mener Berg er en fin kommune.

– Trives du som ordfører?
– Ja, jeg trives som ordfører, men det har vært en bratt læringskurve, ifra å være elektriker i en privat bedrift, svarer ordfører Roar Åge Jakobsen.
Det er ikke noe læretid i ordførerjobben. Han sier han ennå ikke er utlært og har ennå mye å lære etter snart ett år.

Roar Åge Berg er ordfører i Berg kommune. Foto: Rune Ottarsen
Roar Åge Berg er ordfører i Berg kommune. Foto: Rune Ottarsen

Utfordringer
Det er mange utfordringer som ordfører. Han skal tilfredsstille de som stiller krav til kommunen og ta seg av oppgaver han får på bordet.
– Mine største utfordringer er å omstille meg fra privat næringsliv til det offentlige som jeg føler er et mer tungrodd system. Jeg kommer fra en privat bedrift der det er lettere å ta avgjørelser og bruke penger, forklarer den ferske ordføreren.
I kommunen er det prosesser: Saker skal utredes, det skal kanskje i et formannskap, så i et kommunestyre, før det endelig kan gjøres vedtak på at det skal gjøres.
– Det er så mange som skal mene noe og jeg kan ikke ta avgjørelser på dagen, utdyper Jakobsen.

Ordføreren ble intervjuet av mellomtrinnet og ungdomstrinnet ved Berg Montessoriskole. Foto: Rune Ottarsen
Ordføreren ble intervjuet av mellomtrinnet og ungdomstrinnet ved Berg Montessoriskole. Foto: Rune Ottarsen

Ute blant folk
Jakobsen prøver å være ute blant folket og næringslivet, være på butikkene i Senjahopen og på Skaland og snakke med folk.
– Jeg er mest ute blant næringslivet for å vise meg og vise interesse for det som skjer og hva de holder på med. Se hva som rører seg og finne ut hva folk er opptatt av, forteller han.
Han føler ikke at han har så mye fritid, men prøver å slappe litt av når han har muligheter. Det han liker er å gå på fisketur og jakt, også liker han å være på hytta.
– Der kan jeg koble ifra og få andre ting å tenke på, sier Jakobsen.

God stemning da ordføreren var på besøk. Foto: Rune Ottarsen
God stemning da ordføreren var på besøk. Foto: Rune Ottarsen

– Vi har det godt i Berg
De daglige oppgavene er i tankene hans hele døgnet. Det å snakke med folk, være på reiser og møter, så han tenker mye på hvordan løse oppgavene, men det å komme seg bort og koble ifra og tenke på noe annet og klarne hodet.
– Er det noe du ønsker var annerledes ved Berg?
– Vi har ikke hatt boliger til de som vil etablere seg, men nå bygges det boliger både i Søndre-Berg og Nordre-Berg. Vi har et godt næringsliv og har arbeid til flere enn vi er i Berg og må importere arbeidskraft. Jeg mener vi har det godt i Berg og håper alle som bor her trives, svarer ordfører Jakobsen.

Ungdommer med elgjakt på timeplanen

Ni elever som synes at elgjakt passer inn i valgfaget “Fysisk aktivitet og helse”. Ei overnatting i telt og en dag på elgjakt ga mersmak.

Ni elever var med jegere på elgjakt i Ånderdalen. Foto: Rune Ottarsen
Ni elever var med jegere på elgjakt i Ånderdalen. Foto: Rune Ottarsen

– Hvorfor skal ungdom gå på elgjakt?
– Fordi du får frisk luft, god mosjon. Det er artig med mye spenning, svarer elevene i valgfaget “Fysisk aktivitet og helse” ved Stonglandet skole i Tranøy kommune som tilbrakte skoledagen på elgjakt.

Elevene forteller at de har lært å bruke walkie-talkie, lose med hunder, bruke GPS, være stille når elgen er i nærheten, ikke snakke for mye i walkie-talkien, tenne bål med våt ved og hvordan hunder brukes på elgjakt.

