– AMFI går søkkanes bra

Stig Bergheim styrer AMFI Finnsnes mot rekordomsetning etter 15 år i rundkjøringa i Finnsnes sentrum.

– Vi styrer mot 500 millioner i omsetning i 2020, og har økt fra 240 millioner det første året, så vi har kjemperesultat. Mye av handelslekkasjen er stoppet og vi har fått inn firma som var helt science-fiction å tro på, slik som Clas Ohlson og Burger King. Vi har nok vært med på å gjøre Finnsnes til litt mer by, smiler senterleder Stig Bergheim.

Hilde Lyngås og Mathilde Myrbakk hos B-Young i ivrig diskusjon med Stig Bergheim.

– Det har gått «søkkanes» bra, og går «søkkanes» bra. Vi er et stort senter i en liten by, for vi har nå 45 butikker, som gjør oss til et middels stort senter i Norge, og omsetningsmessig i AMFI-systemet så har vi et resultat pr kvadratmeter som er helt i norgestoppen. I starten var AMFI Finnsnes dømt nedenom, men vi har nesten ikke hatt ledige lokaler og utskiftning disse 15 årene, forteller han.

Selv om de 45 butikkene er selvstendige leietakere ønsker ikke Bergheim å sitte på kontoret hele dagen. Den engasjerte senterlederen bruker mye tid ute i miljøet.

– Mye av jobben består av å være ute i butikkene. Se hva som skjer og være en diskusjonspartner. Være tilstede, motivere og gire dem opp, eller stoppe eventuelle konflikter i emning. Det å være en motivator er kanskje en av de viktigste delene av jobben min.

Stig Bergheim i prat med kundene Frits og Harriet Bergli. Foto: Rune Ottarsen

AMFI Finnsnes har ikke treningesenter, men kjøpesenteret er et treningssenter i seg selv, spesielt før jul.

– Det er sjelden jeg har under 10.000 skritt for dag. Fra kontoret og bort til Clas Ohlson er det 230 meter, så på en tur dit og tilbake går jeg en halv kilometer. Rundt juletider er det ikke en dag under 15-20.000 skritt, og noen dager mer enn det, så det blir mye bevegelse og god gratis trim, flirer Bergheim hjertelig.

Adam Karlsen og Sondre Nes fra Finnsnes Ungdomsskole er utplassert hos Sport Outlet. Foto: Rune Ottarsen

Bergheim trives godt i jobben, men jobben som senterleder slutter ikke når han drar hjem fra jobb eller når senteret er stengt.

– Det er en veldig spesiell jobb, for det er ikke en ni til fire-jobb, men 24/7. Og folk har ingen hemninger om å ringe om det er lørdagskveld eller søndag. Jeg har fått telefon på første juledag fra de som lurer på hvorfor senteret ikke er åpent. Ei dama ringte fordi hun hadde fått «rygghaill» fordi ingen hadde hjulpet henne å bære varene ut i bilen, og nå hadde jeg ødelagt jula for henne og mannen. Telefonen ringer natt og helg. Finner de et hår i burgeren, gavekortet ikke fungerer eller får parkeringsbot, så ringer de senterlederen. Det er ikke like artig bestandig, men jeg må bare ta det med et smil, forteller han.

Lunsjprat med Peggy Johansen, Nille og Jonny Hansen, Clas Ohlson. Foto: Rune Ottarsen

– Hva gjør deg til en god senterleder?

– Du må være leken og tørre å tenke utradisjonelt. Det å være litt sirkushest og gjøre alt mulig.

Jeg er en tallfrik og elsker tall og se hvordan utviklingen er, og se hvordan besøkstallene er og se hvordan omsetningen er. Det trigger meg. Også er det utrolig artig å kunne skape en møteplass; en plass folk ønsker å komme. Selv på en dårlig dag er det rundt tre tusen mennesker innom her. Jeg er jo en utålmodig sjel, så jeg synes at det er artig å få med meg de ansatte på utradisjonelle ting, slik som gudstjenesten før jul. Vi er kanskje alene i Norge, kanskje i hele verden, som har gudstjeneste på kjøpesenter, og vi fyller jo senteret med mer folk enn i kirka, og folk sier det blir ikke jul før de har vært på gudstjeneste på AMFI. Da har jeg plutselig skapt noe alle andre ikke har gjort. Mottoet vi lagde for 15 år siden var: Hva kan vi gjøre, og hvordan kan vi gjøre det annerledes? Det spør vi oss før alle aktiviteter vi skal gjøre, oppsummerer Bergheim.

Styreformann Knut Bentsen forklarer hvordan det nye lokalet til Hærpetreet organiseres. Foto: Rune Ottarsen

Det har skjedd mye i Finnsnes disse 15 årene, og spesielt de siste årene med Finnsnes Handelspark, oppgraderingen av Refa Brygge og sist da Jysk inntok byen i Midt-Troms. Bergheim vil gjerne ha butikker også rundt kjøpesenteret.

