Vil videreføre bygdas sosiale møteplass

– Butikken er en sosial møteplass og et holdepunkt i bygda, så det er viktig å beholde den, og kanskje videreutvikle den, sier Gro Anita Ulekleiv.

Gro Anita Ulekleiv og Robin Korneliussen har kjøpt butikken i Vangsvik. Begge gleder seg til å overta, men innehar en tydelig nøkternhet.

– Det er mest for å beholde butikken i bygda. Vi tror ikke vi kommer til å tjene mye penger. Et tilbud til oss sjøl, slik at vi har en arbeidsplass, sier Korneliussen.

Jokerskiltet forsvinner, men butikken vil bestå med Robin Korneliussen og Gro Anita Ulekleiv som nye eiere. Foto: Rune Ottarsen

Ulekleiv blir å ta seg av den daglige drifta og ser fram til til å komme igang med egen butikk.

– Jeg trives med å jobbe med mennesker, og omgås mennesker. Det å kunne utvikle butikken og lage noe spennende, forteller Ulekleiv, som jobbet på butikken for 20 år siden.

Robin Korneliussen og Gro Anita bor i bygda og ønsker å gjøre noe med butikktilbudet. Foto: Rune Ottarsen

Diplomer på veggen i kaffekroken viser at den sosiale møteplassen har blitt lagt merke til langt utenfor bygda.

– Vi ønsker å ivareta kaffekroken. Den vil vi ta med oss fra dag én. Det er her folk treffes og prates. Vi må se hva behovet vil være. Forklarer Korneliussen.

Kaffekroken med skrytevegg med diplomer som understreker at butikken er en viktig møteplass. Foto: Rune Ottarsen

Paret håper på å åpne den “nye” butikken i månedsskiftet mai-juni, men ønsker ikke å love noe.

– Vi ønsker ikke å si noe før vi sjøl vet noe, kommenterer de to.

– Hva er det med vangsvikingene som gjør at dere tør å satse på dem?

– De er et gjevt folk og Vangsvik en trivelig plass. Her er masse positivt og sosialt og folk støtte opp det som skjer. Vi stortrives, opplyser Ulekleiv.

Disse to har noe spennende på gang. Foto: Rune Ottarsen

– Dette er en fantastisk fin plass. Ikke minst den dugnadsånden som er her i Vangsvik med masse lag og foreninger. Det finner du ikke overalt, så det er noe spesielt med Vangsvik. Folket her er fantastisk, skryter Korneliussen oppriktig.

Anne om Anne – og litt anna

Som vertinne var hun fenomenal. Som vokalist var hun mektig. Sammen med hennes gode band ga hun oss en herlig aften. (Bildeserie nederst)

– Eg kosa meg heile konserten, forteller Anne Nymo Trulsen etter å ha sunget eget stoff  på heimebane på Olsborg onsdag kveld.

Anne Nymo Trulsen på heimebane med egen musikk. Foto: Rune Ottarsen

– Det var stort og ganske rørende, og bittelitt skummelt, fordi eg er vant til at i Hekla Stålstrenga så deler vi på å stå framme. Her er det eg som styrer skuta.

– Eg er “på” hele tida og det er litt utfordrende. Det er uvant, men eg håper at dåkker følte at eg slappa av. Eg prøvde så godt eg kunne å slappe av, flirer hun hjertelig.

Ida Karoline Nordgård, Adrian Danielsen, Torje Åsali Jenssen, Anne Nymo Trulsen og Mikael Pedersen Jacobsen. Foto: Rune Ottarsen

Nymo Trulsen er veldig lett å like og på fin bølgelengde med sitt publikum. Akkurat det er viktig for henne.

– Eg bruker mye tid på å forberede hva eg skal si før sangene og sette det i en sammenheng hvor folk kan kjenne seg igjen. Og det virket det som eg klarte, forklarer hun.

En uhøytidelig Anne Nymo Trulsen. Foto: Rune Ottarsen

Plata “Valg” har fått fine anmeldelser, har solgt greit og gått brukbart på Spotify og andre streaming-tjenester.