Victoria, Marcus, Tobias og Anine med Araks. Foto: Rune Ottarsen
Victoria, Marcus, Tobias og Anine med Araks. Foto: Rune Ottarsen

– Det har vært morsomt og spennende å være ute på elgjakt, forteller Victoria.
– Spennende tungt og vått. Jeg måtte gå over ei elv tre ganger så jeg ble ekstra våt, men det var verdt det, oppsummerer Simen

Spenningen var stor da det kom beskjeder om elg.
– Mye spenning da vi fikk vite at de hadde elg på losen. Vi gikk etter den og så hvor den var med hundesporer, men jeg så aldri elgen, forklarer Simen.

Marcus derimot så elgen som hadde hunden etter seg.
– Etter hvert kom hunden og elgen mot oss, men så snudde elgen så vi ikke fikk skutt, forteller han.

Mathilde var på skuddhold med en jeger, men elgen snudde da det kom lyd fra walkie-talkien.
– Elgen snudde ræva til og forsvant.

Victoria, Anine og Mathilde. Foto: Rune Ottarsen
Victoria, Anine og Mathilde. Foto: Rune Ottarsen

Jeger Steinar Olsen forklarer hvorfor det er viktig å ta med ungdommer på elgjakt.
– Jakta er en samfunnsoppgave som har vært siden Vår Herre gikk i knebukser. En annen ting er at de kan få oppleve at det ikke er så blodig og grusomt; at det foregår på en ganske human måte. Heldigvis er ennå elgjakta i Nord-Norge matauk og ikke trofejakt, sier han.

Svein Kyrre Jakobsen, lærer Stine Pedersen, Steinar Johansen og Ronny Våge. Foto: Rune Ottarsen
Svein Kyrre Jakobsen, lærer Stine Pedersen, Steinar Olsen og Ronny Våge. Foto: Rune Ottarsen

– Vi er en kjempefin gjeng. For meg er det atspredelse, kompiser og sosialt samvær, pluss at jeg har fryseboksen full av elgkjøtt som regel hele vinteren, smiler Olsen.

Elevene hadde øvd på teltoppsetting på forhånd og var effektive. Tobias, Victoria, Anine, Marcus og Simen. Foto: Rune Ottarsen
Elevene hadde øvd på teltoppsetting på forhånd og var effektive. Tobias, Victoria, Anine, Marcus og Simen. Foto: Rune Ottarsen
Teltet skal opp. Helen, Kristian, Markus og Mathilde. Foto: Rune Ottarsen
Teltet skal opp. Helen, Kristian, Markus og Mathilde. Foto: Rune Ottarsen

Lokale på lokalet del 2: Coast to Coast fra “Brøyt i vei”

I år er det 21 år siden kompisene Ove Strand, Martin Storvig, Svein Gunnar Wilsgård og Raymond Strand spilte sammen i Highway Express, mens de tre første spilte i det originale Coast to Coast tidlig på 1990-tallet.
– Bandet skulle opp og gå uansett, men planene ble kraftig framskyndet av NRK, avslører Raymond.

Lydprøve. Fra venstre: Martin Storvig, Raymond Strand, Svein Gunnar Wilsgård, Kay Martin Seglsten og Ove Strand. Foto: Rune Ottarsen
Lydprøve. Fra venstre: Martin Storvig, Raymond Strand, Svein Gunnar Wilsgård, Kay Martin Seglsten og Ove Strand. Foto: Rune Ottarsen

– Det var ikke helt bestemt når, men interessen var absolutt tilstede for å spille igjen. NRK tok tak i de ideene vi hadde og pushet på fordi de så at dette kunne bli enda mer underholdning. Det ga en ekstra stressfaktor å få tak i resten av medlemmene mye raskere enn planlagt, forklarer Raymond.

De trengte ny vokalist og Kay Martin Seglsten ble med like før innspillingene “Brøyt i vei” startet vinteren 2015.
Mens de andre medlemmene fremdeles bodde på Senja var Martin flyttet til Harstad.