– Finnsnes Handelspark har vært en styrke, Jysk har vært en styrke, REFA Brygge har vært en styrke, og ikke minst Biltema, for disse har vært med på å stoppe handelslekkasjen. Skal AMFI fungere, så må vi ha et levende bysamfunn, ellers blir vi bare et kjøpesenter i ei rundkjøring, og det er ikke nok for å trekke kunder. Vi er avhengige av torgdager og alle arrangementer, enten det er turn eller fotball, og vi er avhengige av at butikkene i Storgata og ellers i sentrum går godt, opplyser senterlederen.

Stig Bergheim. Foto: Rune Ottarsen

Bergheim er stolt av bygget som var med i starten av den enorme veksten i Finnsnes sentrum. For 15 år siden var folk ikke like positiv til det buede bygget ved inngangen til Storgata.

– Da dette bygget kom opp i 2005 var det enormt med skriverier om skammens mur, klagemuren, og at det så ut som et fengsel, men nå synes jeg at senteret har blitt vanvittig fint. Det er fargerikt, det er spesielt arkitektonisk, og inni med de buede gangene har det blitt suverent fint. AMFI skal være et møtested, og møteplassen har vi blitt kalt, og det synes jeg er et kjempegodt navn.

Senterlederen ser innom Tina Fossbakk og Christiane Ånetsen på Vita. Foto: Rune Ottarsen

Har blitt mer by – stor på handel

At Finnsnes fikk lov å kalle seg by fra år 2000 har vært en vits for mange, men 20 år etter er det visst ikke så latterlig likevel. Takket være flere kjøpesentre i sentrum og stor vilje til utbygging ligner den lille byen i Midt-Troms mer og mer på by.

– Det var mange som flirte av at vi ble by i 2000, men vi er på vei til å bli en fin by. Her er mye som skjer og stadig nye butikker, slik at det er en vekst i antall butikker på Finnsnes. Det virker som et større og større omland søker til Finnsnes. De som tidligere dro til Tromsø tar like gjerne turen til Finnsnes, for de finner alt de trenger her. Vi har kunder som kommer fra Tromsø for å handle, sier Siv Furøy, daglig leder ved Møbelringen Myre Møbler de siste ni årene.

Thomas Johnsen, Hege Vigstad, Stig Bergheim og Siv Furøy. Foto: Rune Ottarsen

Spesielt byggingen av boligblokker synes Furøy skaper bypreg.

– Nå har det kommet boligblokker, som er veldig typisk by, men vi har en vei å gå i utseende på byen. For noen år siden hadde vi ingen leilighetsblokker, og nå popper de opp over alt. Det er jo et typisk byfenomen at folk søker inn til sentrum i mindre leiligheter, forteller hun.

Senterleder ved AMFI Finnsnes Stig Bergheim er stolt over næringslivet i byen.

– Det er en fantastisk oppblomstring på Finnsnes, og en fantastisk positivitet og utbygging, nesten uten sammenligning i Nord Norge. Tromsø er jo magneten når det gjelder bygging, men det har skjedd utrolig mye på Finnsnes de siste årene. Det blir mer attraktivt å bo i regionen når handelstilbudet blir bedre, enten det er restauranter, kaféer eller butikkjeder. Alt er med på å trekke positivt, forklarer han.

Finnsnes Handelspark samlet Europris, Biltema, Lekia og Kiwi under ett tak. Foto: Rune Ottarsen

– Hvordan ser du veien videre for Finnsnes?

– Jeg er rimelig sikker på at utviklingen blir å fortsette. Vi har planer om utbygging, kanskje ikkje innen de nærmeste to årene, men vi har planer om å bygge videre hos oss. Det skjer masse nede på Lundneset og når vi får, som jeg håper vi får, et skikkelig hotell, så tror jeg det er begynnelsen på utviklingen. Bare se på boligutbyggingen. Blokker og leiligheter bygges jo over en lav sko, svarer Bergheim.

– Også har det vært viktig for oss å få de fra Balsfjord, Målselv og Bardu til å snu bilen denne veien, i stedet for å dra til storbyene rundt, og det har vi klart, legger han til.

Skjermdump SSB. Tallene vil nok endre seg i nye Senja kommune.

Alle de fire intervjuede presiserte at omlandet er viktig for Finnsnes, og at den positive utviklingen er mye takket være vekst innen sjømatnæringene på Senja. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at Lenvik kommune i 2018 lå på andreplass innen detaljhandel i Nord-Norge, bare slått av Sortland. Fra og med januar 2020 er Finnsnes senter i nye Senja kommune, så tallene vil sannsynligvis endre seg. Byen har tiltrukket seg nye kjeder de siste årene, og Bergheim forteller at den store kjøpevilligheten blant folk i regionen blir lagt merke til.

– Finnsnes er en anonym by i Norge, men når Dressmann blir årets butikk i Nord Norge og årets tredje beste butikk i 2019, når Sport Outlet har ei åpning de ikke har opplevd noen andre plasser i Norge og når Jysk etablerte seg hadde de Europas beste åpning. Det gjør at store kjeder kontakter oss og vil til Finnsnes.

Tre boligblokker har kommet de siste årene. Foto: Rune Ottarsen

Hege Vigstad kom til Finnsnes fra Harstad i 2005, og har vært konstituert næringssjef siden 2018. Hun bekrefter pågangen fra kjedene. 

– Vi har jevnlig møter med store kjeder, som ønsker tomter til bygg i sentrum, gjerne med leiligheter på toppen og detaljhandel nede. Det er interessant for kjeder å komme til Finnsnes, for de ser at det er en spennende region, forteller Vigstad.

Vigstad er begeistret over de konkrete planene om ikke mindre enn fem hoteller i nye Senja kommune, for der synes hun Finnsnes har mye å gå på.

Refa Brygge har hatt solid oppussing både inne og ute. Foto: Rune Ottarsen

– Det har vært ei «rivanes»utvikling på Finnsnes med stor vekst innen havnæringene og byggebransjen, vi er god på transport, vi er veldig gode å handle og har ligget på topp tre i Nord Norge i mange år. Mange bygninger har fått oppgradert fasadene og kommunen har som mål at det skal fortettes og bygges i sentrum, og det vil gi enda mer bypreg. Det vi mangler er et konferansehotell, som vil skape økning i kveldsaktivitet. Det er god bemanning på spisestedene også i ukedagene, så folk bør bli bedre på å bruke de tilbudene, oppsummerer hun.

Etter åtte år som elev og student i Tromsø kom Thomas Johnsen tilbake til barndomsbyen i juli 2018 og overtok som daglig leder ved Refa Brygge AS. Han er først og fremst imponert over økningen av butikker og forskjønnelsen av forretningsbyggene.

– Det har blitt mer trøkk på Finnsnes. Vi har fått flere av de store kjedene og dekker mye behov. Her er mange av de samme butikkene som før, men alt er totalrenovert, slik at det skal være attraktivt å handle. Det har blitt utrolig flott, sier Johnsen.

Rossfjordrocken med nytt konsept

Familierocken blir det det nye tilbudet på lørdagen under Rossfjordrocken: For vennskap, mot mobbing, og ønske om fylkets største BliMe-dans med Freddy Kalas på scenen.

– Dette er det nye og store, som vi satser på. Målet er å inkludere unger og ungdom i Rossfjordrocken, slik at de også får være med, at det ikke bare er for de voksne, forteller Marthe 

– Gratis inngang, på dagtid, Freddy Kalas på scenen, aktiviteter, litt tivolistemning med slush, sukkerspinn og popcorn, barn og ungdom har stands med teater og kunst. MC Mot Mobbing kommer, og mobbeombudet og Mental Helse er invitert, oppsummerer Sylvi Løvberg Rossvoll.

Konsert med Freddy Kalas.

Mobbeombudet kommer til Rossfjord skole i mars, for å delta på et forprosjekt i mars.

– Vi ville gjøre mer enn bare en konsert, og da kom dette BliMe-konseptet og mot mobbing. Elevene på skolen i Rossfjord skal ha et opplegg i mars, og vi skal ned og se hva de gjør. Det blir artig når vi flytter dette ned på Rossfjordrocken. Det er artig at en hel skole er engasjert og elevrådet er kjempegira av å være inkludert, og de skal være med å arrangere, forklarer Rossvoll.

Foto: Rune Ottarsen

Arrangørene har sett viktigheten av fokus på psykisk helse, og dette får mye fokus under årets Rossfjordrocken 25. – 27.juni, og spesielt på dagtid lørdagen.

– Det har skjedd så mye etter vi begynte med dette i høst innen mental helse, som eksploderte første juledag. Så det er tema veldig mange snakker om, og vennskap og mot mobbing er budskapet på Familierocken. MC mot mobbing er rågira og har avlyst turen til tradisjonstreffet på Gällivarre. De vil heller komme ned til oss, men hva de skal gjøre, har de ikke helt landet på, opplyser Rossvoll.

Foto: Rune Ottarsen

Rossfjordrocken og Rossfjord skole ønsker å engasjere hele nye Senja kommune, samt alle andre som har lyst til å være med på denne markeringen. Elevrådet blir å sende ut invitasjoner til skoler, og tanken er å lage den største BliMe-dansen i det nye fylket.

– Vi tenker å lage en konkurranse rundt dette, der folk kan spille inn filmer med BliMe-dans og elevrådet finner en vinner, som kan komme på scenen, forhåpentligvis i lag med Kalas, sier Berntsen.

Det kommer opp en flyttbar vegg, som besøkende kan få lov å dekorere.

– Vi skal ha en signaturvegg der de får male med nevene eller pensel, skrive navnet sitt, eller lage håndavtrykk, forklarer hun videre.

– Den skal være svær, og kan brukes de neste årene, og lage en ny til neste år. Det er vårt kunstneriske innslag, påpeker Rossvoll. 

Damene tror at Freddy Kalas er et godt valg, både fordi han er en dyktig underholder og at han laget BliMe-sangen 2018. Kalas spiller også på kvelden.

– Vi ville ha en BliMe-artist, og en artist vi kunne bruke både på kvelden og på dagtid. Han har både familievennlig musikk og partymusikk, også er han jovial. Han treffer mange, og har type afterski-musikk, som vil treffe godt på kveldstid, forklarer Rossvoll.

– Freddy Kalas er en av de største norske artistene, som er i vinden. Han er veldig populær hos unger fra tre-fire års alder og opp, ungdommer like han og voksne hører på ham, opplyser Berntsen.

Artig for ungan med åpen gymsal

I Vangsvik er det åpen gymsal, for unger i barnehagealder, hver onsdag kl 17.30 til 18.30. Det er populært, og det har vært rundt 20 unger på det meste. Fri lek med foreldrene som hjelpere og støtte. Bilder kan brukes med kreditering.

Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen

Gründerånd skapt av gode forbilder og godt samhold

Rolf Bjørnar Tøllefsen (52) fra Husøy er fiskebåtreder og snart hotelleier. Gode forbilder og et trygt miljø med sterkt samhold er sterke faktorer til at han tør å satse.

– Mine store forbilder fra oppveksten er, uten tvil, faren min og onkelen min. De er to av pionerene på Husøya. De har drevet med mye og har sett hele utviklingen; fra det var ingenting og til det Husøya er i dag. Pappa er 82 år og fremdeles i full vigør i traktor og gravemaskin, forteller Rolf Bjørnar Tøllefsen.

Tøllefsen snakker om faren sin med stor varme og takknemlighet.

– Pappa har stått meg utrolig nær i alle år, og fortsatt er han den beste kompisen jeg har. Det er ikke én juleferie, påskeferie, sommerferie at vi ikke har han med oss, og det er en glede å ha ham med, både for oss voksne og ungene, smiler 52-åringen.

Far og sønn Rolf Asbjørn og Rolf Bjørnar Tøllefsen er også bestevenner.

Faren og onkelen var innom fiskeri, minkfarm, torskeoppdrett og lastebiler, før de endte opp i fiskebåt igjen.

– De arbeidet døgnet rundt, og det er vel den greia både jeg, min bror og mine fetterer har fått i oss; at arbeid er det som er livet, og vi er glad i å arbeide, og jeg snakker ikke ni til fire-jobb, men som sønnen min sier: Pappa du er på twentyfour/seven – three, six, five, flirer Tøllefsen.

Rolf Bjørnar Tøllefsen og Husøy. Foto: Rune Ottarsen

Husøy er ei ung bygd. Fiskemottaket til Brødrene Karlsen ble etablert i 1936 og tilflytterne de nærmeste to tiårene kom fra nærliggende steder, som Trælvika, Øyfjordvær, Breivika og «fastlandssida» Senja. Faren Rolf Asbjørn Tøllefsen og onkelen Hallvard Tøllefsen kom fra Trælvika i 1947.

– Det var nok ei spennende tid den tida de flyttet hit. Fem bygder kom sammen, og det gjorde nok noe med folket og øya. Vi pleier å si at Husøya går i takt. Vi kan ha våre uenigheter, men vi ordner opp. Vi har ikke stridigheter, og faren min sier at det aldri har vært stridigheter. Her krangler ikke naboene, slik som andre steder, der de driver og gjerder inn, for her er ikke gjerder, påpeker Tøllefsen.

– Her er ikke plass til gjerder.

– Nei, og nettopp det er nok forklaringen. Alle fikk hver sin lille tomt av Brødrene Karlsen, for å bygge huset sitt. Vi har aldri eid jord, og jord er en av årsakene til strid i verden. Vi har fått hver vår lille flekk, og den må vi bare være fornøyd med, og det er nok ei forklaring på hvorfor vi har det så fredelig.

Det er tett mellom husene på Husøya. Foto: Rune Ottarsen

– Her er ei enorm dugnadsånd, her er mange lag og foreninger, og når vi står utad i stormer, så står hele øya bak. Og det gir en god følelse for saken vi kjemper for, sier han.

Husøy har, ifølge Tøllefsen, 18 nasjonaliteter bosatt. Også de integreres i lokalt tankesett og ånd.

– Vi har arbeidet med å tilpasse dem den ånden som vi har, og spesielt dugnadsånden. Og det har vi lykkes med, og de stiller opp, forteller husøyværingen.

Brødrene Karlsen AS med nytt og moderne anlegg og en stor fiskeflåte viser den positive utviklingen på Husøya. Foto: Rune Ottarsen

Utbyggingen av Brødrene Karlsen og flere nye fiskebåter har skapt positive ringvirkninger på den lille øya. I tillegg vil det komme arbeidsplasser i forbindelse med hotellet som er planlagt på Senja-sida. Kontrasten til situasjonen for 20 år siden er stor.

– Vi hadde en veldig smal flåte på ´90-tallet, og nå er vi Senjas største fiskerihavn. Jeg tror Husøya går gode tider i møte, for det er fiskeri vi lever av. Det er viktig å være i et miljø der vi både konkurrerer og har det artig i lag, forteller rederen.

Nye hustomter står klare. Foto: Rune Ottarsen

Det er lagt til rette for flere boligtomter på den tettbygde øya, Tøllefsen har tro på at utviklingen fortsetter. På slutten av 1990-tallet bodde det såvidt over 200 mennesker, mens de offisielle tallene fra januar 2019 er 311.

– Vi har et hårete mål om å bli mellom fire – og fem hundre mennesker her, og det blir vi, hvis vi bare klarer å ha boliger. Vi har økt med 100 mennesker fra ´90-tallet, så 100 til det skal vi klare, sier han skråsikkert.

Foto: Rune Ottarsen

Fant ikke kjæreste – men seg sjøl

Sindre ønsket å finne kjæreste til bestemora. Det endte med at bestemora fant seg sjøl gjennom «Tre nøtter til bestemor».

200.000 visninger av julekalenderen «Tre nøtter for bestemor» på Folkebladet-TV har gjort seerne godt kjent med den 75 år gamle enken Britt Jørgensen fra Medby på Senja. Idéen var ganske enkel: Sindre Fredriksen ønsket å presentere bestemora gjennom 23 episoder, som skulle føre fram til et stevnemøte og mulig kjæreste i den 24. episoden.

Sindre Fredriksen og bestemor Britt Jørgensen trives veldig godt i hverandres selskap. Foto: Stein Eirik Simonsen

At julekalenderen skulle bli så personlig hadde hovedrolleinnehaveren aldri trodd. I flere av episodene stilte barnebarnet spørsmål om tapet av ektemannen og savnet hun har kjent, men holdt for seg sjøl. Jørgensen har vært enke i 24 år, men disse spørsmålene hadde hun ikke fått før satt foran kamera under innspillingene.

-Jeg ble forfær da han begynte å spørre om sånne ting – at han hadde de spørsmålene. Det var jo tungt å prate om, men jeg fikk summa meg litt, og da gikk det helt greit, forklarer hun.

Britt Jørgensen er takknemlig for at Sindre tok opp vanskelige temaer. Foto: Stein Eirik Simonsen

-Hva har det gjort med deg?

-Det er akkurat som jeg har blitt lettere i kropp og sinn. Jeg viste ikke mine følelser før, og jeg gråt sjelden, men nå har jeg mye lettere for det, og tar oftere til tårene, og det er en befrielse, smiler Jørgensen.

-Det har løsnet?

-Det har løsnet masse, svarer hun nikkende.

Foto: Rune Ottarsen

-Du har en datter og to sønner. De ble også bedre kjent med deg?

-Ja, for det var mange ting, som de ikke var klar over, så de har lært meg å kjenne på en ny måte. Du går jo ikke og snakker med ungene dine om problemene dine og hva du tenker. Jeg har ikke vært flink med de tingene. Mye har blitt annerledes nå.

Foto: Rune Ottarsen

-Har dette endret hvordan du ser andre?

-Jeg har bestandig hatt omsorg for andre, og har satt andre foran meg, og ikke tenkt på meg. Jeg har blitt mye bedre på det nå, for nå kan jeg prate om alt mulig, og har blitt flinkere til å spørre folk hvordan de har det, når jeg ser at det er noe.

-Det er tydelig at dere to har tette bånd. Hva er det med han Sindre?

-Jeg har syv barnebarn, og jeg er like glad i alle, men med Sindre har det vært noe helt spesielt helt fra han var liten. Vi har alltid hatt en fryktelig god kjemi. Vi har et utrolig godt forhold. Jeg kan ikke helt forklare det, for det er bare sånn.

Britt Jørgensen broderte et bilde, som minner mye om “Tre nøtter til askepott” for mange år siden. Foto: Rune Ottarsen

Det er to år siden den nyutdannede skuespilleren luftet idéen for bestemora første gang. Da han spurte igjen sist høst takket hun ja.

-Jeg gjorde dette for han Sindre. Han trengte denne oppmerksomheten, siden han er skuespiller. Jeg visste innerst inne at jeg ikke hadde tenkt å finne meg en mann, men det var Sindre sin idé, for han ville gjøre noe for ho bestemor.

-Men hvis det hadde dukket opp en veldig hyggelig mann, som det var fint å gå en tur med, så hadde vel det vært ok?

-Ja, for å gå en tur med, men ikke noe sånn der fast. Nei, nei, nei. Jeg har mange gode venner, så jeg har ikke behov.

-Det endte med at du fant deg sjøl?

-Ja, jeg gjorde jo det. 

Mest lest i 2019

Gründer-stoff er det mest populære, også i 2019. Denne gangen er det gründere på de fem øverste plassene, selv om fjerdeplassen kan diskuteres om er gründer innen kultur.

Den siste saken i 2019 ga nesten 600 lesere og femteplass.

Sjelden metode – alene i Troms og Finnmark

Moen Kulturlåve på årets fjerdeplass med 650 lesere på to dager .

– Bare på jævel

Fornyelsen av Mefjord Brygge ga 800 lesere på to dager og tredjeplass.

Mefjord Brygge i nye lokaler

På andreplass med 900 lesere på to dager. Veronica Stensrud satser som produsent.

– Aldri mer, sa Veronica i 2013. Nå er hun tilbake – og hun elsker det.

Den saken med flest lesere i 2019 handlet  om at Senja Moments AS ble ny forpakter av Tranøya. 1.100 lesere på to dager.

Satser på roen som salgsvare

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Sjelden metode – alene i Troms og Finnmark

Päivi Vasshaug ville gjøre noe nytt. Nå satser hun på en behandlingsform hun er alene om i Troms og Finnmark.

I tre uker har Päivi Vasshaug på Stonglandseidet på Sør-Senja gitt kunder behandlingsformen Taktil Stimulering.

Lyset i rommet er dempet, og kun behagelig musikk høres. Hun står bøyd over kunden. Hele kroppen til Vasshaug er med i de strykende bevegelser. Hun beveger seg forsiktig fra område til område.

– Det er hele meg som jobber, ikke bare hendene og fingrene mine, men hele kroppen min. Bevegelsene mine komme innenfra, fra hele meg. Det er som en dans med er koreografi for kroppen, som må følges veldig nøye, forklarer Vasshaug.

Foto: Rune Ottarsen

Kroppsdel etter kroppsdel får den forsiktige behandlingen. Bevegelsene er veldig strukturert, må gjøres i en viss rekkefølge og følger bestemte mønstre.

– Det er veldig myk berøring med hele håndflaten, men uten å nå ned til musklene, og jeg stryker veldig lett. Når jeg behandler fingre og tær, så bruker jeg bare fingre. Behandlingen kan selvfølgelig tilpasses til hver enkelt sine behov, slik at kundene kan si ifra om det er plasser på kroppen de ikke ønsker at jeg skal ta på, forteller hun.

Positiv menneskelig berøring øker mengden av lykkehormonet oksytocin og minsker mengden av stresshormonet kortisol, og det er prinsippet bak Taktil Stimulering.

– Metoden passer for alle – ikke bare for de med helseproblemer. Alle som ønsker avslapning og redusere stress, og for de som ønsker tid bare til seg sjøl, så er det helt perfekt, sier Vasshaug.

Foto: Rune Ottarsen

Svenske Gunilla Birkestad utviklet metoden fra 1984, og 1990 startet hun skole for Taktil Stimulering og utdannet berøringspedagoger, taktilterapeuter og lærere. Den eneste skolen for denne utdanningen i Norge er i Bergen. Vasshaug var på et tre måneders kurs fra september. Første desember åpnet hun kontor i det gamle bankbygget til Sparebank1 Nord-Norge på Stonglandseidet. Pågangen har vært god og tilbakemeldingene positive.

– Nå i vår skjønte jeg at jeg måtte endre noe i livet mitt, men var ikke klar over hva jeg burde endre. Jeg ville jobbe for meg sjøl og med mennesker. Jeg googlet og googlet, og da jeg fant Taktil Stimulering, da visste jeg at det er det jeg skal gjøre. Jeg hadde aldri hørt om det før, men metoden traff meg. Jeg vil berøre og skape en god følelse for mennesker. Alle har vært veldig fornøyde og føler seg helt avslappet. Jeg har fått bare positive tilbakemeldinger, forteller Vasshaug.

Foto: Rune Ottarsen

– Du får mye tilbake sjøl?

Ja, det får jeg faktisk, for mine berøringsreseptorer åpner seg, så det skjer noe med meg også, svarer hun smilende.

I januar har hun tenkt å ta kontakt med ledelsen innen helse og omsorg i Senja kommune, for å introdusere metoden til bruk på sykehjem, på utviklingshemmede og pasienter innen psykiatrien. Hun viser til rapporter i Sverige og i Sør-Norge, som viser gode resultater.

– Undersøkelser har gode resultater, spesielt i demensomsorg, der de har funnet at i de avdelinger de har brukt taktil stimulering, så har de tatt ned bruken av beroligende medisiner, forteller Vasshaug.

Foto: Rune Ottarsen

Av de elleve som var på samme kurs som Vassahug, var det seks ansatte fra Bærum kommune. Selv om taktil stimulering brukes en del sør i landet, er det ikke en offentlig godkjent behandling.

Taktil stimulering går ikke under alternativ behandling i Norge, men går heller ikke under helsebehandling, så legene kan ikke henvise til taktil stimulering, selv om metoden blir brukt på sykehjem og med utviklingshemmede

– I Sverige er de kommet lenger, og der kan legene henvise til Taktil Stimulering, og de bruker det på psykiatriske sykehus, mot angst og depresjon, opplyser hun.

Foto: Rune Ottarsen

Vasshaug har sagt opp sin faste stilling som helsesykepleier og satser fullt og helt på denne praksisen. Etter å ha betalt utdanning, overnatting, flyreiser så er det mye penger som skal tilbake på konto.

– Det er ei tøff satsing?

– Det er verdt det, selv om det er usikkert om jeg får nok kunder til å leve av det, men føler allerede nå at det er verdt det, svarer Päivi Vasshaug kontant.

Mefjord Brygge i nye lokaler

Mefjord Brygge AS på Senja har utviklet seg til en komplett reiselivsaktør. Med ny restaurant, 145 sengeplasser og stor konferansesal kan bedriften markedsføre seg som hotell med moderne kurs- og konferansefasiliteter.

– Vi har sett ei utvikling i reiselivet helt siden vi begynte i 2006, at behovet har blitt større og større. Nå er det bedre logistikk i restauranten og baren, bedre kjøkken og fasiliteter. Vi har rett og slett økt kvaliteten, forteller eier og daglig leder Tommy Schanke Hansen.

Foto: Rune Ottarsen

Restauranten er flyttet ned én etasje til bakkenivå og fått bedret tilgjengeligheten betraktelig.

– Vi har hatt masse drop-in gjester i andreetasjen også, men det har vært en skjult skatt der oppe. Nå er restauranten synlig både fra veien og fra kaia, og de som kjører vil tydelig se at her er det et spisested. Den er mye mer tilgjengelig for alle, og jeg tror drop-in gjestene vil øke markant, og håper at lokalbefolkningen vil bruke oss mer til sitt velvære, forteller Hansen.

Da restauranten flyttet ned ga det plass og muligheter. I tillegg til 20 nye hotellrom, kommer kurs- og konferanserom med opp til 70 sitteplasser.

Foto: Rune Ottarsen

– Vi har jevnlig grupper på kurs og konferanse, seminar og nettverksbygging. Nå skal det markedsføres mer regionalt og ut i verden, sånn at bedrifter nedover Europa kan tenke at de kan ha et faglig og sosialt opplegg, og samtidig få naturopplevelser, sier Hansen.

Mefjord Brygge AS har satset på lokale opplevelser etter oppstarten med fisketurisme i 2006. Trugeturer, nordlyssafari, fjordsafari og hundekjøring er en del av pakkene som selges.

– Dette er en helårsbedrift. En tredjedel av vår omsetning omhandler fisketurisme, men Mefjord Brygge er så mye mer enn bare fiskereiser. Her er opplevelser i mange segment, pluss at det nå har blitt et hotell. Nå jobber vi med å få folk til å skjønne at de også kan se nordlyset om høsten; fra slutten av august, og i september og oktober, sier den daglige lederen.

Foto: Rune Ottarsen

Tommy Schanke Hansen har bygget lag på lag gjennom 13 år og ser ikke på moderniseringen som noen risiko.

– Jeg har stor tro på at det er rett det vi gjør. Dette var helt nødvendig for å være med inn i framtida. Uten dette hadde vi blitt akterutseilt. Vi hadde ikke gjort det vi gjør nå, hvis vi ikke fant det økonomisk forsvarlig. Dette er en nødvendighet om vi skal være med i markedet og Mefjord Brygge skal være en ledende aktør på Senja, med det imaget vi har, og ønsker å ha, som er kystkultur, forklarer han.

Foto: Rune Ottarsen

For gründeren, som har vokst opp i Mefjordvær, er det viktig å ha med seg kulturen i bygda og det tidligere fiskebruket inn i nybygget. Med rektømmer i vegger og i baren, samt bilder av lokale helter. Her har Oddbjørn Svendsen spilt en viktig rolle, og bidratt med bilder av folk, bygninger og landskap på ’60- og ’70-tallet.

– Du skal kunne se det gamle Mefjordvær i våre lokaler. Jeg har jobbet med tanken om denne restauranten i førsteetasjen i mange år, og sett den for meg i hodet hele tida. Så det er mange ting som har ligget lagret i flere år med tanke på at det skulle inn hit.

Særlig bruken av historiske bilder har slått gått an, spesielt hos lokalbefolkningen.