– Det viser seg at folk hører på det. Også vet eg at radioen spiller noe, men det er vel mest lokalt. Det skal man ikke kimse av. Man skal være glad for at musikken spilles på radioen.

Anne Nymo Trulsen. Foto: Rune Ottarsen

Skapelsen av den siste plata har vært bearbeidelser av sorg, tap og sår. Om det kommer en ny vet hun ikke, men den håper hun skal bli lettere i formen.

– Eg har begynt og tenkt at på de neste låtene skal eg begynne å skrive lettere tematisk, for nå har eg fått ut denne gruffen som eg har gått og samla på, og den sorgen som eg har hatt i livet.

– Det har vært mye kjipt som har skjedd de siste årene, så nå tenkte eg at eg skulle ha det litt fint og skrive litt sånn Sondre Justad-aktig og få folk til å danse litt, flirer hun.

– Vi får se om eg klarer det, avslutter hun med latter.

 

UKM Tranøy – av og med ungdom

UKM Tranøy 2018 = 50 deltakere

Les om sceneinnslag og se bilder og les tekst fra elevene i Media og kommunikasjon Vikstranda skole: Eli Johnsen, Ingram Nilsen Nybrott, Isak Svandal, Maia Adolfsen, Martin Ulekleiv og Sindre Eriksen.

6.klasse sketsj og sang

Sketsjen til 6.klasse var kjempebra og vitsene var kjempeartige. Sketsjen handlet om en restaurant som ble styrt av litt av en kokk og restauranten skulle vært lagt ned for lenge siden av mattilsynet. Sketsjene var godt utført med litt støttespill fra Rune Ottarsen.

Foto: Eli Johnsen. Fra venstre: Celine Storøy, Monika Ryvoll, Marlene Pettersen, Sigurd Urdshals, Samuel Stokmo Andreassen, Vegard Hole Ringstad og Rune Kajander.

Rockesangen skrevet av 6.klasse Vikstranda skole var bra. Den handlet om når sola slukket og det blir dommedag. Sangen ble bra utført og man kunne lett finne takten. Personlig så likte vi den. Sangen gikk videre til fylkesmønstringen. Fire elever fra Stonglandet skole var med og sang.

Elisabeth og Maria

Foto: Eli Johnsen

Elisabeth Ryvoll og Maria Berntsen sang og spilte piano til to Adele sanger: Someone like you og Set fire to the rain. Maria spilte piano og Elisabeth sang, det var en nydelig fremføring av to kjempefine sanger. De gikk videre til fylkesmønstringen med sangen Someone like you.

Ella Halsnes

Foto: Eli Johnsen

Ella Halsnes spilte ukulele og sang til sangen Riptide av Vance Joy. Det så ut som om hele publikum var enige om at hun sang og spilte kjempefint. Og det var ikke så overaskende at hun og gikk videre til fylkesmønstringen på Finnsnes.

Bøtterock

Foto: Eli Johnsen

Mathias Kvåle Pettersen, 11 år, framførte litt av en rocker med bøtter og spann. Det rocka sykt! Han hadde fin rytme og fikk hele publikum med.

Sang og dans

Foto: Eli Johnsen

Agneta Amundsen, Aisha Salih, Alva Lindberg, Christianne Henriksen, Emma Jørgensen Krogstad, Evelyn Stornes, Frida Amundsen og Maiken Storøy fra 3. og 4. klasse sang og danset til sangen Elektrisk av Marcus og Martinus, og danset til sangen Timber av pitbull ft. Ke$ha med koreografi fra Just Dance. De var veldig livlige på scenen og det så ut som om de hadde øvd mye på dansingen.

M-M-M-MSS

Foto: Eli Johnsen

Gruppen består av Marlene Pettersen, 11 år, Mohammed Omar, 13 år, Monika Ryvoll, 11 år, Muna Ali, 12 år, Samuel Stokmo Andreassen, 12 år og Sigurd Urdshals, 12 år. De sang og svinget seg til sangene La det swinge og Månemannen. Det var en fin framføring og man så at de hadde det artig.

The High Fivers

Screenshot fra video

The high fivers er en dansegruppe som består av fem 5.klassinger: Maya Knutsen, Lill-Kristin Myrlund, Nora Magnussen, Angelica Eidissen og Maiken Pedersen. De fremførte en musikkvideo med dans. Rektor Ulf var med og danset litt med jentene på videoen. Man så at det var vennskap fordi de flirte mye og var veldig mye sammen. Det var veldig bra.

Foto: Rune Ottarsen

Et godt Valg

“Valg” er en plate som behøver flere høringer, for dette er en plate med mening. En nordnorsk plate som vil berøre deg.

Anne Nymo Trulsen sine sterke kort er tekstene og måten musikken underbygger tekstene. Dette er tekster om livet. Tekster du kan bruke til bearbeidelse. Tekster du kan sette i ditt perspektiv.

Tekster om valg, fortvilelse, håp, kjærlighet, brudd, tap, ro, skjønnhet, slemt og godt. Vokalen er sterk, svak, spørrende, ønskende. Nymo Trulsen formidler sine tekster godt, men krever flere lyttinger for at du skal skjønne hvilket godt tekstmateriale dette er.

Plata “Valg” har et moderne lydbilde med fin bruk av effekter. Særlig i de siste sangene på plata ligger musikken lett flytende sammen med vokalformidlingen. Den behagelige “Alt kan skje”, den kraftfulle “Eg e ikkje redd og  den váre “Øyeblikket” om sitt eget hemmelige punkt hvor all støy faller elegant bort.

Det såre tapet sterkt illustrert i “Kjære, Gud” viser hvor god Anne Nymo Trulsen er å skrive om det nære og personlige.

Låtene viser også hverdagslivets realiteter med gode refrenger, slik som “Ser du meg” og “Nær og fjern”. Den siste ville nok swingt mer i refrenget med lettere akustisk instrumentering, men begge setter seg lekent i bakhodet. Her er mye godt håndverk, spennende instrumentbruk og løsninger.

Musikere: Håvar Bendiksen, Trond Viggo Solås og Ole Jakob Larsen. Produsent er Trond Viggo Solås. Foto: Terje Arntsen

En aktiv høytid i sakte tempo

Hunder, slede, ski, snø og godt humør. Påsken er er en aktiv høytid i sakte tempo. SE BILDESERIE NEDERST

Femdagershelga, også kalt påske, startet med snøaktiviteter flere steder i Tranøy kommune. Senjakultur stakk innom to av dem. Smil, glede og fornøyde unger i snølek begge steder.

Fornøyde unger og hunder koste seg på sledetur med Jonny Mikalsen i Senja Husky Adventure. Foto: Rune Ottarsen

Senja Husky Adventure arrangerte familiedag på Ottemo med ungene i sentrum. To som storkoste seg var Birk og Mathias fra Vangsvik. Sledeturen var høydepunktet.

– Det var skikkelig artig! Det gikk i røkk og napp. Også hadde vi veldig god fart av og til. Hundene er morsomme og ganske sterke. Også kan de leke, forteller guttene.

Birk og Mathias koser seg i naturskapt gapahuk. Foto: Rune Ottarsen

I tillegg til sledetur ble det mye kosing med hundene. En av de som var aktiv med på begge deler var Mia fra Oslo. Hun syntes det var artig da en av hundene ga henne et skikkelig kyss.

– Det er gøy! De har veldig myk pels og lov å klappe dem, forklarer MIa.

Mia fikk seg et skikkelig kyss av hundene. Foto: Rune Ottarsen

I Sollia måtte ungene bruke ski og egne krefter for å komme seg gjennom løypa. Med godt humør og ivrig heiende voksne ble det en fin tur i løypa for ungene. Et flott arrangement som gir unger og voksne en fin start på påsken. Bildeserie. Alle foto: Rune Ottarsen

Fullstappet av favorittlåter

Hollow Hearts med et debutalbum av dimensjoner – fullstappet av favorittlåter. 

Musikken til Hollow Hearts ligger i flere lag og fortjener dybdelyttinger. De har spunnet vakker musikk sammen med gode og elegante tekster. Her oppdages nye detaljer i et relativt enkelt lydbilde hvor små og fiffige musikalske løsninger skaper variasjon i hver eneste sang. Ingen låter er laget i samme støpeskje. Alle tekstene har fått sin egen velfortjente musikk.

Etter mange gjennomlyttinger opplever jeg å finne en ny favoritt hver dag, flere ganger for dagen, for her er kvalitet gjennom hele skiva. Ingen snarveier. Ingen enkle løsninger. Kvalitetsarbeid som er elegant samstemt med de ulike instrumentene. Bassist Ida Karoline Nordgård og trommis Mikalel Pedersen Jacobsen ligger fint bakpå og skaper fin rytme til leken vokal og gitar.

I hovedsak bæres mye på skuldrene til vokalist Ida Løvheim og gitarist Christoffer Nicolai Mathisen. Platas sterkeste låt er likevel den låten der alle bidrar like mye – og overbeviser. “Things We Have” er en letthørt låt som sniker seg fint inn øregangene og har et herlig refreng. En annen favoritt er røffsnille “Trouble”. Det er bare å  høre. Du finner kjapt din egen favoritt.

Vokalprestasjonen til Løvheim er på høyt nivå og hun bruker alle fasetter av stemmen og formidler på herlig vis og skaper ekstra dimensjoner til tekstene og musikken. Mathisen balanserer stemmen nydelig med stemningsfullt gitarspill. Hele bandet bidrar med flerstemt og samstemt sang. Det skal godt gjøres ikke å falle for en eller flere av låtene på denne debutplata gitt ut på Westergaard Records.

Her er noen av stedene Hollow Hearts kan oppleves: Tromsø Kulturhus 7.april, Moen Kulturlåve 25.mai, Kråkeslottfestivalen 9.juni (utsolgt), ÅrsteinØya 13.juli og Espenes Kulturlåve 28.juli.

– Vi er tøffere enn de fleste

Pysjamas i fem minusgrader. Tuillatte påfunn er helt innaførr denne helga .

(Bildeserie fra isfisket nederst i saken.)

– Vi er gale nok til å holde på med sånne ting og får bruke den galskapen vi ellers stenger inne, forteller musikant Erling Svergre.

Årets Vangsvik Open åpnet på tradisjonelt vis med noe utradisjonelt. I år var sambatog og karneval byttet med hornmusikk og pysjamas lørdag morgen.

Kveita stod som vanlig for åpningstalen, denne gang etterfulgt av uhøytidelig og selvkomponert sang. Freskt og fint i kulda utenfor Joker Vangsvik.

Uhøytidelig åpningssang av Kveita. Foto: Rune Ottarsen

– Litt småtuillat er vi alle sammen, og noen ganger må vi få lov å slippe det ut, fortsetter Svergre som stilte med fulltallig familie på “scenen”.

– Det er artig. Det har blitt en familiegreie og en tradisjon, forklarer sønnen Kristian Svegre.

– Hvor gøy er det på en skala fra en til ti?

– 8,7, smiler han.

– Det er for å skape liv i bygda og vise fram til andre bygder at vi er tøffere enn de fleste, forteller Joakim Åsali. 

– Jeg synes det er kjempeartig at vi gjør et sånt sprell, forteller en av musikantene som ønsker å være anonym.

– Hva sier det om vangsvikingene?

– Det sier at vi tør å stå på og “dumme oss litt ut”, og vi gjør det ilag.

Hip-hop under åpningen med Sissel, Lill Kristin og Celine. Foto: Rune Ottarsen

Nytt av året var hip-hop under åpningen. Sykefravær i gruppa førte pensjonist Sissel Rabben Berntsen inn som danser.

– Det var utrolig artig. Jentene hadde en god opplevelse, og akkurat det var viktig for meg, forteller hun.

– Hvordan passer dette inn i Vangsvik Open sin ånd?

– Det er helt rett. Vi skal prøve på noe nytt. Vi skal være åpen for det nye. Vi skal jobbe på tvers av ung og gammel. Vi skal jobbe på tvers av de vanlige gruppene.

Tettpakket inne på Joker Vangsvik under den tradisjonelle frokosten med klappkaker. Foto: Rune Ottarsen

Isfiske på Storvatnet med sol og god stemning avsluttet årets Vangsvik Open. To trivelige dager med ulike aktiviteter som viste litt av bygdas mangfold.

– Dette må du oppleve!

Det de driver med er et enormt sansespill som er så nytenkende og nyskapende at det de har skapt er unikt. 

Ser du en av deres forestillinger komme nær deg: Ta sjansen! Du kommer ikke til å angre. Dette må du oppleve!

Se for deg en dyktig felespiller som spiller bare til deg mens hun ser deg rett i øynene, og den svartkledd danser som stirrer deg hardt inn i øynene. Det er Kartellet.

Se for deg fem dansere som krysser hverandre i dundrende fart og passerer deg som publikummer med bare centimers klaring. Se for deg svartkledde menn som bryter så heftig, intenst og maskulint at du får lyst til å rope: Stopp! Det er Kartellet.

Knokkelkamp: Sigurd Johan Heide og Inge Martin Helgesen henter gjerne fram gamle konkurranseformer, som knokling, i forestillingene. Her fra “Kan du komme ned og hente meg?” Foto: Rune Ottarsen

Kartellet ser ingen begrensninger i musikk og dans. Det er røft og tøft. De bruker fysikk i begge ytterpunkter; mildt og skjørt og brutalt og energisk. Fra dundrende og trampende føtter til forsiktig vals.

De bruker musikere med ulike uttrykk og setter det i system med deres særegne måte å danse. Det er ikke bare dans i den formen vi kjenner den, men fullstappet av andre visuelle uttrykk; bryting, hopping, løping, tramping.

Benjamin Mørk laget musikken til “Anføttes”. Et møte mellom elektronika og moderne folkedans. .Foto: Rune Ottarsen

“Anføttes” med Benjamin Mørks elektronika, “Doppler” med Ragnhild Furebottens felemusikk og “Du kan komme ned og hente meg” med Ole Morten Indigo Lekangs trommespill. Og den originale og første “Kartellet” med Mariann Torsets komposisjon og trøorgel i samspill med Julie Alapnes sin fele.

Kartellet. Foran: Julie Alapnes og Mariann Torset. Bak: Lars Frihetsli, Ådne Kolbjørnshus, Nils Foshaug, Sigurd Heide og Inge Martin Helgesen. Foto: Rune Ottarsen

Det var den sistnevnte vi fikk gjensyn med i Mellembygd lørdag. Den forestillingen som er mest interaktiv, den forestillingen med størst publikumdeltakelse. Den forestillingen som kanskje gir deg mest som menneske. Forestillingen som tar deg ut av komfortsonen på en så fintfølende og elegant måte at du likevel er overraskende komfortabel og trygg.

Tett på publikum. Danserne Inge Martin Helgesen og Sigurd Johan Heide med musiker Ole Morten Indigo Lekang. Foto: Rune Ottarsen

 

– Et nyttig verktøy

– Det er et nyttig og veldig godt verktøy. Det er greit å ha oversikten. Vi slipper ekstra arbeid og ekstra utgifter, forteller Egil Hofsøy. 

Fostertelling med ultralyd sørger for at bonden får vite hvor mange lam sauene får, slik at de kan sortere i grupper etter hvor mange lam de får. 

– Vi får oversikt over hvem som har tatt lam og hvor mange lam de har, slik at vi kan forberede foring til dyrene, forteller sauebonde Egil Hofsøy.

– Så tilpasser de fór de etter hvor mye mat sauen trenger. Dess flere lam dess kraftigere fór, utdyper veterinær Børre Ertzaas. 

Børre Ertzaas og neste sau i køen følger nøye med på skjermen. Foto: Rune Ottarsen

– Tre lam tar mye plass og da må du øke med konsentrert fór. Da vil fødselsvekta bli større. Når du fórer sauen riktig får du tre jevnstore lam istedet for to store og ett lite, og alle blir mer levedyktig. For bonden er det stor besparelse både i arbeid og penger, forklarer veterinæren videre.

Egil Hofsøy sørger for orden i køen. Foto: Rune Ottarsen

– Så vet vi hvis noen får flere lam enn de greier med og hvis en skal lamme like etter som skal ha bare ett lam, så kan vi få dem å ta til seg de som nær sagt er overskuddslam, forklarer Hofsøy.

– Spesielt viktig i lamminga er de som får ett lam. De har en veldig sterk morsfølelse og vil gjerne ha andre sine lam. Når vannet går kan bonden gi den ett lam, slik at den blir forstermor. De får altså et fremmed lam før de får sitt eget. Da aksepterer de sitt eget lettere, utdyper Ertzaas. 

Børre Ertzaas har med et eget avlukke for sauene, slik at han får gjennomført ultralyd. Foto: Rune Ottarsen

Og ved lamming på natta så vet bonden hvor mange lam som kommer og kan gå å legge seg og slipper å vente på at det kanskje kommer flere.

Børre Ertzaas reiser rundt i Nord-Norge, Trøndelag og på Vestlandet i hektiske to måneder fra midten av januar til midten av mars.

Foto: Rune Ottarsen

Hotell med sykt fin utsikt

Hotellet som bygges på Sør-Senja blir lettere majestetisk, men uten å ta mye plass – litt sånn som den kommende hotellsjefen. 

– Hvordan blir det å være hotellsjef?

– Jeg vet ikke. Jeg har aldri prøvd det før. Det blir spennende, svarer Berit Wilsgård Olsen.

Hotellet ligger tett inntil Frovåg Havfiske. Foto: Rune Ottarsen

Hun sitrer etter å se det ferdige produktet, og å få de første gjestene innom dørene. De har noe å glede seg til, for det som allerede står ferdig og klart for gjestene er Senjas vakre natur.

– Alle rom har havutsikt og det er sykt fin utsikt. Jeg synes det er fint uansett hvilket rom jeg er i, smiler Wilsgård Olsen.

Senja Fjordhotell har havutsikt fra alle rom. Foto: Rune Ottarsen

Alle rom har vindu som går ned til golvet.

– Vi har hele tida vært klar på at vi vil ha masse vindu. Det er det som er fint. Det er veldig viktig med vindu med den utsikten vi har, forklarer hun.

Store vindusflater gir fin utsikt fra det lille konferanserommet i andre etasje. Foto: Rune Ottarsen

Også de store oppholdsrommene i første og andre etasje har fått store og romslige vindusflater.

– Her kan gjestene nyte utsikta i både styggevær og finvær. Tenk å sitte her i styggevær. Det er nydelig å se at havet koker.

Det store konferanserommet vil ta 100 mennesker, men også kunne deles i to mindre rom. Foto: Rune Ottarsen

Det store konferanserommet i første etasje er over 130 kvadratmeter med resepsjon og bar. Vegg i vegg innredes et stort og moderne kjøkken. Hotellet får 24 sengeplasser fordelt på 11 rom i to etasjer. Hvis gjestetrykket blir stort nok åpner de tredje etasje.

Berit Wilsgård Olsen tiltrer som hotelldirektør om en måned og to måneder senere skal hotellet være klar for gjester. Navnet blir Senja Fjordhotell og ligger i Frovåg i Tranøy kommune, tett inntil Frovåg Havfiske.

Foto: Rune Ottarsen