– Vi øvde bare et par korte ettermiddager før TV-greia, forteller Martin.

Coast to Coast. Fra venstre: Martin Storvig, Ove Strand, Raymond Strand og Kay Martin Seglsten. Foto: Rune Ottarsen
Coast to Coast. Fra venstre: Martin Storvig, Ove Strand, Raymond Strand og Kay Martin Seglsten. Foto: Rune Ottarsen

Da bandet begynte å spille konserter i vår fikk folk sjokk over at de var så mye bedre “live” enn på TV.

– Opptreden i “Brøyt i vei” var sånn passelig. Sjokket ble stort for de som kun hadde sett oss på NRK, for vi hadde jo øvd ett år til, smiler Raymond.

Etter “Brøyt i vei” var ferdig og de hadde stresset seg gjennom den spillingen så har de øvd ganske hardt og målrettet, kjøpt buss og mer utstyr. For Ove og de andre som ikke hadde spilt på 2o år var det stort å stable i hop gamlebandet.

– Det var ualminnelig stort, for vi har pratet om det i 20 år. Vi har vært spredt for alle vinder, så det har vært vanskelig å få til før nå. Det er ikke alle forunt å få spille i et band med fem mann og kunne gjøre det som er artig og når vi sjøl har tid og lyst. Da det tross alt ble noe av dette så er alle gira på å få det til, men alle er ofte opptatt på en eller annen måte. Vi må bare ta det nå som vi er populær, flirer Ove.

– Var det godt å ta fram trommestikkene igjen?

– Jeg har hatt dem framme stort sett hele tida og trommesettet har stått opprigget heime i kjelleren. Jeg har slamra og slått litt for meg sjøl, men å spille med gutta er tingen. Det er ikkje artig å sitte aleine og spille. Det er jo en sosial og artig hobby å ha, så dette var et bra sjakktrekk, svarer Svein Gunnar.

Oppvarmingsband. De har ikke oppvarmingsband så de må bruke ovnen.
Oppvarmingsband. De har ikke oppvarmingsband så de må bruke ovnen. Foto: Rune Ottarsen

De har ikke vanskelig for å få spillejobber og hadde de bare hatt tid så kunne de gjort mange flere konserter. En periode har de spilt annenhver helg. Denne helga var de samlet på Gibostad for å spille på pubkveld på brygga bak Gammelbutikken. Kay Martin var tidligere vokalist i Blindfold. Å spille med folk som er over 15 år eldre er litt annerledes, litt mer kos.

– Det er roligere, ikke så mye hopping og springing på scenen. Vi er ikke like tekniske som Blindfold og må nedskalere det litt. I Blindfold var det fire timer opprigging før lydprøve og konsert, og to timer nedrigging. Her tar det vanligvis en time å rigge opp, smiler Kay Martin.

Dans på lokalet. Foto: Rune Ottarsen
Dans på lokalet. Foto: Rune Ottarsen

Musikken er hørbar og dansbar og gjestene på brygga er aktive på dansegolvet helt fra starten, men både Kay Martin og Martin skulle gjerne hatt litt tøffere repertoar.

– Jeg liker sanger med mer fart, slik som AC/DC, og blir ikke like utfordret som før, forteller vokalisten.

– Vi har mange gamle travere. Det jeg hører på er steinhardt. Judas Priest er favoritten, men de passer litt dårlig på lokalet, sier Martin.

Martin tar gjerne hurtigbåten fra Harstad for å spille i Coast to Coast.

– Det er for skøy; artig og sosialt. Vi treffes for å være sosial ilag. Det er en stor del av det. Selvfølgelig artig å dra rundt og spille og her i omegn er det en del kjentfolk som jeg ikke ser så ofte, forklarer den utflyttede gryllefjæringen.

På Gibostad var det mer enn bare kjentfolk. Klokka kvart over elleve var det ganske fullt nede på det trivelige bryggelokalet.

Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen