Latterlig på heltid

Tidligere rådmann går fra senterleder til å være humorist og underholder på heltid. Oppskrifta er klar: 

– Jeg har en teori om at når folk ler av meg så ler de egentlig av seg sjøl. Det handler om referanser og du lever deg inn i min situasjon. Selv om du ikke har opplevd akkurat det samme så er det en grunn til at det utløser latter: Det ville du også ha gjort eller det har du nesten gjort eller det har du også tenkt.

– Gjenkjenning?

– Ja, man flirer fordi det er sant. Da er vi i kjernen og visjonen til humoren: Hvorfor humor er så viktig og virkningsfullt.

Roy Arne Johannessen i sitt lille kontor i det lille huset i den lille hagen i Tromsdalen. Foto: Rune Ottarsen

Dette forteller Roy Arne Johannessen som flyttet tilbake til Tromsø etter år som rådmann i Torsken kommune og daglig leder i Målselv Næringshage.

8.juni er han tilbake i Midt-Troms og kjører standup på Hugos Pub sammen med Øystein Isaksen fra Lunheim Standupforening.

Nå er det humor og underholdning på heltid. Etter årevis med revyerfaring ble det en ny verden for Johannessen med stand-up.

– Det spesielle med stand-up er at i formen er den ekstrem enkel og direkte – så rett på. Alt handler om tekst og framføring. Ingen kostymer. Ikke i rolle. Skrevet alt material sjøl. Framfører alt sjøl. Og langt på vei regisserer det sjøl. Sjokkerende langt fra revy til stand-up.

Roy Arne Johannessen elsker humor som virkemiddel og det å røske litt tak i publikum. Foto: Rune Ottarsen

-Humor har en viktigere funksjon enn mange ser. Poengene synker inn og har ei utrolig sterk virkning. Det viktigste med humor er at humor er ikke bare samfunnskritikk, men mye dypere enn man tror. Ting som er hysterisk artig kan også være hysterisk tragisk.

Johannessen har ikke bare forbilder fra stand-up. Programmet “Du skal høre mye”, der humor og tragedie gikk hånd i hånd, har vært en stor kilde til inspirasjon.

– Den beste humoren er det som rører tragedien. Det gjør humor viktig. Jeg synes Rorbua er fantastisk og helt hysterisk artig. For meg er det sittende stand-up. Folk som forteller historier fra levd liv som de kanskje trekker litt lenger.

I det røde huset i hagen har han funnet sitt nye kontor. Foto: Rune Ottarsen

Lunheim Standupforening ble første steg på veien mot stand-up på heltid. Der fikk han prøvd seg på scenen, og de satte noen grenser for humoren.

– Vi har et utrykk som vi bruker : Vi har lyst å være personlig, men ikke privat. Vi berører ting som handler om livene våre, men får ikke lov å selge ut folk. Jeg har snakket om mine barn på scenen, men aldri på en sånn måte at de kommer dårlig ut av det. Fokuset er på meg og min manglende evne på å være far. Sånne tema rører noe ved folk.

Det er i skrivestua det skjer. Foto: Rune Ottarsen

Etter ni produksjoner med stor suksess med Lunheim Standupforening tok Johannessen steget og gjorde aksjeselskap av Nordnorsk Scenekompani og satser fullt og helt på humor og underholdning.

– Du er nødt å bruke tid og fokus for å bli skikkelig god. I humor, slik som alle kulturelle uttrykk, er det en kombinasjon av vilje og evne. Det er ikke nok å være født morsom. Du er nødt til å jobbe hardt og trene på å være morsom. For å bli god må du være mye på scenen.

Skrivestua i hagen brukes flittig. Johannessen er tro mot vedtaket i Lunheim Standupforening: De skal ikke reprodusere gammelt stoff.

– Nye forestillinger – nytt materiale. Mange vil krampeholde på humor som fungerer, men det første vi gjør er å hive det og gå videre. Det setter store krav til å være produktiv.

– Dette huset er samlingsplassen vår

Ungdomshuset i Fjordgård er det bygdehuset, ungdomshuset og samfunnshuset på Senja med flest offentlige arrangementer i løpet av året.

– Jeg synes det er kjempeviktig for bygda, for å kunne ha et tilbud til folket som bor her. Dette huset er samlingsplassen vår, forteller leder i Ungdomslaget Fjellheim, Nell Olsen.

– Huset betyr mer enn bygdefolket tenker over, sier Kay Martin Seglsten.

Nell Olsen og Kay Martin Seglsten. Foto: Rune Ottarsen

– Hvordan er følelsen når huset fylles og folk prater og sjårrer?

– Det er en herlig følelse! Og da veit vi at vi får til nåkka, svarer Nell Olsen smilende.

– Vi får alt til, men folket kan likevel svikte, kommenterer Seglsten.

Aktiviteten er stor med fester, konserter og pubkvelder.

– Det er for å ha et festlig tilbud til bygdefolket og bygdene rundt, og for å holde liv i huset, forklarer Seglsten.

– Jeg får ikke til å lage andre arrangementer enn fest og musikk, flirer han.

Et romslig lokale med et sidelokale bak vinduene til venstre. Foto: Rune Ottarsen

Seglsten forteller om et godt samarbeid med nabobygda like ute i fjorden.

– Husøyværingan er veldig flinke å komme over hit, og vi er flinke å fare over dit.

Et intimt publokale i kjelleren med bar og eget kjøkken. Foto: Rune Ottarsen

Ungdomshuset ble reist i 1972 og utbygd for omtrent 15 år siden. Da kom det som er scenen og kjelleren. Inntektene går til å oppgradere og det ble gjort en kraftig oppgradering da kledning og vinduer på havsiden nylig ble skiftet.

– Det blir lagt ned bra mye timer her oppe i dugnad, konstanterer Seglsten.

– Blir det som en hobby å dra opp hit og fikse litt?

– Ja, det blir det, svarer han.

Foto: Rune Ottarsen

Glede, glede og glede – og mer glede

Senja Gospel synger gospel fordi det gir dem glede. Nå har de gledet publikum med en helaftens konsert.

– Gospel gjør deg glad. Gospel gjør deg fornøyd, sier Cathrine Schjølberg.

– Det er en veldig fengende musikk med mye glede, forteller Anita Foshaug.

Foto: Rune Ottarsen

Senja Gospel har øvd mye og godt, og har dyktige solister. Og de har en musikalsk trollmann av en dirigent og musikalsk leder i Erling Svegre. De viste seg fram på en flott måte for over 80 tilskuere i Vangsvik kirke søndag kveld.

Gode og dynamiske arrangementer, sangglede og god variasjon i sjanger. Det siste kan virke litt merkelig, men her var det puttet mye spennende inn gospelpakken – og det fungerte frydefullt.

Fra venstre: Anita Foshaug, May Kristin Eilertsen, Wibeche Svegre, Ulf Fredriksen, Børge Lindberg, Cathrine Schjølberg, Jill Johansen, Stine Jørgensen og Astrid Myrvang Hagen. Foto: Rune Ottarsen

– Det er herlig! Dette har jeg savnet etter at jeg flyttet fra Tromsø. Det ikke å synge gospel er helt feil, opplyser Cathrine Schjølberg.

– Sangglede! Det er nesten som å ta seg ei treningsøkt. Du får en gladfølelse i kroppen etterpå, sier Børge Lindberg.

Senja Gospel. Bak fra venstre: Erling Svegre, Børge Lindberg, Wibeche Svegre, Anita Foshaug og Stine Jørgensen. Foran fra venstre: Astrid Myrvang Hagen, May Kristin Eilertsen, Cathrine Schjølberg og Jill Johansen. Foto: Rune Ottarsen

– Det er en musikk som gjør at du danser mens du synger, så du bruker jo hele kroppen. Det er mye artigere å synge gospel enn i vanlig kor. Du viser gleden i musikken også gjennom bevegelse, forteller Astrid Myrvang Hagen.

– Fine tekster som rører hjerte og sjel, forteller Jill Johansen.

– Det er noe med gleden i musikken og budskapet. Det å være god, smiler Wibeche Svegre.

– Det gir en glede og en fryd i musikken. Det er noe helt eget med gospel som gir en god følelse innvendig, noe som føles godt, forteller Erling Svegre.

Senja Gospel med band. Foto: Rune Ottarsen

“Ungdom” fra nabobygda “overtar” bygdehuset

Bygdelaget Samhold ønsker leietakere og bygdehuset står klart til store og små arrangementer. Først ut er Melodi Grand Prix på lørdag.

– Jeg synes det er grufullt at huset bare står her, kommenterer Thorhild Olsen, som representerer de som har driftet huset på Bryggerhaugen siden midt på ´70-tallet.

Renate Hansen og Roy Gunnar Olsen representerer “ungdommene” fra nabobygda Svanelvmoen som kommer inn og “overtar”.

Vil folk i huset. Fra venstre: Thorhild Olsen, Renate Hansen og Roy Gunnar Olsen. Foto: Rune Ottarsen

– Vi må forsøke å få det mer utleid, og gjøre noe for at det skal være interessant å leie, forteller Hansen.

Bygdelaget vil gjerne være en god samarbeidspartner for de som ønsker å bruke huset.

– Vi arrangerer gjerne på bestilling etter hva folk ønsker, utdyper Roy Gunnar Olsen.

– Gjerne faste utleieavtaler til jaktlag og årsfester.

Melodi Grand Prix på storskjerm førstkommende lørdag. Renate Hansen, Roy Gunnar Olsen og Thorhild Olsen. Foto: Rune Ottarsen

Førstkommende lørdag er det Melodi Grand Prix på storskjerm. Det er et forsøk. En start. Et forsøk på å tenke nytt. Et forsøk på å samle folk på huset.

De vil gjerne gi nytt liv til et tidligere velbrukt hus.

– Vi prøver å få med flere yngre. Noe må vi prøve å gjøre for å se om det er liv laga, forklarer Hansen.

Romslig lokale som kan avdeles. Foto: Rune Ottarsen

Bygdehuset ligger idyllisk plassert oppi bakken like før du starter nedkjøringen mot Svanelvmoen. Sprossevinduer gir en hytteaktig følelse. Muligheten for å dele lokalet i to gjør det ideelt for intime selskaper, samtidig som det er god plass til større selskaper som bryllup og konfirmasjon.

De siste årene har det kun vært julemessa som offentlig arrangement på bygdehuset, og håndarbeidskvelder en gang i uka.

Pensjonistene på Bryggerhaugen gir gjerne stafettpinnen videre til driftige folk i generasjonene under.

– Pensjonistkjerringer som styrer her, praktisk talt. Da vi åpnet etter utbyggingen i 1976 sa vi: Når vi blir pensjonister så slipper vi å holde huset i gang. Men vi er nå her fremdeles, forteller Thorhild Olsen.

Foto: Rune Ottarsen

Bygdehuset var i god drift på ´70 og ´80-tallet, men det ble stor belastning for den harde kjernen, samtidig som inntektene ble mindre. Olsen forklarer hva som skjedde.

– Vi ble gammel og lei, for det var mye. Her var både bingo én gang i uka og fester rundt en gang i måneden. Vi er ikke ei stor bygd. Det er jo begrenset hva du klarer å stille opp på år etter år.

– Det gikk ikke og vi måtte slutte. Orkester var dyrt og vi måtte ha mye folk for ikke å få underskudd. Da festene begynte å gi underskudd var det ikke noe vits. Bingoene ga også lite inntekt. Det sa seg sjøl. Det gikk til et punkt, og så ble du lei.

– Vi har prøvd så godt vi har kunnet å få huset til å gå og betalt strøm og forsikring. 20.000 kroner bare i ansvarsforsikring. Det er mye penger som skal inn.

Foto: Rune Ottarsen

Et innblikk i deres verden

Publikum sitter en sirkel av stoler på scenen. Mellom noen av stolene er det små passasjer beregnet på skuespillerne. Med stor variasjon av uttrykk blir vi dratt inn i ungdommenes verden.

Foto: Rune Ottarsen

En verden av usikkerhet. Kampen om tilværelsen i flokken. Ensomhet. Tilhørighet. Følelser. Vennskap. Flerstemt. Enstemt. Nedstemt. Ordene fanget. Kroppsspråk engasjerte.

Foto: Rune Ottarsen

En dynamisk forestilling skapt av ungdommene i en prosess med veiledende kulturskolelærere i Målselv Kulturskole. Ungdommenes egne ord, egne idéer. Mye alvor, mye som må tas på alvor. Om årene som er så vanskelige. Det å nesten være voksen. Det å finne sin plass. Det å finne kjærlighet. Det å miste sin plass. Det å miste kjærlighet. Det å innrømme feil, og ta tilbake kjærligheten.

Foto: Rune Ottarsen

Forestillingen viser også at teatergruppa i Målselv Kulturskole er en trygg oase. Trygghet i en gruppe der store ulikheter møtes. Trygghet i å skape en forestilling sammen. Det er sårbart å være så nær sitt publikum. Snakke så direkte til dem. Formidle egne ord. De gjør det trygt og godt. De viser at ungdom først og fremst har så ufattelig mye godt i seg – og så mange talenter.

Foto: Rune Ottarsen

Et godt stykke arbeid. En flott opplevelse for publikum. En forestilling av stor verdi for aktørene. Et kontrastfylt innblikk i ungdommens verden. En verden der alt er svart og hvitt, men samtidig så fylt av alle farger i glede og sorg. Problematikken i brytning mot det å bli voksen. 

Foto: Rune Ottarsen

De snakket om hva som er tungt og uforståelig. Livet er kjipt, vanskelig, artig og engasjerende. Livet er fylt av store og små gleder, der de små tingene kan bli så uendelig vanskelige, eller så uimotståelig vakre.

Foto: Rune Ottarsen

Ungdommene klarte å formidle at uansett om du er i den svarte, hvite eller fargelagte delen av tilværelsen så er behovet for støtte, oppmerksomhet og det å bli sett akkurat like stor og viktig.

Foto: Rune Ottarsen

“Svart, hvitt og mange farger” i Istindportalen 30.april.

Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen
Foto: Rune Ottarsen

Vil videreføre bygdas sosiale møteplass

– Butikken er en sosial møteplass og et holdepunkt i bygda, så det er viktig å beholde den, og kanskje videreutvikle den, sier Gro Anita Ulekleiv.

Gro Anita Ulekleiv og Robin Korneliussen har kjøpt butikken i Vangsvik. Begge gleder seg til å overta, men innehar en tydelig nøkternhet.

– Det er mest for å beholde butikken i bygda. Vi tror ikke vi kommer til å tjene mye penger. Et tilbud til oss sjøl, slik at vi har en arbeidsplass, sier Korneliussen.

Jokerskiltet forsvinner, men butikken vil bestå med Robin Korneliussen og Gro Anita Ulekleiv som nye eiere. Foto: Rune Ottarsen

Ulekleiv blir å ta seg av den daglige drifta og ser fram til til å komme igang med egen butikk.

– Jeg trives med å jobbe med mennesker, og omgås mennesker. Det å kunne utvikle butikken og lage noe spennende, forteller Ulekleiv, som jobbet på butikken for 20 år siden.

Robin Korneliussen og Gro Anita bor i bygda og ønsker å gjøre noe med butikktilbudet. Foto: Rune Ottarsen

Diplomer på veggen i kaffekroken viser at den sosiale møteplassen har blitt lagt merke til langt utenfor bygda.

– Vi ønsker å ivareta kaffekroken. Den vil vi ta med oss fra dag én. Det er her folk treffes og prates. Vi må se hva behovet vil være. Forklarer Korneliussen.

Kaffekroken med skrytevegg med diplomer som understreker at butikken er en viktig møteplass. Foto: Rune Ottarsen

Paret håper på å åpne den “nye” butikken i månedsskiftet mai-juni, men ønsker ikke å love noe.

– Vi ønsker ikke å si noe før vi sjøl vet noe, kommenterer de to.

– Hva er det med vangsvikingene som gjør at dere tør å satse på dem?

– De er et gjevt folk og Vangsvik en trivelig plass. Her er masse positivt og sosialt og folk støtte opp det som skjer. Vi stortrives, opplyser Ulekleiv.

Disse to har noe spennende på gang. Foto: Rune Ottarsen

– Dette er en fantastisk fin plass. Ikke minst den dugnadsånden som er her i Vangsvik med masse lag og foreninger. Det finner du ikke overalt, så det er noe spesielt med Vangsvik. Folket her er fantastisk, skryter Korneliussen oppriktig.

Anne om Anne – og litt anna

Som vertinne var hun fenomenal. Som vokalist var hun mektig. Sammen med hennes gode band ga hun oss en herlig aften. (Bildeserie nederst)

– Eg kosa meg heile konserten, forteller Anne Nymo Trulsen etter å ha sunget eget stoff  på heimebane på Olsborg onsdag kveld.

Anne Nymo Trulsen på heimebane med egen musikk. Foto: Rune Ottarsen

– Det var stort og ganske rørende, og bittelitt skummelt, fordi eg er vant til at i Hekla Stålstrenga så deler vi på å stå framme. Her er det eg som styrer skuta.

– Eg er “på” hele tida og det er litt utfordrende. Det er uvant, men eg håper at dåkker følte at eg slappa av. Eg prøvde så godt eg kunne å slappe av, flirer hun hjertelig.

Ida Karoline Nordgård, Adrian Danielsen, Torje Åsali Jenssen, Anne Nymo Trulsen og Mikael Pedersen Jacobsen. Foto: Rune Ottarsen

Nymo Trulsen er veldig lett å like og på fin bølgelengde med sitt publikum. Akkurat det er viktig for henne.

– Eg bruker mye tid på å forberede hva eg skal si før sangene og sette det i en sammenheng hvor folk kan kjenne seg igjen. Og det virket det som eg klarte, forklarer hun.

En uhøytidelig Anne Nymo Trulsen. Foto: Rune Ottarsen

Plata “Valg” har fått fine anmeldelser, har solgt greit og gått brukbart på Spotify og andre streaming-tjenester.

– Det viser seg at folk hører på det. Også vet eg at radioen spiller noe, men det er vel mest lokalt. Det skal man ikke kimse av. Man skal være glad for at musikken spilles på radioen.

Anne Nymo Trulsen. Foto: Rune Ottarsen

Skapelsen av den siste plata har vært bearbeidelser av sorg, tap og sår. Om det kommer en ny vet hun ikke, men den håper hun skal bli lettere i formen.

– Eg har begynt og tenkt at på de neste låtene skal eg begynne å skrive lettere tematisk, for nå har eg fått ut denne gruffen som eg har gått og samla på, og den sorgen som eg har hatt i livet.

– Det har vært mye kjipt som har skjedd de siste årene, så nå tenkte eg at eg skulle ha det litt fint og skrive litt sånn Sondre Justad-aktig og få folk til å danse litt, flirer hun.

– Vi får se om eg klarer det, avslutter hun med latter.

 

UKM Tranøy – av og med ungdom

UKM Tranøy 2018 = 50 deltakere

Les om sceneinnslag og se bilder og les tekst fra elevene i Media og kommunikasjon Vikstranda skole: Eli Johnsen, Ingram Nilsen Nybrott, Isak Svandal, Maia Adolfsen, Martin Ulekleiv og Sindre Eriksen.

6.klasse sketsj og sang

Sketsjen til 6.klasse var kjempebra og vitsene var kjempeartige. Sketsjen handlet om en restaurant som ble styrt av litt av en kokk og restauranten skulle vært lagt ned for lenge siden av mattilsynet. Sketsjene var godt utført med litt støttespill fra Rune Ottarsen.

Foto: Eli Johnsen. Fra venstre: Celine Storøy, Monika Ryvoll, Marlene Pettersen, Sigurd Urdshals, Samuel Stokmo Andreassen, Vegard Hole Ringstad og Rune Kajander.

Rockesangen skrevet av 6.klasse Vikstranda skole var bra. Den handlet om når sola slukket og det blir dommedag. Sangen ble bra utført og man kunne lett finne takten. Personlig så likte vi den. Sangen gikk videre til fylkesmønstringen. Fire elever fra Stonglandet skole var med og sang.

Elisabeth og Maria

Foto: Eli Johnsen

Elisabeth Ryvoll og Maria Berntsen sang og spilte piano til to Adele sanger: Someone like you og Set fire to the rain. Maria spilte piano og Elisabeth sang, det var en nydelig fremføring av to kjempefine sanger. De gikk videre til fylkesmønstringen med sangen Someone like you.

Ella Halsnes

Foto: Eli Johnsen

Ella Halsnes spilte ukulele og sang til sangen Riptide av Vance Joy. Det så ut som om hele publikum var enige om at hun sang og spilte kjempefint. Og det var ikke så overaskende at hun og gikk videre til fylkesmønstringen på Finnsnes.

Bøtterock

Foto: Eli Johnsen

Mathias Kvåle Pettersen, 11 år, framførte litt av en rocker med bøtter og spann. Det rocka sykt! Han hadde fin rytme og fikk hele publikum med.

Sang og dans

Foto: Eli Johnsen

Agneta Amundsen, Aisha Salih, Alva Lindberg, Christianne Henriksen, Emma Jørgensen Krogstad, Evelyn Stornes, Frida Amundsen og Maiken Storøy fra 3. og 4. klasse sang og danset til sangen Elektrisk av Marcus og Martinus, og danset til sangen Timber av pitbull ft. Ke$ha med koreografi fra Just Dance. De var veldig livlige på scenen og det så ut som om de hadde øvd mye på dansingen.

M-M-M-MSS

Foto: Eli Johnsen

Gruppen består av Marlene Pettersen, 11 år, Mohammed Omar, 13 år, Monika Ryvoll, 11 år, Muna Ali, 12 år, Samuel Stokmo Andreassen, 12 år og Sigurd Urdshals, 12 år. De sang og svinget seg til sangene La det swinge og Månemannen. Det var en fin framføring og man så at de hadde det artig.

The High Fivers

Screenshot fra video

The high fivers er en dansegruppe som består av fem 5.klassinger: Maya Knutsen, Lill-Kristin Myrlund, Nora Magnussen, Angelica Eidissen og Maiken Pedersen. De fremførte en musikkvideo med dans. Rektor Ulf var med og danset litt med jentene på videoen. Man så at det var vennskap fordi de flirte mye og var veldig mye sammen. Det var veldig bra.

Foto: Rune Ottarsen

Et godt Valg

“Valg” er en plate som behøver flere høringer, for dette er en plate med mening. En nordnorsk plate som vil berøre deg.

Anne Nymo Trulsen sine sterke kort er tekstene og måten musikken underbygger tekstene. Dette er tekster om livet. Tekster du kan bruke til bearbeidelse. Tekster du kan sette i ditt perspektiv.

Tekster om valg, fortvilelse, håp, kjærlighet, brudd, tap, ro, skjønnhet, slemt og godt. Vokalen er sterk, svak, spørrende, ønskende. Nymo Trulsen formidler sine tekster godt, men krever flere lyttinger for at du skal skjønne hvilket godt tekstmateriale dette er.

Plata “Valg” har et moderne lydbilde med fin bruk av effekter. Særlig i de siste sangene på plata ligger musikken lett flytende sammen med vokalformidlingen. Den behagelige “Alt kan skje”, den kraftfulle “Eg e ikkje redd og  den váre “Øyeblikket” om sitt eget hemmelige punkt hvor all støy faller elegant bort.

Det såre tapet sterkt illustrert i “Kjære, Gud” viser hvor god Anne Nymo Trulsen er å skrive om det nære og personlige.

Låtene viser også hverdagslivets realiteter med gode refrenger, slik som “Ser du meg” og “Nær og fjern”. Den siste ville nok swingt mer i refrenget med lettere akustisk instrumentering, men begge setter seg lekent i bakhodet. Her er mye godt håndverk, spennende instrumentbruk og løsninger.

Musikere: Håvar Bendiksen, Trond Viggo Solås og Ole Jakob Larsen. Produsent er Trond Viggo Solås. Foto: Terje Arntsen

En aktiv høytid i sakte tempo

Hunder, slede, ski, snø og godt humør. Påsken er er en aktiv høytid i sakte tempo. SE BILDESERIE NEDERST

Femdagershelga, også kalt påske, startet med snøaktiviteter flere steder i Tranøy kommune. Senjakultur stakk innom to av dem. Smil, glede og fornøyde unger i snølek begge steder.

Fornøyde unger og hunder koste seg på sledetur med Jonny Mikalsen i Senja Husky Adventure. Foto: Rune Ottarsen

Senja Husky Adventure arrangerte familiedag på Ottemo med ungene i sentrum. To som storkoste seg var Birk og Mathias fra Vangsvik. Sledeturen var høydepunktet.

– Det var skikkelig artig! Det gikk i røkk og napp. Også hadde vi veldig god fart av og til. Hundene er morsomme og ganske sterke. Også kan de leke, forteller guttene.

Birk og Mathias koser seg i naturskapt gapahuk. Foto: Rune Ottarsen

I tillegg til sledetur ble det mye kosing med hundene. En av de som var aktiv med på begge deler var Mia fra Oslo. Hun syntes det var artig da en av hundene ga henne et skikkelig kyss.

– Det er gøy! De har veldig myk pels og lov å klappe dem, forklarer MIa.

Mia fikk seg et skikkelig kyss av hundene. Foto: Rune Ottarsen

I Sollia måtte ungene bruke ski og egne krefter for å komme seg gjennom løypa. Med godt humør og ivrig heiende voksne ble det en fin tur i løypa for ungene. Et flott arrangement som gir unger og voksne en fin start på påsken. Bildeserie. Alle foto: Rune Ottarsen