– Her er bilde av oldefaren min, folk som har jobbet på fiskebruket og hatt sin karriere her i bygget. Mange setter pris på det, gjenkjenner og sier: Der er han, der er det, det husker jeg vi brukte, det husker jeg vi gjorde, jeg husker når det så slik ut. Jeg tror folk setter pris på det, og mange har sagt at de gjør det, sier Hansen.

– Hvordan har tilbakemeldingene fra kundene vært etter åpningen?

– Det har vært veldig gode tilbakemeldinger, både på mat og hvordan det har blitt her.

Foto: Rune Ottarsen

Juletrær, frisk luft og arbeidslyst

Juletrær, ved, strøsand og fisk er det aktive unger i Vangsvika selger i løpet av året. Akkurat nå er det sesong for juletrær.

Det er midt på dagen og to timer greit dagslys. To niåringer og en åtteåring grynner seg innover skogen i Vangsvik. Det er nok ikke mange tredje- og fjerdeklassinger som velger skogsarbeid på den første dagen av juleferien. Nå skal de opp og hente to juletrær som er bestilt av folk i bygda.

Konsentrerte sagere. Foto: Rune Ottarsen

– Det er en del her i bygda som er ganske gammel, og ikke kan gå ut i skogen og hente sjøl. Vi gjør det også litt for pengene sin del, opplyser Mathias Hanssen Moe (9).

– Jeg tror ikke det er mange unger som sager juletre og selger, fortsetter han.

– Vi har lyst å tjene penger, og så er det hyggelig for andre, som slipper å gå i skogen og sage sjøl, forteller Birk Nyheim (9).

– Jeg er ikke en som liker å være så veldig mye inne, så jeg synes dette er ganske gøy, sier Marte Hanssen Moe (8).

Marte Hanssen Moe, Mathias Hanssen Moe og Birk Nyheim. Foto: Rune Ottarsen

Klokka er over 12 og fotografen ser at det siste av dagslys er på vei å forsvinne, og har det travelt. Dette enser ikke ungene, som elsker å kaste snø og lete etter fine gjemmesteder. Ute i naturen tenker de ikke effektiv arbeidstid.

– Ute får vi frisk luft, for inne er det så innestengt luft, forteller Marte.

– Det er fint å være ute og ha snøballkrig eller være i skogen, og få en sånn fri følelse, forklarer Mathias.

– Vi sager trær, klatrer i trær, kaster snøball og lager oss et hemmelig sted med greiner, sier Birk.

På vei ned med to juletrær. Foto: Rune Ottarsen

– Det å være inne er ikke like populært?

– Nei, det er ikke så stort å sitte og glane i en skjerm hele tida. Jeg «hæres» ikke å sitte inne framfor en PC, så jeg må ut og være, sier Mathias bestemt.

– Vi får frisk luft, mens det ikke er bra å sitte inne og se masse på skjerm, forteller Birk.

Birk liker det best når det er flere voksne med ut, og de tar seg tid til ekstra kos.

– Jeg synes det er gøy, særlig når vi av og til har bål.

Dagens fangst. Marte Hanssen Moe, Mathias Hanssen Moe og Birk Nyheim. Foto: Rune Ottarsen

Juletrær er ikke det eneste ungene har tjent penger på. Når det er «Handle lokalt-dag» på Nærbutikken, så stiller guttene opp med egen salgsbod med vedsekker og strøsand.

-Vi bruker å koste grus og selge. Vi koster på veien ute i Hamna før kostebilen kommer, og da koster vi 20 sekker grus. Og så selger vi det ved butikken, forteller Mathias.

Mathias Hanssen Moe og Birk Nyheim pleier å selge strøsand og ved på “Handle lokalt dagen” ved Nærbutikken i Vangsvika. Her fra november 2018. Foto: Rune Ottarsen

Ungene elsker også havet og er ivrige fiskere. Noen ganger alene, og andre ganger setter de flyndregarn i lag med faren til Birk.

– I år har jeg og Birk satt ut garn, så vi fisker en del. Vi fikk to kveiter og ei flyndra. Vi er ute med Knut fire-fem ganger i året, men er mest ute alene og fisker, forteller Mathias.

– Det er gøy å fiske, for vi vet aldri hva vi får på kroken når det napper. Av og til får vi storinger, og vet ikke om det er kveite eller en diger torsk. Hvis det er stort, så rykker det skikkelig og er veldig tungt, forklarer Birk.

Marte var også med og satte flyndregarn i sommer.

– Å dra garn var litt spennende, men vi fikk jo nesten ingenting, smiler hun.

Fisken havner på middagsbordet hos de to familiene.

– Hvordan føles det å spise sjølfisket mat?

– Ferskere blir den ikke, smiler Mathias.

– Det er godt, er det korte svaret fra Birk.

Klare til levering. Foto: Rune Ottarsen